Møteinnkalling Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: Dato: Tidspunkt:

Transkript

1 Møteinnkalling Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: Møterom PS639, Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet P35 Dato: Tidspunkt: 09:00 11:30 Alle medlemmer og varamedlemmer får innkalling og sakspapirer. Administrasjonen ber medlemmene avtale seg i mellom hvem som møter og gi beskjed om dette til kristin.sletten@hioa.no

2 Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 25/12 Meldingssaker i studieutvalget TKD /2024 SAK 26/12 SAK 27/12 SAK 28/12 SAK 29/12 Forslag til emne EMSE/BYSE1500 Økonomi og ledelse - samfunnsfaglig emne for ingeniørfag - energi og miljø og bygg Forslag til programplan for bachelor i Anvendt datateknologi 3. studieår Forslag til programplan - videreutdanning i billedterapi - BIT - 60 studiepoeng - TKD - EST Forslag til endring av eksamen i emne ZPPUPED Pedagogikk 30 sp SAK 30/12 Forslag til programplan for Kunst og Håndverk 60 studiepoeng - TKD - EST SAK 31/12 SAK 32/12 SAK 33/12 Forslag til studiet Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng Forslag til Design og kommunikasjon i digitale medier 60 studiepoeng Eventuelt 2012/ / / / / / /3534

3 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 25/ Meldingssaker i studieutvalget TKD Vedlegg 1 Høringsuttalelse fra fakultet for TKD - forskrift om studier og eksamen ved HiOA 2 Høringsuttalelse fra fakultet TKD - utkast til retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA 3 Søkertall til studier ved TKD 4 Møteplan studieutvalg TKD Møtebok fra studieutvalget TKD 21. mars 2012

4 Notat HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Dato: Saksnr./arkivnr.: 2012/220 Seksjon for kvalitetsutvikling og studiesaker -- Fra: Fakultet for teknologi, kunst og design Høringsuttalelse fra fakultet for TKD - Forskrift om studier og eksamen ved Hi0A Vi viser til høringsbrev datert med utkast til ny Forskrift om studier og eksamen ved Hi0A. Utkast til ny forskrift er behandlet ved de fem instituttene samt prodekan for studier ved fakultetet og er forankret i Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering. På grunnlag av kommentarer og innspill til utkast til forskrift gir TKD følgende høringsuttalelse: I utkast til ny Forskrift om studier og eksamen ved Hi0A vil vi innledningsvis si at vi mener det er gjort et grundig arbeid fra Seksjon for kvalitetsutvikling og studiesaker og vi mener utkastet innebærer viktige presiseringer og oppklaringer. Vi støtter spesielt nytt pkt (4) under 5-2 der rett til å melde seg opp til ny- og utsatt eksamen innskjerpes. Fakultetet har nå gjennom flere år erfart at mange studenter melder seg opp til ny- og utsatt eksamen for å forbedre karakterer, men som ikke møter til eksamen. Dette har konsekvenser både økonomisk og ressursmessig. I tillegg har vi spesielt kommentert 7-1 pkt. (3) som vi mener har store konsekvenser for vårt fakultet. Utfyllende kommentarer til foreslåtte bestemmelser følger her: Kapittel 1. Generelle bestemmelser Til 1-3. Definisjoner (k) Studiepoeng. Mål på omfanget av et studium, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng Vi forslår her en presisering til normert til 60 studiepoeng på heltid Til 2-3 Krav til sammensetning av graden bachelor Vi vil her foreslå at det tas inn en bestemmelse om omfanget av bacheloroppgaven på minimum 15 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postrnottak@hioa.no

5 Kapittel 3. Studier generelle faglige bestemmelser Til 3-3 Endringer iprogramplan, emneplan og pensum Her vil vi foreslå at 2. ledd «Mindre endringer i pensum kan foretas underveis i studiet» endres til «Mindre endringer kan foretas underveis i studiet» Til 3-7 Vitnemål Her vil vi i pkt (1) foreslå at formuleringen «Fakultetet utsteder vitnemål...» endres til «Institusjonen utsteder vitemål...» Kapittel 4. Studierett. Permisjon. Til 4-5 Søknad om nytt opptak etter tap av studierett I pkt (1) mener vi henvisning bør være til 5-5 og ikke til 5-7 som nevnt Kapittel 5. Vilkår for å gå opp til eksamen. Oppmelding. Til 5-1. Vilkår for å gå opp til eksamen I pkt (1) mener vi en presisering til «For å gå opp til eksamen må kandidaten ha semesterre istrert se o betalt semesteravgift...» tas inn I pkt (3) mener vi henvisning bør være til 7-5 og ikke til 8-5 som nevnt Til 5-2. Oppmelding I pkt (1) mener vi henvisning bør være til 6-6 og ikke 7-3 som nevnt Til 5-4 Antall forsøk til eksamen I pkt (1) mener vi henvisning bør være til 5-6 Kapittel 6. Gjennomføring av eksamen Til 6-2. Ny og utsatt eksamen Til pkt (3) vil vi foreslå ny formulering: «Fakultetsstyret kan fastsette annen vurderingsform ved ny- og utsatt eksamen enn ved ordinær eksamen» Til 6-3. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn Til pkt (7) 2. ledd vil vi foreslå at formuleringen «Det er forbudt...» erstattes med «Det er ikke tillatt...» Til pkt (8) Denne bestemmelsen mener vi èr uklar mht om trekk gir adgang til ny eksamen, og vi er her også usikre på hva som defineres som blank besvarelse og ber om at dette blir presisert i evt retningslinjer. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

6 Til 6-5 Innlevering av hjemmeeksamen, mappevurdering og lignenede vurderingsformer Her vil vi foreslå en endring i ordlyden til «Gjennomføring av eksamen un tilsyn» Til pkt (2) 2. ledd foreslås det presisering til «Kandidaten må selv sørge for å ha en egen kopi» Til 6-7 Sykdom under eksamen Til pkt (3) Her vil vi foreslå en presisering til «Sykdom under perioden for skriftligeller praktisk hjemmeeksamen..." Til 6-9 Tilrettelegging av studiesituasjonen Denne bestemmelsen er hjemlet i UH-loven. Vi mener det ikke er naturlig å omtale dette under kapittel 6 om gjennomføring av eksamen, og at denne bestemmelsen dermed kan tas ut av forskriften. Kapittel 7. Sensur.Klage Til 7-1. Sensor Til pkt (2) Foreslår endret formulering. «Det skal være knyttet ekstern sensor til eksamener...» Til pkt (3) Vi mener her kravet som stilles til bruk av normalt to sensorer, hvilket UH-loven ikke stiller krav om, stiller store krav til fagmiljøene og vi mener dette har noen økonomiske og pedagogiske konsekvenser det er verdt å merke seg. Bruk av to sensorer ved muntlig/praktisk eksamen er slik det har vært praktisert og bør fortsette å være. Det bør imidlertid gis retningslinjer for hvordan sensorordningen kan være for skriftlig eksamen og andre deler av en vurderingsordning hvor f.eks. prosjektarbeid inngår som en prosentvis del av vurderingen. Tidligere ble begrepet «normalt» benyttet på de eksamener som ikke hadde en «klar fasit». Der hvor det var «klar fasit» kunne man benytte kun en sensor. Teknologistudiene består av mange emner på 10 sp, hvilket medfører at antall eksamener til f.eks. høsten kan være opp mot 70 skriftlige vurderinger. Mange av disse vil komme under kategorien «klar fasit» og ordningen til nå har vært bruk av en sensor, men enmet har blitt trukket ut til ekstern sensur etter en syklus på ca. 3 år. Denne ordningen har fungert tilfredsstillende og bør videreføres. I flere emner er det i tillegg til en skriftlig slutteksamen (med eventuelt klar fasit) også lagt vekt på prosjektarbeid som studentene utfører i løpet av semesteret. Endelig karakter har her f.eks. blitt vektlagt med 30% på prosjekt (som regel med studenter i gruppe) og de resterende 70% på individuell skriftlig eksamen. Dette har vært et ønske fra studentene og er også i tråd med kvalitetsreformen med mer tilbakemelding underveis. Dersom denne delen av vurderingen krever to sensorer, vil den sannsynligvis måtte fjernes da det ikke lar seg gjennomføre i praksis. Det vil i så fall bli et tilbakeskritt. Å la det i stedet inngå som et arbeidskrav er heller ingen løsning da studentene ønsker «noe igjen» for det arbeid som legges i prosjektarbeidet. Vi håper her å finne en løsning i at normal sensorordning med to sensorer kan være bruk av en intern eller ekstem sensor som vurderer og godkjenner måten det sensureres på, enten ved uttrekk eller eksempler på tidligere vurderinger med begrunnelse for bl.a. slike prosjektrapporter. Alternativt ser Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

7 vi også muligheter for at evt krav til 2 sensorer dekkes gjennom praksis ved ekstern sensur av alle emner i en syklus på 3-4 år. Til kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk. Til 8-1 Vurdering av praksis Til pkt (1) foreslås formuleringen. «For utdanninger der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig- og fagdidaktisk vurdering, gjelder følgende:...» Til pkt (1) b) 1. ledd foreslås at formuleringen «...,skal studenten kalles inn til et møte...» erstattes av «...,kan studenten kalles inn til et møte...» Til pkt (1) b) 3. ledd foreslås formuleringen «Dette møtet skal avholdes senest tre uker før...» erstattes av formuleringen «Dette møtet skal avholdes to til tre uker før...» Avslutningsvis vil vi igjen berømme det arbeidet som er gjort, og vi håper at våre innspill og kommentarer vil være relevante for det videre arbeidet med å utforme ny Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Med vennlig hilsen - <( Petter Øyan Birger Emblem Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

8 otat HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Dato: Saksnriarkivnr.: 2012/1480 Til: Seksjon for kvalitetsutvikling og studiesaker Fra: Fakultet for teknologi, kunst og design Høringsuttalelse fra Fakultet fra TKD - Utkast til Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HIOA Utkast til Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved H10A har vært på intern høring til instituttene, samt vært gjennomgått ved Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering ved fakultetet. Samlet høringsuttalelse fra TKD med oppsummerte kommentarer og merknader til forslag til retningslinjer følger i det videre: Innledningsvis vil vi berømme det arbeidet som er gjort i Seksjon for kvalitet og studiesaker, og vi opplever at det er gjort viktige presiseringer og avklaringer i utkast til retningslinjer som spesielt tydeliggjør struktur og krav til utforming av planer. Til kap. 2 Definisjoner Emneplan TKD ønsker at begrepet emnebeskrivelse fortsatt skal benyttes. Emnebeskrivelse brukes som begrep både i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning og i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). NKR har denne definisjonen «Emnebeskrivelse en plan for et emne: mål for og innhold i emnet, forventet læringsutbytte, lærings- og vurderingsformer samt andre obligatoriske krav.» Vi mener derimot at Emneplan kan brukes til studier som ikke er definert som studieprogram jf forslag i Hi0As forskrift (må bestå av to emner eller mer). Ikke en programplan og ikke en emnebeskrivelse, men en emneplan som ikke er så omfattende som en programplan men har mer informasjon enn en emnebeskrivelse. Til kap. 3-2 Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet Vi mener at avklaring av intern delegering av godkjenningsmyndighet er viktig, og at en slik avklaring vil ha konsekvenser for forslag til prosedyrer nevnt under dette punktet, samt for bestemmelser under kap. 4. Vi mener det er uheldig at dette ikke er avklart før høringsrunden, og at det derfor er vanskelig å gi innspill til dette punktet nå. Høgskolen 1 Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

9 Til definisjonen av «vesentlige endringer i studienes planer», som ikke er delegert til fakultetet, vil vi imidlertid be om at følgende endringer blir delegert til fakultetsnivået: -når ulike emner skal tas i studieløpet -utvikling av nye emner som skal inngå i eksisterende studieprogram For bl.a. de teknologiske studiene ved TKD skjer det endringer mht hvilke valgbare emner som tilbys årlig. Innenfor det teknologiske området skal valgbare emner gjenspeile den teknologiske utviklingen og endringer i innhold i emner og utvikling av nye emner er en del av faglige virksomheten. Når det gjelder bestemmelser om når ulike emner skal tas i løpet av studieløpet mener vi fagmiljøene / instituttene selv må kunne ta stilling til dette, selvfølgelig evt. med forankring i gjeldende rammeplan for studieprogrammet. Til kap 4. Etablering av nye studier Jfr kommentarer under kap. 3-2 savner vi tydelig avklaring av hvilke instanser ved Hi0A som har myndighet til å etablere nye studier. Vi vil til dette også anbefale at myndighet til å opprette emner/studier av mindre omfang, og som sorterer innenfor oppdragsvirksomheten ved instituttene delegeres til fakultetet. Dette av hensyn til ofte korte frister til oppdragsgivere I eksterne anbudsgivere. Til kap. 5 Program- og emneplaners innhold og utforming TKD ber om at det under dette punktet også tas inn presiseringer mht bruk av engelske betegnelser, og vil foreslå at man fastsetter oversettelser av bachelor- og masterstudier til Bachelor's/Master's Degree Programme i tråd med terminologien til UHR. Retningslinjene sier også at «der det er aktuelt» skal planen synliggjøre «Flerkulturelle og internasjonale perspektiver», «Kjønns- og likestillingsperspektiv» og «Etikk». Når det sies «der det er aktuelt» ligger det også en tolkning på at dette ikke er så viktig. Dersom det er spesielle områder som er viktige for studiene ved Hi0A, burde retningslinjene gjøres mer forpliktende for disse områdene. Avslutningsvis vil vi gjerne komme med noen generelle kommentarer mht mulig forenkling av retningslinjer og maler. For å kunne begynne arbeidet med en programplan, må man sette seg inn i retningslinjer og merknader til retningslinjer. Ved å legge inn litt mer informasjon/forklaring under hver overskrift i malene, kan vi få et dokument/mal som er mer lik Word versjonen av NOKUTS søkerhåndbøker. I utkast til retningslinjer brukes også begrepet kandidat, som vi opplever ikke er i samsvar med forslag til definisjon i Forskrift om studier og eksamen ved Hi0A. Definisjonen i forskriften for kandidat er: «både student og person som går opp til eksamen uten å være tatt opp på et studieprogram» Hregskolen i Oslo og Akershus side 2

10 I retningslinjene er en kandidat en person som har gjennomført et studieprogram og kan, har, kjenner til osv oppnådd læringsutbytte som er beskrevet for studieprogrammet. Det blir da merkelig i forskriften å definere det som en person som ikke er tatt opp på et studieprogram. Som nevnt innledningsvis synes vi utkast til retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved Hi0A gir et godt grunnlag for den videre utviklingen av høgskolen, og vi håper også at våre kommentarer kan bidra videre i denne prosessen. Med hilsen Petter Øyan Lniblem Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

11 Søkertall 2012 Søkertall fra samordna opptak for 2012 viser høyere søkertall for produktdesign og de fl este ingeniør- og datastudier, og noe lavere søkertall for estetiske fag, sammenlignet med i fjor. For enkelte ingeniør- og datastudier er det stabile søkertall. Se tabellen fra samordna opptak ovenfor. Lokalt opptak I tillegg er det lokalt opptak til forkurs, tre-terminsordning, masterstudier og etter- og videreutdanning. Antall søkere etter søknadsfristens utløp: Ingeniør, teknologi og data Forkurs til ingeniørutdanning: 1131 (i fjor 833) Tre-terminsordning til ingeniørutdanning: 426 (i fjor 331) Prosjekt-ledelse og entreprenørskap: 223 (i fjor 150) Masterstudium i energi og miljø: 60 (50 1. prioritet) Masterstudium i universellutforming av IKT: 33 (24 1. prioritet) Produktdesign Masterstudium i produktdesign: 57 (42 1. prioritet) Estetiske fag Masterstudium i estetiske fag: 137 fordelt på følgende opptaksgrunnlag: - 60 (42 1. prioritet) kunst og design didaktikk - 29 (23 1. prioritet) drama og teaterkommunikasjon - 55 (23 1. prioritet) kunst, design og entreprenørskap Halvårsstudier drama: Dramaturgi: 32 søkere Teater i undervisningen: 30 søkere Fortellerkunst: 31 søkere Regi: 39 søkere Muntlig fortelling 1: 43 søkere Drama og teaterkommunikasjon 1 (lærerkvote): 12 (forbehold om dette) Årsstudier i kunst og design: KD2 kunst: 30 søkere KD2 mote: 29 søkere KD3 kunst: 21 søkere KD3 mote: 19 søkere Videreutdanninger Kunst og håndverk: 23 søkere Design, arkitektur og kommunikasjon: 16 søkere Drakt og samfunn 2: 12 søkere (foreløpig tall)

12 Møtedatoer for Studieutvalget ved TKD studieåret Høst 2012 Vår 2013 Oktober Desember Januar Februar Mars Mai Møtedato Utsendelse av sakspapirer Endelig frist til sekretær Frist innmelding av saker Møtene er lagt til onsdager kl Marsmøte går fra kl Sakspapirer sendes ut og legges på nett ei uke før møtet. Møtene i desember, januar, februar og mars er forbeholdt planer med endringer (alle bachelor, videreutdanninger, mindre studier og mindre endringer i master). Vi er avhengig av at planene er klare i midten av mars slik at timeplaner og utdanningsplaner kan lages for kommende studieår. Større endringer i masterplaner skal godkjennes i sentralt studieutvalg for HiOA og vil ha egne frister.

13 Møtebok Studieutvalg for teknologi, kunst og design Organ: Type referat: Møtebok Møtested: Møterom PS639, Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet P35 Dato: Tidspunkt: 09: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sturla Rolfsen Leder Heidi Liavåg Medlem BE Veslemøy Tyssø Medlem IU Simen Bræck Medlem IT Ingvild Digranes Medlem EST Einar Stoltenberg Medlem PD Kurt Ollila Varamedlem Teknisk-administrativ Gina Janshaug Dahlen Medlem Studentrepresentant Helge Godø Medlem Eksterne representant Følgende medlem hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne Bleken Stølen Medlem Teknisk-administrativ Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kristin Sletten Sekretær for utvalget Tove Hatlen Seksjonssjef for studieadministrasjon og internasjonalisering 1

14 Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 7/12 Meldingssaker i studieutvalget TKD 21. mars /2024 SAK 8/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag i data kull 2012 etter ny rammeplan SAK 9/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag i data 2-3 studieår etter gammel rammeplan SAK 10/12 SAK 11/12 SAK 12/12 SAK 13/12 SAK 14/12 SAK 15/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 etter ny rammeplan Forslag til bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi 2-3 studieår etter gammel rammeplan Forslag til bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012 etter ny rammeplan (IU) Forslag til bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi studieår etter gammel rammeplan (IU) Forslag til bachelor i ingeniørfag - maskin fra kull 2012 etter ny rammeplan (IU) Forslag til bachelor i ingeniørfag - maskin 2-3 studieår etter gammel rammeplan (IU) SAK 16/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - bygg fra kull 2012 etter ny rammeplan (BE) SAK 17/12 SAK 18/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - bygg 2-3 studieår etter gammel rammeplan (BE) Forslag til bachelor i ingeniørfag - energi og miljø fra kull 2012 etter ny rammeplan (BE) SAK 19/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - energi og miljø 2-3 studieår etter gammel rammeplan (BE) 2012/ / / / / / / / / / / /2227 SAK 20/12 Forslag til bachelor i anvendt datateknologi - IT 2012/2185 SAK 21/12 Forslag til bachelor i informasjonsteknologi - IT 2012/2186 SAK 22/12 Forslag til studiet Digital kunst og håndverk 1-30 studiepoeng - oppdrag Utdanningsdirektoratet (EST) SAK 23/12 Forslag til studiet Filmkunst 1 og studiepoeng - oppdrag EST SAK 24/12 Eventuelt 2012/ /2188 2

15 Generelle kommentarer som gjelder alle planer fra de teknologiske instituttene: Utvalget ber om at det framkommer i innledningen i programplanene hvilke videre utdanning som kan tas etter at bachelorutdanningen er fullført. Dette gjelder der videre utdanning kan tas ved institusjonen. Utvalget ser at formulering av læringsutbyttene er forskjellig i en og samme programplan og forventer at disse blir mer enhetlig utformet etter hvert. Utvalget mener at gruppestørrelser i forhold til arbeidskrav og eksamen ikke trenger å angis, da dette kan sette begrensinger. Hvis det skal nevnes må det ha en misjon. For eksempel at det settes en størrelse på gruppa i forhold til rom, lab, m.m. Der eksamen består av flere deler må det framkomme at alle deler må værer vurdert til bestått/e for å kunne få sluttkarakter i emnet. Forkunnskapskrav bruk Opptak til studiet. Der det i tillegg er andre tilleggskrav skal dette skrives slik: Bygger på xxx (emnenavn). Vi kan ikke sette at et emne må være bestått da det blir umulig å følge opp i forhold til ny og utsatt eksamen og den generelle studieprogresjonen som er satt for de teknologiske studiene. Progresjonsreglene som ble fastsatt i tidligere avdelingsstyre for ingeniørutdanning skal fortsatt gjelde og må synliggjøres i alle planer. Alle emner i programplaner etter ny rammeplan vil få nye koder. Administrasjonen gjør dette. SAK 7/12 Meldingssaker i studieutvalget TKD 21. mars 2012 Møtebok i studieutvalget TKD Høringsbrev - forskrift om studier og eksamen ved HiOA 2. Høringsbrev - retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA 3. Møtebok studieutvalget TKD Studieutvalget tok meldingssakene til orientering. Høringssvarene fra TKD blir vedlagt som meldingssaker i neste møte. 3

16 SAK 8/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag i data kull 2012 etter ny rammeplan Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag data etter ny rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Pensum for matematikk 1000 det bør spesifiseres hvilke notater som er pensum. Er det forelesningsnotater som blir delt ut eller egne notater? Mange emner er overlappende med Informasjonsteknologi og Anvendt datateknologi Vedtak: Programplan for ingeniørfag - data etter ny rammeplan, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 fra kull Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet SAK 9/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag i data studieår etter gammel rammeplan Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag data etter gammel rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Emne LO147A Datasikkerhet Kunne vært flere læringsutbyttebeskrivelser, spesielt på ferdigheter Emne LO187A Økonomi og ledelse mye pensum? Er noe støtte/tilleggslitteratur? Vedtak: Programplan for bachelor i ingeniørfag - data, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder for studieåret for kull 2010 og Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. 4

17 SAK 10/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi fra kull 2012 etter ny rammeplan Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi etter ny rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Pensum for matematikk 1000 det bør spesifiseres hvilke notater som er pensum. Er det forelesningsnotater som blir delt ut eller egne notater? Emne Prosjektledelse, skal være det samme som på maskin? instituttet må sjekke dette Vedtak: Programplan for ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi etter ny rammeplan, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 fra kull Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. SAK 11/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi studieår etter gammel rammeplan Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag elektronikk og informasjonsteknologi etter gammel rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Emne LO346E Dynamiske systemer hvor mange arbeidskrav er det? Emne SO329E Innebygde systemer pensum må presiseres Vedtak: Programplan for bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder for studieåret for kull 2010 og Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. 5

18 SAK 12/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi fra kull 2012 etter ny rammeplan (IU) Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag bioteknologi og kjemi etter ny rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Pensum for matematikk 1000 det bør spesifiseres hvilke notater som er pensum. Er det forelesningsnotater som blir delt ut eller egne notater? Denne planen har mer spesifikk informasjon om arbeidskrav i programplandelen enn de øvrige planer ved instituttet. Utvalget ber om at teksten kvalitetssikres opp mot ny forskrift og regelverk hvis det skal være med. Emne LO450K Innføringsemne i bioteknologi og kjemi sjekk forhold mellom arbeidskrav og eksamen. Trolig at noe som er skrevet som mappekrav skal stå under arbeidskrav. Vedtak: Programplan for ingeniørfag bioteknologi og kjemi etter ny rammeplan, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 fra kull Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. SAK 13/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi studieår etter gammel rammeplan (IU) Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag bioteknologi og kjemi etter gammel rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Denne planen har mer spesifikk informasjon om arbeidskrav i programplandelen enn de øvrige planer ved instituttet. Utvalget ber om at teksten kvalitetssikres opp mot ny forskrift og regelverk hvis det skal være med. Skrive tekst på eksamensformer lik de andre tekniske utdanningene Vedtak: Programplan for bachelor i ingeniørfag bioteknologi og kjemi, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder for studieåret kull 2010 og Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. 6

19 SAK 14/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - maskin fra kull 2012 etter ny rammeplan (IU) Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag maskin etter ny rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Pensum for matematikk 1000 det bør spesifiseres hvilke notater som er pensum. Er det forelesningsnotater som blir delt ut eller egne notater? Emne Prosjektledelse, skal være det samme som på elektronikk og informasjonsteknologi? instituttet må sjekke dette Vedtak: Programplan for ingeniørfag maskin etter ny rammeplan, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 fra kull Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. SAK 15/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - maskin studieår etter gammel rammeplan (IU) Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag maskin etter gammel rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Nest siste avsnitt under kap 5 tas ut. Det generelle som står under arbeidskrav i emneplanene tas ut. Emne LV523M Dynamiske belastede konstruksjoner første del av læringsutbytte tilhører innledningen. Emne LO543M Mekatronikk læringsutbyttene på ferdigheter kan utdypes. Emne LO187A Økonomi og ledelse mye pensum? Er noe støtte/tilleggslitteratur? Emne LV387E Robotteknikk bruk samme emne som Elektronikk og informasjonsteknologi. LV502M Roterende maskiner læringsutbyttebeskrivelsene bør skrives i prikkpunkter lik de andre emnene. LV503M Stålkonstruksjoner læringsutbytte bør defineres i flere punkter. Vedtak: Programplan for bachelor i ingeniørfag - maskin, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder for studieåret for kull 2010 og Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. 7

20 SAK 16/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - bygg fra kull 2012 etter ny rammeplan (BE) Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag bygg etter ny rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Pensum for matematikk 1000 det bør spesifiseres hvilke notater som er pensum. Er det forelesningsnotater som blir delt ut eller egne notater? Mangler et emne Menneske, bedrift og samfunn Vedtak: Programplan for ingeniørfag bygg etter ny rammeplan, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 fra kull Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. SAK 17/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - bygg studieår etter gammel rammeplan (BE) Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag bygg etter gammel rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Vedtak: Valgfagene må sjekkes i forhold til studieretninger. Emne SO201B Konstruksjonslære har engelsk tittel Construction Theory, det ble en diskusjon om emnet burde hete Design Theory. Sjekkes opp mot hva som er skrevet ut på tidligere vitnemål. Emne LO187A Økonomi og ledelse mye pensum? Er noe støtte/tilleggslitteratur? Programplan for bachelor i ingeniørfag bygg, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder studieåret for kull 2010 og Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet.sak 18/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - energi og miljø fra kull 2012 etter ny rammeplan (BE) 8

21 Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag energi og miljø bygg etter ny rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Pensum for matematikk 1000 det bør spesifiseres hvilke notater som er pensum. Er det forelesningsnotater som blir delt ut eller egne notater? Lage ferdig emne Samfunnsfag Vedtak: Programplan for ingeniørfag energi og miljø etter ny rammeplan, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 fra kull Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er nå på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. SAK 19/12 Forslag til bachelor i ingeniørfag - energi og miljø studieår etter gammel rammeplan (BE) Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i ingeniørfag energi og miljø bygg etter gammel rammeplan. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Skrive tekst på eksamensformer lik de andre tekniske utdanningene Nest siste og tredje siste avsnitt i kap 5 tas ut Vedtak: Programplan for bachelor i ingeniørfag energi og miljø, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 for kull 2010 og Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. 9

22 SAK 20/12 Forslag til bachelor i anvendt datateknologi - IT Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i anvendt datateknologi. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Mange emner er overlappende med Informasjonsteknologi og Ingeniørfag data Programplan for kull 2010 legges fram for utvalget i neste møte Vedtak: Programplan for bachelor i anvendt datateknologi, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 for kull 2011 og Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. SAK 21/12 Forslag til bachelor i informasjonsteknologi - IT Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget innstiller til godkjenning bachelor i informasjonsteknologi. Viser til generelle kommentarer. I tillegg vil tilbakemelding i selve planene synliggjøre andre rettinger blant annet av språklige feil. Spesifikt til denne planen: Kan vi sette inn en url når det henvises til ACM digital library? Bør utdanningen ha noe mer om Hardware? Det er mye om Software. Valgfagene noe sprikende. Skal/bør de angi noen retning? Mange emner er overlappende med Anvendt datateknologi og Ingeniørfag - data Vedtak: Programplan for bachelor i informasjonsteknologi, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten 2012 for kull 2010, 2011 og Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus er på høring i organisasjonen. Den fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften i forhold til høringsutkastet, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. 10

23 SAK 22/12 Forslag til studiet Digital kunst og håndverk 1-30 studiepoeng - oppdrag Utdanningsdirektoratet (EST) Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget ved TKD anbefaler å sende planen videre for godkjenning. Andre kommentarer: Studiets navn og spesielt navn på første emne tilsier stor vekt på digital kunnskap i fagområdet. Utvalget mener at dette ikke synliggjøres nok i innhold og læringsutbytter. En spissing mot det digitale og digitalt verktøy som skal brukes er nødvendig. Utvalget mener en del pensumlitteratur som er satt opp tilhører grunnutdanningen, for eksempel Edwards, Betty (2001) Å tegne er å se: Hvordan du lærer å tegne ved bruk av høyre hjernehalvdel. Oslo: Cappelen. Det mangler også pensum mot bruk av digitale verktøy. Pensumlitteraturen på første emne er satt til 1700 sider som utvalget mener er for mye for et emne på 15 studiepoeng. Er alt reelt pensum eller kan noe settes som støtte/tilleggslitteratur? Vedtak: Studieutvalget ved TKD anbefaler den fremlagte programplanen i Digital kunst og håndverk 1, med de kommentarer som framkom i møtet. Saken om etablering og godkjenning av programplanen legges fram for rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus jf. overgangsregler gjeldene til 1. august SAK 23/12 Forslag til studiet Filmkunst 1 og studiepoeng - oppdrag Møtebok i studieutvalget TKD Studieutvalget ved TKD anbefaler å sende planen videre for godkjenning. Andre kommentarer: Avklare vekting av eksamensdelene og antall arbeidskrav. Sette pensumlitteratur først, deretter filmer. Er noe av dette også støtte/tilleggslitteratur? Utvalget mener at studiet ser spennende ut og at læringsutbyttene er godt utarbeidet. Vedtak: Studieutvalget ved TKD anbefaler de fremlagte emneplanene i Filmkunst 1 og 2, med de kommentarer som framkom i møtet. Saken om etablering og godkjenning av emneplanene legges fram for rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus jf. overgangsregler gjeldene til 1. august

24 SAK 24/12 Eventuelt Møtebok i studieutvalget TKD Utvalget etterspurte informasjon om gjennomstrømming på de enkelte studiene. Dette er en egen sak i fakultetsstyre jul. Studieutvalget vil få den som meldingssak. Leder spurte utvalget om arbeidsformen og organiseringen vi har på møtene er grei. Utvalget hadde ingenting å utsette på det som er gjennomført. Ref. Kristin Sletten 12

25 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 26/ Forslag til emne EMSE/BYSE1500 Økonomi og ledelse - programemne for ingeniørfag - energi og miljø, og bygg I. Forslag til vedtak: Emneplan for EMSE/BYSE1500 Økonomi og ledelse 10 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Emneplanen gjelder for ingeniørfag i energi og miljø og for bygg fra høsten 2012 fra kull II. Saksframstilling Programplanene for ingeniørutdanning var oppe til godkjenning i studieutvalget ved TKD 21. mars. Et programemne for ingeniørutdanning i energi og miljø og bygg etter ny rammeplan, var ikke ferdig. Fagmiljøet har utarbeidet emnet som er felles for ingeniørfag i energi og miljø og ingeniørfag for bygg. Emnet skal gå på vårsemesteret i første studieår. Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag til emne EMSE/BYSE1500 Økonomi og ledelse

26 Emnekode og -navn EMSE/BYSE 1500 Økonomi og ledelse Engelsk navn Management and Business Economics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i ingeniørfag - energi og miljø Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Type emne: Programemne Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning: I dette emnet skal studentene oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Emnet er et introduksjonskurs som har til hensikt å gi en innføring i sentrale emner for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i bedrifter. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, markedsføring, entreprenørskap og etikk. Studentene skal etter avsluttet emne, med noe arbeidserfaring, ha kunnskap om og forutsetninger til å kunne lede mindre prosjekter og bedrifter. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: forstå hvordan bedrifter fungerer og skaper verdier gjøre rede for tradisjonelle og nyere ledelsesteorier og ledelsesprinsipper forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap og ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring forstå ulike organisasjonsstrukturer og deres virkemåte Ferdigheter Studenten kan: gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål foreta lønnsomhetsvurderinger utarbeide en forretnings- eller prosjektplan være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar Generell kompetanse Studenten kan: økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn se en tverrfaglig sammenheng mellom økonomi, ledelse, etikk, samfunn, miljø og teknologi forstå grunnleggende forutsetninger for høy individuell og organisasjonsmessig prestasjon

27 Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels med prosjektarbeid i grupper og får veiledning. Arbeidskrav: Tre skriftlige innleveringsoppgaver hvor studentene arbeider i grupper. Formålet med arbeidskravet er å sikre at det arbeides jevnt med emnet gjennom semesteret. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: To sensorer Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst med nettverk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Ca 1300 sider Collins J.C. and Porras J.I. (2002), Built to last: Successful habits of visionary companies. New York: Harper Business Essentials. (333 sider) Harung, H. (2013): Kompendium i LO187A Økonomi og ledelse: Kompendium i ledelse & etikk, Høgskolen i Oslo. (90 sider) Hoff. K.G. (2010): Bedriftens økonomi, 7. utgave, Oslo: Universitetsforlaget. (500 sider) Hoff. K.G. (2010): Arbeidsbok til Bedriftens økonomi. 7. utgave Oslo: Universitetsforlaget (330 sider) Materiale delt ut i forelesning eller lagt ut elektronisk på Fronter (ca 100 sider) Anbefalt litteratur Dahl, T. (2010). Verdier som virker - Erfaringer med verdibasert ledelse i kunnskapssamfunnet. Oslo: Kolofon forlag. Det tas forbehold om nyere utgaver eller mer egnete lærebøker som kan komme før emnestart.

28 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 27/ Forslag til programplan for bachelor i Anvendt datateknologi 3. studieår I. Forslag til vedtak: Programplan for bachelor i Anvendt datateknologi 3. studieår , godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. II. Saksframstilling Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). UH sektoren skal ha implementert rammeverket i sine programplaner innen utgangen av Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Studieledere og andre vitenskapelige ansatte har arbeidet med selve implementeringen av læringsutbyttene ut i fra kvalifikasjonsrammeverket. Annet Planen er satt inn i nye maler. Ingen andre store endringer. Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag til programplan ANVDATA 3. studieår

29 Forslag til Bachelorstudium i anvendt datateknologi (ANVDATA) Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology 180 studiepoeng Heltid Godkjent: XX Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder for kull studieår

30 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur studieår...7 Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 2

31 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi, med et spesielt fokus på webutvikling, menneske-maskin interaksjon (MMI) og universell utforming av IT-systemer. Studiet inneholder både tekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og undervisning. Det kvalifiserer til videre utdanning på masternivå ved universiteter og høgskoler. Anvendt datateknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i anvendt datateknologi. 2. Målgruppe Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en solid og praktisk rettet utdanning i informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning Ferdigheter: kan planlegge, utvikle og evaluere IT-systemer kan programmere i php kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder kan gjennomføre brukertester Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 3

32 kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi Generell kompetanse: har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng til sammen 180 studiepoeng. Følgende oversikt viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner. 1.år Informasjonsteknologi studiepoeng... høst Grunnleggende programmering studiepoeng... høst Web-prosjekt studiepoeng... høst Webprogrammering studiepoeng... vår Databaser studiepoeng... vår IT i praksis studiepoeng... vår 2. år Systemutvikling studiepoeng... høst Datanettverk studiepoeng... høst Menneske maskin interaksjon studiepoeng... høst Operativsystemer studiepoeng... vår Engelsk kommunikasjon studiepoeng... vår Valgemne, ikke-datafaglig studiepoeng... vår 3. år Datasikkerhet studiepoeng... høst Universell utforming for IT studiepoeng... høst Valgemne studiepoeng... høst IT-tjenester studiepoeng... vår Bacheloroppgave studiepoeng... vår LO138D LO110D LV125D LO114D LO807A LO147A LO122D Se liste LO109A XXXXX Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 4

33 Valgemner Emner som er obligatoriske emner i bachelorstudiene i ingeniørfag data og i informasjonsteknologi og som ikke allerede inngår i bachelorstudiet i anvendt datateknologi, kan tas som valgemner. Det vil også kunne være egne valgemner, men de blir gitt kun hvis det er et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Det er forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. 7. Internasjonalisering Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk. Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 5

34 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Til en eksamen vil det normalt være to sensorer. Hvis det derimot foreligger en klar fasit eller det sensureres etter en på forhånd fastsatt fasit med objektive kriterier for hva som er riktig svar, vil det kunne benyttes kun én sensor. (ikke fastsatt ennå i forskriftsform lar det stå foreløpig) Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon 50 studiepoeng må være bestått hvert år for å kunne begynne på neste studieår. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 6

35 10. Emneplaner 3. studieår Emnekode LO147A Datasikkerhet Engelsk navn Computer Security Studieprogram emnet Bachelor i ingeniørfag data inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse av datasikkerhetsbegrepet med de tilhørende teknologier og teknikker. De skal videre kunne anvende noen sikringsverktøy. Studentene skal kunne analysere en virksomhets behov for datasikring i relasjon til alternative sikringsløsninger. Den teoretiske kunnskapen blir benyttet i praktiske oppgaver gjennom emnet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for aktuelle sårbarheter, trusler og kontroller på datamaskiner og i datanettverk forklare hensikten med risikoanalyser og sikkerhetspolitikker Ferdigheter Studenten kan: anvende programmer til kryptering og signering konfigurere og sette regler i en brannmur Generell kompetanse Studenten kan: formidle muntlig og skriftlig hvilke trusler som eksisterer ved bruk av dataprogram og hvilke mottiltak som kan benyttes for å få kontroll over disse Arbeids- og undervisningsformer: Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer. Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 7

36 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: William Stalling, Lawrence Brown. Computer Security: Principles and Practice. Prentice Hall. Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 8

37 Emnekode og -navn LO122D Universell utforming av IKT Engelsk navn Universal Design Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal kunne designe, evaluere og teste hverdagsteknologi utformet etter prinsipper for almen tilgjengelighet. De skal kjenne norsk og internasjonalt lovverk om inkludering av alle brukergrupper i samfunnet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike funksjonshemmende IKT-barrierer, og kunne designe universelt utformede IKT-løsninger sammen med brukere. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LV125D Menneske maskin interaksjon. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: kjenne nasjonalt og internasjonalt lovverk og anbefalte retningslinjer for tilgjengelighet til og universell utforming av IKT planlegge og modellere produktutvikling med prototyping, validering / evaluering og brukermedvirkning Ferdigheter Studenten kan: utføre produktutvikling med prototyping, validering / evaluering og brukermedvirkning (benytte frihåndstegning som første prototyping) utføre intervjuer og observasjon av brukere evaluere tilgjengelighet og brukbarhet i brukergrensesnitt, nettsider og nettapplikasjoner gjøre brukertesting Generell kompetanse: har forståelse for at mennesker er ulike, og at det derfor må tas høyde for mangfold i brukergruppen, ved planlegging og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har forståelse for rekkevidden av det digitale skillet forstår og kan identifisere IKT-barrierer ulike mennesker og hjelpemiddeteknologi kan møte og finne løsninger på slike IKT-utfordringer Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 9

38 Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvelser med gruppepresentasjoner. Studentdrevne aktiviteter med gruppepresentasjoner av sentrale temaer. Ressursforelesninger ved gjesteforelesere. Studentene arbeider i grupper under veiledning av lærer. Gruppestørrelser normalt 3 til 4 studenter. Testing og praktiske forsøk utført i laboratorium. Arbeidskrav: To gruppeinnleveringer En muntlig presentasjon Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe. Sensorordning: To sensorer Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings og tilgjengelighetsloven) Funka nu. (2010). Sammanfattning av tillgänglighetsanalys av fem banker Lokalisert på sammanfattning-internetbank-funka.pdf Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. (2008). Kapittel 3: Unge synshemmede og IKT. I 08 Statusrapport: Samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Lokalisert på Rømen, D. & Svanæs, D. (2010). Validating WCAG 1.0 and WCAG 2.0 through usability testing with disabled users. I F. E. Sandnes (Red.), Proceedings of Unitech Trondheim: Tapir. Lokalisert på Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Tilgjengelige nettsteder: Anskaffelse og kvalitetskriterier. Lokalisert på _19664a.pdf Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Tilgjengelige nettsteder: Design og koding. Lokalisert på _13558a.pdf Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Tilgjengelige nettsteder: Oversikt og innholdsproduksjon. Lokalisert på _10365a.pdf Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 10

39 Specialpedagogiska skolmyndigheten. (2009). Granskning av teknisk tillgänglighet i tolv utbildningsplattformar. Lokalisert på Tøssebro, J. (2010). Hva er funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget. [Pensum er kapittel 1-3 & 5] UN. (2006). Convention on the rights of persons with disabilities. Lokalisert på [Norsk oversettelse er også tilgjengelig: W3C. (2008). Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0. Lokalisert på Øvrebø, O. A. (2008). På nett?: Tilgjengelighet og web i ABM-sektoren. Oslo: ABM-utvikling. Lokalisert på 50 Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 11

40 Emnekode og -navn LO109A IT-tjenester Engelsk navn Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal utvikle kunnskaper om og forståelse for anvendelse av IT systemer i virksomheter, samt hvordan virksomheter går til anskaffelse av og implementerer informasjonssystemer. Det legges spesielt vekt på kunnskap om og forståelse av tjenestebegrepet i virksomheter, og hvordan tjenester kan utføres ved bruk av informasjonsteknologi. IT-tjenestenes egenverdi skal kunne analyseres og IT-avdelingens leveranse av tjenester vurderes. Studentene skal kunne sette opp en tjenestenivåavtale (SLA) mellom to parter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LO149D Databaser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: gjøre rede for en virksomhets organisasjon og hvilke IT-tjenester som kan støtte de ulike nivåer og funksjoner benytte modeller og analyseverktøy for å finne nyttig IT-verktøy for en gitt virksomhet prioritere IT-tjenester ut fra kost/nytte forstå viktigheten, og hvordan beslutningsstøttesystemer, CRM, Datavarehus og datamining blir brukt, i ulike virksomheter beskrive hvilke IT-tjenester som er levert av IT-avdelingen i en virksomhet gjøre rede for mobile tjenester forstå viktigheten og bruken av tjenestenivåavtaler (SLA) Ferdigheter Studenten kan: analysere og beskrive problemstillinger knyttet til en virksomhets bruk av IT-tjenester foreslå ulike måter å videreutvikle og optimalisere en virksomhets IT-tjenester Generell kompetanse Studenten kan: definere en virksomhets IT-tjenester, finne utfordringer i disse og foreslå forbedringer Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 12

41 Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og gruppearbeid. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 til 5 studenter. Emnet har et omfang på totalt 66 timer. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: prosjektrapport gruppearbeid individuelt arbeid Sensorordning: To sensorer Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Christensen, Bo Hjort (2003): Effektiv anvendelse av IKT: Elektronisk Forretningsdrift, SND side Karlsen, Jan Kristian og Marius Langseth (2005): Hvor skal jeg sitte?, Cappelen Akademisk side Forlag. Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 13

42 Emnekode og -navn XXXX Bacheloroppgave Engelsk navn Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 20 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal på en selvstendig og systematisk måte utføre et praktisk prosjekt basert på en oppdragsgivers krav. Avhengig av oppgavens karakter skal studentene demonstrere at de kan anvende sine kunnskaper innen områder som for eksempel evaluering og analyse av datasystemer og brukerkrav, systemmodellering og design, utvikling av brukergrensesnitt, brukertesting eller produktutvikling. De skal utarbeide grundig dokumentasjon for den problemstilling eller produkt de har valgt å arbeide med, og beskrive sin egen arbeidsprosess hensiktsmessig etter gitte standarder. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Bygger på de fleste fag fra tidligere semestre. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: forklare hvordan prosjekter drives og hvordan fremdrift sikres gjøre rede for de ulike stegene i et utviklingsprosjekt og deres viktighet gjøre rede for oppbyggingen av sluttdokumentasjon Ferdigheter Studenten kan: lage prosjekt- og arbeidsplaner evaluere, analysere eller utvikle brukergrensesnitt foreta brukertesting eller drive produktutvikling i samarbeid med andre sette opp sluttdokumentasjon med den foretrukne arbeidsprosess for prosjektet i henhold til gitte standarder Generell kompetanse Studenten kan: samarbeide om et større dataprosjekt som ender i et sluttprodukt inneholdende både dataprogrammer og dokumentasjon Arbeids- og undervisningsformer Prosjektveiledning. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 4 studenter. Studentene skal utføre et prosjekt tilsvarende emnets omfang fortrinnsvis hos en ekstern oppdragsgiver. Arbeidskrav Ingen. Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 14

43 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektoppgave i gruppe. Sensorordning: To sensorer. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Ingen. Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 15

44 Emnekode og -navn LO807A Engelsk kommunikasjon Engelsk navn English Communication Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i anvendt datateknologi, informasjonsteknologi og ingeniørfag - data Type emne: Valgemne Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Engelsk Innledning: Studentene skal utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter i engelsk slik at de kan kommunisere i teknologiske situasjoner og kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten kan: beskrive teknologens arbeid innenfor et valgt teknologiområde, beskrive teknologiutvikling innenfor et valgt teknologiområde, forklare engelsk språkbruk innenfor tekniske emner, gjøre rede for oppsett og engelsk språkbruk i dokumenter som rapporter, memoranda og artikler skrevet for og i teknologirelaterte kontekster. Ferdigheter Studenten kan: bruke korrekt terminologi innenfor teknologirelaterte emner generelt og innenfor et valgt fagområde spesielt, presentere og beskrive teknologi og relaterte prosesser utforme og skrive memoranda, rapporter og artikler på engelsk i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåte innenfor tekniske emner, bruke egnet presentasjonsverktøy bruke engelsk i møter og diskusjoner i tråd med internasjonale konvensjoner og uttrykksmåter Generell kompetanse Studenten kan: kommunisere skriftlig og muntlig kontekster som er relevante for egen utdanning og framtidig yrke, tilpasse egen muntlig og skriftlig kommunikasjon til mottaker, situasjon og formål, planlegge og gjennomføre prosjektarbeid alene eller sammen med andre Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 16

45 Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, skriftlige og muntlige øvelser inklusive presentasjoner og diskusjoner. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Arbeidskrav: To muntlige presentasjoner framført til avtalt tid. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering. Emnet blir vurdert på grunnlag av samlet innhold i en individuell mappe som må inneholde to skriftlige individuelle arbeid og et skriftlig gruppearbeid utført av grupper på 2-5 personer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en todelt skala Bestått/Ikke bestått. Pensum: Diverse aktuelle Engelskspråklige artikler med relevant tematikk. Ca 30 artikler på 5 sider hver, 150 sider Bachelor i anvendt datateknologi for kull 2010 studieåret Side 17

46 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 28/ Forslag til Videreutdanning i billedterapi - 60 studiepoeng I. Forslag til vedtak: Programplan for Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. II. Saksframstilling Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). UH sektoren skal ha implementert rammeverket i sine programplaner innen utgangen av Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Studieleder og andre vitenskapelige ansatte har arbeidet med selve implementeringen av læringsutbyttene ut i fra kvalifikasjonsrammeverket. Annet Planen er satt inn i nye maler. Ingen andre store endringer. Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag til programplan for Videreutdanning i billedterapi - 60 studiepoeng

47 Forslag til Programplan for Videreutdanning i billedterapi (BIT) 60 studiepoeng Deltid Advanced Programme in Art Therapy 60 ECTS Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 13. juni 2002 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Gjelder fra 2012 høst

48 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGNING STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER PRAKSIS ARBEIDSKRAV VURDERING/EKSAMEN OG SENSUR EMNEPLANER... 8 ZBIT1 BILLEDTERAPI DEL ZBIT2 BILLEDTERAPI DEL PENSUM Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 2

49 1. Innledning Billedterapi tar utgangspunkt i en forståelse av mennesket som skapende i sitt eget liv. Mennesket former og omformer sin verden. Dette kreative potensiale er en ressurs i menneskelivet og kan nyttes i forbindelse med utfordringer og kriser av ulik karakter. En sentral tanke i billedterapi er at hvert menneske, uavhengig av tegneferdigheter, har mulighet til å gi tanker og følelser et visuelt uttrykk. Bilder skapes i stedet for ord og som supplement til ord. En billedskapende prosess kan også føre til at man finner ordene og dermed kan sette navn på viktige følelser og hendelser. Billedterapi anvendes overfor personer som av ulike årsaker har kommunikasjonsvansker, eller som har behov for at innestengte følelser kommer til uttrykk. Billedspråket kan gi økt innsikt og avspeiler så vel problemområder som ressurser. Billedterapi omfatter både en forståelse av visuelle følelsesuttrykk og en terapeutisk bearbeiding av disse uttrykkene. Billedterapi oppsto i USA og England i 1930-årene som en behandlingsmetode innenfor psykiatri. I dag anvendes metoden ved behandling av de fleste psykiske lidelser. Den har vist seg å være meget godt egnet i arbeid med barn og unge, aldersdemente, pasienter med spiseforstyrrelser, rusmisbrukere, fremmedspråklige, krigs- og torturofre og som ledd i pleie og behandling ved somatiske lidelser. Det er også gjort positive erfaringer med metoden i arbeid med sterkt belastede kriminelle. I tillegg har billedterapi vist seg å ha verdi ved bearbeiding av sorg, krise og begynnende utbrenthet. Billedskapende virksomhet anvendes i stadig større utstrekning innenfor terapeutiske rammer i Norge. 2. Målgruppe Studiet er en videreutdanning for fagpersoner med grunnutdanning innen helse- sosialog/eller pedagogiske fag som ønsker å anvende billedterapeutiske arbeidsformer som supplement i de yrkene de allerede er utdannet for. Studiet kvalifiserer ikke for privat selvstendig arbeid som billedterapeut. 3. Opptakskrav Bestått 3-årig grunnutdanning på universitets- og høgskolenivå som lærer, sykepleier, sosionom, barnevernspedagog, vernepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut (eller relevant embetseksamen/mastergrad, for eksempel cand. psykol., cand. ped., cand. spes.ped.), og minimum 2 års relevant yrkespraksis etter avsluttet grunnutdanning. Eldre 2-årige grunnutdanninger innen nevnte fagfelt som i dag er 3-årige, kvalifiserer for opptak. Med relevant yrkespraksis menes arbeid med pasienter, klienter, elever eller brukere. Vurdering av billedoppgave med skriftlig refleksjon inngår i opptaksgrunnlaget. Oppgaven vedlegges søknaden. For å få tilbud om studieplass må oppgaven være vurdert til godkjent. Billedoppgaven med skriftlig refleksjon vurderes ikke på grunnlag av tekniske tegneferdigheter. Oppgaven vurderes på grunnlag av følgende kriterier: refleksjon over hvordan samspill og dialog med bildet under den skapende prosessen kan ha terapeutisk verdi for den som lager bildet; refleksjon over tanker og følelser rundt enkeltelementer som farger, former og billeduttrykket som helhet; Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 3

50 refleksjon over hvordan valg og bruk av materialer førte til det ferdige billeduttrykket; søkerens tanker om hvordan hun/han vil anvende billedterapi knyttet opp mot sin tidligere grunnutdanning. 4. Læringsutbytte En student med fullført og bestått Videreutdanning i billedterapi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har bred kunnskap om sentrale teorier som ligger til grunn for terapeutisk arbeid med bilder og billedskapning, herunder utvalgte deler av utviklings- og personlighetspsykologi samt grunnleggende kunstfaglige begreper har kunnskap om ulike målgrupper for billedterapi Ferdigheter har innsikt og ferdigheter i uttrykksformer og uttrykksmedier som er tjenlige i billedterapeutisk arbeid har ferdigheter i kommunikasjon og relasjonsarbeid og reflekterer over egen faglig utøvelse i terapeutrollen har grunnleggende ferdigheter i å bruke estetiske virkemidler i egne bilder Generell kompetanse har nødvendige kvalifikasjoner for å kunne planlegge, begrunne, lede og vurdere billedterapeutiske prosesser med ulike målgrupper har en yrkesetisk holdning preget av respekt overfor klienter/elevers uttrykk, tanker og følelser har en reflektert holdning til muligheter og begrensninger ved bruk av terapeutiske billedskapende metoder i arbeid med klienter/elever kan formidle sentral kunnskap om billedterapi skriftlig og muntlig til aktuelle instanser Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 4

51 5. Studiets innhold og oppbygning Billedterapi (60 studiepoeng) er organisert som et deltidsstudium med undervisning organisert over to år. Undervisningen er organisert som samlinger á to til fem dager. Arbeidsbelastningen i hvert semester tilsvarer om lag 350 arbeidstimer for studenten. Studiet i billedterapi består av følgende hovedelementer: 1. Bilde (9 studiepoeng) 2. Mennesket i utvikling og krise (9 studiepoeng) 3. Billedterapi - teori og metoder (12 studiepoeng) 4. Kreative og billedterapeutiske prosesser (12 studiepoeng) 5. Terapeutrollen, faglig og personlig utvikling (9 studiepoeng) 6. Faglig utviklingsarbeid (9 studiepoeng) Undervisningen er lagt opp som en prosess fra generell innføring i faget, via utdypende læring og praksiserfaring, til avsluttende selvvalgt fordypningsoppgave. For at læringen skal skje sirkulært så vel som lineært, undervises det i alle elementene gjennom hele studiet, men studiet er praktisk bygget opp som følger: Billedterapi del 1, 30 studiepoeng går over første studieår med fokus på hovedelementene 1, 2 og 3. Billedterapi del 2, 30 studiepoeng går over andre studieår med fokus på hovedelementene 4, 5 og 6. (Se kap. 10 Emneplaner) 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Utdanningen vil bestå av undervisning på studiesamlinger og selvstendig arbeid individuelt og i smågrupper mellom samlingene. Det legges vekt på å skape sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsformer og vurdering. Arbeidsformene på fellessamlingene vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, seminarer og individuelt arbeid som kombinerer teori og praktiske øvelser. De praktiske øvelsene omfatter erfaring med eget billedskapende arbeid, deltakelse i prosessgrupper og utprøving av rollene som terapeut, klient og observatør. Litteraturstudier, skriftlige oppgaver, oppgaver innenfor eget billedskapende arbeid og oppgaver knyttet til billedterapipraksis, - utført både individuelt og i grupper - vil stå sentralt i periodene mellom fellessamlingene. Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle samlinger med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet krav om tilstedeværelse, arbeidskrav, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Det utarbeides timeplan som gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 5

52 7. Praksis Billedterapipraksis inngår i studiet. Gjennomføring av slik praksis er et arbeidskrav og må være vurdert til Godkjent av ansvarlig lærer for studiet for at studenten skal kunne avlegge eksamen (se kap. 8: Arbeidskrav). Studenten skal i løpet av første semester finne og foreslå praksisplass i samarbeid med sine faglærere. Praksisplassen skal godkjennes av høgskolen. Praksis skal ha et omfang på minimum 45 timer fordelt over andre og tredje semester. Dette kan organiseres enten i gruppe eller som individuelt tilbud. Studentens arbeid med og refleksjon over bruk av billedterapeutiske metoder utført i praksis har en sentral plass i studiet. Studenten skal derfor trene på selvstendig arbeid i praksisperioden. Minst halvparten av tiden kreves det at studenten leder arbeidet. På bakgrunn av studentens tidligere erfaring og praksisstedets rammer, skal studenten utarbeide egne mål for praksis. Målene skal godkjennes av lærer og skal sammen med prosessreferater danne grunnlag for vurdering. Det skal skrives to individuelle rapporter og leveres prosessreferater fra praksisperioden. Veiledning i utøvelse av billedterapi gis av lærere ved studiet. Det anbefales at studentene i tillegg får veiledning på det enkelte praksissted. Studentene må underordne seg gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 6

53 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en to-delt karakterskala med Bestått/Ikke bestått. Eksamener som er definert som muntlige skal sensureres av minimum to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved slike eksamensformer. Andre eksamensformer kan påklages. Studiet har to eksamener Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 2 ZBIT1 Billedterapi del 1 30 sp Individuell hjemmeeksamen over 2 dager B/IB 4 ZBIT2 Billedterapi del 2 30 sp Fordypningsoppgave (ind/gr) B/IB og individuell muntlig høring På karakterutskrift for Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng føres avsluttende vurdering for hvert emne. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 7

54 10. Emneplaner Emnekode og -navn ZBIT1 Billedterapi del 1 Engelsk navn Art Therapy part 1 Studieprogrammet Videreutdanning i billedterapi 60 sp emnet inngår i Studiepoeng 30 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk, noen forelesninger gis på engelsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Billedterapi del 1 har hovedvekten er på elementene Bilde, Mennesket i utvikling og krise, og Billedterapi teori og metoder: Læringsutbytte: Hovedelement 1- Bilde: Studentene arbeider med ulike materialer og metoder i eget billeduttrykk, og øver opp evnen til å se på egne og andres bilder. De får innføring i barns tegneutvikling, og kjennskap til relevante deler av kunsthistorien. Kunnskap har kjennskap til sentrale kunstfaglige begrep har kjennskap til estetiske virkemidler og komposisjon Ferdigheter kan bruke estetiske virkemidler i egne bilder Generell kompetanse har fortrolighet i vurdering av billeduttrykk Læringsutbytte: Hovedelement 2 - Mennesket i utvikling og krise: Studentene lærer om normalutvikling, sykdom og terapi, og om egne etiske holdninger. De ser på ulike interaksjonsmåter, mestringsstrategier og øver opp innsikt i gruppeprosesser. Kunnskap har kjennskap til symptomatologi ved ulike psykiske lidelser har kunnskap om psykoterapeutiske grunnbegreper Ferdigheter kan anvende ulike interaksjonsmodeller overfor ulike klientgrupper Generell kompetanse har fortrolighet i å forholde seg til mennesker som trenger terapi Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 8

55 Læringsutbytte: Hovedelement 3 -Billedterapi teori og metoder: Studentene får innføring i det spesifikke ved bruk av billedterapeutisk metode. De lærer om ulike tilnærmingsmåter, prøver seg i praksis og ser på muligheter og utfordringer. Kunnskap har kjennskap til billedterapiens begreper, idégrunnlag og historikk har kjennskap til ulike teoretiske referanserammer for billedterapeutisk arbeid Ferdigheter kan anvende ulike metoder, arbeidsformer og teknikker i billedterapi Generell kompetanse har fortrolighet i å utarbeide målrettet billedterapeutisk arbeid med klienter/elever Arbeids- og undervisningsformer Se kap 6. Praksis Billedterapipraksis starter i andre semester og skal ha et omfang på minimum 45 timer fordelt over andre og tredje semester. Se kap.7. Arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse på samlinger Følgende hjemmeoppgaver gitt mellom samlingene i første semester: o to gruppeoppgaver knyttet til teori i undervisningen o én individuell skriftlig oppgave o minimum fire praktiske, kreative oppgaver som gir trening for forståelse av billedterapi o en individuell innledende praksisrapport I vurderingen av arbeidskrav vektlegges studentenes evne til å beskrive, analysere, drøfte og begrunne sentrale problemstillinger innenfor billedterapi. En faglig tilbakemelding er del av vurderingen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over to dager. Sensorordning: Intern sensor Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen Ikke bestått kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt/ny individuell skriftlig eksamen avlegges en to dagers skriftlig hjemmeeksamen som til ordinær eksamen. Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 9

56 Emnekode og -navn ZBIT2 Billedterapi del 2 Engelsk navn Art Therapy part 2 Studieprogrammet Videreutdanning i billedterapi 60 sp emnet inngår i Studiepoeng 30 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk, noen forelesninger gis på engelsk Forkunnskapskrav Gjennomført ZBIT1 Billedterapi 1 Billedterapi del 2 har hovedvekten er på elementene Kreative og billedterapeutiske prosesser, Terapeutrollen, faglig og personlig utvikling, Faglig utviklingsarbeid. Læringsutbytte: Hovedelement 4 - Kreative og billedterapeutiske prosesser: Studentene arbeider med egen kreativitet. De lærer om fantasi som tenkemåte, og om nødvendige betingelser for kreative prosesser. De fokuserer på forholdet mellom det bevisste og ubevisste, blant annet i arbeid med drømmer, myter og eventyr. Kunnskap har kunnskap om kjennetegn på kreative prosesser Ferdigheter kan se de terapeutiske konsekvenser av forholdet mellom bevisste og ubevisste prosesser i menneskesinnet Generell kompetanse har fortrolighet i å fremme samspillet mellom kreative og terapeutiske prosesser i billedterapeutisk arbeid med klienter/elever Læringsutbytte: Hovedelement 5 - Terapeutrollen, faglig og personlig utvikling: Studentene øver på terapeutrollen i ulike rollespill og praktiske sitasjoner. De øver opp evne til økt selvforståelse gjennom eget kreativt uttrykk og å gi og ta imot tilbakemeldinger. Kunnskap har kunnskap om hvordan foreta etiske vurderinger i det terapeutiske arbeidet har kunnskap om å forstå et billedlig uttrykk i lys av en klienthistorie Ferdigheter kan vise innsikt hvordan i skille mellom egne og elever/klienters tanker og følelser kan anvende ulike tilnærmingsmåter for relasjonelt arbeid og samspill Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 10

57 Generell kompetanse har fortrolighet i å bruke seg selv som terapeut og å se muligheter og begrensninger i billedterapi Læringsutbytte: Hovedelement 6 - Faglig utviklingsarbeid: Studentene lærer om innsamling av data og retningslinjer for oppgaveskriving. De utvikler breddekunnskap om billedterapi gjennom hele studiet, og velger tema for fordypningsoppgave utfra spesielle interesser forankret i erfaringer i praksisperioden. Kunnskap har kjennskap til grunnleggende problemstillinger knyttet til billedterapi og forskningsmetodikk Ferdigheter kan skrive rapporter og oppgaver i samsvar med gitte retningslinjer Generell kompetanse har fortrolighet i å formulere seg både skriftlig og muntlig om billedterapi Arbeids- og undervisningsformer Se kap 6. Praksis Praksis skal ha et omfang på minimum 45 timer og avsluttes ved slutten av tredje semester. Se kap.7. Arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse på samlinger Følgende hjemmeoppgaver gitt mellom samlingene i tredje og fjerde semester o én gruppeoppgave knyttet til teori i undervisningen; o én individuell oppgave o minimum fire praktiske, kreative oppgaver som gir trening for forståelse av billedterapi Minimum to prosessreferater fra praksisperioden En individuell avsluttende praksisrapport Billedterapipraksis må være gjennomført og godkjent før oppmelding til eksamen i Billedterapi - del 2. I vurderingen av arbeidskrav vektlegges studentenes evne til å beskrive, analysere, drøfte og begrunne sentrale problemstillinger innenfor billedterapi. En faglig tilbakemelding er del av vurderingen. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 11

58 Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Fordypningsoppgave, individuell eller i gruppe på opp til tre studenter 2) Individuell muntlig eksamen Problematisering, drøfting og vurdering av billedterapeutiske spørsmål som tar utgangspunkt i fordypningsoppgaven og med tilleggsspørsmål fra hele pensum Sensorordning: En intern og en ekstern sensor Begge deleksamener må være vurdert til karakter Bestått for at studenten skal kunne få sluttkarakter i emnet. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen Ikke bestått kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til ny fordypningsoppgave leveres ny oppgave skrevet på grunnlag av samme tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til utsatt/ny muntlig problematisering, drøfting og vurdering som tar utgangspunkt i fordypningsoppgaven og tilleggsspørsmål fra hele pensum avlegges slik eksamen som til ordinær eksamen. Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 12

59 11. Pensum Pensum utgjør om lag 3500 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Flere deler av pensum er aktuelle i hele studiet. Billedterapi del I: Akerø, M. Fantasi som skapende transcendens. Kontur nr. 2/87, Lærerutdanningsrådet s. Aldridge, F. Chocolate or Shit. Aesthetics and Cultural Poverty in Art Therapy with Children. Inscape, The Journal of the British Association of Art Therapists, vol. 3, no 1, s. Betensky, M.G. What Do You See? Phenomenology of Therapeutic Art Expression. Kap. 5 (s ) Kap. 7 (s ). London: Jessica Kingsley Publishers s. Binder, P-E. Den meningsbærende andre i psykoterapi (s ). Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Nr.37, s. Breder, I. Grenseland mellom den indre og den ytre virkelighet (s 4-10) El Ixir nr. 1/92. 6 s. Danbolt, G. Blikk for bilder: om tolkning og formidling av billedkunst. (s 9-76) Oslo: Abstrakt forlag s Gotfredsen, L. Bildets formspråk. (s 7-187) Oslo: Universitetsforlaget s. Hognestad, A. Livskriser og kreativitet. Kap. 1 ( s 17-27) Kap. 2 (s og s ) Kap. 6 (s ). Oslo: Ad Notam Gyldendal s Ingeberg, M.H., Tallaksen, D.W., Eide, B. Mentale knagger. Oslo: Akribe s Johns, S. Billedterapigruppen. I: Karterud, S., Urnes, Ø., Pedersen G. Peronlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Oslo: Pax Forlag AS s Johns, S., Karterud, S. Guidelines for Art Group Therapy as Part of a Day Treatment Program for Patients with Personality Disorders. London: Group Analysis. The Group- Analytic Society, (s ) vol.37 (3), s. Johnsen, A., Sundet, R., Torsteinsson, V. Samspill og selvopplevelse nye veier i relasjonsorienterte terapier. (Kap 1 Daniel Sterns selvutviklingsmodell) Oslo. Tano Aschehoug, s. Juell, E, Norskog, T-J. Å løpe mot stjernene. Bergen: Fagbokforlaget, s Liebmann, M. (red.) Art Therapy for Groups. London: Croom Helm s. Malchiodi, C. (red) Handbook of Art Therapy. Second Edition. NY: Guilford Press, s. Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 13

60 Malchiodi, C. The Art Therapy Source Book. NY: McGraw-Hill, s Minde, Å. Kunsten som sjelens arkitekt. Kunst, galskap og terapi. Kap 2( s 35 53) Oslo: Gyldendal Akademisk s. Prokoviev, F. Adapting the art therapy group for children. (s 44 67) I: Skaife, S., Huet, V. Art Psychotherapy Groups. London: Routledge, s. Ruyter, K. et al. Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk. Kap 1(s 27 76) I: Medisisnk etikk en problembasert tilnærming. Oslo: Gyldendal s. Schroder, D. Little Windows into Art Therapy. Small Openings for Beginning Therapists. London: Jessica Kingsley Publishers, s. Snoek, J.E, Engedal, K. Psykiatri. Kunnskap, forståelse, utfordringer. Akribe forlag s. Teglbjærg, H. S. Skabende kunstterapi. Århus Universitetsforlag s Billedterapi del II: Andersen, T. Reflekterende processer. (s ) Roskilde: Psykologisk Forlag s. Axelsen, E.D. Når mestringsreaksjoner blir problemer. Kap. 2 og Symptomer som ressurs i det terapeutiske arbeidet Kap. 3. i Reichelt, S. og Haavind, H. (red): Aktiv psykoterapi. Oslo: Ad Notam s. Ball, B. Moments of change in the process (s 79 92) The Arts in Psychotherapy, 29, s Bøe, T.D., Thomassen, A. Mot en mer menneskelig psykiatri. (s ). Oslo: Universitetsforlaget s. Case, C., Dalley, T. The Handbook of Art Therapy. London: Routledge, s. Case. C. The Triangular Relationship. Inscape, Journal of British Association of Art Therapists, Winter, s. Christie, H. J. Tiden og symbolet som helende element i traumebearbeidelse (s ) Tidsskrift for Norsk Psykologforening nr s. Englund, B (red) Skapande och kroppsbaserade komplementara terapier. (s ) Lund. Studentlitteratur, s Englund, B. Bildarbete i kognitiv psykoterapi (s 4 12) Sokraten s Evang, A. Utvikling, personlighet og borderline. (s og s ) Cappelen. Oslo: s. Haugsgjerd, S. Grunnlaget for en ny psykiatri. (s ) Oslo: Pax Forlag, s. Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 14

61 Haugsgjerd, S. Lidelsens karakter i ny psykiatri. (s ) Oslo: Pax Forlag, s Hinz, L. Expressive Therapies Continuum. NY. Routledge s Kolstad, A. Psykisk helsearbeid fra forskning til praksis eller omvendt? Tidsskrift for psykisk helsearbeid. (s 13 26) Nr. 1, s. Löwendahl, B. Tankar om bildpsykoterapi. (s. 4 10) Bildterapi nr.2, Stockholm, s. Mann. D. Art as a Defence against Creativity. British Journal of Psychotherapy, vol. 7, s. Minde, Å., Storeng, U. Fra kokong til sommerfugl. Kap. 3 og 4 (s.53 80). Oslo: Ad Notam Gyldendal s. Monsen, J. Vitalitet, psykiske forstyrrelser og psykoterapi. (kap. 1, 6 og 8). Oslo: Tano s. Overskeid, G, Svartdal, F. Kan vi stole på følelsene våre? Intuisjon og ekspertise i dagligliv og klinisk arbeid. I: Overskeid, G, Svartdal, F (red): Det ubevisste og moderne vitenskap. Oslo: Ad Notam, s. Robbins, A. Paternal Empathy in the Transference/Countertransference Relationship (s ). Journal of Contemporary Psychotherapy, vol.23, No 3, s. Rubin, J. Approaches to Art Therapy. Second Edition (kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 16, 17, 18, 19, 20 og 21). NY: Brunner/Mazel s. Rubin, J. The Art of Art Therapy ( Kap 11). NY: Brunner/Mazel s. Shavererien, J. The Revealing Image. London: Tavistock/Routledge, s. Schibbye, A. L. L. Å bli kjent med seg selv og andre i Andersen, A.J., Karlsson, B.(red): Psykiatri i endring. Oslo: ad Notam s. Simon, R. Different Styles of Art in Therapy (s ) Billedterapi 4/88 Utgitt av DPF, ISSN X. 30 s. Struijk, B. Kreativitetsbegrepet. Billedterapeuten nr 2/88. 4 s. Theodorakis, M. Oppmerksomhet nærhetens mulighet (s 54 64) i Gilbert, S, Haugsgjerd, S og Hjort, H (red). Livslinjer psykiatri og humanisme. Oslo: Tano, s. Urnes, Ø og Karterud, S. Psykoanalytisk selvpsykologi som overordnet perspektiv. (s ). I Karterud, S, Urnes, Ø og Pedersen, G. Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Oslo: Pax Forlag s. Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 15

62 Urnes, Ø og Karterud, S. Psykodynamiske teorier for personlighetsforstyrrelser. (s ). I Karterud, S, Urnes, Ø og Pedersen, G. Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Oslo: Pax Forlag s. Ursin, R. Drømmer. I: Overskeid, G, Svartdal, F (red) Det ubevisste og moderne vitenskap. (Kap 8) Oslo: Ad Notam, s. Wadeson, H. The Dynamics of Art Psychotherapy. Kap. 6, (s ). NY: John Wiley & Sons s. Weir, F. The Role of Symbolic Expression in its Relation to Art Therapy: a Kleinian Approach. Kap. 4 (s ) i Dalley (red). Images of Art Therapy. London: Tavistock Publications s. Ziesler, A., Bugge, I. Det hender at ordene ikke strekker til. Kreftpasienters evaluering av deltagelse i billedgrupper ved Radiumhospitalet og Montebello-Senteret. (s 24 27) Ergoterapeuten, nr. 4, s. Valgfri litteratur: Berg-Frykholm,A. Självbilder. Att komma vidare genom skapande. Uppsala: Bokforlaget Bergsäker s. Maclagan, D. Psychological Aesthetics, Painting, Feeling and making Sense. London: Jessica Kingsley Publishers, s. Edwards, B. Å tegne er å se. Oslo: Grøndahl, (s ) 189 s Teigen, T. Farger en visuell innføring. Oslo: Ad Notam, s Videreutdanning i billedterapi 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 16

63 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 29/ Forslag til endring av eksamen i emne ZPPUPED Pedagogikk 30 sp I. Forslag til vedtak: Studieutvalget ved TKD godkjenner endring i eksamensform for emne ZPPUPED Pedagogikk 30 studiepoeng som tilhører både praktisk pedagogisk utdanning for Drama og teaterkommunikasjon og Formgiving, kunst og håndverk. Endringen gjelder fra høsten II. Saksframstilling: Bakgrunn Eksamensordningen i emnet på 30 studiepoeng består av tre deleksamener. Fagmiljøet mener at eksamensformen på dette emnet har et for stort omfang og vil ta bort andre del av opprinnelig eksamensdel. Slik er eksamensformen i dag: 1) Vurdering i læringsløpet: en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven vurderes av faglærer i pedagogikk og teller 1/3 av sluttkarakteren. 2) Vurdering i læringsløpet: en prosjektoppgave i grupper. Oppgaven vurderes av faglærer i pedagogikk og teller 1/3 av sluttkarakteren. 3) Fem timers individuell skriftlig eksamen. Resultatet vurderes av intern og ekstern sensor. Denne komponenten teller 1/3 av sluttkarakteren. Ny ønsket eksamensform: 1) Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 5 dager (ca ord). Teller 50 % av sluttkarakter. Vurderes av interne sensorer. 2) Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Teller 50 % av sluttkarakter. Besvarelsen vurderes av intern og ekstern sensor. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter i emnet. Sturla Rolfsen Tove Hatlen

64 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 30/ Forslag til programplan for Kunst og Håndverk 60 studiepoeng I. Forslag til vedtak: Programplan for Kunst og håndverk 60 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. II. Saksframstilling Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). UH sektoren skal ha implementert rammeverket i sine programplaner innen utgangen av Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Studieleder og andre vitenskapelige ansatte har arbeidet med selve implementeringen av læringsutbyttene ut i fra kvalifikasjonsrammeverket. Annet Planen er satt inn i nye maler. Ingen andre store endringer. Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag til Kunst og Håndverk

65 Forslag til programplan Kunst og håndverk (KUNST-HÅND) Arts and Crafts Nettbasert stadium i kunst og håndverk (NETTKH) Netbased Study in Arts and Crafts 60 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder fra 2012

66 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner...6 ZVISKOM Visuell kommunikasjon...6 ZARK Arkitektur...9 ZDESIGN Design ZKUNST Kunst

67 1. Innledning Studiet Kunst og håndverk/nettbasert studium i kunst og håndverk (60 studiepoeng) omhandler skapende arbeid innenfor bilde, arkitektur, skulptur og design samt opplevelse og refleksjoner over kunst i ulike materialer, uttrykksformer og medier. Digitale medier er redskap for kommunikasjon, utvikling av kunnskap og læring i undervisningen. Programplanen har to navn, dette kun for å skille finansieringen av studiet. Kunst og håndverk er internfinansiert, mens Nettbasert studium i kunst og håndverk er et betalingsstudium. 2. Målgruppe Målgruppe for studiet er lærere i grunnskolen. 3. Opptakskrav Opptakskravet er bestått lærerutdanning (grunnskole-, førskole- og faglærerutdanning). 4. Læringsutbytte En student med fullført og bestått Kunst og håndverk/nettbasert studium i kunst og håndverk har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om aktuelle problemstillinger og perspektiver innen visuell kommunikasjon, arkitektur, design og kunst har kunnskap om ulike prosesser, verktøy og metoder innen visuell kommunikasjon, arkitektur, design og kunst har kunnskap om bruk av digitale medier i kommunikasjon og undervisning har kunnskap om arbeid med IKT i skapende virksomhet kjenner til FoU-arbeid Ferdigheter kan anvende praktisk arbeid med IKT i skapende virksomhet og undervisning kan formidle og reflektere over ulike problemstillinger i forhold til visuell kommunikasjon, arkitektur, design og kunst behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer innen visuell kommunikasjon, arkitektur, design og kunst kan reflektere over bruk av digitale medier innen kommunikasjon og undervisning Generell kompetanse har kjennskap til visuell kommunikasjon, arkitektur, design og kunst som redskap for kommunikasjon og læring i undervisningen kan planlegge og gjennomføre praktisk arbeid med ikt i skapende virksomhet og innen visuell kommunikasjon, arkitektur, design og kunst har innsikt i etiske og flerkulturelle problemstillinger kan gjennomføre FoU-arbeid ved egen skole Studenten må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid 3

68 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet tilbys som et nettbasert deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over to år. Undervisningen er lagt opp med 2-3 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Dette omfatter timer til undervisning og veiledning med lærere på samlinger, arbeid individuelt og i grupper i mellomperioder. og er bygd opp av følgende 4 emner: - Visuell kommunikasjon (15 sp) - Arkitektur (15 sp) - Design (15 sp) - Kunst (15 sp) Hvert emne går over ett semester og er delvis nettbasert. Studiet baserer seg på Kunnskapsløftet og er organisert etter hovedområdene i skolefaget Kunst og håndverk. Hvert emne kan tas frittstående. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeidet i studiet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole. Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i programplanen. Utdanningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, detaljert pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. 7. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Se emneplanene for nærmere informasjon. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 4

69 8. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Det foretas en løpende uformell vurdering av studentens arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærere er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentens evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Eksamener som er definert som muntlige skal sensureres av minimum to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved slike eksamensformer. Andre eksamensformer kan påklages. Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1 ZVISKOM Visuell kommunikasjon 15 Digital mappe 60 % og A-F refleksjonsnotat 40 % 2 ZARK Arkitektur 15 Digital mappe 60 % og A-F refleksjonsnotat 40 % 3 ZDESIGN Design 15 Digital mappe 60 % og A-F refleksjonsnotat 40 % 4 ZKUNST Kunst 15 Digital mappe 60 % og refleksjonsnotat 40 % A-F På karakterutskrift for Kunst og håndverk/nettbasert studium i kunst og håndverk 60 studiepoeng føres avsluttende vurdering for hvert emne. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 5

70 10. Emneplaner Emnekode og -navn ZVISKOM Visuell kommunikasjon Engelsk navn Visual Communication Studieprogrammet Kunst og håndverk/nettbasert studium i kunst og håndverk 60 sp emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til todimensjonal form, tegning, farge og digitale bildemedier for kommunikasjon og formidling. Forkunnskapskrav Opptak til studiet/emnet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ferdigheter har kunnskap om bruk av digitale medier i kommunikasjon og undervisning har kunnskap om bruk av tegning som verktøy for ideutvikling og visualisering har kunnskap om visuelle virkemidler som farge, tekst, tegn og symbol har kunnskap om arbeid med IKT i skapende virksomhet og i visuell dokumentasjon kjenner til FoU- arbeid i visuell kommunikasjon ved egen skole kan anvende praktisk arbeid med IKT i skapende virksomhet og visuell dokumentasjon og presentasjon kan formidle og reflektere over ulike problemstillinger i forhold til analyse av bodskap og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill Behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer innen visuell kommunikasjon kan reflektere over bruk av digitale medier innen kommunikasjon og undervisning Generell kompetanse har kjennskap til digitale medier som redskap for kommunikasjon og læring i undervisningen kan planlegge og gjennomføre praktisk arbeid med ikt i skapende virksomhet og visuell dokumentasjon har innsikt i etiske og flerkulturelle problemstillinger Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet i studiet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole. Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, 6

71 veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: 1-2 oppgaver som gis på samlinger og i mellomperiodene Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i skoler og dokumentasjon på dette gruppe- og prosjektarbeid og dokumentasjon på dette Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Digital mappe individuell. Teller 60 % av sluttkarakter 2. Refleksjonsnotat individuell. Teller 40 % av sluttkarakter Leveres digitalt. Notatet skal omhandle tverrfaglige perspektiver, faglige vurderinger og fagdidaktiske refleksjoner fra studiet. Vurderes av intern sensor Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca sider Bergström, B. (2004): Effektiv visuell kommunikation. Stockholm: Carlsson (316 sider) Edwards, Betty (2001): Å tegne er å se: Hvordan du lærer å tegne ved å bruke høyre hjernehalvdel. Oslo: Cappelen (216 sider) Gordon, Bob and Gordon, Maggie. The Complete Guide to Digital Graphic Design. London: Thames & Hudson (224 sider) Nielsen, Liv Merete (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget: Oslo (124 sider) 7

72 Otnes, Hildegunn (2009) (red.) Å være digital i alle fag, kapittel om Digital i Kunst og håndverk. ( Dahlin, Liv Klakegg og Gjerde, Hege ) (s , 17 sider) Rybakken, Bjørn. (2004). Visuell identitet. Oslo: Abstrakt. (287 sider) Yttredal, C.P. (1998): Farge, illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft. Oslo: Yrkesopplæring (214 sider) Offentlige dokument Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo: Utdanningsdirektoratet. Artikkelsamling Austestad, Anna (2006). Mellom små og store fortellinger om fotografi og Kunnskapsløftet. (s , 10 sider) Nielsen, L. M. & I. Digranes, reds. (2006). DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse. Vol. 24 (79 sider) Digranes, Ingvild (2006). Det doble kjeldespring. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 12 sider I tillegg vil pensum bestå av gjeldende offentlige dokumenter/strategiplaner, aktuelle artikler og nettbasert fagstoff (se undervisningsplanene for nærmere informasjon). Pensumliste per 29. mai

73 Emnekode og -navn ZARK Arkitektur Engelsk navn Architecture Studieprogrammet Kunst og håndverk/nettbasert studium i kunst og håndverk emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur som fag- og undervisningsområde i skolen. Det skal belyse hvordan man kan bruke sine omgivelser for å utvikle en tredimensjonal forståelse og styrke bevissthet om det fysiske nærmiljøet, bygningskulturens inne- og uterom, materialer og konstruksjoner. Forkunnskapskrav Opptak til studiet/emnet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ferdigheter har kunnskap om arkitektur, rom og byggeskikk har kunnskap om visualisering av ulike arkitektur prosjekter gjennom arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy har kunnskap om materialer, konstruksjoner, teknologi og etnografiske bygg har kunnskap om ulike miljø- og brukerperspektiv har kunnskap om FoU arbeid innen arkitektur ved egen skole kan formidle ulike emner og problemstillinger innen arkitektur, rom og byggeskikk kan beherske relevante verktøy for visualisering av ulike arkitektur prosjekter gjennom arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy kan fremstille modeller av hus, interiør, uterom og miljø i ulike materialer kan reflektere over gjennomføringen av egne FoU prosjekter i egen undervisning Generell kompetanse har innsikt i og kjenner til arkitektur, rom og byggeskikk kan planlegge og gjennomføre prosjekter i egen undervisning med bruk av skolens nærmiljø kjenner til ulike problemstillinger knyttet til miljø og brukerperspektiv Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet i studiet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole. Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. 9

74 Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: 1-2 oppgaver som gis på samlinger og i mellomperiodene Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i skoler og dokumentasjon på dette gruppe- og prosjektarbeid og dokumentasjon på dette Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Digital mappe individuell. Teller 60 % av sluttkarakter 2. Refleksjonsnotat individuell. Teller 40 % av sluttkarakter Leveres digitalt. Notatet skal omhandle tverrfaglige perspektiver, faglige vurderinger og fagdidaktiske refleksjoner fra studiet. Vurderes av intern sensor Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca. 630 sider Grønvold, Ulf. (1996). Historiens hus. Norsk arkitektur gjennom 1000 år. Oslo: Norsk Arkitekturmuseum. 60 sider Gunnarsjå, Arne. (2001). Arkitekturhistorie en kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS (80 sider) Massey, Doreen. (1997). En global stedsfølelse. I: Aspen, Jonny og Pløger, John. På sporet av byen. Oslo: Spartacus. (12 sider) Norberg-Schulz, Chr. (1992). Mellom jord og himmel. Oslo: Pax forlag. (138 sider) Pløger, John. (2001). Byens språk. (Kap.4). Oslo: Spartacus. (45 sider) Wilhjelm, Hanne (2002). Barn og omgivelser. Oslo: Arkitekthøgskolen i Oslo. (275 sider) 10

75 Offentlige dokument Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo: Utdanningsdirektoratet. Artikkelsamling Fauske, Laila Belinda. (2005). Arkitektur innenfor rammene av Kunst og håndverk. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. (s. 8-16, 8 sider) Fauske, Laila Belinda. (2006). Estetisk kvalitet i våre omgivelser. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. (s , 12 sider) I tillegg vil pensum bestå av gjeldende offentlige dokumenter/strategiplaner, aktuelle artikler og nettbasert fagstoff (se undervisningsplanene for nærmere informasjon). Pensumliste per 29. mai

76 Emnekode og -navn ZDESIGN Design Engelsk navn Design Studieprogrammet Kunst og håndverk/nettbasert studium i kunst og håndverk 60 sp emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal belyse hvordan man kan bruke design til å utvikle kreativitet, evne til nytenkning og analyse. Det fokuseres på designprosessen fra å registrere et behov, formulere kriterier, velge ulike metoder for idéutvikling, analysere marked og målgruppe, til selve formgivingen med tilpassing til ulike brukergrupper og til produksjon. Vurdering og formgiving av gjenstander, teknologi og håndverkstradisjoner vektlegges. Forkunnskapskrav Opptak til studiet/emnet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ferdigheter har kunnskap om designprosesser og metoder for utforming av god design har kunnskap om arbeid i ulike materialer, og om teknologi og utvikling innen design har kunnskap om ulike perspektiver knyttet til brukertilpassing, innovasjon og entreprenørskap har kunnskap om FoU-arbeid i design ved egen skole kan formidle og vurdere formgiving av ulike gjenstander og design tilpasset ulike brukergrupper kan beherske metoder for utforming av god design og andre produktløsninger kan beherske relevante verktøy for arbeid med ulike materialer og håndverksteknikker kan reflektere over gjennomføringen av eget FoU -arbeid ved egen skole Generell kompetanse kjenner til metoder for utforming av design og gjennomføring av designprosesser fra idè til ferdig produkt har innsikt i arbeid med ulike materialer og håndverksteknikker kjenner til etiske problemstillinger knyttet til design og tilpassing til ulike brukergrupper kjenner til perspektiver knyttet til innovasjon og entreprenørskap Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet i studiet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole. Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, 12

77 veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: 1-2 oppgaver som gis på samlinger og i mellomperiodene Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i skoler og dokumentasjon på dette gruppe- og prosjektarbeid og dokumentasjon på dette Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Digital mappe individuell. Teller 60 % av sluttkarakter 2. Refleksjonsnotat individuell. Teller 40 % av sluttkarakter Leveres digitalt. Notatet skal omhandle tverrfaglige perspektiver, faglige vurderinger og fagdidaktiske refleksjoner fra studiet. Vurderes av intern sensor Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca. 666 sider Aslaksen, Finn. Steinar Bergh, Olav Rand Bringa, Edel Kristin Heggem. (2001). Universell utforming. Planlegging og design for alle. Oslo: Rådet for funksjonshemmede. (ca. 100 sider) Høisæther, Ole Rikard. (2005). Design på norsk: fra Nøstetangen til Norway Says. Oslo: Damm. (256 sider) Lerdahl, Erik (2007). Slagkraft. Håndbok i ideutvikling. Oslo: Gyldendal. (268 sider) Offentlige dokument Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo: Utdanningsdirektoratet. Artikkelsamling 13

78 Hestad, Monika. (2006). Merkevaremakt og forbrukarmakt. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 10 sider Lefdal, Else Margrethe. (2005). Etisk designperspektiv. Dialog med brukerne og design for alle. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, HiO-rapport 2005 nr 33. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca 10 sider Nielsen, Liv Merete. (2005). Design, utdanning og forskning. I DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 7 sider Michl, Jan. (2003). Å se design som redesign; Formgivningsdidaktiske betraktninger. I Utforskning / Årbok 2003, Erling Dokk-Holm (Red.), Oslo: AHO. Ca. 15 sider I tillegg vil pensum bestå av gjeldende offentlige dokumenter/strategiplaner, aktuelle artikler og nettbasert fagstoff (se undervisningsplanene for nærmere informasjon). Pensumliste per 29. mai

79 Emnekode og -navn ZKUNST Kunst Engelsk navn Art Studieprogrammet Kunst og håndverk/nettbasert studium i kunst og håndverk 60 sp emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet vektlegger skapende arbeid innenfor bilde, skulptur og ulike kunstuttrykk i aktuelle materialer og medier. Dette omfatter blant annet digitale medier, samtidskunst og formidling av ulike uttrykk fra animasjon, film, foto til skulptur og kunsthåndverk. Forkunnskapskrav Opptak til studiet/emnet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om aktuelle problemstillinger og perspektiver innen kunst har kunnskap om sentrale verk, retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst, og særlig samtidens kunst- og kulturuttrykk har kunnskap om sentrale kunstnere og kunsthåndverkere har kunnskap om arbeid med egen skapende virksomhet har kunnskap om FOU arbeid i kunst ved egen skole Ferdigheter kan formidle ulike emner og problemstillinger innen kunst kan anvende kunst som utgangspunkt for av eget praktisk skapende arbeid kan anvende ulike digitale kunstneriske medier og verktøy, som foto, animasjon og billedbehandling i eget praktisk arbeid og formidling kan anvende og reflektere over eget forsøks- og utviklingsarbeid ved egen skole Generell kompetanse kan dokumentere og formidle ulike uttrykk, retninger og tradisjoner innen fagområdet kunst, har innsikt i ulike teknikker, virkemidler og uttrykk som brukes i kunstneriske sammenhenger kan reflektere over flerkulturelle perspektiver i kunsthistorisk og samfunnsmessige sammenhenger kan overføre eget praktiske fou-arbeid innen kunst til egen undervisningssituasjon Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet i studiet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole. Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, 15

80 veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: 1-2 oppgaver som gis på samlinger og i mellomperiodene Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i skoler og dokumentasjon på dette gruppe- og prosjektarbeid og dokumentasjon på dette Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Digital mappe individuell. Teller 60 % av sluttkarakter 2. Refleksjonsnotat individuell. Teller 40 % av sluttkarakter Leveres digitalt. Notatet skal omhandle tverrfaglige perspektiver, faglige vurderinger og fagdidaktiske refleksjoner fra studiet. Vurderes av intern sensor Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca sider Danbolt, Gunnar (2002): Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtid til i dag. Oslo: Det norske samlaget (s og s , 400 sider) Eeg, Camilla og Elisabeth Sørheim (2006): Med egne øyne 1- om formidling av samtidskunst. Oslo: Gan forlag. 2 b:ill Eeg (86 sider) Högkvist, Stina (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag. (38 sider) Klingenberg, Ingvar, Aa. (2001): Kunsthåndverk og design i Norge. Oslo: Gyldendal ( s , 191 sider) 16

81 Samuelsen, Arne Marius (2003): Formidling av kunst til barn og unge. Universitetsforlaget: Oslo. (177 sider) Sandberg, Ole Rømer (1997): Arkitektur og omgivelser. Oslo: Gyldendal. 150 sider Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur 1. Fra 1900 til i dag. Vg1. Oslo: Gyldendal. (176 sider) Offentlige dokument Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo: Utdanningsdirektoratet. Artikkelsamling Brænne, Karen. (2006). Kunst og handverk i Kunnskapsløftet 06. I DesignDialog Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 16 sider Nielsen, Liv Merete. (2004). Design, innovasjon og demokrati: om framveksten av forskernettverket DesignDialog. I DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for Estetiske fag. 10 sider Øyan, Anne Stol, (2004). DESIGN - mellom kunst og teknologi. I DesignDialog designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red), Vol. 22. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca. 10 sider I tillegg vil pensum bestå av gjeldende offentlige dokumenter/strategiplaner, aktuelle artikler og nettbasert fagstoff (se undervisningsplanene for nærmere informasjon). Pensumliste per 29. mai

82 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 31/ Forslag til studiet Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng I. Forslag til vedtak: Programplan for design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. II. Saksframstilling Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). UH sektoren skal ha implementert rammeverket i sine programplaner innen utgangen av Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Studieleder og andre vitenskapelige ansatte har arbeidet med selve implementeringen av læringsutbyttene ut i fra kvalifikasjonsrammeverket. Annet Planen er satt inn i nye maler. Ingen andre store endringer. Sturla Rolfsen Tove Hatlen Vedlegg 1 Forslag programplan for Design, arkitektur og kommunikasjon

83 Forslag til Programplan for Design, arkitektur og kommunikasjon (DAK) Design, Architecture and Communication 60 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Gjelder fra 2012 høst

84 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner...6 ZDI Design og innovasjon...6 ZDKKK Digital kunst, kultur og kommunikasjon ZARKRO Arkitektur og rom ZGDF Grafikk og digitale foto Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 2

85 1. Innledning Design, arkitektur og kommunikasjon er en videreutdanning rettet mot lærere grunnskolen, i videregående opplæring og folkehøgskole. Med Kunnskapsløftet har nye områder som design, arkitektur og kommunikasjon kommet inn i læreplanen både for grunnskolen og videregående opplæring. Dette innebærer behov for kompetanseløft også for lærere som underviser i disse fagområdene. Studiet i design, arkitektur og kommunikasjon baserer seg på Kunnskapsløftet, og tar sikte på å utvikle lærernes kompetanse for undervisning i design og håndverk og studiespesialiserende utdanningsprogram formgivingsfag. Studiet kan også være relevant for lærere i kunst og håndverk i grunnskolen. 2. Målgruppe Målgruppe for studiet er lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen. 3. Opptakskrav Bestått lærerutdanning eller bachelorgrad innen enten kunst, kultur, design, arkitektur eller tilsvarende. Annen relevant utdanning innen kunstfaglige emner tilsvarende bachelorgrad kan gi grunnlag for opptak etter nærmere vurdering. 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått Design, arkitektur og kommunikasjon har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskaper om sentrale emner, problemstillinger, verktøy og metoder innen fagfeltet design, arkitektur og kommunikasjon har kunnskap om trender, teknologi og utvikling innen de ulike fagområdene Ferdigheter kan formidle sentrale emner, problemstillinger, verktøy og metoder innen fagfeltet design, arkitektur og kommunikasjon kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer innen design, arkitektur og kommunikasjon kan planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre ulike prosjekt innen fagområdet design, arkitektur og kommunikasjon kan utveksle og formidle erfaringer fra arbeid med fagområdet design, arkitektur og kommunikasjon relatert til samfunn og kultur?kan bruke og videreutvikle fagdidaktisk kompetanse kan bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 3

86 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet Design, arkitektur og kommunikasjon er et deltidsstudium som går over to år. Studiet har et omfang på 60 studiepoeng. Studiet er bygd opp av følgende fire emner: design og innovasjon digital kunst, kultur og kommunikasjon arkitektur og rom grafikk og digitale foto Hvert emne utgjør 15 studiepoeng og gjennomføres på deltid over et semester. Studiet er et deltidsstudium med samlinger og mellomperioder over to år. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i programplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, detaljert pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. 7. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 4

87 Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 8. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk 1 ZDI Design og innovasjon 15 Muntlig prosjektoppgave (ind/gr) 60 % og A-F individuelt skriftlig refleksjonsnotat 40 % 2 ZDKKK Digital kunst, kultur og 15 Muntlig prosjektoppgave (ind/gr) 60 % og A-F kommunikasjon individuelt skriftlig refleksjonsnotat 40 % 3 ZARKRO Arkitektur og rom 15 Muntlig prosjektoppgave (ind/gr) 60 % og A-F individuelt skriftlig refleksjonsnotat 40 % 4 DGDF Grafikk og digitale foto 15 Muntlig prosjektoppgave (ind/gr) 60 % og individuelt skriftlig refleksjonsnotat 40 % A-F Eksamener som er definert som muntlige skal sensureres av minimum to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved slike eksamensformer. Andre eksamensformer kan påklages. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 5

88 9. Emneplaner Emnekode og -navn ZDI Design og innovasjon Engelsk navn Design and Innovation Studieprogrammet Design, arkitektur og kommunikasjon 60 sp emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal belyse hvordan man gjennom arbeid med design kan utvikle kreativitet og skape fornyelse innen ulike områder. Det fokuseres på prosessen fra å registrere et behov, formulere kriterier, velge ulike metoder for idéutvikling, analysere marked og målgruppe, til selve formgivingen med tilpassing til ulike brukergrupper og til produksjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet/emnet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om sentrale emner og problemstillinger innen designfeltet har kunnskap om designprosessen fra idé til ferdig produkt har kunnskap om metoder for utvikling av innovative designløsninger Ferdighet kan formidle sentrale emner, problemstillinger, verktøy og metoder innen fagfeltet design behersker relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer innen design, som for eksempel tegne og presentasjonsteknikker kan identifisere ulike konseptuelle løsninger og utarbeide et eget konsept kan planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt eller tjeneste kan anvende kreative metoder for utforming av god design og gode produktløsninger Generell kompetanse kjenner til designerens utfordringer og rolle i forhold til innovasjon har kunnskap om designregistrering og patentbeskyttelse og kjenner til fremgangsmåten for søknad om registrering/patent. Kjenner til etiske problemstillinger knyttet til design og tilpassing til ulike brukergrupper kan utveksle synspunkter og bidra til problematisering av design knyttet til etikk, miljø og kultur i skole og samfunn har videreutviklet fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge undervisning i design og innovasjon Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 6

89 Innhold Studiet består av følgende to deler: Del 1 Design og innovasjon (10 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til forskjellige designperspektiv og arbeidsmetoder. Del 2 Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til design og innovasjon som undervisningsområde i skolen. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler gruppe- og prosjektarbeid Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: En modell/prototyp i valgfritt modellmateriale, basert på et eget utviklet konsept, samt dokumentasjon av designutviklingsprosessen. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for oppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 7

90 2. En individuell skriftlig oppgave I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord sider) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Vurderes av intern og ekstern sensor Individuell skriftlig refleksjonsnotat teller 40 prosent av sluttkarakteren Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca. 950 sider Aslaksen, Finn. Steinar Bergh, Olav Rand Bringa, Edel Kristin Heggem. (2001). Universell utforming. Planlegging og design for alle. Oslo: Rådet for funksjonshemmede. Ca. 54 sider Bergan, Gunvor Øverland, Trinelise Dysthe. (2003). Tingenes århundre: : tiden, stilen, smaken. Oslo: Gyldendal fakta. 255 sider Brænne, Karen. (2006). Kunst og handverk i Kunnskapsløftet 06. I DesignDialog Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 16 sider Farstad, Per. (2003). Industridesign. Oslo: Universitetsforlaget. 297 sider Hestad, Monika. (2006). Merkevaremakt og forbrukarmakt. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse L. M. Nielsen, og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 10 sider Høisæther, Ole Rikard. (2005). Design på norsk: fra Nøstetangen til Norway Says. Oslo: Damm. 256 sider Lefdal, Else Margrethe. (2005). Etisk designperspektiv. Dialog med brukerne og design for alle. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, HiO-rapport 2005 nr 33. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca 10 sider Michl, Jan. (2003). Å se design som redesign; Formgivningsdidaktiske betraktninger. I Utforskning / Årbok 2003, Erling Dokk-Holm (Red.), Oslo: AHO. Ca. 15 sider Nielsen, Liv Merete. (2004). Design, innovasjon og demokrati: om framveksten av forskernettverket DesignDialog. I DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for Estetiske fag. 10 sider Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 8

91 Nielsen, Liv Merete. (2005). Design, utdanning og forskning. I DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 7 sider Øyan, Anne Stol, (2004). DESIGN - mellom kunst og teknologi. I DesignDialog designforskning i et demokratisk perspektiv, L. M. Nielsen (Red), Vol. 22. Oslo: Høgskolen i Oslo. Ca. 10 sider Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 9

92 Emnekode og -navn ZDKKK Digital kunst, kultur og kommunikasjon Engelsk navn Digital Art, Culture and Communication Studieprogrammet Design, arkitektur og kommunikasjon 60 sp emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal belyse hvordan man kan bruke digitale medier til å utvikle kreativitet og evne til formidling og kommunikasjon. Det foregår en økende utvikling og forandring av nettbasert programvare og tjenester som i stadig større grad benyttes i undervisning og formidlingssammenheng. Kunst og kultur, blir i større grad tilgjengelig via nettbaserte formidlingskanaler. Visuell kommunikasjon har fått en mer sentral rolle i disse formdlingskanalene. Emnet fokuserer på holdning til og ferdigheter i bruk av digitale medier i formidling og undervisning i skolen og samfunnet forøvrig. Analyse og kjennskap til digitale læringsressurser og visuell kommunikasjon står sentralt i dette emnet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet/emnet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om sentrale emner og problemstillinger innen digitale medier har kunnskap om visuell kommunikasjon i digitale medier kjenner til og kan oppdatere sin kunnskap når det gjelder trender og utvikling i digitale medier og vårt nettbaserte samfunn kjenner til digitale verktøy og arbeidsmetoder innen estetiske fag har kunnskap om digital kunst og kultur i undervisning og samfunn kjenner til digital formidling av kunst og kultur Ferdighet kan formidle sentrale emner, problemstillinger, verktøy og metoder innen digitale medier kan beherske relevante digitale verktøy og teknikker og uttrykksformer har kommunikative og visuelle ferdigheter i digitale medier til bruk i undervisningen kan planlegge og utvikle enkle digitale læringsressurser og digitalt undervisningsmateriell kan analysere ulike digitale læringsressurser innen relevante fagfelt kan formidle kunst og kultur i digitale medier Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 10

93 Generell kompetanse kjenner til nytenkning og utvikling av de estetiske fagene i et digitalt perspektiv har bevissthet om personvern, nettetikette, opphavsrett og Intellectual property rights (IPR) har kunnskaper om og ferdigheter i bruk og utprøving av nettbasert programvare og tjenester i skolen har videreutviklet fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning i digitale medier kan utveksle synspunkter og erfaringer når det gjelder visuell kommunikasjon og digitale læringsressurser Innhold Studiet består av følgende to deler: Del 1 Digital kunst, kultur og kommunikasjon (10 studiepoeng) Omhandler aktuelle problemstillinger knyttet til formidling i og utvikling av digitale produkter. Del 2 Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til digital kommunikasjon og digital kunst og kultur som undervisningsområde i skolen. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler gruppe- og prosjektarbeid Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 11

94 Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: En enkel digital læringsressurs knyttet til kunst og kultur med prosessdokumentasjon. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for oppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren 2. En individuell skriftlig oppgave I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Vurderes av intern og ekstern sensor Individuell skriftlig refleksjonsnotat teller 40 prosent av sluttkarakteren Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca. 500 sider Digranes, Ingvild. (2006). Det doble kjeldespring. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen and I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo. 12 sider Johnson, Steven. (2005). Everything Bad Is Good for You: How Today's Popular Culture Is Actually Making Us Smarter. England: Penguin books. 200 sider Rybakken, Bjørn. (2004). Visuell identitet. Oslo: Abstrakt. 287 sider Deler av pensum baseres på nettbaserte ressurser Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 12

95 Emnekode og -navn ZARKRO Arkitektur og rom Engelsk navn Architecture and Space Studieprogrammet Design, arkitektur og kommunikasjon 60 sp emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal belyse hvordan man kan bruke sine omgivelser for å utvikle en tredimensjonal forståelse og styrke bevissthet om arkitektur, rom og interiør. Fokus vil også være å utvikle forståelse for de prosesser som ligger i utviklingen av bygninger i det offentlige rom Forkunnskapskrav Opptak til studiet/emnet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om sentrale emner, problemstillinger, verktøy og prosesser innen arkitektur og rom kjenner til idé- og planleggingsprosessen innen arkitektur og rom har kunnskaper om arkitektur, rom og byggeskikk har kunnskap om og kan analysere kompetansemål for arkitektur i gjeldende læreplaner Ferdighet Studneten: kan formidle sentrale emner og problemstillinger innen arkitektur og rom har ferdigheter innen ulike tegne- og presentasjonsteknikker og kan bruke digitale verktøy til visualisering av prosjekt og konstruksjon kan planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt med arbeidstegninger og modeller av hus, interiør, uterom og miljø i målestokk kan analysere og utvikle eget undervisningsmateriell innen arkitektur og rom Generell kompetanse kjenner til ulike problemstillinger knyttet til arkitektur, rom og byggeskikk kan utveksle synspunkter og bidra til problematisering av arkitektur og rom knyttet til etikk, miljø og kultur i skole og samfunn har videreutviklet egen fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning i fagområdet arkitektur og rom, blant annet med bruk av skolens nærmiljø i undervisningen kjenner til demokrati og brukermedvirkning i stedsutvikling har bevissthet om uterom, omgivelser og kulturlandskap relatert til skole, nærmiljø og samfunn Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 13

96 Innhold Studiet består av følgende to deler: Del 1 Arkitektur og rom (10 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur som fagområde og metoder for arbeid med arkitektur og rom. Del 2 Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur og rom som undervisningsområde i skolen. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler gruppe- og prosjektarbeid Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: En modell av et bygg basert på egen idé med skisser og arbeidstegninger som viser prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 14

97 2. En individuell skriftlig oppgave I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Vurderes av intern og ekstern sensor Individuell skriftlig refleksjonsnotat teller 40 prosent av sluttkarakteren Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca sider Fauske, Laila Belinda. (2005). Arkitektur innenfor rammene av Kunst og håndverk. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 8 sider (s. 8-16) Fauske, Laila Belinda. (2006). Estetisk kvalitet i våre omgivelser. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 12 sider (s ) Grønvold, Ulf. (1996). Historiens hus. Norsk arkitektur gjennom 1000 år. Oslo: Norsk Arkitekturmuseum. 60 sider Gunnarsjå, Arne. (2001). Arkitekturhistorie en kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS 80 sider Massey, Doreen. (1997). En global stedsfølelse. I: Aspen, Jonny og Pløger, John. På sporet av byen. Oslo: Spartacus. 12 sider Miljøverndepartementet. (1997). Estetikk i plan og byggesaker. Veileder, Kommunal og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. 100 sider Norberg-Schulz, Chr. (1992). Mellom jord og himmel. Oslo: Pax forlag. 138 sider Pløger, John. (2001). Byens språk. (Kap.4). Oslo: Spartacus. 45 sider Schmidt, Lene og Wilhjelm, Hanne. (1999). Mitt hus er din utsikt. Oslo: Statens Byggeskikkutvalg og Den Norske Stats Husbank. 150 sider Wilhjelm, Hanne (2002). Barn og omgivelser. Oslo: Arkitekthøgskolen i Oslo. 275 sider Østerberg, Dag. (1998). Arkitektur og sosiologi i Oslo. Oslo: Pax forlag. 145 sider Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 15

98 Emnekode og -navn ZGDF Grafikk og digitale foto Engelsk navn Grafic and Digital Photo Studieprogrammet Design, arkitektur og kommunikasjon 60 sp emnet inngår i Type studium Valgfritt studium Studiepoeng 15 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal belyse hvordan ulike trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder kan bidra til å utvikle visuell kompetanse. Fokus vil også være på grafiske uttrykksformer i et samfunnsperspektiv, samt etikk og visuell kultur. Forkunnskapskrav Opptak til studiet/emnet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om sentrale emner, problemstillinger, verktøy og prosesser innen grafikk og digitale foto har kunnskaper om bruk av visuelle virkemidler kjenner til grafiske uttrykksformer og har kunnskap om foto som verktøy i utvikling av ulike bildeuttrykk har kunnskap om digitalt foto har kunnskap om bildebearbeiding og illustrasjon kjenner til og kan oppdatere sin kunnskap når det gjelder trender, teknologi og utvikling innen foto og grafiske uttrykksformer Ferdighet kan formidle sentrale emner og problemstillinger innen grafikk og digtale foto kan utvikle idéer frem til ferdig produkt kan anvende ulike grafiske uttrykksformer Kan anvende digitale foto til utvikling av ulike bildeuttrykk Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 16

99 Generell kompetanse har kunnskaper om og ferdigheter i bruk av grafiske teknikker og digitale foto til utvikling av bildeuttrykk har utviklet bevissthet om grafiske teknikker og uttrykk i et miljøvennlig og etisk perspektiv har bevissthet om personvern, opphavsrett og andre etiske problemstillinger i forhold til digitalt foto har videreutviklet fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning i grafiske medier kan utveksle synspunkter om visuell kultur og anvende dette i eget arbeid Innhold Studiet består av følgende to deler: Del 1 Grafikk og digitale foto (10 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til ulike grafiske trykketeknikker og fotografiske arbeidsmetoder. Del 2 Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til grafiske teknikker og uttrykksformer som undervisningsområde i skolen. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler gruppe- og prosjektarbeid Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 17

100 Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: To grafiske arbeider i to ulike teknikker med dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren 2. En individuell skriftlig oppgave I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Vurderes av intern og ekstern sensor Individuell skriftlig refleksjonsnotat teller 40 prosent av sluttkarakteren Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca. 660 sider Bøegh, Henrik (1993). Kamerakunstens elementer. København: Bøegh forlag. 85 sider Fjørtoft, M. (2003). Digital fotografi i praksis. Tingvoll: Abrakadabra. 263 sider Galer, M. (2003). Digital imaging. 2. utgave. Oxford: Focal Press. 259 sider Retvik, Trygve (2005). om grafikk, om enkle trykketeknikker, men mest om miljøvennlig grafikk. Oslo: Høgskolen i Oslo. 55 sider Design, arkitektur og kommunikasjon 60 studiepoeng gjeldene fra høst 2012 Side 18

101 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 32/ Forslag til Design og kommunikasjon i digitale medier 60 studiepoeng I. Forslag til vedtak: Programplan for Design og kommunikasjon i digitale medier 60 studiepoeng, godkjennes med de kommentarer som framkom i møtet. Endringene gjelder fra høsten Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus fastsettes i styret 12. juni Eventuelle endringer i forskriften, som får betydning for program- og emneplaner, saksbehandles administrativt i fakultetet. II. Saksframstilling Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). UH sektoren skal ha implementert rammeverket i sine programplaner innen utgangen av Implementering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Dette er et studium som er forankret i to fakultet på tre forskjellige institutt. Institutt for estetiske fag (EST) har ansvar for første og tredje emne, Institutt for informasjonsteknologi (IT) for siste emne, mens Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) på fakultet for samfunnsfag (SAM) har ansvar for det andre emnet. Studieledere og andre vitenskapelige ansatte har arbeidet med selve implementeringen av læringsutbyttene ut i fra kvalifikasjonsrammeverket og gått gjennom sine emner. Emneplan for LVEB Vevpublisering og informasjonsarkitektur som tilhører ABI skal fastsettes i SAM sitt eget studieutvalg den 4. juni. Annet Planen er satt inn i nye maler. Ingen andre store endringer. Noen merkede felt i siste emne, ikke avklart når sakspapirer går i trykken. Sturla Rolfsen Tove Hatlen

102 Vedlegg 1 Forslag til programplan Design og kommunikasjon i digitale medier 60 studiepoeng

103 Forslag til programplan for Årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier One-year Programme in Design and Communication in Digital Media 60 studiepoeng Deltid Bachelornivå Godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo 26. september 2001 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Institutt for informasjonsteknologi Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag Programplanen gjelder fra høsten 2012