Bioenergi mer enn fjernvarme



Like dokumenter
Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi

Eierseminar Grønn Varme

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Interreg Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Statsbudsjettet Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Klima og miljøstrategi

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge

Regulering av fjernvarme

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Landbrukets klimautfordringer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Bioenergi i Hedmark fylke status og muligheter Grue 3. mars Prosjektleder Eiliv Sandberg Grønn Varme

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Norge som batteri i et klimaperspektiv

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Forest based bioenergy in Norway: Economic potential, market interactions and policy means

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Fornybardirektivet et viktig redskap

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Framtiden er elektrisk

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Nordisk Fjernvarmesymposium

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad

Fjernvarme i Narvik. Narvik Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Alle grafer og diagrammer

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Transkript:

Bioenergi mer enn fjernvarme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Hvordan utnytte bioenergien? Som varme, kraft eller drivstoff? Ja takk, alle tre Hvilke markeder bioenergi vil bli benyttet i vil være avhengig av summen av teknologi, økonomi, geografi og politikk. (Klima-, miljø-, energi-, nærings- og finanspolitikk) ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 Oppvarming av Energigården SENTER FOR BIOENERGI Kurs og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell, fagbøker m.v. Produksjon, foredling og bruk av biobrensler VARME-PRIS vinteren 2010/11 (eks mva, levert i byggene) Bio 55 øre/kwh El 90 øre/kwh Sol 75 øre/kwh Eidsalm gård - 2760 Brandbu Norge tlf +4761336090 1

Teoretisk opplæring i studie- og gruppearbeidsrom FOU-prosjekter og -samarbeid Kursrom og studierom til fordypning og gruppeoppgaver. Bibliotek med tidskrifter, bioenergiarkiv, dataverktøy og annet audiovisuelt utstyr. Eks. Wood Fuel Education - studiet Noen eksempler : Skog og landskap (Flisprod. og lagringsforsøk, IEA-prosjekter) BLT Wieselburg (Vinterkvaliteter på biodiesel) Bioforsk (Energivekster) Skog og landskap (Skogsflis tiddstudier) UMB/Institutt for Plantekultur (Energi- og industrivekstforsøk) Bilde fra Skogsflis-forsøk i 2004 30 000 besøkende fra 80 nasjoner Bioenergiaktiviteter på Hadeland Råstofftilgang Oppvarming småskala Oppvarming storskala Avfall Biodrivstoff Kompetanse, kurs undervisning 2

Bioenergy Promotion prosjektet ønsker å fremme utviklingen av en bærekraftig produksjon og kommersialisering av bioenergi i Østersjøregionen. Prosjektet: ble startet i januar 2009, og varer til januar 2012 består av 34 partnere, fra 10 land i Østersjøområdet har et budsjett på over 5 millioner EURO. Bioenergy Promotion Global og nordisk energi status For 2/3 av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren Bioenergi (275 TWh) er større enn vannkraft (215 TWh) i Norden 15 % Annen fornybar energi 5 % Bioenergiandel Ikke-fornybar energi 80 % Verden 15 % Sverige 30 % Finland 26 % Norge 7 % 95 % VARME og 5 % kraft Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca. 14000 TWh, eller ca15 % av verdens energibruk 3

Biomassetilveksten i Norge Total tilvekst: ca. 430 TWh pr. år 4

Fornybar energi i transportsektoren EU 2010 Norge har store energiressurser, men mangler fleksible, lokale distribusjonsystemer for energi. Dette skaper periodevis unødig høye kraftpriser, og kan på sikt skape energiknapphet. Norges energi utfordring økt energifleksibilitet! Lavutslippsutvalget: Et klimavennlig Norge Varmemarkedet i Norge må gis politisk prioritet - også for å fremme en bedre utnyttelse av vår verdifulle grønne kraft 5

Hvor er det mest lønnsomt å ta kuttene? Varmemarkedet VARMEMARKEDET Hvordan definere dette? Bioenergi ressurser og miljø Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner, parafinkaminer - og panelovner Sentralvarme Vannbåren varme i villaer, forretningsbygg, offentlige bygg m.v. Nærvarme Små varmenett i boligfelt, tettsteder, industrifelt m.v. Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) Fjernvarme Større varmenett i byer, tettsteder, industriområder m.v. Oppvarming i Norden etter energibærer og energikilder Energibruk i nordiske husholdninger 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Norway Sweden Denmark Finland Iceland electricity for heating point heating district heating Fjernvarme er hovedsakelig basert på biomasse Elektrisitet i Norge kommer hovedsakelig fra vannkraft Elekrisitet i de andre nordiske landene er en blanding av vannkraft, kull- og kjernekraft 6

Økt bruk av fjernvarme I Norge men fra et svært lavt nivå (1% økning til 5%) Forbruket av fjernvarme var 3,3 TWh i 2009. Service og industri konsumerte mer enn to tredjedeler av dette. Biovarmeanlegg 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 El-kjel Olje Gass Bioolje Bio Avfall Ind.SP CHP VP - De Haes Gartneri, 720 kw De Haes Gartneri, 720 kw flisfyringsanlegg 7

Containerbasert 300 kw flisfyringsanlegg Prefabrikerte anlegg 40 1000 kw Flissilo og fyrrom i samme bygg Priseksempel : 100 kw 550 000 kroner komplett ferdig montert 8

Storskala bioraffinerier for integrert kraft-varme-drivstoff-produksjon i Norge? Norskeid industri sto for leveransen av verdens største biokraftvarmeverk på 2,2 TWh i Finland Hvorfor ikke vise fram teknologien på hjemmebane? 15 TWh ny bioenergi H Marked Bruk av bioenergi i Innlandet Industri ca. 43% CHPF Ressurser H H CHP = Biovarme = Biobasert kraft/varme Fjernvarme + div. ca. 19 % H CHF CHPF CHP CHPF CHPF = Biobasert kraft/varme og biodrivstoff Husholdning (ved) ca. 38 % 9

HA 25.okt.2006 Biodrivstoff i Norge Biodiesel, bioalkoholer, biogass og biohydrogen i transportsektoren 1000 000 000 kwh bioenergi!* (* tilsvarer ca 600 000 m 3 tømmer) Samferdselsministeren med havre&høy - dreven hest: 1.generasjons biodrivstoff Fra biomasse til biodrivstoff Bruksområde Ressurser Omforming Biodrivstoff og motorteknologi Biomasse fra skogbruk og skogindustri Biomasse fra jordbruk, husdyrhold og agroindustri Biomasse fra salt-og ferskvann Biomasse fra mennesker Mekanisk: Pressing Termokjemisk: Karbonisering Pyrolyse Gassifisering mm Biologisk: Fermentering Råtning mm Gassformige: Biogass Biohydrogen Flytende: Bioalkoholer Biodiesel Pyrolyseolje Brensel -celle Bensinmotor - ren - innblanding Dieselmotor - ren - innblanding Elmotor 10

Energipolitikk Bioenergi-strategier mot 2020 -Hvordan forsere utbyggingen av (bio)varmemarkedet i Norge for å avlaste og supplere et presset kraftmarked. -Hvordan nå målsettingen om 14 nye TWh innen 2020? 41 Norges energi utfordring økt energifleksibilitet! Varmemarkedet i Norge må gis politisk prioritet - også for å fremme en bedre utnyttelse av vår verdifulle grønne kraft Hvordan utnytte bioenergien? Som varme, kraft eller drivstoff? Ja takk, alle tre Hvilke markeder bioenergi vil bli benyttet i vil være avhengig av summen av teknologi, økonomi, geografi og politikk. (Klima-, miljø-, energi-, nærings- og finanspolitikk) 11

Takk for oppmerksomheten Bioenergi lokale løsninger på globale utfordringer 12