Klima- og energiplan for Seljord kommune, del 1. Klima og energiplan for Seljord 2009 2012



Like dokumenter
ENERGIPLAN for Midt-Telemark

FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram. Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE

Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles Felles, K3-&30//RSK

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram

Det andre jeg skal si noe om

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune

Revidering av kommunedelplan for oppvekst Struktur

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Sykkelbyavtale for regionsenteret Straume (Fjell kommune)

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Energi og klimaplan for Sykkylven kommune Planprogram

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/ Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

VEDTEKT av februar 2007

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Kommunedelplan for klima og energi KLEKK 2020

Sakspapir KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR SVEIO OG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANEN

PLP - PROSJEKTPLAN GRØN VARME I TELEMARK

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

Prosjektplan for kommunereformen i Vest-Telemark

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

Miljørapport - Borgund vidaregåande skole

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 09.00

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Kommunedelplan for oppvekst

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Program for. Seljord Venstre

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/ Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

1. Mål med samhandlingsreforma

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Planstrategi for Ullensvang herad

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Os KrF INFORMASJON // Foto: Øyvind Ganesh Eknes, Jakob Enerhaug

Mobil energibruk kommunal transport

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Eit lærande utdanningssystem?

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Handlingsprogram og økonomiplan

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF

Vedtekter for Fusa Kraftlag

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke ( )...

Transkript:

Klima- og energiplan for Seljord kommune, del 1 Klima og energiplan for Seljord 2009 2012 Norsk Enøk og Energi AS 11.03.2009 1

Innhald 1 INNLEIING 4 2 PROSESS 5 3 RAPPORTERING 6 4 HOVUDMÅL 6 4.1 SELJORD KOMMUNE SKAL GJERE SITT FOR Å REDUSERE DEI SAMLA KLIMAGASSUTSLEPPA I NOREG. 6 4.2 SELJORD KOMMUNE SKAL REDUSERE TOTALBRUKEN AV ELEKTRISK ENERGI. 6 4.3 SELJORD KOMMUNE SKAL PÅ SIKT I STØRST MOGELEG GRAD NYTTE ANDRE FORNYBARE ENERGIKJELDER DER DETTE KAN ERSTATTE ELEKTRISK ENERGI OG FOSSILT BRENSEL. 6 5 STRATEGI OG TILTAK 7 5.1 TRANSPORT 7 5.1.1 Strategiar 7 5.1.2 Tiltak 7 5.2 AVFALL 8 5.2.1 Strategiar 8 5.2.2 Tiltak 8 5.3 LANDBRUKSNÆRING 9 5.3.1 Strategiar 9 5.3.2 Tiltak 9 5.4 BYGNINGAR 10 5.4.1 Strategi for eksisterande bygg 10 5.4.2 Tiltak for eksisterande bygg 10 5.5 NYE UTBYGGINGSPLANAR 11 5.5.1 Strategi 11 5.5.2 Tiltak 11 5.6 KOMMUNALE BYGNINGAR OG ANLEGG 12 5.6.1 Strategi for eigen bygningsmasse 12 5.6.2 Tiltak for eigen bygningsmasse 12 5.6.3 Strategi for eigne anlegg 13 5.6.4 Tiltak for eigne anlegg 13 5.7 KOMMUNAL TRANSPORT 13 5.7.1 Strategi for kommunal transport 13 5.7.2 Tiltak for den kommunale transporten 14 5.8 KOMMUNALE INNKJØP 14 5.8.1 Strategi for kommunale innkjøp 14 2

5.8.2 Tiltak 14 5.9 UNDERVISNINGSSEKTOREN 15 5.9.1 Strategi for undervisningssektoren 15 5.9.2 Tiltak 15 5.10 KVA KAN EG SOM INNBYGGJAR GJERE? 16 5.10.1 Strategi 16 5.10.2 Tiltak 16 3

Føreord Dette er Seljord kommune si fyrste utgåve av klima- og energiplanen. Gjeldande periode er 2009 2012. Arbeidsgruppa har vore bevisst på å lage ein plan med realistiske og gjennomførbare mål, strategiar og tiltak. Arbeidsgruppa har vidare lagt til grunn at målet om reduksjon både i utslepp av klimagassar og bruk av elektrisk energi føreset at dei sentrale styresmaktene tek sin del i form av betra rammevilkår. Dette kan vere endringar i lover og føresegner, endringar i avgifts- og skattesystemet, skjerpa krav til utslepp frå bilar, industri o.a., støtteordningar og andre incentiv, for å nemne det viktigaste. Klima- og energiplanen består av to delar: Del 1: mål strategi tiltak Del 2: vedlegg som omtalar faktagrunnlag og fungerer som oppslagsverk 1 Innleiing Global oppvarming som følgje av menneskeskapte klimagassutslepp er den største miljøutfordringa verdssamfunnet står overfor. Dersom vi skal løyse klimaproblema, må vi gjere det der folk bur og arbeider. Kommunane kan gjere sitt til at både klimagassutsleppa i Noreg blir monaleg reduserte, og at energibruken blir lagt om. Dette er det brei politisk semje om å prioritere. Kommunen har ulike roller og verkemiddel i sektorar som er ansvarlege for store klimagassutslepp, og er ein viktig aktør i lokalsamfunnet. Kommunen er tenesteytar, maktutøvar, har mange eigedomar, gjer store innkjøp av varer og tenester, og har dessutan ansvar for å planleggje og leggje til rette for gode bumiljø. Seljord kommune har alt gjennomført fleire tiltak i bygga sine. Spesielt nemner vi kravet om vassboren varme og satsinga på Sentralt Driftskontrollanlegg (SD-anlegg) i kommunale bygg. Dette har redusert den kommunale energibruken i stor grad. Seljord kommune vedtok i kommunestyresak 026/07 å utarbeide kommunal energiplan. I utvalsmøte for plan, miljø og teknisk den 29. november 2007 vart prosess, innhald og framdrift av energiplanen drøfta. Utvalet var samde om å opprette ei styringsgruppe som skal ha ansvaret både for det faglege innhaldet og den administrative gjennomføringa av energiplanen. På det same møtet vart det diskutert om planen også skulle gjelde klima. Fleirtalet var positive til at også Seljord kommune bør utarbeide ein klima- og energiplan, grunna den merksemda samfunnet elles legg på spørsmål som gjeld klima, energi og miljø. 4

Plan- og næringssjefen kom med forslag til styringsgruppe: To politikarar valde av kommunestyret Teknisk sjef; eller ein representant frå teknisk avdeling Plan- og næringssjef Fagperson energi Fagperson klima Plan og næringssjefen er koordinator og sekretær for styringsgruppa. 2 Prosess 13. mars 2008 hadde styringsgruppa sitt fyrste møte. Det vart diskutert nivå, framdriftsplan og prosess. Styringsgruppa føreslo nytt planprogram: Prosess Utvalet for plan, miljø og teknisk skulle vere styringsgruppe og tidlegare føreslått styringsgruppe skulle vere arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa vart og føreslått utvida med nye medlemmer: ordføraren, leiaren av utvalet for plan, miljø og teknisk og skogbrukssjefen. Skogbrukssjefen og plan- og næringssjefen har samarbeidd om jobben som koordinator og sekretær i arbeidet med utarbeiding av planen. Framdriftsplan Arbeidsgruppa hadde som mål å utarbeide planen innan utgangen av 2008, men såg fort at arbeidet var meir krevjande enn ein hadde rekna med, og ny frist vart føreslått til våren 2009. Nivå Sidan planen var fyrste utgåve og arbeidet omfattande, vart det føreslått å leige inn konsulent med relevant fagleg bakgrunn, slik at kommunen kunne ha ein plan med mål og tiltak på rett nivå. Dette planprogrammet har blitt følgt. Innleigd konsulent har vore Norsk Enøk og Energi AS ved Håkon Skatvedt. Det er halde fire arbeidsgruppemøte frå 10.6.08 til 18.02.09 forutan fleire administrative arbeidsmøte. Arbeidsgruppa for utarbeiding av planen har hatt denne samansetjinga: Halgeir Ofte kommunestyremedlem Stig Høgetveit kommunestyremedlem Nils B. Liane leiar av utvalet for plan, miljø og teknisk Solveig S. Abrahamsen - ordførar Kristian Torp-Hansen rådmann 5

Kåre Groven teknisk sjef Harriet Slaaen plan- og næringssjef Jørn Ingar Sanda skogbrukssjef Arild Hamre fagperson energi (Vest-Telemark Kraftlag) Arne Myhre fagperson klima (Høgskulen i Telemark Bø) Planen er omarbeidd til nynorsk ved Borgny Tøfte. Enova SF har støtta utarbeidinga av planen med kr 100 000,- og Telemark fylkeskommune har løyvd tilskot med kr 50 000,-. 3 Rapportering Rådmannen har ansvaret for å rapportere årleg til kommunestyret om tiltak og mål. Rådmannen har hovudansvaret for at tiltaka vert gjennomført i samsvar med planen, og har synleggjort i planen kven som er delegert ansvaret for å gjennomføre dei ulike tiltaka. 4 Hovudmål 4.1 Seljord kommune skal gjere sitt for å redusere dei samla klimagassutsleppa i Noreg. 4.2 Seljord kommune skal redusere totalbruken av elektrisk energi. 4.3 Seljord kommune skal på sikt i størst mogeleg grad nytte andre fornybare energikjelder der dette kan erstatte elektrisk energi og fossilt brensel. 6

5 Strategi og tiltak 5.1 Transport 5.1.1 Strategiar a) Redusere reiser med privatbil. b) Auke bruken av buss. c) Auke sykkelbruken. d) Etablere eit tilbod for fylling av bioetanol og biodiesel i kommunen, samt etablere ladestasjonar for elbilar. 5.1.2 Tiltak 1. Utarbeide plan for betre tilbod for kollektivtrafikk. 2. Vidare satsing på utbygging av gang- og sykkelvegar. 3. Påverke oljeselskap til etablering av fyllestasjon for alternative drivstoff. (T.d. biodiesel og bioetanol). Vest- Telemarkrådet 2010 Påverke for å få eit betre kollektivtrafikktilbod. Teknisk sjef Kontinuerleg Må inn på budsjettet Avsetje midlar på investeringsbudsjettet. Næringssjef 2010 Samarbeide med transportnæringa og drivstoffleverandør. 4. Etablere ladestasjon for elbilar. Rådmannen 2012 5. Ta i bruk alternative drivstoff. Rådmannen Kontinuerleg Ved utskifting av bilpark. 7

5.2 Avfall 5.2.1 Strategiar a) Auke gjenvinningsgraden av hushaldsavfall til 60%. b) Arbeide for betre kjeldesortering for næringsavfall. c) Arbeide for kjeldesortering for hytteavfall. d) Redusere avfallsmengda frå næringsliv og hushaldsavfall. 5.2.2 Tiltak 1. Innføre kjeldesortering for hyttene. Renovest 2010 2. Betre informasjon til næringslivet for å redusere avfallsmengda og auke gjenvinningsgraden. 3. Stimulere til avfallsminimering og ombruk. Betre informasjon frå Renovest. 4. Følgje opp krav til avfallsplan og avfallsdisponering knytt til byggje- og riveløyve, i tråd med PBL. 5. Arbeide for å innføre spegelvendingsprinsippet for uadressert reklame 6. Betre tilgjenge til Renovest for avfallslevering. Renovest Kontinuerleg Renovest Kontinuerleg Marknadsføre bytemarknad hjå Renovest på Brunkeberg. Rådmann Kontinuerleg Ordførar Kontinuerleg Vurdere i samsvar med lovforslaget. Renovest 2010 8

5.3 Landbruksnæring 5.3.1 Strategiar a) Redusere årlege utslepp av klimagassar frå landbruksnæringa. b) Auke CO 2 -bindinga i skog. c) Betre energieffektiviteten i landbruksnæringa. 5.3.2 Tiltak 1. Vidareføre tiltak for redusert og riktig nitrogengjødsling, samt redusert haustpløying. 2. Rettleie eigarar av landbrukseigedommar som ynskjer å ta i bruk bioenergi. 3. Arbeide for at landbruket kan ta i bruk biodiesel på sine maskiner. 4. Syte for rask forynging med tifredstillande tettleik etter hogst. 5. Stimulere til energieffektiviserings- og energiomleggingsprosjekt i samarbeid med landbruksnæringa. Skogbrukssjef Kontinuerleg Formål: Redusere utsleppa av lystgass. Skogbrukssjef Kontinuerleg Skogbrukssjef 2010 Skogbrukssjef Kontinuerleg Formål: Auke CO 2 - bindinga i skogen. Skogbrukssjef 2010 Informere om støtteordningar frå Enova. 9

5.4 Bygningar 5.4.1 Strategi for eksisterande bygg a) Fase ut all bruk av fyringsolje, parafin og elkjelar som hovudoppvarmingskjelde innan 2020. b) Redusere totalforbruket av elektrisitet pr. innbyggjar med 15 % innan 2020. 5.4.2 Tiltak for eksisterande bygg 1. Vere positive til prosjekt for levering av ferdig varme. Rådmannen Ordførar 2. Setje i gang enøk-kurs for bustadeigarar, informere om støtteordningar frå Enova. VTK Rådmannen 2010 3. Oppmode campingplassane til å nytte solenergi til oppvarming av varmt vatn. 4. Vurdere om fleire eksisterande bygg kan dra nytte av grunnvarme, varmepumpe eller bioenergi. Næringssjef Teknisk sjef 2010 Varmtvassbruken er synkront med solsesong. 2010 Ta kontakt med større byggeigarar. Enova har støtteordningar. 10

5.5 Nye utbyggingsplanar 5.5.1 Strategi a) Innan 2020 skal 25 % av energibruken (10GWh) komme frå grunnvarme, varmepumper eller bioenergi. b) Alle nye kommunale bygg skal som hovudregel varmast opp med grunnvarme, varmepumper eller bioenergi. c) Oppmode om at alle andre nye bygg blir varma opp med grunnvarme, varmepumper eller bioenergi. 5.5.2 Tiltak 1. Stille krav om vurdering av alternative energiløysingar i alle reguleringsplanar, i førehandskonferansen og i byggjesaker. 2. I nye næringsbygg i området for Seljord sentrum skal det leggjast til rette for vassboren varme i påvente av eit eventuelt fjernvarmenett. 3. For bygg utanfor Seljord sentrum bør anna fornybar energi erstatte elektrisk energi til oppvarming av rom og tappevatn. Teknisk sjef Kontinuerleg Viktig langsiktig effekt. Teknisk sjef Kontinuerleg Heimel kjem i ny PBL og i ny Teknisk forskrift. Teknisk sjef Kontinuerleg 11

5.6 Kommunale bygningar og anlegg 5.6.1 Strategi for eigen bygningsmasse a) Redusere spesifikk energibruk i eigne bygg frå 156 kwh/m 2 i 2007 til 140 kwh/m 2 i 2012, b) Fase ut oljefyring og elkjelar som hovudoppvarming innan 2012. c) Redusere til eit minimum alle indirekte klimagassutslepp som er knytte til materialbruk i nye bygg 5.6.2 Tiltak for eigen bygningsmasse 1. Innføre system for energioppfølging for heile bygningsmassen. 2. Utarbeide enøkplan / forprosjekt for heile bygningsmassen. Enovastøtte og 3.parts finansiering skal vurderast før gjennomføringa. 3. Lage plan for overgang frå eloppvarming til vassboren oppvarming i bygg (i samband med rehabilitering av bygg) 4. Setje strenge energi- og miljøkrav til eigne nybygg. For eksempel maks. energibruk/m 2, vurdering av klimagassar i samband med materialbruk osv. 5. Gjennomføre kurs om ENØK og utslepp av klimagassar 6. Setje ENØK, klimautslepp og eige ansvar på dagsordenen på heimesida til kommunen. Teknisk sjef 2010 Inkludert organisering og rapporteringsrutinar. Teknisk sjef 2010 Kostnad for revidering av enøkplanen, overslag kr 50.000. Enovastøtte maks. kr 100.000. Teknisk sjef 2010 Kan inngå i enøkplanen. Teknisk sjef F.o.m. neste nybygg Rådmannen 2010 Rådmannen 2010 Meirkostnad til utgreiingar; truleg høgare investering, men lågare driftskostnader. 12

5.6.3 Strategi for eigne anlegg a) Redusere elforbruk til gatelys med 40 % innan 2012, 80 % innan 2020. b) Redusere elforbruk til anlegg med 10 % innan 2012, 20 % innan 2020. 5.6.4 Tiltak for eigne anlegg 1. Lage ein plan for enøktiltak i eigne anlegg, veglys medrekna. Greie ut sparepotensialet nærmare. Teknisk sjef 2010 Med støtte frå Enova føreset ein at investeringstiltaka vil lønne seg. 5.7 Kommunal transport 5.7.1 Strategi for kommunal transport a) Forbruk av drivstoff til eigen kjøretøypark skal vere klimanøytralt innan 2020. b) Forbruk av drivstoff til eigne anleggsmaskiner skal vere klimanøytralt innan 2020. c) Redusere utslepp frå arbeidsreiser (mellom heimen og arbeidsstad i kommunen). d) Redusere behovet for tenestereiser. e) Seljord kommune skal vere eit godt føredøme ved å redusere klimagassutsleppa frå all sin transport. 13

5.7.2 Tiltak for den kommunale transporten 1. Klimanøytralt bil- og maskinrekneskap (under køyring) 2. Ta i bruk alternative drivstoff/el i kommunale verksemder. 3. Handlingsplan for innkjøp av bilar til kommunen. 4. Leggje opp til kameratkjøring, kampanje for å sykle og gå, nytte kollektivtransport m.v. 5. Ta i bruk videokonferansar når det eignar seg. Rådmannen 2010 Rådmannen Kontinuerleg Ved utskifting av bilpark/ maskiner. Rådmannen 2010 Gradvis innfasing av elbilar Rådmannen 2010 Rådmannen Kontinuerleg 5.8 Kommunale innkjøp 5.8.1 Strategi for kommunale innkjøp a) Seljord kommune skal så sant det er mogeleg, velje produkt der det kan dokumenterast miljøvennleg framstilling og bruk, med låge livsløpskostnader. 5.8.2 Tiltak 1. Utvikle innkjøpsreglementet etter miljøpåverknad og livsløpskostnader, og gjere dette kjent i organisasjonen. 2. Kjøpe fornybar elektrisk energi med opphavsgaranti. Rådmannen 2010 Eigeninnsats Teknisk sjef 2012 14

5.9 Undervisningssektoren 5.9.1 Strategi for undervisningssektoren Både elevar og tilsette skal bli meir medvitne om klimagassutslepp og berekraftig forbruk. 5.9.2 Tiltak 1. Konkrete tiltak som gjeld klima og energi skal innarbeidast i planane til barnehagane og skulane. 2. Alle barnehagar og skular skal ha naturen som viktig læringsarena 3. Alle barnehagar og skular skal kjeldesortere alt avfall 4. Det skal gjennomførast temaarbeid om klima og energi både i barneskulen og i ungdomsskulen 5. Seljord ungdomsskule gjennomfører enøkdag saman med VTK Rådmannen Kontinuerleg Innarbeidd i årsplanane. Styrar / rektor Kontinuerleg Minimal kostnad. Styrar / rektor Kontinuerleg Minimal kostnad. Rektor / lærarar Kontinuerleg Del av det ordinære skulebudsjettet. Rektor / lærarar Kontinuerleg Del av ordinært budsjett. 15

5.10 Kva kan eg som innbyggjar gjere? 5.10.1 Strategi a) Innbyggjarane skal bidra til å redusere klimagassutsleppa i Seljord. b) Kommunen skal oppmode og inspirere innbyggjarane til klimavennleg forbruk. 5.10.2 Tiltak Nedanfor har vi lista opp døme på kva den enkelte kan gjere for å redusere energibruk og klimagassutslepp. Transport Bruk sykkelen eller gå. Reis kollektivt eller reis fleire saman i bilen. Byt til miljøtilpassa bil som brukar lite drivstoff, biodiesel eller etanol, eller byt til elbil når det blir mogeleg å velje slike bilar. Redusere reiser med fly. Bustad Set ned innetemperaturen med ein til to grader. Lågare innetemperatur krev mindre energi. Ein grad ned reduserer energibruken til oppvarming med ca. 5 %. Finn ut korleis di oppvarmingskjelde kan brukast så effektivt som mogeleg. Byt ut parafinkamin og panelomnar med klimanøytral oppvarming som pelletskamin, reintbrennande vedomn, varmepumpe eller solvarmeanlegg. Reduser varmetapet i bustaden ved hjelp av isolasjon, tetningslister og tilpassa ventilasjon. Skal du byggje nytt hus, så vurder lågenergi. Vel energieffektive elektriske apparat. Kjøp miljømerkte produkt, og sjå på energimerkinga på kvitevarer. Bruk mindre straum: Slå av lyset når du ikkje treng det, og skift til sparepærer (LEDpærer). Slå av elektriske apparat, også standbyfunksjonen. Avfall Gjenbruk og gjenvinn gamle ressursar. All råvareutvinning og produksjon krev energi og fører til utslepp. Sorter avfallet slik renovasjonsselskapet krev. Mat Vel kortreist mat, dvs. helst lokalt produsert mat. Vel økologisk mat, dvs. produsert utan kunstgjødsel og med lågt energibehov. 1 1 Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk nr. 15. 2007 16