a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis:

Transkript

1 Oppgave 1 a) Muskler som er ansvarlige for lateralfleksjon og ekstensjon av Columna vertebralis: M. Erector spinae (den store ryggstrekker). Den er delt i to deler, en på hver side av ryggsøylen. Dersom bare den ene siden kontraherer vil vi få en lateralfleksjon, og eventuell rotasjon, til den siden. Dersom begge delene kontraherer samtidig får vi en ekstensjon i ryggsøylen. Bredt utspring fra korsbenet (Os coccyes), hoftekammen (spina iliaca) og de nederste lumbalvirvlene. Muskelen springer også ut fra noen tverrtagger oppover i ryggsøylen. I hovedsak de øverste cerwicalvirvlene og i hodeskallen (caput), men den har også noen fester lengre nede i ryggsøylen. b) Tverrtagg: De to taggene som går til hver sin side av ryggvirvelen. Feste for ribben (costae), muskler og sener. Ryggtagg: Den taggen som ligger dorsalt på ryggvirvelen. Feste og utspring for bl.a det transversospinale system, og hindrer oss i å kunne bøye ryggsøylen for mye bakover. Virvellegeme: En ryggvirvel med to tverrtagger og en ryggtagg. Selve formen kommer ann på hvilken type ryggvivel det er, men alle er hule slik at de kan beskytte ryggmargen. Mellomvirvelskive: En skive av bindevev som fungerer som støtdemper mellom ryggvirvlene. De fungerer også slik at ryggvirvlene passer bedre sammen. Mellomvirvelhull: Ryggsøylen er hul og rommer ryggmargen, derfor går det nerver ut mellom ryggvirvlene, altså gjennom mellomvirvelhullene. Dersom disse blir tettet igjen vil nervene havne i klem. Cerwikalvirvler: De 7 øverste virvlene som utgjør halsen. Dette er små virvler med liten ryggtagg, noe som gjør at vi har stor bevegelighet i halsen og hodet. Thorakalvirvler: 12 litt kraftigere ryggvirvler som er feste for ribbena. Disse har store ryggtagger som hindrer oss i å bøye denne delen av ryggen for mye bakover. Lumbalvirvler:

2 De 5 nederste og kraftigste ryggvirvlene, de ligger rett over korsbeinet. Disse virvlene tåler mye belastning. c) Ekstensjon i skulderleddet: M. deltoideus, bakre del Delt inn i en fremre, bakre og midtre del. Lateralt på clavicula (kragebeinet) og fra spina scapula (kammen på skulderbladet). I en kraftig sene øverst, lateralt på humerus (overarmsbeinet). M. triceps bracii, det lange hodet. Har tre hoder hvor et av dem, det lange hodet, er festet på scapula og virker derfor over skulderleddet. De andre to hodene er festet øverst lateralt og medialt på humerus. De tre hodene går sammen og fester seg i en felles sene på albueknoken. M. latissimus dorsi Bredt utspring fra midten av columna vertebralis og ned til korsbeinet. Lateralt, proximalt på humerus. Fleksjon i skulderleddet: M. deltoideus, fremre del. Delt inn i tre, en fremre, en bakre og en midtre del. Lateralt på clavicula og fra spina scapula. I en kraftig sene øverst, lateralt på humerus. M. biceps brachii, øvre del Et hode fra ravnenebbet og et fra bicepsknuten på scapula. Ventralt, proximalt på ulna.

3 M. pectoralis major Clacivula, brystbeinet og langst utspringskanten til M. rectus abdominis. Medialt, proximalt på humerus. d) Fleksjon i albueleddet: M. biceps bracii Et hode fra ravnenebbet (ventralt på scapula) og et hode fra bicepsknuten på scapula. Ventralt, proximalt på ulna. M. bracialis Fra midten av humerus. Ventralt, proximalt på ulna og radius. Ekstensjon i albueleddet: M. triceps brachii Muskelen har te hoder. Det ene springer ut fra tricepsknuten, lateralt på scapula, de to andre springer ut fra hvert sitt sted på humerus. Det ene proximalt, dorsalt og det andre proximalt, medialt. I en felles sene på albueknoken. e) Abduksjon i hofteleddet: Glutealmuskulaturen, spesielt M. gluteus medius. Består av M. gluteus minimus, medius og maximus.

4 De tre musklene overlapper hverandre og har derfor noenlunde det samme utspring og feste. M. gluteus minimus er den minste og har utspring fra korbenet og litt fra hoftekammen. M. gluteus maximus har utspring fra store deler av hoftekammen, mest medialt og M. gluteus maxmimus har utsrping fra hele hoftekammen og ligger ytterst av de tre musklene. Proximalt, lateralt på femur, like nedenfor trochanter major (store hoftebensknuten). Adduksjon i hofteleddet: M. adduktor longus M. adduktor brevis M. adduktor magnus M. pectineus Fire muskler som jobber sammen og har utspring og feste fra sirka samme sted. Os pubis Langs skaftet på femur, medialt. f) Fleksjon i kneleddet: Hamstringsmuskulaturen, består av: -> M. biceps femoris -> M. semimebranosus -> M. semitendinosus Hamstringsmuskulaturen har felles utspring fra sittebensknuten (os ichi). Felles feste øverst dorsalt på tibia(skinnebeinet) og fibula(leggbeinet). Ekstensjon i kneleddet: M. quadriceps femoris, består av: -> M. vastus medialis

5 -> M. vastus lateralis -> M. vastus intermedius -> M. rectus femoris M. rectus femoris er det eneste hodet som har utspring over hofteleddet, altå fra den ventrale siden av hoftebeinet (os ilium). De andre tre hodene har utspring proximalt, ventralt på femur. De fire hodene har fellest feste i en kraftig sene som går over patella(kneskjellet), og fester seg proximalt på tibia. g) Skulderleddet og hofteleddet: Begge er kuleledd som vil si at de har bevegelsesmulighetene fleksjon, ekstensjon, innover og utover rotasjon, abduksjon, adduksjon og sirkumduksjon. - Skulderleddet har en liten flat leddskål som bare dekker 1/3 av leddhodet og det har en løs leddkapsel. - Hofteleddet har en dyp leddskål som dekker nesten hele leddhodet og en kraftig leddkapsel som holdet leddet stabilt. Begge leddene har leddlepper av bruskvev som virker som en utvidelse av leddskåla. - Skulderleddet har et ordentlig ligament som ligger på oversiden av leddet, og holder det stabilt når armen henger ned i utgangsposisjon. Men det har noen leddnære muskler (rotator cuff) som virker som ligamenter rundt leddet. - Hofteleddet har tre sterke ligamenter som er vevd inn i selve leddkapselen, og dette er noen av de sterkeste ligamenene vi har i kroppen. Ligamentene får fra hoftebeinet, innom leddkapselen og fester seg på femur. - Skulderleddet er festet til kroppen via skulderbuen, som består av scapula og clavicula. Det har altså ingen direkte kontakt med truncus. - Hofteleddet er festet til hoftebuen som består av to hoftebein, korsbeinet og os pubis. Altså en mye mer stabil del av kroppen. Hofteleddet er alstå mye mer stabilt enn skulderleddet, men dette er fordi dette leddet skal kunne bære hele kroppsvekten vår og tåle store belastninger. Det er veldig vanskelig å få hofteleddet ut av ledd. Skulderleddet er ikke veldig stabilt, men til gjengjeld har vi store bevegelsesmuligheter i armene, noe som er veldig praktisk.

6 Oppgave 2 a) Konsentrisk fase i armhevinger: M. pectoralis major M. deltoideus, fremre del M. triceps brachii M serratus anterior Eksentrisk fase: De same musklene som i den konsentriske fasen, men her vil musklene jobbe eksentrisk og bremse tyngdekraften som vil dra kroppen mot bakken. Under begge fasene av øvelsen vil enkelte rygg og bukmuskler jobbe for å stabilisere kroppen: M. erector spinae Det transversospinale system M. rectus abdominis M. transversus abdominis b) Musklene som skaper bevegelse over skulder- og albueleddet: M. pectoralis major Clavicula, brystbeinet og over utspringssena til M. rectus abdominis. medialt, proximalt på humerus. M. deltoideus Lateralt på clavicula og spina scapula. Lateralt, proximalt på humerus. M. triceps bracii Et hode fra tricepsknuten, lateralt på scapula, et hode dorsalt, proximalt og et hode medialt proximalt, på humerus. Felles sene på albueknoken. M. serratus anterior 1-6 costae (ribben) lateralt, ventralt.

7 Medialt, proximalt på humerus. c) En push-up med knærne i bakken vil være lettere enn en push-up med strake bein, fordi vi løfter en større del av kroppsvekten i denne bevegelsen. Vektarmen blir tyngre og vi må bruke mer krefter for å skape rotasjon. d) Mekaniske og organiske prinsipper under sats med svikt: Bevegelsesmengde: Når vi svikter i hofte og kneledd vil musklene i underekstremiteten bremse mot tyndekraften, og de jobber eksentrisk og blir satt på strekk. Her blir det utviklet kraft som vi videre får med oss opp i hoppet når vi strekker ut beina og sparker fra i bakken. Større kraftutvikling gir høyere hopp. Flere motoriske enheter blir også aktivert når musklene setter på strekk, og større del av muskelen jobber da når vi sparker i fra i bakken. Arbeid/energi: Potensiell energi når vi står bøyd i sats Bevegelsesenergi i selve hoppet Fart: Den hurtigheten vi beveger oss i, når vi er i lufta. Akselerasjon: Hvor raskt vi kommer opp i toppfarten vi oppnår. Oppgave 3 * Fart: V= s/t Hurtigheten en gjenstand beveger seg i. * Akselerasjon: a= (v-v0)/t Hvor fort hastigheten til en gjenstand øker, i en bevegelse. * Vektstang prinsippet: Kratftmoment er en krafts evne til å skape rotasjon rundt et punkt. Moment = F * r rotasjonspunktet. En vektarm er en arm kraften kan virke på, som har utgangspunkt i Vi se ut fra formelen at dersom armen (r) er lang vil det kreve mindre kraft (F) for å oppnå samme rotasjon som vi oppnår om vi bruker mye kraft på en kort vektarm. Altså vil det lønne seg å ha en lang vektarm, fordi da kreves mindre kraft. Vi har enarmet vektarm, hvor kraft og motkraft jobber på samme vektarm, og den kraften som skaper størst moment skaper rotasjonen. Og vi har toarmet vektarm hvor motkraft og kraft virker på hver sin vektarm hvor like store moment vil gi likevekt på vektarmene. Arbeid: Stillingsenergi/potensiell enegeri --> En gjenstand som befinner seg i en stilling hvor den potensiellt kan utvikle bevegelsesenergi. F.eks. viss vi holder en stein i hånden har den potensiale tilå utvikle bevegelsesenergi, fordi det vil skje dersom vi slipper steien.

8 Begevelsesenergi/kinetisk energi --> Den energien et legeme har når det har fart i forhold til omgivelsene. Kommer ann på massen og faten til legemet. W = m * v Parabel: En linje som er lik på begge sider av en midtlinje som er vinkelrett på bakken. Bevegelsesbanen til et legeme i fart vil ha denne formen, fordi tyngdekraften er konstant. (Bare kraftig luftmotstand kan endre bevegelsesbanen til gjenstanden) Magnus effekten: Dersom en ball blir truffet på høyre side, vil den rotere mot urviseren og bli dratt i en bane mot venstre. (Lufttrykket på venstre side vil synke, noe som vil trekke ballen mot venstre.)