D E B A T T Om alkoholforskningens problemorienteri ng Alkoholforskningens kunnskapsproduksjon Forsøk på å totalforby ikke-medisinsk bruk av psykoaktive stoffer har sjelden vært spesielt vellykkede (Heath 1987a). Rusmidlenes popularitet, både på tvers av kulturer og opp gjennom historien, tyder da også på at inntak av slike midler er forbundet med potent forsterkning. I vår kulturkrets har alkoholen en særstilling i og med at majoriteten av befolkningen drikker. Pus sig nok ser det likevel ut til at alkoholbruk som normalfenomen sjelden har dannet utgangspunkt for forskning og teoriutvikling. Viktige bidrag om sammenhengen mellom totalkonsumet i normalbefolkningen og omfanget av misbruksproblemer er blitt produsert (Skog 1985, 1991a, 1991b), men alkoholens fordelaktige virkninger har i liten grad vært gjenstand for vitenskapelig interesse. I følge Gusfield (1993) hører de fleste bidragene innen alkoholforskningen hjemme i en av følgende to kategorier: Den ene kategorien omfatter alle de undersøkelsene som fokuserer på ulike aspekter ved misbruk og høykonsum. I den andre finner vi studier som i utgangspunktet ikke omhandler det avvikende eller sykelige, men hvor perspektivvalg og teoretiske fortolkninger tyder på at alkoholbruk primært blir betraktet som et sosialt problem. Den sistnevnte kategorien inkluderer blant annet undersøkelser knyttet til negative konsekvenser av ikke-patologisk drikking. Også store deler av den epidemiologiske alkoholforskningen passer inn her. Det gjør også en betydelig andel av de studiene som omhandler unge menneskers drikkevaner. Tilgjengelige oversikter over virksomheten innen alkoholforskningen gir et bilde som stemmer godt overens med Gusfieids beskrivelse. I 1985 startet British Journal of Addiction en omfangsrik presentasjonsserie om forskningsfeltets historikk i en lang rekke land. Oppmerksomheten var også rettet mot nåtidige forhold, både når det gjaldt forskningspolitiske prioriteringer og vitenskapelig produksjon. Et par år senere fulgte en ny presentasjonsserie i samme tidsskrift. Hensikten var å gi en mer utførlig framstilling av virksomheten ved noen sentrale forskningsinstitusjoner. Kort fortalt framgikk det at innsatsen hovedsaklig har vært, og fortsatt er, rettet mot alkoholbruk som et samfunnsmessig, psykososialt og/eller medisinsk problem. Epidemiologisk forskning, samt studier av ulike aspekter ved misbruk og høykonsum, og av alkoholrelaterte normbrudd, belastninger, sykdommer, skader og dødsfali, synes å dominere feltet. Også behandlingsforskning og studier knyttet til forebyggende virksomhet har etterhvert fått en bred plass. I flere land foregår det videre omfattende forskning rettet mot overgripende alkoholpolitiske spørsmål. Slik forskning har blant annet relativt lange tradisjoner i Norge og Finland (Bruun & Rosenqvist 1985; Skog 1987). Et overblikk over den vitenskapelige innsatsen viser med andre ord at bestemte emner, spørsmål og innfallsvinkler gis høy prioritet, mens andre velges bort. Vi vet etterhvert relativt mye om misbrukere og høykonsumenter. Samtidig er kunnskapene om dem som befinner seg i motsatt ende av skalaen stadig av beskjedent omfang, Alkoholforskningen synes følgelig å bære preg avet problemorientert grunnperspektiv. Dette kommer ikke bare til syne når man vurderer den samlede vitenskapelige virksomheten. Også i mange enkeltstående bidrag er dette perspektivet framtredende. - 150-
Begrepsbruk, perspektivvalg og andre karakteristika Til tross for fokuseringen på alkoholens problemfylte sider, blir selve begrepet "problem" ofte anvendt på unyanserte måter (Bacon 1976). Trolig er det imidlertid ikke noe motsetningsforhold her. En ureflektert bruk av negativt ladede ord er kanskje først og fremst en konsekvens av, eller et iboende aspekt ved, de perspektivvalg som synes å prege forskningsfeltet. Uansett ser det ut til at slike språklige føringer er spesielt karakteristiske for forskning og teoridannelse knyttet til unge menneskers drikkevaner (Rachal et al. 1982). I litteraturen finner man blant annet at tenåringsdrikking, uansett omfang, defineres som problematferd. Jessor & Jessor (1977) begrunner en slik begrepsdefinisjon med at alkoholbruk blant ungdom blir betraktet som upassende eller uønsket av storsarnfunnet. I andre sammenhenger er perspektivvalget og de normative føringene av mer subtil karakter. De kommer eksempelvis til uttrykk ved at bidrag som, i følge tittelen handler om konsekvenser av å drikke, utelukkende fokuserer på de negative effektene (se f.eks. Schonberg & Schnoll 1986; Plant et al. 1985; Gerstein 1981; Miikelii 1978). Dette skyldes neppe at bidragsyterne mener at det ikke finnes positive effekter. Derimot kan det oppfattes som uttrykk for en slags "paradigmekoherens". Foreløpig har i alle fall ingen, så langt jeg kjenner til, skrevet om de fordelaktige virkningene og samtidig antydet at bidraget handler om alkoholens virkninger i sin alminnelighet. Et annet tankevekkende trekk er at alkoholbruk ofte framstilles som en avgjørende forklaringsfaktor dersom drikking er relatert til et problemkompleks. Familievold, ulykkesforekomst, kriminalitet og selvmord framstår som noen relevante stikkord i denne forbindelse (Bacon 1978; Brisett 1978; Hamilton & Collins 1982; Levine 1984; Gusfield 1993). Et sentralt aspekt ved dette fenomenet handler om å unnlate å stille seg spørrende til forskningsresultater som viser at alkoholkonsum henger sammen med et sosialt definert onde (jfr. Hauge 1991, 159). Følgelig vil det også være en rekke viktige problemstillinger som ikke blir nærmere belyst. Et beslektet fenomen handler om å stille strengere krav til dokumentasjon og framstillingsform når det avdekkes positive korrelasjoner mellom alkoholbruk og sosialt ønskverdige forhold enn når korrelasjonene er negative. Diskusjonene rundt den J-formede sammenhengen mellom alkoholkonsum og mortalitet, synes å være illustrerende i så henseende. Samtidig framstår denne sammenhengen som et eksempel på forskningsresultater som lett oppfattes som kontroversielle, og som også gir opphav til en intens søken etter bakenforliggende forklaringsvariabler (jfr. lederartikkelen i The Lancet for 3. desember 1988). Opprinnelsesårsaker Antropologisk alkoholforskning har aldri hatt en problemorientert profil. Trolig henger det sammen med at denne fagdisiplinens innsats har hatt en annen forhistorie enn den etablerte, kvantitativt orienterte forskningstradisjonen (Douglas 1987; Heath 1987b). Interessen oppsto som et slags ''biprodukt'' av studier som i utgangspunktet handlet om helt andre sosiale fenomener. Det var med andre ord nysgjerrighet mer enn bekymring som i sin tid førte antropologene inn i forskningsfeltet. Oppmerksomheten har blant annet vært rettet mot alkoholrelaterte normer og verdier i ulike kulturer, og mot alkoholens rituelle, sosiale og symbolske betydning (Heath 1987a, 1987b). Fristillingen fra det problemorienterte perspektivet gjenspeiler kanskje også at bevisstgjøring i forhold til egen kultureli ballast er et essensielt aspekt ved moderne antropologi (jfr. Rosaldo 1989). Bidrag fra antropologien har imidlertid blitt kritisert for å underestimere omfanget av misbruksproblemer (Room 1984). Antropologisk alkoholforskning har heller ikke i nevneverdig grad blitt integrert i den mer veletablerte, kvantitativt orienterte forskningstradisjonen. I alle kulturer er rusmiddelbruk gjenstand for holdnings dannelse og for utvikling av normer og regler (Heath 1987a). Ofte har slike normer og regler en religiøs forankring. I store deler av den vestlige verden ble eksempelvis synet på rus og holdningene til nytelsesmidler endret som følge av reformasjonen. Med den protestantiske etikk kom det krav om måtehold, selvbeherskelse og en asketisk livsførsel, krav som åpenbart var uforenlige med en bekymringsfri og løssluppen omgang med alkohol (Moore & Gerstein 1981). I tiden som - 151 -
fulgte ble "drukkenskap" betraktet som et tegn på svak vilje og moralsk forfall. Dette synet ble etterfulgt av avholdsbevegelsens forståelse om at det i første rekke var selve alkoholen som skapte problemer. Ettersom alkohol ble ansett for å være en avhengighetsdannende rusgift, var budskapet at selv anstendige mennesker kunne forvandles til drukkenbolter. Dessuten het det seg at misbruk og høykonsum forårsaket en lang rekke sosiale problemer, deriblant fattigdom og kriminalitet (se Levine 1984). I mange land var det nettopp framveksten av en aktiv avholdsbevegelse som ga støtet til å etablere alkoholforskning som eget forskningsfelt (Wald et al. 1986; Skog 1987; Bruun & Rosenqvist 1985; Smart 1985; Weiss & Eldar 1987). I likhet med enhver annen pressgruppe som ønsker å fremme sitt syn på et gitt samfunnsproblem, var det viktig for avholdsbevegelsen å ha forskningen på sin side. I flere land var det da også avholdsinteresser som sto for store deler av finansieringen i oppstartingsfasen. Både bakenforliggende historiske føringer og den tidlige tilknytningen til avholdsbevegeisen framstår derfor som viktige opprinnelsesårsaker til at den "tradisjonelle" (i motsetning til den antropologiske) alkoholforskningen fikk en problemorientert profil. I nyere tid har imidlertid forskningsvirksomheten fått en mer uavhengig posisjon i de aller fleste land. I vår del av verden er avholdssakens glanstid for lengst over og andre finansieringskilder råder grunnen. Hvorfor blir da problemfokuseringen stadig holdt i hevd? Hvilke faktorer er det som bidrar til å opprettholde dette perspektivet? OppreHholdende faktorer Levninger fra vår kulturarv gjør seg nok fremdeles gjeldende. Nyere forskning har eksempelvis avdekket at holdningene til alkohol og til det å drikke seg full er overveiende negative både i den norske, svenske og den finske befolkningen (Miikelii 1986). Spesielt beruselse blir ansett for å være ille. Ettersom forskning ikke finner sted i et sosiokulturelt vakuum, vil slike normer og verdier bidra til å påvirke valg av problemstillinger og teoretiske fortolkninger. Generelt sett ser det også ut til at støtten til alkoholforskning er størst i land med sterke avholdstradisjoner (Smart 1985). Til en viss grad gjenspeiler tematikken innen moderne alkoholforskning sannsynligvis også at store deler av virksomheten i siste instans er styrt fra politisk hold. I følge Baeon (1978) har politikernes etterspørsel etter tiltaksrelevant forskning ført til en vedvarende "probleminflasjon". For politikere er sjelden spesielt opptatt av alkoholens positive sider (jfr. Ingvar 1984). Derimot er de, på tvers av de fleste partigrenser, interessert i å begrense skadevirkningene. Nettopp derfor er det viktig å få tilgang til forskningsbasert kunnskap om alkoholrelaterte problemer og om faktorer som påvirker omfanget av slike problemer i befolkningen. Det kan heller ikke utelukkes at politiske myndigheter prioriterer denne type alkoholforskning for å vise handlekraft og for å tydeliggjøre at de tar et viktig samfunnsproblem på alvor. Det er nok atskillig ehldere å ty til slike '1øsninger" enn å gå drastisk til verks for å komme selve problemene til livs. Et annet viktig forhold er at villigheten til å bevilge forskningsmidler synes å være størst i de politiske partiene som har et restriktivt syn på alkohol. Langt på vei ser det, pussig nok, ut til at slike aspekter ved offentlig forskningsfinansiering har gått upåaktet hen. Av opplagte årsaker er imidlertid alkoholindustriens bevilgninger stadig gjenstand for kritiske betraktninger (Wodak 1994; Edwards et al. 1995). Ved å fokusere på de negative virkningene har forskningen på sin side sannsynligvis bidratt til konstruksjonen av alkoholbruk som sosialt problem. I tråd med dette, inkluderer definisjoner av sosiale problemer gjerne et subjektivt element: Et gitt fenomen vil bare oppnå "problemstatus" dersom folk (politikere medberegnet) oppfatter det som ufordelaktig (Lauer 1976). Objektive forhold alene er ikke nok. Pedersen (1993a, 26) sier i denne forbindelse at "prestisjegivende, helst forskningsbasert, kunnskap alltid vil være et avgjørende bidrag i konstruksjonen av problemet". Og når et fenomen først har blitt definert som tilstrekkelig bekymringsverdig, er veien til den politiske dagsorden, og dermed til de bevilgende myndigheter, ofte relativt kort. Med utgangspunkt i slike perspektiver hevder Chauneey (1980) at alkoholforskningens problemfokusering langt på vei handler om legitimering og økonomisk sikring av egen virksomhet. Denne påstanden mener han å finne belegg for i sin analyse av virksomheten ved National Institute on Aleohol Abuse and Aleoho- - 152-
lism (NIAAA). Like etter opprettelsen i 1971, sørget dette instituttet for å sette tenåringsdrikking på den offentlige dagsorden i USA. Fram til da hadde unge menneskers alkoholvaner i liten grad vært gjenstand for publisitet. NIAAA gikk så ut med et budskap om at tenåringer drakk foruroligende mye, og at problemet dessuten var økende. Mediedekningen var overveldende. Etter kort tid ble det bevilget statlige midler til et større NIAAAprosjekt om forebyggende tiltak. En omfattende granskning som ble gjennomført noe senere, tydet imidlertid på at det empiriske grunnlaget for å framstille tenåringsdrikking som et økende sosialt problem var heller tvilsomt (Blane & Hewitt 1977, som ref. i Chaunsey 1980). I følge Blane & Chafetz (1978) viser forskning fra perioden 1965-75 at konsumet i ungdomsbefolkningen var stabilt. Denne konklusjonen synes å ha blitt stående uimotsagt. Mol nye takhøyder? De allra flesta av oss dricker - i små doser - alkohol for att det ar gott och danor att det upplevs behagligt. Att erkiinna det - och forstå den biokemiska och psykologiska bakgrunden - innebar inte att man talar for missbruk. Tvartom. (Ingvar 1984, 138-139) Dette sitatet er hentet fra et innlegg på en svensk konferanse om alkoholpolitikk og forskning. I innlegget blir det argumentert for at kunnskap om de forsterkende egenskapene er nødvendig for å forstå alkoholens betydning - både for den måteholdne majoritet og for de utslåtte høykonsumentene. I løpet av de siste årene har det da også dukket opp flere publikasjoner som bryter med det problemorienterte perspektivet. Silberreisen & Noack (1988) innleder eksempelvis sin artikkel med å spørre om rusmiddelbruk rett og slett kan være bra for ungdom. Forskningsbasert kunnskap om positive aspekter ved rusmiddelbruk er begrens et, men det er likevel tilstrekkelig dokumentasjon for å hevde at dette spørsmålet ikke kan besvares med et entydig "nei". Flere studier tyder på at eksperimentering med alkohol i ungdomstiden er et normalfenomen som henger sammen med god psykososial tilpasning (Jones & Hartmann 1988; Pedersen 1993b, 1993c; Pape 1994; Leifman et al. in press). Det er også avdekket at tenåringsdrikking er relatert til økt selvfølelse, noe som trolig skyldes at alkohol kan virke sosialt integrerende (Newcomb & Bentler 1988; Silberreisen & Noack 1988). Videre er det funnet at uforholdsmessig mange avholdsungdommer har en svak sosial forankring i jevnaldergruppa (Leifman in press; Pedersen 1993c). Følgelig vil de trolig heller ikke fungere som trends ettere eller som gode rollernodeller for annen ungdom. Slik kunnskap er åpenbart betydningsfull i en forebyggende sammenheng. Utfordringen handler da i neste omgang om å finne fram til gode alternativer til risikopreget alkoholbruk. Det vil si aktiviteter som har mange av de samme fordelaktige virkningene, men som ikke medfører en tilsvarende fare for negative konsekvenser. 0kt innsikt i rusopplevelsens forsterkende egenskaper vil kanskje også kunne gi en mer sofistikert forståelse av alkoholens popularitet enn det teorier basert på biologisk orienterte driftsforklaringer tilbyr (jfr. Weil 1972). Forskningsbasert kunnskap på dette feltet er sannsynligvis ikke bare et viktig bidrag til en helhetsforståelse av rusmiddelbruk som menneskelig fenomen. Slik kunnskap er også potensielt nyttig. Klein (1991, 114) hevder i denne forbindelse at: Social drinkers' drinking patterns are just as worthy of investigation as those of their impaired counterparts, if for no other reason than that understanding moderate consumption of alcoholic beverages could provide some insight into how alcohol problems in society at large might be minimized or treated more effectively. REFERANSER Hilde Pape Bacon, S.: Reports from meetings. Defining adolescent alcohol use: Implication for a definition of adolescent a1coholism. Journal of Studies on A1cohol 37 (1976): 1014-1019 Bacon, S.: Commentary. Medical Antropology 2 (1978): 137-146 Blane H.T. & Chafetz, M.E.: 'Must guard against overreaction'. Students' use of alcohol has plateaued for the past 10 years. Focus on Drug Issues 1 (1978): 5-6 Brisett, D.: Toward an interactionist understanding of heavy drinking. Pacific Sociological Review 21 (1978): 3-20 Bruun, K. & Rosenqvist, P.: International review series: AIcohol and alcohol problems research 3. Nordic countries. British Journal of Addiction 80 (1985): 245-253 Chauncey, R.L.: New careers for moral entrepreneurs: Teenage drinking. Journal of Drug Issues 10 (1980): 45-70 Douglas, M.: A distinctive antropological perspective. In: - 153 -
Douglas, M.(ed.): Constructive drinking. Perspectives on drink from antropology, p. 3-15. Cambridge University Press, Cambridge 1987 (Editorial): Alcohol and mortality: The myth of the U shaped curve. Lancet (1988): 1292-1293 Edwards, G. & Barbor, T.F. & Raw, M. & Stockwell, T.: Editorial. Playing fair: Science, ethics and scientifie journals. Addiction 90 (1995): 3-8 Gerstein, D.R: Alcohol use and consequences. In: Moore, M.H. & Gerstein, D.R.(ed.): A1cohol and public policy: Beyond the shadow of prohibition, p. 182-224. National Academy Press, Washington D.C 1981 Gusfieid, J.: "No more cakes and ale": The rhetories, frame and polities of drinking research. Paper presentert ved The 19th A1cohol Epidemiology Symposium of Kettil Bruun Society for Social and Epidemiologieal Research on Alcohol. Krakow, juni 1993 Hamilton, CJ. & Collins, J.J.: The role of alcohol in wifebeating and child abuse: A review of the literature. In: Collins, J.J.(ed.): Drinking and crime: Perspectives on the relationship between alcohol consumption and criminal behavior, p. 253-287. Guilford Press, London 1982 Hauge, R: Alkohol og voldskriminalitet. Om Leif Lenkes avhandling "A1cohol and Criminal Violence". Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskap (1991): 145-163 Heath, D.B.: A decade of development in the anthropological study of alcohol use: 1970-1980. In: Douglas, M.(ed.): Constructive drinking. Perspectives on drink from antropology, p. 16-69. Cambridge University Press, Cambridge 1987a Heath, D.B.: Anthropology and alcohol studies: Current issues. In: Siegel, B.J. & Beals, A.R & Tyler, S.A.(ed.): Annual Review of Anthropology 16 (1987b): 99-120 (Annual Reviews Inc., Palo Alto) Ingvar, D.H.: Slutkommentar. Alkoholpolitiken och forskningen. Rapport från ett symposium om forskning och alkoholpolitik den 10 mars 1984. Riksbankens Jubileumsfond Jessor, R. & Jessor, S.L.: Problem behavior and psychosocial development. Academic Press, New York 1977 Jones, R.M. & Hartmann, B.R: Ego identity: Developmental differences and experimental substance use among adolescents. Journal of Adolescence 11 (1988): 347-360 Klein, H.: Cultural determinants of alcohol use in the United States. In: Pittman, D.J. & White, H.R (red.): Society, culture and drinking patterns reexamined, p. 114-134. Rutgers Center of Alcohol Studies, New Jersey 1991 Lauer, R.H.: Defining social problems: Public and professional perspectives. Social Problems 24 (1976): 122-130 Leifman, H. & Kiihlhorn, E. & Andreasson, P. & Romelsjo, A.: Abstinence in the late adolescence. Antecedents and covariates to a sober lifestyle and its consequences (in press) Levine, H.G.: The a1cohol problem in America: From temperence to alcoholism. British Journal of Addiction 79 (1984): 109-119 Miikelii, K: Levelof consumption and social consequences of drinking. Research advances in alcohol and drug problems 4 (1978): 303-347 Miikelii, K: Attitudes towards drinking and drunkenness in four Scandinavian Countries. In: Barber, T. (ed.): Alcohol and culture. New York Academy of Sciences 472 (1986): 21-32 Moore, M.H. & Gerstein, D.R.: Simplifying conceptions of alcohol problems and policies. In: Moore, M.H. & Gerstein, D.R. (ed.): Alcohol and public policy: Beyond the shadow of prohibition, p. 6-15. National Academy Press, Washington D.C 1981 Newcomb, M.D. & Bentler, P.M.: Consequences of adolescent drug use: Impact on the lives of young adults. Sage, Newbury Park 1988 Pape, H.: "Dry" adolescence - predictor of psychosocial maladjustment in young adulthood? Paper presentert ved The 20th Annual Symposium of the Kettil Bruun Society for Social and Epidemiological Research on A1cohol, Ziirich, juni 1994 Pedersen, w.: Redd barna! Nytt Norsk Tidsskrift 10 (1993a): 24-37 Pedersen, W.: The majority fallacy reconsidered. Acta Sociologica 36 (1993b): 343-355 Pedersen, W.: Ungdom, vennskap og bruk av rusmidler. Tidsskrift for Norsk Lægeforening 113 (1993c): 1747-1749 Plant, M.A. & Peck, D.F. & Samuel, E.: A1cohol, drugs and school-ieavers. Tavistock Publications, London 1985 Rachal, J.V. & Guess, 1.1. & Hubbard, R1. & Maisto, S.A.: Alcohol misuse by adolescents. A1cohol Health and Research World 6 (1982): 61-68 Room, R.: A1cohol and ethnography: A case of problem deflation? Current Antropology 25 (1984): 169-191 Rosaldo, R: Culture and truth. Beacon Press, Boston 1989 Schonberg, KS. & Schnoll, S.H.: Drugs and their effects on adolescent users. In: Beschner, G. & Friedman, A.S.(eds.): Teen drug use. Lexington Books, Lexington 1986 Silberreisen, R.K & Noack, P.: On the constructive role of problem behavior in adolescence. In: Bolger, N.(ed.): Persons in context. Developmental processes. pp. 153-180. Cambridge University Press, Cambridge 1988 Skog, O.-J.: Drinking and the distribution of alcohol consumption. In: Pittman, D.J. & White, H.R (ed.): Society, culture and drinking patterns reexamined, p. 135-156. Rutgers Center of A1cohol Studies, New Jersey 1991a Skog, O.-J.: Implications of the distribution theory for drinking and alcoholism. In: Pittman, D,J. & White, H.R.(ed.) Societ y, culture and drinking patterns reexamined, pp. 576-597. Rutgers Center of Alcohol Studies, New Jersey 1991b Skog, O.-J.: Reports from the research centres 3. Norway. NationalInstitute for A1cohol Research. British Journal of Addiction 82 (1987): 1073-1079 Skog, O.-J.: The collectivity of drinking cultures: A theory of distribution of alcohol consumption. British Journal of Addiction 80 (1985): 83-99 Smart, R.G.: International review series: Alcohol and alcohol problems research 4. Canada. British Journal of Addiction 80 (1985): 255-263 Wald, I. & Morawski, J. & Moskalewicz, J.: International review series: Alcohol and alcohol problems research 12. Poland. British Journal of Addiction 81 (1986): 729-734 Weil, A.: The natural mind. A new way of looking at drugs and the higher consciousness. Houghton Mifflin Company, Boston 1972 Weiss, S. & Eldar, P.: International review series: Alcohol and alcohol problems research 14. Israel. British Journal of Addiction 82 (1987): 227-235 Wodak, A.: Editorial. Just say "nd' to alcohol use and misuse. Addiction 89 (1994): 787-789. - 154-