Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Klimafotavtrykket fra spesialisthelsetjenesten forbruksperspektivet David Brasfield, miljøleder Sunnaas sykehus HF, Vinn-Vinn delprosjekt miljø i innkjøp MILJØ- OG KLIMAFORUM Thon Hotel Oslo Airport - 4. juni 2014
Klimaregnskap CO2 Virksomhet (husk avgrensning): Sunnaas sykehus HF hele foretaket År: 2013 Kommentar Scope 1 Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? Antall arbeidstimer brukt på å samle inn data kg CO2/enhet Eide eller leasede kjøretøy 1 068 2,50 Bensin liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,34 Tatt fra tidligere regnskap. Må oppdateres for 2013 Usikker om vi har fått fullstendig oversikt. Innhenting av tall må forbedres 2 185 5,86 Diesel liter CO2 utslipp per liter (kilde: GHG protocol): 2,68 Egen oversikt over bestillinger x antall km/tur x gjennomsnitts forbruk Tallet er lite presis Uspesifisert liter CO2 utslipp per liter (gjennomsnitt bensin/diesel): 2,51 0,00 Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten Bensin, diesel og annet 122 390 km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 20,68 Personalportalen Fyring Fyringsolje 10 155 liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 27,04 Avlesinger på et anlegg. Fakturagrunnlag på et annet Naturgass 1 m 3 CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 2,34 0,00 Estimert forbruk (verkstedet) Biobrensel 0 kwt CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 0 0,00 Annen energi 0 kwt CO2 utslipp per m 3 (kilde: Klif): 1 0,00 Aggregat Diesel 300 liter CO2 utslipp per liter (kilde: Klif): 2,66 0,80 Estimert forbruk basert på 20 minutter testing pr. måned Lystgass 0 kg CO2 utslipp per kg (kilde Anesthesia) 289 0,00 Scope 2 Elektrisitetsforbruk, fast elkraft 4 411 844 kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 1 251,68 Bergen Energi Elektrisitetsforbruk, elkjele 1 945 431 kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi et al) 0,28 551,94 Bergen Energi Fjernkjøling 0 kwt CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,13 Fjernvarmeforbruk 0 kwt CO2 utslipp per kwt (kilde: NVE og SSB) 0,13 0,00 0,00 Scope 3 Flyreiser Innenlandsreiser 101 593 km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,17 17,42 fra reisebyrået - ViaTravel arbeidet delvis manuelt Utenlandsreiser 771 585 km CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,10 0,11 79,84 fra reisebyrået - ViaTravel NB! Hvis det benyttes annet drivstoff, f.eks naturgass, ta kontakt for spesifikk beregning. 0,00 Planlegger kartlegging i 2014. Her er en mulighet for samarbeid og effektivitetsgevinst Ansattes bilreiser til jobb km CO2 utslipp per km (gjennomsnitt bensin/diesel): 0,17 0,13 Utslippsfaktor kan ikke være riktig Helikoptertransport, 782 km Summeres ikke i total CO2 utslipp per km (kilde: Defra): 0,1715 innhentet tall fra basesjef på Lørenskog innkjøps 0,66 utslippsfaktor virker alt for lavt! Papirforbruk 6 636 kilo CO2 utslipp per kwt: (kilde: Difi) 0,10 Utlevert papir til forbruk x 4,9896 g./ark Sum tonn CO 2 utslipp obligatorisk registrering: 1 958,43 Sum tonn CO 2 utslipp frivillig registrering: 0,00 Sum tonn CO 2 utslipp: Estimert kostnad for klimakvoter (NOK): kr 198 291,50 Basert på antatt markedspris per klimakvote (NOK/tCO 2): kr 101,25???? Markedsprisen er helt feil!
Direkte GHGutslipp Kilde: http://assets.panda.org
Direkte GHG-utslipp innenfor kommunens geografiske grenser (evt. innenfor en bedrifts økonomisk aktivitet)
Produsent (geografisk) versus konsument (forbruk) perspektiv Fordel - Gratis fra SSB - Passer med Kyoto Upstream (Import) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Problem: - Flytransport - Skipsfart - Carbon Leakage - Kvotehandel Geografisk perspektiv Of f entlig Transport Priv at Industri Fordel: - Et mye bedre mål på bærekraft Problem: - Målsetninger som er satt bygger på et geografisk perspektiv Karbonfotavtrykk Of f entlig Priv at Transport Industri Kilde: Hogne Larsen, MiSA AS www.misa.no
Innenfor Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030
Det er et mål at miljøbelastningen knyttet til offentlige anskaffelser minimeres. Basert på nasjonale og internasjonale erfaringer ønsker regjeringen å prioritere følgende produktområder i en satsing på miljøansvar i offentlige virksomheter: Bygg- og eiendomsforvaltning, inkludert energibruk og tropisk tømmer Transport og bil inklusive tjenestereiser Mat Tekstiler inkludert vask og rens Medisinsk/hygienisk forbruksmateriell IKT-utstyr og nettmøter Kontormøbler, trykksaker, papir og kontorrekvisita, renholdstjenester og hotelltjenester (sentrale produktgrupper knyttet til kontorvirksomhet)
Miljøbudsjettet er laget med utgangspunkt i en livsløpsvurdering og omfatter blant annet direkte- og indirekte utslipp av klimagasser fra material- og energibruk for utbygging, drift og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur. Poenget er å summere opp utslipp fra alle faser av banens livsløp ; uttak av råstoff, produksjon og transport av materialer og produkt, transport av overskuddsmasse, utbytting av materiell ved drift og vedlikehold, avhending og behandling av avfall.
Paradigmeskifte? Oslos vei til forbruksorientert klimaregnskap
Økologisk fotavtrykk for Oslo 2002-2006, hektar pr. person. Kilde: Vestlandsforskning Økologisk fotavtrykk Biff, Bil, Bolig
Kilde: Oslo kommune Miljø- og bærekraftstatus 2006
Rapporten finnes på: www.wwf.no/?16280
Mill. ton CO2 equiv. Utslipp i u importerte INDIREKTE Oslos direkte UTSLIPP og indirekte ER DEN klimagassutslipp STØRSTE i årene UTFORDRINGEN 2000 og 2005 Oslo Oslo region Internasjo flytrafikk
Klimafotavtrykk for Oslo kommune som inkluderer offentlig sektor husholdninger og næringsaktivitet
Utslipp i utlandet Utslipp forårsaket av Oslos husholdninger, allokert til der utslippet faktisk skjer, beregnet med nordisk elektrisitetsmiks i Norge Elektrisitet og fjernvarme Direkte utslipp fra transport Jordbruk Transporttjenester, landbasert Drivstoff og kjemikalier Direkte utslipp fra oppvarming Transporttjenester, vannbasert Vann, avløp og avfall Transporttjenester, flybasert Andre ikke metalliske mineraler Olje og gassutvinning Annet (Utland)_Elektrisitet og fjernvarme (Utland)_Jordbruk (Utland)_Drivstoff og kjemikalier (Utland)_Basismetaller (Utland)_Olje og gassutvinning (Utland)_Andre ikke metalliske mineraler (Utland)_Reisebyrå og støttefunksjoner til transpo (Utland)_Transporttjenester, flybasert
Helhetlig forbruksorientert klimaregnskap for Oslo kommunes tjenesteproduksjon
Klimaregnskap for Oslo kommunes tjenesteproduksjon
Tidligere regnskap og klimakost
men svært lite av det kommunen forbruker er klimamerket! Hvor får vi data fra og hvordan regnes det?
Top down + Bottom up Klimagassutslipp knyttes til økonomisk aktivitet med utgangspunkt i SSBs kommunefordelte kostra tall Kryssløpsanalyse hvor økonomisk aktivitet ganges opp med utslippsintensiteter for ulike sektorer i økonomien Prosessbasert LCA (hvis vi har tilstrekkelig lokal data og kapasitet til analyse) Klimakost hybridanalyse med metoder som utelukker dobbelttelling Klimagassregnskap pr. anskaffelsesart Klimagassregnskap pr. sektor eller funksjon i tjenesteproduksjonen
Tonn CO 2 ekvivalenter Kommunesektorer og aggregerte innkjøpsarter 6 x 10 4 4 2 0 Administrasjon Utdanning Helse og sosial Bygg, næring og samferdsel Vann, avløp og renovasjon Kultur, fritid, kirke Mat Materiell Kjøp fra IKS og KF Kjøp fra private aktører Kjøp fra offentlige aktører Annen drift av bygg Materialer til vedlikehold Vedlikehold og byggtj. Utstyr Energi Transport og drivstoff Kurs, reise, godtgj. Post, bank, infotj.
Tonn CO 2 ekv. 4 3 2 1 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter 201 Førskole 202 Grunnskole 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss 231 Aktivitetstilbud barn og unge 234 Aktivisering og tjenester eldre og funksjonshemmede 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 252 Barneverntiltak utenfor familien 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler 265 Kommunalt disponerte boliger 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 320 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 335 Rekreasjon i tettsted 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 355 Innsamling av husholdningsavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 370 Bibliotek 375 Muséer 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur-og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier Fra egne særbedrifter Fra andre ( private ) Konsulenttjenester Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester Materialer til vedlikehold Serviceavtaler og reparasjoner Vedlikehold og byggetjenester Inventar og utstyr Leie av lokaler og grunn Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring Energi Transportutgifter og drift av egne transport- midler Andre oppgavepliktige godtgjørelser Opplæring og kurs Post, banktjenester, telefon Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medikamenter Medisinsk forbruksmateriell' Undervisningsmateriell Kontormateriell
Andre gasser < 1% N 2 O: 5% CH 4 : 8% 21% Scope 2: innkjøpt energi 3% Scope 1, direkte utslipp 31% Scope 3, innenlands Scope 3, utenlands CO 2 : 86% 45%
Klimafotavtrykksanalyse for sykehus?
National Health Service Storbritannia
Kilde: Sonia Roschnik, www.sduhealth.org.uk
Kilde: Sonia Roschnik, www.sduhealth.org.uk
Kilde: Sonia Roschnik, www.sduhealth.org.uk
Kilde: Sonia Roschnik, www.sduhealth.org.uk
Systemgrenser for GHG fotavtrykket for legemidler, medisinsk utstyr osv. Offentlige helsemyndigheter + privatsektor
NHS konklusjon Reduce, reuse, recycle, substitute Measure and report Act local, think global
En analyse gjort i Storbritannia
QJM Vol 101 nr 12 December 2010
The Carbon Footprint of a Renal Service in the United Kingdom A. Connor et al
Primary Sector Breakdown 13% 15% Building Energy Use Travel 72% Procurement
Procurement Subsector GHG Emissions Waste Sanitation Products Water IT Construction Laundry Services Food Paper Diagnostics (Pathology) Diagnostics (Radiology) Medical Equipment Pharmaceuticals 0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000
Travel Subsector GHG Emissions Other Visitor Travel Patient Travel Staff Business Staff Commuting 0 50 100 150 200 250 300
Kilde: www.clire.se
Forbruksbasert klimaregnskap i statlige virksomheter i Norge Universitet i Oslo Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Kirkerådet/Den norske kirke Datakilder Agresso artsinndeling (tilsvarer KOSTRA som brukes i Norske kommuner) Andre virksomhetsspesifikk data
Metodikk Klimakostmodell benyttes også brukt på analyse av NTNU sitt klimafotavtrykk Uttrekk av regnskap som utgangspunkt for å matche innkjøpskontier (ca. 200?) opp mot klimakostmodellen. I den grad regnskap er delt inn i K-sted kan fotavtrykket fordeles på divisjon/avdeling osv. I den grad sykehusene benytter samme regnskapssystem, vil analyser for andre sykehus kunne i større grad automatiseres (med lavere pris på analysen)
Klimafotavtrykk for NTNU Hvor skjer utslippet? (merk at utslipp innenlands også kan være scope 3) Kilde: http://www.misa.no/download.php?documentid=125
Klimafotavtrykk for NTNU Hovedkategorier Kilde: http://www.misa.no/download.php?documentid=125
Klimafotavtrykk for NTNU Utslipp innenfor kategorien inventar Kilde: http://www.misa.no/download.php?documentid=125
Helse Bergen forbruksbasert klimaregnskap DOFFIN Database for offentlige innkjøp Kort beskrivelse Oppdragsgiver ønsker tilbud på et klimagassregnskap for virksomheten. Regnskapet skal legge til grunn et livssyklusperspektiv der klimafotavtrykket av både aktiviteter og innkjøpte produkter og tjenester langs hele verdikjeden fanges opp. Oppdragsgiver ønsker å inngå kjøpsavtale, som omfatter etablering, oppdatering og vedlikehold av klimagassregnskap. Leverandør skal også gi konkrete anbefalinger til tiltak som kan bedre kundens klimafotavtrykk på bakgrunn av klimagassregnskapet.
Andre arbeid med forbruksorientert klimagassberegninger
Klimafotavtrykkets rolle i handling mot mer klimaansvarlig forbruk Definere mål Klimafotavtrykk laget med klimakost metodikk Beregninger Mer spesifikke LCA studier Identifisere problemområder Rekalkulering og vurdering av måloppnåelse Detalj- analyser Handlingsplan Figuren omtegnet med utgangspunkt i http://www.misa.no/download.php? documentid=125 Handling
KLIMABEVISTE ANSKAFFELSER? Prosessbasert LCA for Walkers Crisps potetgull 80 g. CO2 pr. pose Kilde: www.walkerscarbonfootprint.co.uk/
Smarte forbrukervalg: klimamerking av varer og tjenester
CO2-sporing og regnskap med mange ledd i verdikjeden? Offentlig bestiller 1. ledd 2. ledd 3. ledd 4. ledd 5. ledd Hvordan stille forutberegnelige, etterprøvbare, almen tilgjengelige og ikke diskriminerende krav til CO2 utslipp knyttet til 5. ledd, for eksempel råvareuttak i Chile?
Traceability: The ability to trace and follow food, feed, animals for food production, or an ingredient expected to be added to food or feed, though all parts of production, processing and distribution Electronic traceability implies that information on tracing, products and processes are recorded and stored electronically, i.e. in computer systems.
Trenger vi et veikart for klimakrav i helseforetakene? Livssyklus (Ledd 2+) Livssyklus (Ledd 1) Leverandører Offentlig outsourcing Offentlige tjenestemottakere Veikartets virkningsområde Videreføre klimakrav til private tjenestleverandører
Hierarki av klimatiltak Redusere etterspørsel Redusere driftsutslipp Substitusjon og innovasjon Styring av utslipp i leveransekjeden Eksempel: offentlige bygninger Bedre arealeffektivitet, sambruk Energistyring Fyring med bioolje Grønn strøm
Nøkkeltiltak Livssyklus (Ledd 2+) Livssyklus (Ledd 1) Leverandører Offentlig outsourcing? Effektivt bruk Redusere etterspørsel Substitusjon og innovasjon Styring av livssykluskjeden Offentlig sektors største påvirkningsmulighet
EU direktiv om offentlige anskaffelser
Hindrer EUs anskaffelsesdirektiv Kr. 5200,- hensyn til klimagassutslipp i verdikjeden? (ikkediskrimineringsprinsippet) Kr. 5000,-
Ny EU direktiv om offentlige anskaffelser vedtatt i EU Parlamentet 15. jan, 2014 http://www.europarl.europa.eu/sides/getdoc. do?type=ta&language=en&reference=p7-ta- 2014-0025 Krav på transponering til nasjonal lovgivning innen 24 måneder godt at vi er i gang!
Ekspedisjonssjef Steinar Undrum, Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Med utgangspunkt i et vedtak i EU parlamentet innen 2013 kan det forventes at et nytt norsk regelverk trer i kraft 1.1.2016
Anja Leetz executive director Healthcare Without Harm Europe There is also an opportunity for green and social criteria to be implemented in the entire supply chain of a product or service and guide the selection of suppliers in any tendering process. However, at the national level there is a need for guidance and clarity on what public authorities are entitled to do under the new Directive.
Program VINN-VINN Mål: Operasjonalisering av Strategisk handlingsplan for innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst 2013 2016 Versjon 14.10.13
Satsingsområder Målstyring og målinger Samhandling og standardisering Forsyning Samfunnsansvar Kompetanse og metode Innovative innkjøpsprosesser Kategoribasert innkjøps-organisasjon Sortiment Videreutvikle etisk rammeverk, spesielt mot korrupsjon Kompetanse-program Måling Systemstøtte Videreutvikle metode og beste praksis Samarbeid med marked Sentral vareforsyning Etiske leverandørkjeder Samhandling i verdikjeden Samarbeid med kjerne-virksomheten Kompetanseoverføring til kjernevirksomheten Verdiskapningsprogram Standardisering og samordning Intern vareforsyning Miljø i anskaffelser Utvikle rammeverk for innovative og prekommersielle anskaffelser
The tail that wags the dog? Miljø i anskaffelser
Nei, men vi kan belyse eksterne kostnader, heve kunnskap, og bidra til en mest mulig økonomisk effektiv investering i reduksjon av klima- og miljøbelastninger
Innhold og levering Mobilisering (RHF i samarbeid med HF/SP) Interessentanalyse Risikovurdering (forutsetninger for suksess) Presisering av målbildet og endringsbehov (veikart) Endringsskisse (roller, ansvar, beslutningsprosesser og insentiver) Overordnet planlegging Etablering (Prosjektleder i samarbeid med RHF) Presisering og koordinering av tiltak Prioritering og planlegging av tiltak Identifisere prosjektdeltagere Opplegg for fremdriftsmåling Oppstartsmøte for prosjektgjennomføring Iverksettelse (Prosjektleder med støtte fra RHF) Styring og gjennomføring av tiltakene under satsingsområdene Implementering av beste praksis Oppfølging av fremdrift og prosjektresultater Korrektive tiltak Mandat Handlingsplan Resultater
Beste praksis i innkjøp og logistikk Samhandling og standardisering Forsyning Samfunnsansvar Kompetanse og metode Målstyring og målinger
Gjennomføring Neste i følge planen Fokus for FIL Etisk handel Møter med Difi gjennomført ang. tildelingskriterier Prosjekt Fairplay i gang Læring/erfaringsdeling audit kirurgiske instrumenter Kommunikasjon: artikler, foredrag, pm m.m. Kurs/seminar leverandører sammen med LFH, høsten Egenrapporteringsskjema gjennom Fairplay, alle reg. leverandører Oppfølging spesielt på prosedyrepakker Kommunikasjon, nettverk (eur) Vurdering av strengere krav i risikoanskaffelser Innspill til SP om ønske om oppfølging av risikoanskaffelser (lokale avtaler) Opplæring av egne ansatte? IEH-kurs? (gratis) Intern kommunikasjon Er det flere som ønsker å delta i delprosjektet? Miljø Igangsatt statusanalyse, sendt ut questback Planlegging av leverandørseminar Antikorrupsjon Styresak med rammeverk vedtatt i styret + pressemelding Gruppesammensetning Avtaler med TI Tidsplan Erfaringsdeling misligholdskontroll FIL Kursing avtaleansvarlige HF Analysere questback Innspill fra FIL (21.05.14) Finne best practice-eksempler Prosedyre miljø og innkjøp (Sunnaas) Jobbe med S5 om innkjøpshåndboken og S5 om kompetansetiltak Leverandørseminar klimafottavtrykk (14.08.14) Klimafotavtrykkanalyse på produktnivå grovanalyse Utarbeide håndbok, Starte med utvikling av verktøy Involvere KTV Analysere behov for ekstern hjelp statusanalyse Korrupsjon som tema på innkjøpsforum (SI) i juni Møte med juristnettverket i HSØ Involvere flere fagområder Se på egen praksis i HF Innspill på kompetanseheving Kritisk blikk på miljøhensynet i lokale, regionale og nasjonale avtaler. Samarbeide med miljøleder ved eget foretak Er det flere som ønsker å delta i delprosjektet? Hva trengs av analyser? Hva trengs av opplæring og verktøy? Hva bør inn i bestillerdokumentet? Er det flere som ønsker å delta i delprosjektet?
Prosent 90% 80% 70% 68.8% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 43.8% 31.3% 25.0% 18.8% 18.8% 18.8% 12.5% 0.0% 0.0% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Prosent I hvilke innkjøpskategorier har ditt foretak gjort grønne innkjøp? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 69,2% 61,5% 53,8% 53,8% 38,5% 30,8% 30,8% 23,1% 23,1% 15,4% 15,4% 7,7% 0,0% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Mat Renhold Bygninger Energi Transport Medisinsk utstyr Engangsartikler Legemidler Kontorrekvisita IKT utstyr Innredning Vedlikehold Vet ikke
Prosent 100% 90% 80% 70% 60% 56.3% 62.5% 56.3% 68.8% 50% 40% 30% 20% 37.5% 37.5% 31.3% 31.3% 18.8% 18.8% 18.8% 10% 6.3% 6.3% 0% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Liten endring. Legemidler kom med! Kontorrekvisita, innredning og IKT utstyr økt lite.
Prosent Foretaket har god oversikt over klima- og miljøfotavtrykket knyttet til foretakets forbruk 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 69,2% 15,4% 15,4% 0,0% 0,0% Svært 1 uenig Ganske 2 uenig Uenig 3 Ganske 4 enig Svært 5 enig
Prosent 100% 90% 80% 70% 60% 62.5% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 12.5% 0.0% 25.0% +2 +1 1 2 3 4 5 De nye svarene fra innkjøpere viser litt mindre tro på oversikt over klima- og miljøfotavtrykket 0.0%
EcoProcura 2014 vil ha fokus på følgende spørsmål How to capitalise on the cost efficiency of sustainable procurement? What are the obstacles for mainstreaming sustainable procurement? How to develop integrated sustainable public procurement strategies across the organisation? What do the new European Public Procurement Directives mean for sustainable procurement and procurement of innovation in practice? How can public procurement stimulate innovation? What legal and practical aspects should be considered when undertaking a dialogue between public procurers and business?
Takk for oppmerksomheten!