1 Tider på døgnet som kan føre til rusbruk:

Like dokumenter
Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Stoppe uønsket atferd

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Snakk om det samtalen som verktøy

Leve med kroniske smerter

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Vold kan føre til: Unni Heltne

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Alle kan snakke med alle!

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

S I P P. Spørreskjema om Personlighet

Følelser og psykologisk førstehjelp

når en du er glad i får brystkreft

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

når en du er glad i får brystkreft

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

:06 QuestBack eksport - En arbeidsdag å leve med 2011

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Når barn er pårørende

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

Nettskjema. Spørreskjema til ungdommer i MoBa. Spørreskjema til ungdommer i MoBa. Tast inn PIN-koden din her: Fritid

som har søsken med ADHD

Angst BOKMÅL. Anxiety

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

8 temaer for godt samspill

Begrensende overbevisninger (limiting beliefs)

Relasjoner og,lfriskning

NAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Litt generell info om registreringene:

ÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Barn og unges psykiske helse

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

livsstilsprogrammet.no

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Når en du er glad i får brystkreft

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

HUNDEVAKTEN. Et filmmanus på 32 scener av: Alexander Vestnes. Alle rettigheter til manuset tilhører: Alexander Vestnes

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

Trendrapport Aust-Agder og Vest-Agder 2019

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

Balanse i livet. Læringsmiljø og psykisk helse i videregående skole

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

Velkommen til Introkurs

Mine sirkler. Spotkonferansen Ellen Kleven

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Møte med mennesker i krise

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Trygge voksne trygge barn.

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Miljøarbeid i bofellesskap

Oslo kommune. Barn og rus. veiviser ved rusproblematikk i familien

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Visdommen i følelsene dine

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 %

Transkript:

Tider på døgnet som kan føre til rusbruk: Lett Rett etter at jeg våkner Rett etter frokost Formiddag 4 Middag 5 Etter skole/arbeid 6 Kveld 7 Natt

Situasjoner som kan føre til rusbruk: Lett Alene Sammen med familie Sammen med venner 4 Sammen med kolleger 5 Sammen med andre hvor rusmidlet er til stede Gjøremål som kan føre til rusbruk: Lett Passivitet: Jeg har ingenting å foreta meg Passiv underholdning (se på TV, høre på musikk, osv.) Aktiv underholdning (lese, konkurrere, snakke med noen, utøve en kunstnerisk aktivitet, osv.) 4 Arbeid

4 Følelser som kan føre til rusbruk: Lett Ivrig/interessert Fortvilet (over. ) 5 Irritert (på. ) 4 Fornærmet (på. ) 5 Sint (på )/ arg (over ) 6 Bekymret/trist (over. ) 7 Skuffet over meg selv 8 Føler meg såret 9 Følelse av tomhet/meningsløshet Skyld- eller skamfølelse Ensomhetsfølelse Ydmyket/krenket Redd/angstfylt 4 Følelse av glede/lykke/kos 5 Fornøyd

5 Tanker og selvinstruksjoner som kan føre til rusbruk: Lett «Nå skal jeg ha det moro» «Nå får jeg ta meg en/ett» «Det er håpløst» 4 «Hvorfor skulle jeg ikke?» 5 «Nå blir jeg urettferdig behandlet!» 6 «Jeg blåser i det, jeg gir f» 7 «Nå trenger jeg ei pause» 8 «Det er ingen annen utvei», «det nytter ikke» 9 «Nå trenger jeg en oppmuntring (trøst)» «Jeg orker ikke annet» «Jeg er ikke verdt noe» «Jeg er helt alene» «Jeg blir umyndiggjort» 4 «Jeg ruser meg når jeg vil», «jeg bestemmer selv» 5 «Jeg må roe meg ned» 6 «Nå skulle det vært godt» 7 «Nå har jeg fortjent»

6 Kroppslige tilstander som kan føre til rusbruk: Lett Fysisk sug etter rusmidlet Smerter Sult/tørst 4 Søvnproblemer 5 Rastløshet/uro 6 Anspenthet 7 Sliten/utmattet Sum (punktene 6) =

7. Hva oppnår du med å ruse deg? Gjelder ikke Gjelder i liten grad Gjelder i stor grad Svært viktig Belønner meg Slapper av Koser meg 4 Oppmuntrer meg 5 Opplever/blir gira 6 Demper kroppslig ubehag/ smerte 7 Forandrer en følelsesmessig tilstand 8 Forandrer en sosialt pressende situasjon 9 Mestrer noe som er vanskelig Sum (punkt 7) =

8 Hva kan hjelpe deg til å unngå å ruse deg? Hjelper meg aldri Hjelper meg sjelden Å få fram en følelsesmessig reaksjon mot rusmidlet. (Eks. sinne: Jeg skal f... meg vise meg selv / dem!) (Eks. redsel: Jeg tør ikke ruse meg nå!) Tanker om å miste selvrespekten ødelegge kroppen/hjernen min skuffe folk som tror på meg miste noe jeg har bygd opp miste venner/familie miste noe annet verdifullt Hjelper meg ofte Hjelper meg alltid Hvis jeg ikke ruser meg nå, kan jeg oppnå noe fint senere 4 Forestillinger om noe fint som jeg setter inn i stedet for rusen 5 Oppfatninger av meg selv som god nok til å si nei 6 Å avstå fra å ruse meg er en rus i seg selv Slik er det aldri Slik er det sjelden Slik er det ofte Slik er det alltid 7 Det er naturlig for meg å ikke ruse meg Sum (punkt 8) =

Følelser som kan føre til rusbruk: Umulig Lett Ivrig/interessert Fortvilet (over ) Irritert (på ) 4 Fornærmet (på ) 5 Sint (på ) / arg (over ) 6 Bekymret/trist (over ) 7 Skuffet over meg selv 8 Føler meg såret 9 Føler tomhet/meningsløshet Skyld eller skamfølelse Ensomhetsfølelse Ydmyket/krenket Redd/angstfylt 4 Følelse av glede/lykke/kos 5 Fornøyd

Hva oppnår du med å ruse deg? Gjelder ikke Gjelder i liten grad Gjelder i stor grad Svært viktig Belønner meg Slapper av Koser meg 4 Oppmuntrer meg 5 Opplever/blir gira 6 Demper kroppslig ubehag/ smerte 7 Forandrer en følelsesmessig tilstand 8 Forandrer en sosialt presserende situasjon 9 Mestrer noe som er vanskelig Sum (punkt 7) Grunnlagsregistrering = Sum (punkt 7) Etter tre måneder =

Hva kan hjelpe deg til å unngå å ruse deg?