NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det gjøres en registrering av biologisk mangfold. Ecofact har av Østerhus Tomter fått i oppdrag å sammenfatt eksisterende kunnskap om dette temaet, samt å foreta en kor t befaring. Befaringen ble gjennomført 30. oktober 2013 av Bjarne Oddane. Figur 1. Planområdet er markert med rød stiplet linje. M 95 814 914 E - bjarne@ecofact.no Org.nr. 992 248 998mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes www.ecofact.no
Figur 2. Planområdet kan grovt deles inn i tre hovedkategorier; boligbebyggelse, dyrka mark og skog/kantskog. Foto: Bjarne Oddane Planområdet kan grovt deles inn i tre hovedkategorier; boligbebyggelse, dyrka mark og skog/kantskog. De bebygde områdene blir ikke videre beskrevet i dette notatet. Flora og vegetasjon De dyrka områdene blir brukt til grasproduksjon og har liten biologisk verdi. De skogkledde områdene er i stor grad knyttet til kollene og «høydedraga» i terrenget. I den nordlige delen består skogen i stor grad av forholdsvis ung planteskog der ulike furuarter dominerer, men med varierende innslag av småtrær av bjørk, rogn og platanlønn (svartlistet i kategoriene svært høy risiko = SE). Feltsjiktet er av den fattige typen med arter som smyle, blåtopp, geittelg og skogburkne. Skogen sør for boligfeltet er mer sammensatt, men også her er det partier med fattig planteskog av ulike furuarter. Langs kanten av dyrkamarken står er det en bred kantsone med rogn, rødhyll (svartlistet i kategoriene høy risiko = HI), svarthyll (svartlistet i kategoriene lav risiko = LO), selje, bjørk, furu, buskfuru (SE), edelgran (HI), sitkagran (SE) og noen eiker. Særlig to av eikene var ganske store (ca. 2 m i omkrets i brysthøyde) og vidkrona. Disse har nok tidligere stått mer lysåpent. I busksjiktet ble det registrert noe mispel (ubestemt), bringebær og bergflette. Feltsjiktet er varierende men smyle, gjøkesyre og skogburkne er vanlig forekommende arter. På litt friskere grunn sør i området er det et løvskogdominert område med søtkirsebær, ask (rødlistet som nær truet (NT), platanlønn, hassel, rogn og gråor. En del av det nedre av dette feltet hadde et stort innslag av gråor og flere av disse trærne var gamle. Vanlige arter i feltsjiktet var skogburkne, ormetelg, gjøkesyre, sølvbunke og geittelg.
Figur 3. Helt på østgrensen av planområdet står det to forholdsvis store eiker. Foto: Bjarne Oddane. Ett mindre område består av grunnlendt mark og kystlynghei i siste gjengroingsstadium. Tresjiktet domineres her av ung bjørk, busksjiktet har stedvis mye einer og feltvegetasjonen er blåtoppdominert. Figur 4. Lynghei i sterk gjengroing. Bjarne Oddane.
Naturtyper I Naturbase overlapper den sørøstlige delen av planområdet med et område avsatt som naturtypen kystlynghei. Dette området tilfredsstiller i dag ikke kravene til å stå som naturtype. Årsaken er manglende bruk med påfølgende gjengroing. Befaringen ga heller ikke grunnlag for å avgrense noen nye naturtyper innen planområdet, men eiketrærne og «gråorskogen» har en forhøyet lokal verdi siden dette er svært sjeldne element i kommunen i dag. Figur 5. Funn av liten praktkrinslav (VU) er markert med rød prikk, gråorskogen er markert med rosa polygon og eiketrærne er markert med lyst grønt polygon. Det er særlig det østlige av eikeskogmarkeringen som er verdifull. Rødlistearter I Artskart er det en registrering av stær (NT) innen planområdet. Observasjonen er ikke gjort i hekketiden, men det er ikke umulig at den kan hekke innen planområdet. I denne plansaken vil imidlertid ikke denne arten bli tillagt noen større vekt. Under befaringen ble det registrert to rødlistearte; ask (NT) og liten praktkrinslav (rødlistet som sårbar VU). Ask har kommet inn på rødlisten på grunn av askeskuddsyken som har ført til stor ødeleggelse på ask i hele Nord-Europa. De forholdsvis unge trærne innen planområdet tillegges liten verdi. Liten praktkrinslav har i Norge sin hovedutbredelse i Rogaland og forekommer her forholdsvis vanlig på egnede
lokaliteter. Innen planområdet forekom arten på gråor, eik og rogn i forholdsvis store mengder. Figur 6. Liten praktkrinslav står oppført på rødlisten som sårbar (VU). Foto: Bjarne Oddane. Vilt I Artskart er det en rekke registreringer av vanlig forekommende spurvefugler innen planområdet. Det er trolig at flere av disse hekker her. I Naturbase overlapper planområdet med leveområde for rådyr (se figur 8). I forbindelse med prosjektet Transportkorridor Vest, som blant annet innebærer en utvidelse av Rv 509 til fire felt fra Sømmevågen til Sundekrossen er det laget en rapport (Mangersnes 2013) som beskriver statusen til rådyr på Tanangerhalvøya. Rapporten beskriver området ved Snøde som et godt område for rådyr på grunn av den gode mosaikken i landskapet. Den planlagte utvidelsen av Rv 509 vil i stor grad kunne isolere rådyrbestanden i Snødeområde. Hvert enkelt småområde (skogholt) vil da få stor betydning for opprettholdelse av rådyrbestanden i denne delen av Tanagerhalvøya.
Figur 7. Viktige leveområder for rådyr er markert med skraverte polygon, mens planområdet er markert med rød linje. Kilde: Naturbase. Oppsummering Generelt er vegetasjonen triviell uten spesiell verdi. Ett par eiketrær og ett parti med gråorskog har imidlertid en viss lokal verdi. På ett eiketre og flere plasser i gråorskogen ble det funnet den rødlistede laven liten praktkrinslav (VU). Planområdet overlapper med ett av flere viktige leveområder for rådyr. Med de eksisterende planene av ny firefelts motorvei mellom Sømmevågen og Sundekrossen (fører til isolering av denne delpopulasjonen), vil hver og ett av disse områdene være viktige for å opprettholde rådyrbestanden på denne delen av Tanangerhalvøya.
Kilder Artskart - http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx Fremstad, E, Moen, A. (red.) (2001): Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) (2010): Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Mangersnes, R. 2013. Kartlegging av rådyr på Tanangerhalvøya, og forhold til fremtidig utvidelse av transportkorridor vest. Ecofact rapport 282, 36 s. Naturbase - http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?viewer=naturbase