Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1



Like dokumenter
Tøyninger. Tøyningens effekter:

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

Myofasciale triggerpunkter

Flersvarsoppgaver THP Overarmskast

Bevegelighet Hva er det?

Treningshefte. manualer.

Forside. Det er ett korrekt svar på flersvarsoppgavene. Seksjon WISEflow

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur)

MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Myofasciale triggerpunkter

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 25. februar 2013 kl

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

Treningslærekurs på NIAK

Norges Idrettshøgskole Studieåret 2016/2017

FØRSTE ÅR IDRETTSVITENSKAP 2017/2018. Individuell skriftlig eksamen. IDR 106- Funksjonell anatomi. Torsdag 7. desember 2017 kl

EKSAMEN Idretts fysiologi Anatomi. 11.oktober 2013

Oppvarming. Modul 3.0. Læringsmål // Bevisstgjøre behovet for oppvarming og uttøyning for å øke prestasjonsevnen og forebygge skader.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Torsdag 10. oktober 2013 kl

MERK NORSK BRUKERVEILEDNING. Modellnr. WEEVBE Serienr. Noter serienummeret i feltet over for fremtidig bruk.

Personal Training. Trenings veiledning / NO

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. 1BA 115- Basal anatomi. Mandag 8. oktober 2012 kl

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Sikkerhetsinstruksjoner:

a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis:

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Personal Training. Trenings veiledning MULTI GYM

Behandlingsdagbok. Startdato: År: Deltaker-ID: Fornavn: Etternavn: Pasient ID nummer: Kontakt, lege: Kontakt, pleiepersonale: Avdeling / klinikk:

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Utgått individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 14. oktober 2015 kl

Klinisk massasjeterapi

Personal Training. Trenings veiledning MULTI TRENER

PILATES KJERNEMUSKULATUR

Årets nysgjerrigper 2009

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

IDR301 1 Kroppsøving del 3, trinn 1-7

Egentreningsprogram for VK 2

Personal Training. Trenings veiledning BENK

Personal Training. Trenings veiledning STYRKE BENK

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Virvellegee er det kompakte benet som holder strukturen i en ryggvirvel. Det kompakte benet.

BRUKERVEILEDNING. MERK Les gjennom alle forholdsregler og instruksjoner i denne brukerveiledningen

(New) Power 5/ juli 2014

IDR106 1 Funksjonell anatomi

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR300 26/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

Styrketrening for syklister

Smidighetstrening/Uttøying

Mestring av ryggsmerter

Avspenning og forestillingsbilder

Min egentrening: Menneske Tyggis

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. 1BA Naturvitenskapelige perspektiver på idrett 1 basal anatomi

Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse

Bevegelighetstrening. Mål med tøyning, myter eller fakta? Effekt av tøyning før og etter trening iht. muskelstølhet og skaderisiko.

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Musklene. Samling 5 dag 1

Personal Training ROMASKIN. Trenings veiledning / NO

Spis deg slank og tren deg SPREK!

Brukerveiledning. Fitnessball. NF Art. nr:

Hoppskrifter. Sesongen 08/09

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

Introduksjon og informasjon om treningsprogrammet

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

Forside. Seksjon 1. Viktig informasjon:

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk Vektarmprinsippet Kraftretning Løft... 59

STYRKETRENING MED STRIKK

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Idrettsmassasje og skadebehandling

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Treningslogg Emilia. Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Vaginalt TreningsProgram

Fotball kompleks idrett

Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.

UKE 7&8. FRA MANDAG den: TOM SØNDAG den:

Modul 3.0 Oppvarming og uttøyning.

I dag Ny hverdag Data- og kommunikasjonsteknologi Høyt tempo og effektivitet Stillesittende arbeid

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Til deg som har fått kneprotese

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Styrketrening nivå 1 og 2

Taping hva, hvorfor, hvordan?

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Før motbakkeløpet var jeg avslappet og spent på hva pulsen min var.

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Transkript:

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015 14.09.2015 Knut Løken 1

Utdanning: Sagene Lærerskole Norges Idrettshøgskole Norges Musikkhøyskole Knut Løken 14.09.2015 Knut Løken 2

Hvordan drive bevegelighetstrening Sørg for å være ordentlig varm Tøy til maks leddutslag Hold øvelsen i minst 30 sekunder for å påvirke bindevevet rundt muskulaturen Det skal ikke gjøre veldig vondt Sørg for å puste riktig og dypt (inn gjennom nesen og godt ut gjennom munnen 14.09.2015 Knut Løken 3

Ankelstrekkere (Gastrocnemius og Soleus) 14.09.2015 Knut Løken 4

Tøying for ankelstrekkeren 14.09.2015 Knut Løken 5

Tibialis anterior (Ankelbøyeren) 14.09.2015 Knut Løken 6

Tøying av ankelbøyeren 14.09.2015 Knut Løken 7

Tibialis posterior Sett bakfra: Men muskelen går på innsiden av skinnebeinet og kan skape irritasjon der, såkalt beinhinnebetennelse, eller skinsplint. 14.09.2015 Knut Løken 8

Tøying av Tibialis posterior 14.09.2015 Knut Løken 9

Knestrekkeren (Quadriceps) 14.09.2015 Knut Løken 10

Tøying for knestrekkeren 14.09.2015 Knut Løken 11

Hofteleddsbøyerne (Iliopsoas) 14.09.2015 Knut Løken 12

Tøying for hofteleddsbøyerne 14.09.2015 Knut Løken 13

Hofteleddsstrekkerne (Gluteus maximus) 14.09.2015 Knut Løken 14

Tøying av hofteleddsstrekkerne 14.09.2015 Knut Løken 15

Lårets innoverfører (Hip Adduktor) 14.09.2015 Knut Løken 16

Tøying for lårets innoverfører 14.09.2015 Knut Løken 17

Knebøyerne (Biceps femoris, Semitendinosus og Semimembranosus) 14.09.2015 Knut Løken 18

AU! Tøying for knebøyerne

Ryggprolaps - Isjias 14.09.2015 Knut Løken 20

Albubøyeren (Biceps brachii) 14.09.2015 Knut Løken 21

Tøying for albubøyeren 14.09.2015 Knut Løken 22

Albustrekkeren (Triceps brachii) 14.09.2015 Knut Løken 23

Tøying for albustrekkeren 14.09.2015 Knut Løken 24

Skuldermusklene (Deltoides) 14.09.2015 Knut Løken 25

Tøying av skuldermusklene 14.09.2015 Knut Løken 26

Pectoralis major (Store brystmuskel) 14.09.2015 Knut Løken 27

Tøying av store brystmuskel 14.09.2015 Knut Løken 28

Brede ryggmuskler (Latissimus dorsi) 14.09.2015 Knut Løken 29

Tøying av brede ryggmuskler 14.09.2015 Knut Løken 30

Kappemuskelen (Trapezius) 14.09.2015 Knut Løken 31

Tøying av kappemuskelen 14.09.2015 Knut Løken 32

Ryggstrekkeren (Erector spinae) 14.09.2015 Knut Løken 33

Tøying for ryggstrekkeren 14.09.2015 Knut Løken 34

Magemusklene (Rectus abdominis) 14.09.2015 Knut Løken 35

Tøying av magemuskler 14.09.2015 Knut Løken 36

Uttøyning - bevegelighetstrening Uttøyning har til hensikt å opprettholde opprinnelig bevegelighet. Bevegelighetstrening har til hensikt å øke bevegeligheten, for derved å kunne unngå skader ved ekstreme leddutslag. 14.09.2015 Knut Løken 37

Uttøyning? Har det noen hensikt å tøye etter trening? En uttalelse: (Fra British medical journal): Tidligere trodde man at det å tøye ut musklene etter trening var viktig for å forebygge skader og redusere muskelømhet. I løpet av de siste årene har ekspertene gått bort fra dette. Stadig flere toppidrettsutøvere dropper uttøyning etter trening fordi de mener det er bortkastet tid, men de presiserer at bevegelighetstrening fortsatt er veldig viktig 14.09.2015 Knut Løken 38

Andre uttalelser: Svante af Geijerstam ved Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges Idrettshøgskole bekrefter dette. «Det er ikke nødvendig å tøye ut etter en treningsøkt, det er ikke slik at musklene blir trukket sammen og blir stående i en fastlåst stilling hvis vi ikke tøyer ut. Men det er viktig med bevegelsestrening.» Marie Moltubakk: (Stilling: Stipendiat, Avdeling: Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved NIH:. Det finnes ikke studier som kan dokumentere nedsatt muskelømhet etter tøying. Likevel kan det velbehaget som mange rapporterer når de tøyer ut etter trening, være god nok grunn til å fortsette med slik trening.».. 14.09.2015 Knut Løken 39

«Nødvendigheten av å tøye har vært omdiskutert. I fjor sommer proklamerte løperesset Marius Bakken at han aldri tøyer etter trening, fordi kenyanske løpere ikke gjør det.» Likevel mener Kari Bø, professor ved NIH at mosjonister så vel som toppidrettsutøvere aldri bør slutte å tøye. 14.09.2015 Knut Løken 40

Vi slår fast: Det er bindevevsstrukturen mellom muskelfibrene som må tøyes. Etter en rolig joggetur kan man gjerne tøye. Men OBS: Etter en hard intervalløkt eller særlig etter halv- eller helmaraton skal dere i k k e tøye. Muskulaturen er for sliten!! Du kan skade mer enn du gagner. 14.09.2015 Knut Løken 41

Når skal du heller ikke tøye?: Når du får en strekk. Da forsterker du skaden på det allerede avrevne vevet! (Men får du krampe, kan du prøve å tøye den ut igjen (Du ser på muskelen om den står i spenn) 14.09.2015 Knut Løken 42

Når er det da riktig og viktig å tøye? Ved skader på muskulatur dannes det etter hvert arrvev. Dette vevet gror sammen på kryss og tvers Det medfører at muskelen blir kortere enn før skaden, hvilket kan forårsake at man skader muskelen raskere neste gang Ved forsiktige tøyninger under helningsprosessen vil vevet gro sammen i lengderetning igjen 14.09.2015 Knut Løken 43

Tøyninger og stølhet Stølhet oppstår ved hard bruk av muskler som ikke er trent noe før. Den opptrer mest ved eksentrisk bruk av muskulatur Stølhet opptrer gjerne 1 til 2 dager etter aktiviteten OBS: Man kan i k k e hindre stølhet ved å tøye Ved hard bruk av muskler rives noen av de såkalte Z- linjene inni muskelfibrene i stykker. Disse er små proteiner i muskulaturen Disse blir ikke reparert ved uttøyninger, men bare ved å ta det litt rolig 2-4 dager etter aktiviteten 14.09.2015 Knut Løken 44

Reparasjon av stølhet Tøyninger etter hard øvelse kan forverre stølheten! Ta det rolig de første 2-4 dagene Ikke gjør de samme øvelsene som gjorde at du ble støl Vær i bevegelse etter treningen og de dagene du er støl. Ta deg en gåtur eller en moderat sykkeltur. Det er mye bedre enn å sitte helt i ro 14.09.2015 Knut Løken 45

Årsak til stølhet 14.09.2015 Knut Løken 46

Kilder: Google Wikipedia Nettstedet www.nhi.no Fysioterapeut Svante af Geijerstam Eget hode (?!) 14.09.2015 Knut Løken 47

* Knut Løken 48 14.09.2015