Møteinnkalling Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: Møterom PS639, Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet P35 Dato: 13.06.2012 Tidspunkt: 09:00 11:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til kristin.sletten@hioa.no Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 34/12 Meldingssaker i studieutvalget TKD 13062012 2012/2024 SAK 35/12 SAK 36/12 Forslag til endring i emner 3. studieår ingeniørfag i elektronikk og informasjonsteknologi Forslag til emne HO911X Hovedprosjekt for ingeniørutdanningene 2012/2218 2012/2231 SAK 37/12 Forslag til endring i bachelor i produktdesign - PD 2012/3781 SAK 38/12 Eventuelt
DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 34/12 13.06.2012 Meldingssaker i studieutvalget TKD 13062012 Møtebok fra studieutvalget TKD 23.05.2012
Møtebok Studieutvalg for teknologi, kunst og design Organ: Type referat: Møtebok Møtested: Møterom PS639, Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet P35 Dato: 23.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sturla Rolfsen Leder Heidi Liavåg Medlem BE Veslemøy Tyssø Medlem IU Simen Bræck Medlem IT Ingvild Digranes Medlem EST Bente Skjelbred Varamedlem PD Anne Bleken Stølen Medlem Teknisk-administrativ Helge Godø Medlem Eksterne representant Følgende medlem hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ingvild Digranes Medlem EST Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kristin Sletten Sekretær for utvalget Tove Hatlen Seksjonssjef for studieadministrasjon og internasjonalisering 1
Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 25/12 Meldingssaker i studieutvalget TKD 23. mai 2012 2012/2024 SAK 26/12 SAK 27/12 Forslag til emne EMSE/BYSE1500 Økonomi og ledelse programemne for ingeniørfag energi og miljø, og bygg - BE Forslag til programplan for bachelor i Anvendt datateknologi 3. studieår 2012-2013- IT SAK 28/12 Forslag til programplan - Videreutdanning i billedterapi - BIT - 60 studiepoeng - EST SAK 29/12 Forslag til endring av eksamen i emne ZPPUPED Pedagogikk 30 sp - EST SAK 30/12 Forslag til programplan for Kunst og Håndverk 60 studiepoeng - EST SAK 31/12 SAK 32/12 SAK 33/12 Forslag til programplan for Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng - EST Forslag til programplan for Årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier 60 studiepoeng EST IT og ABI Eventuelt 2012/2227 2012/2185 2012/3394 2012/3459 2012/3457 2012/2220 2012/3534 Felleskommentar som gjelder alle planer, også de som har vært oppe i studieutvalget tidligere: Setningen «Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter i emnet.» som brukes til emner som har to (eller flere) eksamensdeler endres til: «Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet.» Dette gjelder uavhengig om vurderingsuttrykket er A-F eller bestått/ikke bestått. Bestått i uthevet skrift henviser ikke til selve vurderingsuttrykket men til om emnet i seg selv er bestått. 2
SAK 25/12 Meldingssaker i studieutvalget TKD 23. mai 2012 Møtebok i studieutvalget TKD 23.05.2012 1. Høringsuttalelse fra fakultet for TKD - forskrift om studier og eksamen ved HiOA 2. Høringsuttalelse fra fakultet TKD - utkast til retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA 3. Søkertall til studier ved TKD 4. Møteplan studieutvalg TKD 2012-2013 5. Møtebok fra studieutvalget TKD 21. mars 2012 Studieutvalget tok meldingssakene til orientering. SAK 26/12 Forslag til emne EMPE/BYPE1800 Økonomi og ledelse - programemne for ingeniørfag - energi og miljø, og bygg Møtebok i studieutvalget TKD 23.05.2012 Studieutvalget innstiller til godkjenning emne EMSE/BYSE1500 Økonomi og ledelse programemne for ingeniørfag energi og miljø, og bygg. Spesifikke kommentarer: Det er ønskelig med utbyttebeskrivelser som sier noe om prosjektledelse og prosjektstyring slik det henvises til i samfunnsfaglige emner i rammeplanen. Også noe litteratur om prosjekt? Bør det være med et læringsutbytte som sier at studenter skal kunne tolke og analysere budsjetter? 5 timers skriftlig eksamen normalt har emner på 10 studiepoeng i ingeniørutdanningen alltid vært på 3 timer. Tas opp med studieadministrasjonen. Vedtak: Emneplan for EMPE/BYPE1800 Økonomi og ledelse 10 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Emneplanen gjelder for ingeniørfag i energi og miljø og for bygg fra høsten 2012 fra kull 2012. 3
SAK 27/12 Forslag til programplan for bachelor i Anvendt datateknologi 3. studieår 2012-2013 - IT Møtebok i studieutvalget TKD 23.05.2012 Studieutvalget innstiller til godkjenning programplan for bachelor i Anvendt datateknologi 3. studieår 2012-2013. Spesifikke kommentarer: Siste setning under underoverskrift Valgemne må flyttes til kap 1 Innledning. I tabelloversikt for emner henvises det til en liste over valgemner. Listen må inn i planen. Emne LO147A Datasikkerhet o Flere læringsutbytter bør inn. Utvalget foreslår datasikkerhet innen trådløse nettverk og radiokommunikasjon. o Årstall og antall sider må inn på pensumbok. Utvalget foreslår også å se på bøker fra Leif Nilsen (UNIK) som kan brukes som litteratur. Emne LO122D Universell utforming av IKT o Utbyttebeskrivelse under kunnskap «planlegge og modellere produktutvikling med prototyping, validering / evaluering og brukermedvirkning» foreslås endret til «planlegge en utviklingsprosess med prototyping, validering / evaluering og brukermedvirkning» o Hvorfor er et læringsutbytte i parentes? o Sjekk forhold mellom arbeidskrav og eksamen. Hvordan skal prosjektarbeid i gruppe foregå ved eksamen? Er det skriftlig, muntlig? Begge deler? o Totalt sideantall på pensum må føres opp Emne LO109A IT-tjenester o Kanskje noe gammelt pensum. Det har skjedd mye innen IT-tjenester siden 2005 Emne bacheloroppgave o Må studentene finne en ekstern oppdragsgiver for bacheloroppgaven? Viser til innledningen som sier «prosjekt basert på en oppdragsgivers krav» og under arbeids- og undervisningsformer som sier «fortrinnsvis hos en ekstern oppdragsgiver» Valgemne LO807A Engelsk kommunikasjon (tilhører flere ingeniørfag) o I stede for Studenten kan: bør det skrives slik Studenten kan på engelsk: foran læringsutbyttene Vedtak: Programplan for bachelor i Anvendt datateknologi 3. studieår 2012-2013, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012. Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni 2012. Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. 4
SAK 28/12 Forslag til programplan - Videreutdanning i billedterapi - BIT - 60 studiepoeng - EST Møtebok i studieutvalget TKD 23.05.2012 Studieutvalget innstiller til godkjenning til programplan for Videreutdanning i billedterapi. Spesifikke kommentarer: Utvalget synes at planen framstår som grundig og god. Pensum skal følge bak hvert enkelt emne. Vedtak: Programplan for Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012. Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni 2012. Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. SAK 29/12 Forslag til endring av eksamen i emne ZPPUPED Pedagogikk 30 sp - EST Møtebok i studieutvalget TKD 23.05.2012 Studieutvalget innstiller til godkjenning endring av eksamen i emne ZPPUPED Pedagogikk 30 studiepoeng, slik saksframlegget viser: Slik er eksamensformen i dag: 1) Vurdering i læringsløpet: en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven vurderes av faglærer i pedagogikk og teller 1/3 av sluttkarakteren. 2) Vurdering i læringsløpet: en prosjektoppgave i grupper. Oppgaven vurderes av faglærer i pedagogikk og teller 1/3 av sluttkarakteren. 3) Fem timers individuell skriftlig eksamen. Resultatet vurderes av intern og ekstern sensor. Denne komponenten teller 1/3 av sluttkarakteren. Ny ønsket eksamensform: 1) Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 5 dager (ca. 2000-2500 ord). Teller 50 % av sluttkarakter. Vurderes av interne sensorer. 2) Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Teller 50 % av sluttkarakter. Besvarelsen vurderes av intern og ekstern sensor. Vedtak: Studieutvalget ved TKD godkjenner endring i eksamensform for emne ZPPUPED Pedagogikk 30 studiepoeng som tilhører både praktisk pedagogisk utdanning for Drama og teaterkommunikasjon og Formgiving, kunst og håndverk. Endringen gjelder fra høsten 2012. 5
SAK 30/12 Forslag til programplan for Kunst og Håndverk 60 studiepoeng - EST Møtebok i studieutvalget TKD 23.05.2012 Studieutvalget innstiller til godkjenning programplan for Kunst og håndverk 60 studiepoeng. Spesifikke kommentarer: Vurder om studiet skal framstilles med begge navn (forskjellige navn på internfinansiert og eksternfinansiert studier). Når det bare skal tilbys som internfinansiert denne gang, bør man bruke navnet Kunst og håndverk. Det står at pensumlistene er oppdatert per mai 2009. Hvis det skal stå, bør dette gås gjennom og oppdateres. Emne ZDESIGN Design o Bør det inn pensumlitteratur om produktutvikling? Emne ZKUNST Kunst o Bør det inn mer pensumlitteratur om estetikk? Vedtak: Programplan for Kunst og håndverk 60 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012. Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni 2012. Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet.. SAK 31/12 Forslag til programplan for Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng - EST Møtebok i studieutvalget TKD 23.05.2012 Studieutvalget innstiller til godkjenning til programplan for Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng. Spesifikke kommentarer: Emne ZDKKK Digital kunst, kultur og kommunikasjon o I forhold til læringsutbyttene på ferdigheter, er det for lite pensumlitteratur om dette? Emne ZGDF o Er navnet på engelsk godt nok? Kanskje Graphics and Images? o Dette er et felt med rivende utvikling. Er pensum noe utdatert? Vedtak: Programplan for design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012. Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni 2012. Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. 6
SAK 32/12 Forslag til programplan for Årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier 60 studiepoeng EST IT og ABI Møtebok i studieutvalget TKD 23.05.2012 Studieutvalget innstiller til godkjenning til programplan for Årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier 60 studiepoeng. Spesifikke kommentarer: Emne ZKDM Kommunikasjon i digitale medier o Er det noen arbeidskrav? o Er prosjektoppgaven som eksamensform i gruppe eller individuelt? Emne KU009A o Utvalget ønsker at arbeidskrav skal antallsfestes. 70% kan være vanskelig. Vedtak: Programplan for Årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier 60 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012. Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni 2012. Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. SAK 33/12 Eventuelt Møtebok i studieutvalget TKD 23.05.2012 Ingen eventuelt saker. Ref. Kristin Sletten 7
DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 35/12 13.06.2012 Forslag til endring i emner 3. studieår ingeniørfag i elektronikk og informasjonsteknologi I. Forslag til vedtak: Emne LO147E Datasikkerhet, fra ingeniørfag data godkjennes inn i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi i 3. studieår. Nytt utvidet emne fra 5 til 10 studiepoeng SOxxxE Kommunikasjonsprosjekt godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Nytt valgemne XX Bionic Engineering godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012. II. Saksframstilling Viser til notat fra instituttledere fra informasjonsteknologi (IT) og industriell utvikling (IU) om ønske til å utnytte emner og ressurser på tvers av instituttene. I tillegg ønsker fagmiljøet å fremme et nytt valgemne som gjelder for alle studieretningene Studieutvalget tar stilling til de faktiske endringene i emner, men har ikke myndighet til å godkjenne hovedlærere innenfor fagfeltet. Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Notat fra instituttledere på IT og IU 2 Forslag til emne SOxxxE Kommunikasjonsprosjekt Forslag til emne XX Bionic Engineering utdeles i papir i møtet (sendes på e-post så snart det er ferdig)
Argumenter for endring i studieplan for «Kommunikasjonssystemer» og for å utnevne førsteamanuensis Boning Feng som hovedlærer for faget «Datasikkerhet» På studieretning for Kommunikasjonssystemer ved Institutt for industriell utvikling ønsker vi å erstatte kurset SO382E Trådløse nett (15 stp) med kurset Datasikkerhet (10 stp) fra Institutt for informasjonsteknologi, samtidig som kurset Kommunikasjonsprosjekt utvides fra 5 til 10 studiepoeng. Fagområdet trådløse nett vil delvis integreres i det nye kurset Kommunikasjonsprosjekt (10 stp) og i kurset Datasikkerhet. Generelt sette er dette noe overlappende fag. Kurset Trådløse nett (15 stp) ville fått 5 studenter, mens en samkjøring av kurset Datasikkerhet (10 stp) for studentene på Kommunikasjonssystemer og studentene på bachelorstudium i informasjonsteknologi vil gi ca. 120 studenter i klassen. Institutt for informasjonsteknologi har vært underbemannet i mange år, hovedsakelig pga. flere langtidssykemeldinger. Instituttet har derfor måttet ty til til dels omfattende bruk av timelærerkrefter til å dekke behov for undervisning. Slike løsninger har i noen tilfeller vært suboptimale, siden timelærere normalt ikke er tilstede «på huset», og kan derfor ikke tilby uformell veiledning av studenter når disse skulle trenge det. Det ville derfor være en stor fordel pedagogisk om vi kunne ha en fulltids HiOA-ansatt til å ta hovedansvar for faget «datasikkerhet». Dette har vist seg å være ekstremt vanskelig med dagens personalsituasjon der alle arbeidsplanene er fulle. Førsteamanuensis Boning Feng ved Institutt for Industriell utvikling har spisskompetanse innenfor datasikkerhet med lang erfaring med undervisning ved Høgskolen, og han er i tillegg plassert i P35. Han er derfor en ideell kandidat til funksjon som hovedlærer for faget. Et annet element som spiller inn er at Feng vil introdusere elementer fra det forrige faget trådløse nett som også studenter fra datafagene vil få mye nytte av, siden trådløse nett nå er overalt, og disse byr på spesielle sikkerhetsproblemer som alle må ta stilling til. Dette er tatt opp med koordinatorene og faglærerne på Kommunikasjonssystemer ved Institutt for industriell utvikling, og det er enighet om forslaget. Vi håper derfor at studieutvalget vil godkjenne vårt forslag. Dette fremmer også samarbeid og optimal ressursutnyttelse på tvers av instituttgrensene. 4. juni 2012 Mvh Laurence Habib Instituttleder Institutt for informasjonsteknologi Roger Holm Instituttleder Institutt for industriell utvikling
Emnekode og -navn SOxxxE Kommunikasjonsprosjekt Engelsk navn Data Communication Project Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i elektronikk og informasjonsteknologi, kommunikasjonssystemer Type emne Tekniske emner Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet består av to deler: 1. Studenten skal lære hvordan trådløse kommunikasjonssystemer og nettverk fungerer, og få oppdatert kunnskap om de nyeste utviklingstrender. 2. Prosjekt i kommunikasjon eller kommunikasjonsrelaterte tema. Prosjektet kan også være et forprosjekt til hovedprosjekt. Forkunnskapskrav LO305E Kommunikasjonsnett, LO395 Informatikk, LO384E Linux. Læringsutbytte Studentens kunnskap: har god teknisk oversikt over trådløse systemer og standarder forstår de viktigste metodene for medium aksesskontroll i trådløse systemer forstår oppbygging og virkemåten av mobiltelefonnett Studentens ferdigheter: kan vurdere ulike systemløsninger innen trådløs kommunikasjon med hensyn til anvendelsesområde og foreta egne vurderinger kan jobbe med utvikling av kommunikasjonstjenester Studentens generelle kompetanse: har god innsikt i forskjellige trådløse systemer, og har evne til å velge mellom forskjellige løsninger. har et godt grunnlag for å studere eller jobbe videre med trådløse nett kan delta i prosjektarbeid i gruppe Arbeids- og undervisningsformer: 2 timer teoriundervisning og prosjekt. Prosjektet utføres med veiledning i grupper. Arbeidskrav: Arbeidskrav består av 3 obligatoriske øvinger. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering 1) Ett prosjekt med skriftlig rapport og muntlig presentasjon teller 50 % 2) En teoretisk oppgave som teller 50 % Sensorordning: To sensorer Vurderingsuttrykk: I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Jochen Schiller. «Mobile Communications», 2nd Edition, Addison-Wesley 2003; Tilleggsstoff
DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 36/12 13.06.2012 Forslag til emne HO9xxx Hovedprosjekt for ingeniørutdanningene I. Forslag til vedtak: De enkelte emneplanene for Hovedprosjekt i ingeniørutdanningene godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Prodekan for studier får fullmakt til å godkjenne Hovedprosjekt for ingeniørfag maskin og for energi og miljø. Emnene skal følge samme mal lik de andre hovedprosjektene på ingeniørfag. Endringene gjelder fra høsten 2012. II. Saksframstilling Programplaner for ingeniørutdanningene var oppe i studieutvalget 21. mars i år. Emneplan for Hovedprosjektet var ikke med fordi det var behov for en gjennomgang på tvers av utdanninger og institutter. Emneplanene legges nå fram for godkjenning hos studieutvalget. Emneplanen for Hovedprosjekt for ingeniørfag - maskin og energi og miljø har vi ikke fått ferdigstilt på grunn av stor arbeidsbelastning. Det er satt en ny frist til 18. juni. Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Hovedprosjekt HINGDATA 2 Hovedprosjekt HINGBYGG 3 Hovedprosjekt HINGELEKTR 4 Hovedprosjekt HINGKJEMI 5 Hovedprosjekt INFORMATIK
Emnekode og -navn HO911A Hovedprosjekt Engelsk navn Final Year Project Studieprogrammet Bachelor i ingeniørfag - data emnet inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle ferdigheter i å løse, på en selvstendig og systematisk måte, et praktisk orientert og omfattende prosjekt, basert på en oppdragsgivers krav. Studentene skal demonstrere at de kan omsette sine kunnskaper til praktiske løsninger. De skal kunne bruke grunnreglene for brukerkvalitet i analyse, design, implementering, i grensesnitt og dokumentasjon. De skal kunne produsere tilfredsstillende dokumentasjon for dataprogrammer og datasystemer både når det gjelder produkt, drift og bruk med tilpasning til de ulike mottakerne av denne dokumentasjonen, og de skal kunne beskrive sin egen arbeidsprosess hensiktsmessig etter gitte standarder. Forkunnskapskrav: Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: forklare hvordan prosjekter drives og hvordan fremdrift sikres gjøre rede for de ulike stegene i et utviklingsprosjekt og deres viktighet gjøre rede for oppbyggingen av sluttdokumentasjon forklare den valgte tekniske arkitektur og diskutere fordeler og ulemper med den Ferdigheter: lage prosjekt- og arbeidsplaner sette opp utviklings- og test miljøer utvikle og teste store dataprogrammer i samarbeidende grupper installere produksjonsversjon av systemet sette opp sluttdokumentasjon for prosjektet inneholdende både prosess-, produkt og brukerdokumentasjon Generell kompetanse: samarbeide om et større dataprosjekt som ender i et sluttprodukt inneholdende både dataprogrammer og dokumentasjon Arbeids- og undervisningsformer Prosjektveiledning. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 4 studenter. Studentene skal utføre et prosjekt tilsvarende emnets omfang fortrinnsvis hos en ekstern
oppdragsgiver. Utfyllende informasjon samt frister for de ulike fasene i prosjektarbeidet vil framgå av emnets webside og av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Arbeidskrav Arbeidet skal foregå i grupper. Gruppene er selv ansvarlige for å finne samarbeidspartner. Innlevering av hovedprosjektrapport skal skje til fastsatt dato. Det vil bare unntaksvis kunne tillates endring av gruppestørrelse, innleveringsfrist m.m., og da etter særskilt søknad. I tillegg skal det holdes en muntlig presentasjon. En digital versjon av hovedprosjektet skal også leveres til intern veileder. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektoppgave og muntlig presentasjon. Prosjektoppgaven teller 90 %, og den muntlige presentasjonen 10 %. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Sensorordning: To sensorer. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun prosjektoppgaven som vurderes på nytt av to nye sensorer. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk HO920B Hovedprosjekt Final Year Project Bachelor i ingeniørfag - bygg Innledning Studentene skal anvende kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg gjennom studiet, på et realistisk ingeniørproblem. De skal vise evne til å videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i teoretisk og/eller praktisk problemløsning på en praktisk eller forskningsmessig problemstilling, og de skal vise en ansvarlig og etisk holdning i sin yrkeskompetanse. Forkunnskapskrav Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår, og alle obligatoriske prosjekter tilknyttet de tekniske emnene må være godkjent før hovedprosjekt kan tildeles. Læringsutbytte KUNNSKAP: Studenten: kan anvende kunnskap i vitenskap og teknologi for å løse ingeniørfaglige problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene demonstrerer faglig forståelse FERDIGHETER: Studenten: kan omsette kunnskapene sine til praktiske løsninger behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet arbeid kan framstille og drøfte slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig kan dokumentere analyseresultater og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder GENERELL KOMPETANSE: Studenten: behersker å arbeide i team med planlegging og gjennomføring av prosjekt viser selvstendighet og initiativ viser kreativitet og innovasjon kan vurdere teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk, samfunnsmessig og miljømessig sammenheng Arbeids- og undervisningsformer Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som utføres av studenter i gruppe. (Det vil bare unntaksvis kunne tillates endring av gruppestørrelse og da etter særskilt søknad). Det skal ha
et innhold som er relevant for den aktuelle studieretning. Oppgaven skal være metode- og problemorientert, og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder. Tildeling av hovedprosjekt skjer etter de retningslinjene som gjelder for fakultetet og studieprogrammet. Oppgaven gjøres i samarbeid med næringsliv eller forskningsmiljø. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet, samt en ekstern veileder fra den bedrift eller offentlig virksomhet prosjektet utføres i samarbeid med. Arbeidskrav Arbeidet skal foregå i grupper. Gruppene er selv ansvarlige for å finne samarbeidspartner. En digital versjon av hovedprosjektet skal også leveres til intern veileder. Eksamen og sensorordning Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av rapporten, posteren og den muntlige presentasjonen. Rapporten teller 80 % og vurderes ut fra innhold, oversiktlighet, systematikk, henvisninger m.m., hvor vanskelighetsgrad, initiativ og grad av selvstendighet også teller inn. Muntlig presentasjon teller 20 %. Sensorordning: Eksamen blir vurdert av 2 sensorer. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun rapporten som vurderes på nytt av to nye sensorer. Muntlig presentasjon kan ikke påklages. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle
Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk HO931E Hovedprosjekt Final Year Project Bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi Forkunnskapskrav Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår, og alle laboratoriekurs og prosjekter tilknyttet de tekniske emnene må være godkjent før hovedprosjekt kan tildeles. Læringsutbytte KUNNSKAP: Studenten: kan anvende og videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter fra flere av fagområdene i bachelorstudiet til løsning av en realistisk ingeniøroppgave FERDIGHETER: Studenten: kan planlegge og gjennomføre et større prosjekt innen sitt fagområde kan lede prosjektmøter og kommunisere løsninger både skriftlig og muntlig kan skrive en vitenskapelig rapport kan bruke faglitteratur GENERELL KOMPETANSE: Studenten: kan omsette sin kunnskap i praktiske løsninger kan utføre, på en selvstendig og systematisk måte, en ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling behersker å arbeide selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av et større ingeniørfaglig prosjekt kan vise en ansvarlig og etisk holdning til sin yrkeskompetanse Arbeids- og undervisningsformer Tildeling av hovedprosjekt skjer etter de retningslinjene som gjelder for fakultetet og studieprogrammet. Oppgaven gjøres fortrinnsvis i samarbeid med næringsliv eller forskningsmiljø. Det blir utnevnt en veileder ved studieprogrammet. For prosjekter som utføres i samarbeid med en bedrift eller offentlig virksomhet, blir det også utnevnt en ekstern veileder.
Arbeidskrav Innlevering av hovedprosjektrapport skal skje til fastsatt dato. Det vil bare unntaksvis kunne gis utsettelse av innleveringsfristen, og da etter særskilt søknad. En digital versjon av hovedprosjektet skal også leveres til intern veileder. Eksamen og sensorordning Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av gjennomføringen av prosjektet, rapporten, posteren og den muntlige presentasjonen. Gjennomføringen teller 40 % og vurderes ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging og framdrift, initiativ, vurderingsevne og selvstendighet samt utbytte av prosjektet for veileder/oppdragsgiver. Rapporten teller 50 % og vurderes ut fra problemforståelse, grundighet i dokumentasjon, diskusjon, kritisk vurdering, oversiktlighet, systematikk, ledighet i språket, henvisninger, referanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen. Muntlig presentasjon og poster på engelsk teller 10 %. Sensorordning: Eksamen blir vurdert av 2 sensorer. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun rapporten som vurderes på nytt av to nye sensorer. Gjennomføring og muntlig presentasjon kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. 2
Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk HO945K Hovedprosjekt Final Year Project Bachelor ingeniørfag bioteknologi og kjemi Innledning Studentene skal anvende kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg gjennom studiet, på et realistisk ingeniørproblem. De skal vise evne til å videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i teoretisk og/eller praktisk problemløsning på en praktisk eller forskningsmessig problemstilling, og de skal vise en ansvarlig og etisk holdning i sin yrkeskompetanse. Forkunnskapskrav Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår, og alle laboratoriekurs og prosjekter tilknyttet de tekniske emnene må være godkjent før hovedprosjekt kan tildeles. Læringsutbytte KUNNSKAP: Studenten: kan anvende og bearbeide kunnskap i vitenskap og teknologi for å løse bioteknologiske- og kjemirelaterte problemstillinger, foreslå tekniske løsningsalternativer, analysere og kvalitetssikre resultatene FERDIGHETER: Studenten: kan omsette kunnskapene sine til praktiske løsninger kan framstille og drøfte slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig er kjent med arbeid i kjemiske laboratorier og behersker moderne analytiske metoder kan dokumentere analyseresultater og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder GENERELL KOMPETANSE: Studenten: - kan utføre, på en selvstendig og systematisk måte, en ingeniøroppgave med en praktisk industriell eller forskningsmessig problemstilling - viser selvstendighet og initiativ - behersker å arbeide både selvstendig og i team med planlegging og gjennomføring av eksperimenter og ingeniørfaglige prosjekter
Arbeids- og undervisningsformer Hovedprosjektet er en selvstendig oppgave som utføres av studenter i gruppe. Det skal ha et innhold som er relevant for den aktuelle studieretning. Oppgaven skal være metode- og problemorientert, og skal legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra flere områder. Tildeling av hovedprosjekt skjer etter de retningslinjene som gjelder for avdelingen og studieprogrammet. Prosjektet skal fortrinnsvis gjøres i samarbeid med bedrift, næringslivsorganisasjon eller offentlig institusjon. Arbeidskrav Arbeidet skal foregå i grupper. Innlevering av hovedprosjektrapport skal skje til fastsatt dato. Det vil bare unntaksvis kunne gis utsettelse av innleveringsfristen, og da etter særskilt søknad. En digital versjon av hovedprosjektet skal også leveres til intern veileder. Eksamen og sensorordning Vurdering av hovedprosjektet vil skje på grunnlag av gjennomføringen av prosjektet, rapporten, posteren og den muntlige presentasjonen. Gjennomføringen teller 40 % og vurderes ut fra vanskelighetsgraden av prosjektet, planlegging og framdrift, initiativ, vurderingsevne og selvstendighet samt utbytte av prosjektet for studentene og veileder/oppdragsgiver. Rapporten teller 40 % og vurderes ut fra oversiktlighet, systematikk, ledighet i språket, henvisninger, referanser og grad av selvstendighet i skriveprosessen. Muntlig presentasjon og poster på engelsk teller 20 %. Sensorordning: Eksamen blir vurdert av 2 sensorer. Alle de tre delene av eksamen må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun rapporten som vurderes på nytt av to nye sensorer. Gjennomføring og muntlig presentasjon kan ikke påklages. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle
Emnekode og -navn HO912I Hovedprosjekt Engelsk navn Final Year Project Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle ferdigheter i å løse, på en selvstendig og systematisk måte, et praktisk orientert og omfattende prosjekt, basert på en oppdragsgivers krav. Studentene skal demonstrere at de kan omsette sine kunnskaper til praktiske løsninger. De skal kunne bruke grunnreglene for brukerkvalitet i analyse, design, implementering, i grensesnitt og dokumentasjon. De skal kunne produsere tilfredsstillende dokumentasjon for dataprogrammer og datasystemer både når det gjelder produkt, drift og bruk med tilpasning til de ulike mottakerne av denne dokumentasjonen, og de skal kunne beskrive sin egen arbeidsprosess hensiktsmessig etter gitte standarder. Forkunnskapskrav: Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap: forklare hvordan prosjekter drives og hvordan fremdrift sikres gjøre rede for de ulike stegene i et utviklingsprosjekt og deres viktighet gjøre rede for oppbyggingen av sluttdokumentasjon forklare den valgte tekniske arkitektur og diskutere fordeler og ulemper med den Ferdigheter: lage prosjekt- og arbeidsplaner sette opp utviklings- og test miljøer utvikle og teste store dataprogrammer i samarbeidende grupper installere produksjonsversjon av systemet sette opp sluttdokumentasjon for prosjektet inneholdende både prosess-, produkt og brukerdokumentasjon Generell kompetanse: samarbeide om et større dataprosjekt som ender i et sluttprodukt inneholdende både dataprogrammer og dokumentasjon
Arbeids- og undervisningsformer Prosjektveiledning. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 4 studenter. Studentene skal utføre et prosjekt tilsvarende emnets omfang fortrinnsvis hos en ekstern oppdragsgiver. Utfyllende informasjon samt frister for de ulike fasene i prosjektarbeidet vil framgå av emnets webside og av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Arbeidskrav Arbeidet skal foregå i grupper. Gruppene er selv ansvarlige for å finne samarbeidspartner. Innlevering av hovedprosjektrapport skal skje til fastsatt dato. Det vil bare unntaksvis kunne tillates endring av gruppestørrelse, innleveringsfrist m.m., og da etter særskilt søknad. I tillegg skal det holdes en muntlig presentasjon. En digital versjon av hovedprosjektet skal også leveres til intern veileder. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektoppgave og muntlig presentasjon. Prosjektoppgaven teller 90 %, og den muntlige presentasjonen 10 %. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Sensorordning: To sensorer. Ved eventuell klage på sluttkarakter, er det kun prosjektoppgaven som vurderes på nytt av to nye sensorer. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 37/12 13.06.2012 Forslag til endring i bachelor i produktdesign - PD I. Forslag til vedtak: Endringer i programplan for bachelor i produktdesign, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder for alle kull fra høsten 2012. II. Saksframstilling Programplanen for bachelor i produktdesign implementerte Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i 2010. Fagmiljøet ved produktdesign ønsker nå å gjøre en del endringer i forhold til organisering av studiet. Rekkefølge på emner på høstsemesteret byttes for å få et tverrfaglig prosjekt på tvers av kullene til å fungere bedre. Prosjektet har vært forsøkt gjennomført slik planen er nå, men fagmiljøet har sett at førsteårsstudenter ikke får noe utbytte av dette fordi det kommer for tidlig på høstsemesteret. Flere emner slås sammen, men læringsutbytter og innhold er det samme. Dette gjøres for å kunne følge opp studentene og kunne gi bedre tid veiledning for den enkelte student. Med små emner på 10 sp som går over 12 uker har ikke lærerne hatt nok tid til oppfølging. Når flere emner nå får et større omfang har utdanningen også flere muligheter til å ta imot prosjekter fra næringslivet, for eksempel IKEA. Større emner gir frihet til å kunne stokke om på temaer og ta imot spennende prosjekter innenfor de fastsatte læringsutbyttene for emnene. Emne i 3. studieår som er et forprosjekt til bacheloroppgaven slås sammen med bacheloroppgaven for å gi en mer helhet fra forprosjekt til selve bacheloroppgaven som leveres til sensur.
Endringene: Emnene i høstsemesteret bytter plass for alle kull for å kunne gjennomføre et tverrfaglig prosjekt på tvers av alle kull. 1 år på bachelor o Emnene BAPD1000 Designerrollen 10 sp og BAPD1200 Materialer og arbeidsteknikker 10 sp slås sammen til nytt emne BAPD1010 Designerollen, arbeidsteknikker og materialer 20 sp. o Emnene BAPD1300 Form og estetikk 10 sp, BAPD1400 eksperimenterende materialbruk 10 sp og BAPD1500 Produktutvikling, estetikk og marked 10 sp slås sammen til et nytt emne BAPD1310 Formutvikling, eksperimenterende og analytiske metoder 30 sp. o Forkunnskapskrav for å komme opp i andre studieår blir bestått emne BAPD1010 og BAPD1100. (BAPD1310 skal være bestått før 2. semester i andre studieår) 2. år på bachelor o Emne BAPD2000 endrer eksamensform fra muntlig mappeeksamen til skriftlig mappeeksamen. Innhold i mappeeksamen er fortsatt det samme og har samme vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. 3 år på bachelor o Emne BAPD3200 Forprosjekt og markedsforståelse 10 sp og BAPD3900 Bacheloroppgave 20 sp, slås sammen til nytt emne BAPD3910 Bacheloroppgave 30 sp. Tidligere muntlig presentasjon som var arbeidskrav, skal nå være justerende i forhold til bacheloroppgaven. Ny modell fra høsten 2012 Høst 3. år BAPD3100 Fordypning i produktdesign, 20 sp 2. år BAPD2100 Menneske og funksjon produkt og metode 20 sp BAPD3000 Dynamisk prosjektledelse, 10 sp BAPD2000 Prosjekt og merkevarebygging 10 sp Vår BAPD3910 Bacheloroppgave 30 sp BAPD2200 Kommunikasjon og presentasjon 10 sp BAPD2300 Produktestetikk og kulturforståelse 20 sp 1. år BAPD1010 Designerrollen, materialer og arbeidsteknikker og materialer, 20 sp BAPD1310 Form og produktutvikling, 30 sp BAPD1100 Designhistorie og designteori, 10 sp Gammel modell 3. år BAPD3000 10 sp 2. år BAPD2000 10 sp 1. år BAPD1000 10 sp Høst BAPD3100 20 sp BAPD2100 20 sp BAPD1200 10 sp BAPD3200 10 sp BAPD2200 10 sp BAPD1300 10 sp BAPD1100 10 sp Vår BAPD3900 20 sp BAPD2300 20 sp BAPD1400 10 sp BAPD1500 10 sp
Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag til nytt emne BAPD1010 2 Forslag til nytt emne BAPD1310 3 Forslag til nytt emne BAPD3910
SAK 38/12 Eventuelt