ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

Like dokumenter
ÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE KYLLAND RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014

KRISTIANSAND KOMMUNE ODDERØYA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

KRISTIANSAND KOMMUNE BREDALSHOLMEN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

MANDAL KOMMUNE GRØNVIKA RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2014

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2016

Songdalen Kommune. Vatneli Renseanlegg. Søknad om utslippstillatelse

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Driftsassistansen i Østfold:

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Re og Færder kommune 2018

NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Oppegård, Ski og Ås kommuner 2012

Driftsassistansen i Østfold:

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2014

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

TAU RENSEANLEGG KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2012

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2013

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Tønsberg renseanlegg IKS KOMMUNENE: TØNSBERG, NØTTERØY, RE, STOKKE OG TJØME 2015

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Registrert tilrenning til anlegget var m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Årsrapport for TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Tønsberg, Nøtterøy, Re, Stokke og Tjøme kommune 2017

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Fylkesmannen i Oppland

DaØ IKS Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks Rapport. Årsrapport Slam og utslipp 2017.

DaØ IKS Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks Rapport. Årsrapport Slam og utslipp 2018.

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?

Forskrift er tilgjengelig på DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

SØNDRE FOLLO RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2016

Forurensningsforskriften sentral

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova

Bessheim turisthytte - Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann - Søknad om ny utslippstillatelse

Erfaringer med oppfølging av vannhensyn i anlegg

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

Tilsvar høringsuttalelse, `Søknad om tiltak på eiendommen

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Slamproduksjonen i 2010 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19,1 %, tilsvarende en slamproduksjon på 300 tonn tørrstoff.

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta

Dato inspeksjon: Saksnr: 2015/1171 Dato rapport:

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August /4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

SELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FUGLEM

Utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann Vefsn kommune

SELBU KOMMUNE SØKNAD OM UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN FRA FOSSAN

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg?

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

Utslippstillatelse for Harestua tettbebyggelse, Lunner kommune

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Avløpshåndtering Drammen kommune

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørkemoen avfallsog gjennvinningsanlegg. Rensegrad ved nytt renseanlegg R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1089

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Hvordan ligger vi an til å oppfylle kravene i avløpsregelverket? HEVAs høstkonferanse 2017

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

Gjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato:

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Forurensningsforskriften sentral kap. 13

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

ÅSERAL KOMMUNE LJOSLAND RENSEANLEGG - UTSLIPPSSØKNAD

Overvåking av avrenning til Nessielva

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Transkript:

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg

Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre endringer og vedlikehold i anlegget 3 3.2 Tiltak på nettet 4 3.3 Forhold til naboer 4 3.4 Nye påkoplinger 5 4. DRIFTSRESULTAT OG MENGDER 5 4.1 Avløpsmengder 5 5. RENSERESULTAT 6 5.1 Fosfor rensing 6 5.2 LOC (karbon) rensing 8 5.3 Konklusjon av avløpsdata 9 6. SLAMKVALITET 9 7. HMS 12 8. PLANER 12 2

Årsrapport 213 1. BEMANNING Bemanningen gjennom året har vært: Avdelingsleiar Kjell Ljosland 4 % Driftsoperatør Trygve Steinar Uleberg 25 % Driftsoperatør Gunvald Linjord 5 % Driftsoperatør Tor Olav Abusland 35 % Avdelingsingeniør Hilde Stuestøl 35 % Utbyggingskoordinator - VA Torkel Tjelland 7 % Merknader: Alle stillingsprosenter er totalt på avløp ledningsnett og alle anlegg. 2. TEKNISKE DATA Type renseanlegg Kjemisk-biologisk rensing Oppstartsår 25 Byggetekniske/driftsmessige modifikasjoner ingen Kapasitet i pe 17 Antall hus/næring tilknyttet anlegget 6 Fritidsboliger tilknyttet anlegget 77 Resipient Type resipient Juvatn Innsjø 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3.1 STØRRE ENDRINGER OG VEDLIKEHOLD I ANLEGGET Muslingen og utløpskum ble tildekka i 213. Dette for å bedre arbeidsmiljøet på anlegget. 3

Årsrapport 213 3.2 TILTAK PÅ NETTET Kumringene på en del av kummene på Kvitefossmyra og langs Rundatjønna ble det skiftet ut for å minke innlekk av overvann. Når det gjelder vann nettet er det tetta to store lekkasjer. I tillegg er isolert endeledning i Hestheia Sør og isolert kummer i Stubben for i hindre frost. 3.3 FORHOLD TIL NABOER Det er registrert klage fra abonnenter ved Rundatjønna. Klagene går på trykk og luft i avløpsledningene. Dette resulterer i bobling i sluker og toalett og i lukt. I løpet av våren 214 skal pumpestasjonen på Stedjan bygges om, slik at en kan styre noe av avløpet i ledningen langs fylkesvegen. Ledningen langs Rundatjønn tar i dag all belastning. Luftepipa ble flyttet høsten 213. Det vil også bli bygge et filter som fjerner lukt. Vi håper at disse tiltaka vil bedre situasjonen. 4

Årsrapport 213 3.4 NYE PÅKOPLINGER I 213 er det fakturert 39 tilkoplingsavgifter på Bortelid. Av desse er det 3 eksisterende hytter og 9 nye. Dette kan sees i sammenheng med innføring av obligatorisk tilkopling for hytter på Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Per 31.12.213 var det 776 abonnenter på Bortelid. Dette er stort sett hytter og fritidsleiligheter. 4. DRIFTSRESULTAT OG MENGDER 4.1 AVLØPSMENGDER Som en ser av avløpsmengdene i tabell 1 varierer mengdene. Siden antall abonnenter øker for hvert år, kan en tenke seg at variasjonene kan skyldes overvann som varierer etter nedbørsmengder. Noe kan også skyldes varierende bruk av hytter i forhold til været. 213 212 211 21 29 28 27 26 42291 m³ 3625 m³ 43225 m³ 3825 m3 3675 m3 3798 m3 48841 m3 18564 m3 Tabell 1: avløpsvann inn i anlegget de siste årene. Tabell 2 viser oss mengder av fosfor, karbon og slam de tre siste årene. Fosfor mengden inn i anlegget har økt, men utslippet av fosfor er halvert. Dette er gode resultat. År 211 212 213 Vannmengde inn 43,23 1^3 m3 36,21 1^3 m3 42,29 1^3 m3 Vannmengde årsmiddel 118 m3/d 99 m3/d 116 m3/d Total mengde P inn 16 Kg/år 73 Kg/år 8 Kg/år Total mengde P ut 25 Kg/år 3 Kg/år 15 Kg/år Total mengde LOC inn 132 Kg/år 164 Kg/år 129 Kg/år Total mengde LOC ut 739 Kg/år 735 Kg/år 663 Kg/år Total slamproduksjon TS 11 tonn 11 tonn 9 tonn Tabell 2 Oversikt over mengder inn og ut av renseanlegget. PE enheter tilført 211 212 213 Total Fosfor 182 125 137 Tabell 3 Mengder i PE enheter inn til anlegget. PE enheter tilført 211 212 213 Total Fosfor 182 125 137 LOC 3 31 35 Mengde Pe enheter som vist i tabell 3 gir en indikasjon på hvor mange pe enheter fosfor mengden inn i anlegget tilsvarer. Antall kg med fosfor inn i anlegget i løpet av året delt på en pe faktor for fosfor. Diva operer med en pe faktor på,584. 5

Årsrapport 213 Vannmengde inn pr. uke 12 1 8 m3/uke 6 4 2 Uke Figur 1 Oversikt over vannmengder inn i anlegget. Figur 1 illustrerer vannmengdene inn i anlegget i løpet av året. Toppen i uke 11 til 18 viser vinterferie og påskeukene, som er naturlig utifra bruken av hyttene. 5. RENSERESULTAT 5.1 FOSFOR RENSING Tabellen nedenfor viser rensekrava for Bortelid renseanlegg gitt i utslippstillatelsen. I tillegg kom det ny forurensingsforskrift i 27 som ga et generelt krav til alle anlegg på 9 % rensing av fosfor. Gjeldende rensekrav for Bortelid renseanlegg: SS Middel - 5, maks - 1 Tot P Middel -,5, maks - 1, renseeffekt = 9 % (fra 1.1.27) Middelverdi Fosfor 211 212 213 Inn mg P/l 2,4 1,83 1,83 Ut mg P/l,53,7,34 Renseprosent 78 % 62 % 82 % Basert på 6 analyser sendt til Vannlaboratoriet A/S Tabell 4 Renseeffekt for fosfor 6

Årsrapport 213 Av tabell 4 fremgår middelverdien og renseprosenten for fosfor fra 211 til 213. Anlegget er dimensjonert til å rense etter krava i utslippstillatelsen som er middel på,5 mg/l og maksverdi 1, mg/l. Kravet om 9 % rensing av fosfor kom i 27 som en endring i forurensingsforskriften etter at anlegget hadde vært i drift noen år. Som det fremgår i tabell 4 og 5 overholder ikke anlegget rensekravet på 9 % fosforfjerning, men overholder kravet til middelverdi på mindre enn,5 mg/l. fosfor inn fosfor ut % fosfor rensing 18.1.21 3,3,39 88,2 15.3.21 2,39,28 88,3 11.5.21 1,44,15 89,6 3.6.21 1,35,25 81,5 14.9.21 3,59,29 91,9 15.11.21,45,23 48,9 19.1.211 3,57 1,32 63, 8.3.211 7,41,47 93,7 23.5.211,6,33 45, 23.6.211 1,21,58 52,1 5.9.211,39,22 43,6 14.11.211 1,2,26 78,3 9.1.212 4,4 3,5 2,5 7.3.212 1,5,5 96,7 8.5.212 1,2,36 7, 27.6.212,98,7 92,9 1.9.212 2,1,6 97,1 15.11.212,82,18 78, 1.1.213 1,5,26 82,7 7.3.213 3,1,46 85,2 13.5.213 1,2,14 88,3 18.6.213,49,7 85,7 3.9.213 3,7,61 83,5 14.11.213,97,48 5,5 Tabell 5: renseprosent for fosfor for hver enkel prøve de siste åra. 7

Årsrapport 213 Total Fosfor 1 Tot-P inn mg/l 8 mg P/l 6 4 2 Uke Figur 2 Total fosfor - Mengder inn og ut av anlegget målt i mg fosfor per liter. 5.2 LOC (KARBON) RENSING I følge forurensningsforskriften kapittel 13 som gjelder for anlegg dimensjonert for mindre enn 2 pe er det ikke nevnt noe om krav til rensegrad for organiske forbindelser. Bortelid renseanlegg har derfor ikke krav til LOC rensing og er ikke dimensjonert for dette. Likevel viser tabell 6 viser oss at renseprosenten har økt de siste åra. Middelverdi LOC 211 212 213 Inn mg C/l 26 3 27 Ut mg C/l 17 18 15 Renseprosent 35 % 4 % 45 % Basert på 6 analyser sendt til Vannlaboratoriet A/S Tabell 6 Renseeffekt for LOC de tre siste årene. Figur 3 LOC - Mengder inn og ut av anlegget. LOC 2 LOC inn mg C/L mg C/l Uke 8

Årsrapport 213 5.3 KONKLUSJON AV AVLØPSDATA Vannføring på måletidspunkt 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 jan mar mai juni sept nov Figur 4 vannmengde på prøvetidspunkt Renseanlegget på Bortelid er dimensjonert for 17 pe. Anlegget er nesten utelukkende utsatt for en skjev belastning gjennom året pga. det høye antallet hytte påkoblinger og nesten ingen fastboende. Det er stor grad av innlekking av overvann på avløpsnettet. Overvann som havner i renseanlegget gjør avløpsvannet surere. Dette forstyrrer renseprosessen. Renseresultata er ikke optimale i forhold til forskriften, men anlegget fungerer etter vår mening likevel brukbart etter forutsetningene. 6. SLAMKVALITET Som det fremgår av tabellene nedenfor viser analysene av slammet gode resultater. Alle prøvene ligger innenfor klasse I eller II, hvorav klasse og I er av best kvalitet. Det ble i løpet av året sendt inn 3 blandet prøver av slam til analyse med følgende resultater: 3 stk innenfor klassifiseringen kan benyttes til jordbruksarealer, henholdsvis klasse I og II. stk innenfor klassifisering kan benyttes på grøntareal som ikke skal brukes til foreller matvekster (klasse III). prøver innenfor klassifiseringen: kan ikke benyttes/spesialavfall. 9

Årsrapport 213 Tabell 7 Oversikt over månedsprøver på metaller i slam. 24 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Sink Uegnet (Spesialavfall) I Klasse og I 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nikkel Uegnet (Spesialav fall) I Klasse og I 24 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 I Klasse og I Bly Uegnet (Spesialavfall) 7 6 5 4 3 2 1 Kadmium Uegnet (Spesialavfall) I Klasse og I 2 Krom 12 Kobber 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Uegnet (Spesialav fall) I Klasse og I 1 8 6 4 2 Uegnet (Spesialavfall) I Klasse og I 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Krom Uegnet (Spesialavfall) I Klasse og I Uegnet Kvalitetsklasse III: Kan nyttes på grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat- eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på maksimalt 5 cm tykkelse hvert 1. år og blandes inn Kvalitetsklasse II: Kan nyttes på jordbruksareal, private hager og parker med inntil 2 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 1 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller Kvalitetsklasse og I: Kan nyttes på jordbruksareal, private hager og parker med inntil 4 tonn tørrstoff pr. dekar pr. 1 år. Kan nyttes på grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster. Produktet skal legges ut i lag på 1

Årsrapport 213 Middelverdi Slam 21-213 3 25 2 15 1 21 211 212 213 5 Ni Pb Cd Cr Hg mg/kg TS Figur 5: årlig oversikt over middelverdier slam for henholdsvis nikkel, bly, kadmium, krom og kvikksølv 16 14 Middelverdi slam 21-213 12 1 8 21 211 212 213 6 4 2 Zn mg/kg TS CU Figur 6: Årlig oversikt over middelverdi slam for henholdsvis sink og kopper. Analyseresultata viser lave verdier av metaller i slammet. Slammet blir levert til slamlagunen på Nerstøl i Hægebostad. 11

Årsrapport 213 7. HMS Det er ikke registert avvik eller uheldige hendelser ved anlegget i 213. Muslingen som ble tildekka har bedret arbeidsmiljøet på anlegget. 8. PLANER - Pumpestasjonen på Stedjan skal bygges om i 214 slik at en kan styre pumpene til å pumpe over Rundatjønn eller over Grundevasshøgda. - Vi håper å få midler i budsjett for 215 til å utvide anlegget med en musling. - Det er to reguleringsplaner som er påbegynt. Dette er Velia og Løyningsknodden. Dette er begge planer der det er planer om fortetting. 12