Programplan grunnskolelærerutdanningen 2010-2014 for 1.-7. trinn Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak../10) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Grunnskolelærerutdanningens innhold... 3 2.1. Innhold... 3 2.2. Forskningsforankring... 4 2.3. Bacheloroppgave... 5 2.4. Internasjonalisering... 5 2.5. Praksisopplæring... 5 2.6. Vurdering og arbeidsformer... 6 3. Generelle regler... 8 3.1. Vurdering av skikkethet for læreryrket... 8 3.2. Frammøteplikt og obligatoriske deler av utdanningen... 8 3.3. Fritak, innpassing og overgangsregler... 8 4. Oppbygging og organisering... 10 4.1. Grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn... 10 4.2. Grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn med vekt på realfag... 11 5. Fagplanene... 11 Side 1 av 11
1. Innledning Programplanen gjelder for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn ved Høgskolen i Sør- Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning (HiST ALT) og bygger på de krav og retningslinjer som er gitt i forskrift og lovverk 1. Formålet med lærerutdanninga er ifølge 1 i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn som følger: Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling. Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. I retningslinjer for hvert fag er det formulert forventet læringsutbytte, som beskriver hva studentene skal kunne og være i stand til etter gjennomført emne. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i de overordnede beskrivelsene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, som beskriver hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat skal ha på ulike nivå i utdanningsløpet. Grunnskolelærerutdanningene er to klart definerte og differensierte utdanninger (jf. forskriften). Det er derfor utviklet to sett med retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene HiST ALT er, sammen med Høgskolen i Nord-Trøndelag forpliktet til å gi et tilbud i samtlige fag som er timeplanfestet i grunnskolen. Dette fordrer et bredt samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Høgskolen i Sør-Trøndelags (HiST ALT) programplaner angir faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. HiST ALTs programplaner er i samsvar med forskrift og nasjonale retningslinjer. Programplanen er vedtatt i høgskolens styre. 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn samt det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Side 2 av 11
2. Grunnskolelærerutdanningens innhold Læreryrket er et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere for å utøve omfattende og sammensatte oppgaver. 2.1. Innhold 2.1.1. Danning HiST ALT skal utdanne lærere med solid profesjonskompetanse og legge til rette for studentens egen danningsprosess. Studiet skal være både personlighetsutviklende og allmenndannende. Gjennom studiet skal studenten utvikle både historiske, estetiske og etiske perspektiver på egen yrkesutøvelse. Studiet skal bidra til utvikling av natur-, samfunns- og kulturforståelse med både lokal og global orientering. 2.1.2. Bred lærerkompetanse Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn er en profesjonsutdanning. Det innebærer at studenten gjennom studiet skal utvikle identitet og kompetanse til å fungere som gode lærere i dagens og morgendagens skole. HiST ALT legger til rette for at studenten får en utdanning der det legges vekt på: integrering av fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis på en måte som identifiserer og tematiserer grunnleggende og felles utfordringer, slik som verdier, formål, arbeidsog vurderingsformer at studenten skal tilegne seg solide faglige kunnskaper og ferdigheter, noe som inkluderer solid undervisnings- og fagdidaktisk kompetanse begynneropplæring i fagene som utdanningen omfatter kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag stimulering av studentens demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon og innsikt i konfliktløsning 2.1.3. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i grunnskolen som er nedfelt i Opplæringsloven. I alle fag skal studenten utvikle kompetanse til å se alle elevers behov og utviklingspotensial og skape et inkluderende fellesskap der alle elever har sin plass. I denne kompetansen inngår å kunne tilpasse undervisningen med hensyn til mangfoldet blant elevene og ta høyde for individuelle, kulturelle, sosiale og kjønnsmessige forskjeller. Side 3 av 11
2.1.4. Det flerkulturelle perspektivet I løpet av studiet skal studenten utvikle kompetanse i å legge til rette for barns og unges læring, utvikling og danning i ulike flerkulturelle og flerspråklige kontekster. Læreren må ha kunnskap og forståelse for det flerkulturelle samfunnet. Det innebærer forståelse for og ferdigheter til å håndtere flerkulturalitet som en positiv ressurs og kjennskap til de utfordringer og problemer integrering skaper i det norske samfunnet. Forståelse for det flerkulturelle innebærer kunnskaper om samene som urfolk, om de nasjonale minoritetene som har bodd i Norge i lang tid, og om de nye innvandringsgruppene som har kommet til Norge i løpet av de siste 30-40 årene. I tillegg skal studenten ha bevissthet om at kulturelle forskjeller innebærer mer enn etnisitet, og at det fins ulike kulturer basert på for eksempel sosiale og kjønnsmessige forskjeller. Kulturkunnskap er en del av utdanningen og innebærer et kulturperspektiv både på egen og andres kulturer. Den flerkulturelle dimensjonen skal komme til uttrykk i alle fagene. 2.1.5. Samiske forhold og samiske elevers rettigheter Samene har status som urfolk i Norge og har med det oppnådd særrettigheter. Lærere skal ha kunnskaper om det samiske for å kunne ivareta opplæring om samisk historie, kultur, situasjon i dag og om samiske barns retter. Opplæring for samiske elever står i en særstilling i norsk grunnopplæring. Lærerstudenter må derfor ha kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene. 2.1.6. Vurdering Vurdering er nært knyttet til læringsarbeid og omfatter vurdering for og av læring. Gjennom lærerstudiet skal studentene møte ulike former for vurdering. De skal kunne utvikle og formulere læringsmål for egen læringsprosess individuelt og i gruppe. Individuelt og sammen med sine medstudenter skal studenten kunne utvikle konkrete læringsmål for elevers læring og kommunisere tydelige mål for opplæringen. I tilknytning til praksisopplæringen skal studenten lære å gi relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egen- og kameratvurdering. Studenten skal også få erfaring med å vurdere egne, medstudenters og elevers læringsutbytte, og begrunne vurderingen. Gjennom studiet og i praksisopplæringen skal studenten utvikle ferdigheter i å bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer som verktøy for oppfølging av læring. 2.2. Forskningsforankring Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn ved HIST ALT er forskningsforankret. De som underviser ved utdanningen er selv aktive forskere, eller knyttet til fagmiljøer som driver aktiv forskning på områder som er relevante for grunnskolen. Studenten skal utvikle analytiske ferdigheter og evne til kritisk refleksjon slik at de som framtidige lærere kan holde seg orientert om forskningsresultater som angår skolen og skolens virksomhet. Studenten vil møte forskningen i undervisingen gjennom de undervisningsmetodene som benyttes, det faglige innholdet det arbeides med og mulighet for deltakelse i FoU-prosjekter ved avdelingen. Studenten vil gjennom oppdrag og oppgaver bli engasjert i å oppøve vitenskapelige arbeidsformer, evne til kritisk tenkning og til å benytte seg av anerkjent, forskningsbasert kunnskap. I Side 4 av 11
arbeidet med denne typen oppgaver skal studenten også sette seg inn i forskningsmetoder og vitenskapsteori. 2.3. Bacheloroppgave Som en obligatorisk del av studiet, skal studenten i løpet av tredje studieår, skrive en selvstendig bacheloroppgave. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode utgjør 15 studiepoeng av faget pedagogikk og elevkunnskap. Det gis karakter på bacheloroppgaven, og karakteren vil framgå av studentens vitnemål. Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der studenten skal formulere og belyse en valgt problemstilling. Gjennom oppgaven skal studenten reflektere over sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet og koble teori og praksis. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til undervisning i grunnskolen, eller til andre sider ved skolens virksomhet. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentens undervisningsfag de tre første årene og i faget pedagogikk og elevkunnskap. Hvilke undervisningsfag som er aktuelle, framgår av kapittel 4.1 og 4.2. Ulike faggrupper i grunnskolelærerutdanningene samarbeider om bacheloroppgaven og studentens valg av tema vil være bestemmende for hvem som veileder. Valg av tematisk forankring for oppgaven gjøres i hovedsak i slutten av 2. studieår. 2.4. Internasjonalisering HiST ALT anser det som viktig at studenten kan ta deler av sin utdanning i utlandet. Det legges til rette for at studenten kan ta deler av sin praksis ved en internasjonal grunnskole, eller ta (deler av) et semester ved en utenlandsk institusjon som tilbyr lærerutdanning. I tredje studieår tilrettelegges mulighet for praksis i utlandet som en del av internasjonaliseringen. I fjerde studieår legges fagene over ett semester for å muliggjøre studentutveksling i høstsemesteret. Internasjonalisering skal også være en del av den undervisningen som gis ved HiST ALT. Det gir seg blant annet uttrykk i at den flerkulturelle dimensjonen og engelskspråklig pensumlitteratur avspeiles i alle fag. Det skal fastsettes vilkår for at studenten får godkjent opphold i utlandet som del av fagstudiet og/eller av praksisopplæringen. Det legges opp til et utstrakt samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag. 2.5. Praksisopplæring Praksis skal være relevant for og integrert i fagene, og er å betrakte som en læringsarena på samme måte som undervisningen ved institusjonen. Institusjonen skal sikre at studenten får undervise i fag som de har hatt opplæring i. Side 5 av 11
Praksis skal være en arena for systematisk læring og utprøving ved at praksislærer i samarbeid med HiST ALT tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studenten. Tidlig i studiet skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter. Etter hvert skal studenten ta et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Læringsutbytteformuleringene må forstås i lys av progresjonen i praksisopplæringen. I løpet av utdanningen skal studenten møte ulike typer praksis. Fagplanen for praksis angir hovedtema som er knyttet til hver av praksisperiodene i alle fire årene, samt en mer detaljert informasjon om praksisopplæring. 2.5.1. Organisering og omfang Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Den inngår som en integrert del av alle fagene i utdanningene. Omfanget av praksisopplæringen er 100 dager fordelt over fire år: 60 dager i løpet av de to første studieårene, og 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Forberedelser og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. Praksisopplæringen skal være i grunnskolens 1.-7. trinn. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset studentens fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Gjennom undervisningen på grunnskolelærerutdanningen er det en intensjon at studenten kan få tilgang til praksisfeltet som forskningsarena i tilknytning til faglige oppdrag. Praksis bør organiseres på en fleksibel måte slik at kontakt mellom høgskolen og praksisskolene kan opprettholdes også utenfor de fastlagte praksisperiodene. 1.-7. trinn og 1.-7. trinn med realfag Høst Vår Trinn 1. studieår 15 dager 15 dager 5.-7. trinn 2. studieår 15 dager 15 dager 1.-4. trinn 3. studieår 10 dager 10 dager 1.-7. trinn 4. studieår 10 dager 10 dager 1.-7. trinn Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått ved slutten av hvert studieår. Utfyllende bestemmelser om hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode er nedfelt i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Semesterplan for praksisopplæring lages for hvert semester. Semesterplanen inneholder en mer detaljert beskrivelse av hvordan læringsutbytte i de enkelte fagene skal oppnås i praksis. 2.6. Vurdering og arbeidsformer HiST ALT legger vekt på at studenten skal møte og få innsikt i de arbeids- og vurderingsformer som brukes i skolen. Fagene, både i skolen og som vitenskapsdisipliner, er ulike og har ulike arbeidsmåter. Det er viktig at dette gjenspeiles i de ulike fagene i lærerutdanningen. Vurderings- og arbeidsformer for fagene er beskrevet i fagplanene for de enkelte fagene. I utarbeidelsen av fagplanene er det lagt vekt på at studenten i fagene skal møte vurdering både underveis og til slutt i studieenhetene se sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag oppleve varierte vurderingsformer tilpasset målene og arbeidsformene i studiet Side 6 av 11
bli kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen få veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling Side 7 av 11
3. Generelle regler 3.1. Vurdering av skikkethet for læreryrket Institusjoner som utdanner lærere, er forpliktet til å foreta vurdering av studentens skikkethet for læreryrket før det utstedes lærervitnemål. Skikkethetsvurderingen gjelder alle studenter og skal skje gjennom hele studiet. Dersom det reises tvil om en students skikkethet, skal saken behandles i en egen skikkethetsnemnd. Departementet har fastsatt forskrifter for skikkethet i lærerutdanninga. Forskriftene og prosedyrer i forbindelse med skikkethetsvurdering finnes på avdelingens nettsider. Alle studenter må levere politiattest hvert tredje år. Attesten må være levert før studenten kan starte en ordinær praksisperiode. 3.2. Frammøteplikt og obligatoriske deler av utdanningen Avdelingen har regler for frammøte og studiegang. Praksisopplæringen er obligatorisk. Når det gjelder fagopplæringen, er hovedprinsippet at studiedeltaking ikke er obligatorisk. Enkelte deler av undervisningen og studieoppleggene har imidlertid obligatorisk studiedeltaking. Dette gjelder deler av fagopplæringen som vanskelig kan prøves ved ordinær eksamen, og som i seg selv gir en vesentlig kompetanse som er en viktig del av formålet med utdanningen. Eksempler på emner, områder og elementer i studiet der det kan stilles krav om obligatorisk oppmøte, er: ulike typer tema- og prosjektarbeid diskusjoner og refleksjoner om etikk- og verdispørsmål aktiviteter som krever samhandling studenten imellom samarbeid og kommunikasjonstrening ulike typer estetisk virksomhet studievurdering Hvilke emner, områder og elementer av studiet som er obligatoriske, går fram av studieplan eller fagplanene for det enkelte fagene. De obligatoriske delene framgår for øvrig også av semesterplanene. Studenter som ikke har oppfylt kravet til obligatorisk studiedeltaking, vil ikke kunne få karakter i faget. Avdelingen forventer at studenten møter presist og deltar aktivt gjennom hele læreprosessen, både i den obligatoriske delen av undervisningen og i den delen der studenten frivillig velger å delta. Det er frammøteplikt til all praksisopplæring i grunn- og videreutdanning. Studiedeltaking i praksis godkjennes når fraværet ikke overstiger 15 % per studieår. 3.3. Fritak, innpassing og overgangsregler Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler, kapittel. 3 3-4 og 3-5. Fritak for eksamen eller prøve er hjemlet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, 5. Side 8 av 11
3.3.1. Fritak fra eksamen eller prøve Bestått eksamen i en studieenhet som bygger på rammeplan og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen gir rett til fritak fra eksamen i samme studieenhet ved flytting til en annen utdanningsinstitusjon. Tidligere utdanning som i hovedtrekk faller sammen med obligatoriske emner i grunnskolelærerutdanningen, kan gi grunnlag for fritak av tilsvarende deler av studiet. Fritak fra en av målformene i norsk I grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Fritak skal føres på vitnemålet. Søknad om fritak fra eksamen eller prøve og vurdering i en av målformene i norsk skal sendes skriftlig til studieadministrasjonen. 3.3.2. Vilkår for fritak og innpassing av fag (Ref. Rundskriv F-05-10) Utdanning fra andre høgskoler eller universitet kan gi grunnlag for fritak eller innpassing i grunnskolelærerutdanningen. Fag som innpasses må enten være undervisningsfag i grunnskolen eller skolerelevante fag (maksimalt 30 studiepoeng) og skal som hovedregel inneholde fagdidaktikk og praksisopplæring. Med undervisningsfag menes i forskriften lærerutdanningsfag som tilsvarer skolefag i gjeldende lærerplan for grunnskolen (fag som er timeplanfestet). Med skolerelevante fag menes fag som er relevante for undervisning i grunnskolen og som tilbys av lærerutdanningene, men som ikke er undervisningsfag i skolen. Skolerelevante fag må være rettet mot funksjoner og oppgaver som grunnskolen skal ivareta. Hva som kan være skolerelevante fag, kan endres over tid. Med bakgrunn i forskrift og nasjonale retningslinjer er det opp til den enkelte lærerutdanningsinstitusjonen å avgjøre hvilke fag som kan innpasses som del av grunnskolelærerutdanningen og hvilke fag som godkjennes som skolerelevante fag. Søknad om innpassing skal sendes skriftlig til studieadministrasjonen. Utfyllende bestemmelser for innpassing av fag er under utarbeidelse. 3.3.3. Overgangsordning mellom utdanningene Grunnskolelærerutdanningene er definert som to utdanninger. Studenter som ønsker overgang til den andre utdanningen, må søke ordinært opptak til nytt løp (1.-7. trinn eller 5.-10. trinn), og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene. Utfyllende bestemmelser for overgangsordninger er under utarbeidelse. Side 9 av 11
4. Oppbygging og organisering 4.1. Grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn 1. og 2. studieår Praksisopplæring, 60 dager Pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng (15 studiepoeng hvert år) Norsk, 30 studiepoeng Matematikk, 30 studiepoeng Valgt undervisningsfag, 30 studiepoeng 3. studieår Praksisopplæring, 20 dager Pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng Valgt undervisningsfag, 30 studiepoeng 4. studieår Praksisopplæring, 20 dager Valgt undervisningsfag, 60 studiepoeng. Eventuelt to fag på 30 studiepoeng, hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng. 4.1.1. Studiemodell grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn 4. år* Ett emne på 60 studiepoeng, eller to emner på 30 studiepoeng eller Mastergrad i Matematikkdidaktikk eller Norskdidaktikk 1. studieår 3. år Pedagogikk og elevkunnskap, Inkludert bacheloroppgave 2. år 1. år Pedagogikk og elevkunnskap, (15 stp i 1. år, 15 stp. i 2. år) Matematikk 1, (15 stp i 1. år, 15 stp. i 2. år) Valgbart emne, : Engelsk 2 Kunst- og håndverk 2 Kroppsøving 2 Norsk 1, (15 stp i 1. år, 15 stp. i 2. år) * Studieprogrammet vedtas i avdelingsstyret hver vår og kan variere fra år til år. Matematikk 2 Naturfag 2 Norsk 2 Valgbart emne, : (15 stp i 1. år, 15 stp. i 2. år) Engelsk 1 Kunst- og håndverk 1 Kroppsøving 1 Naturfag 1 Musikk 1 4.1.2. Timeplanmodell 1.-7. trinn, 1. og 2. studieår PEL Norsk Matematikk Valg Studieår Emner høst vår høst vår høst vår høst vår 1. studieår Studiebelastning 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 2. studieår Studiebelastning 7,5 7,5 15 - - 15 7,5 7,5 Side 10 av 11
4.2. Grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn med vekt på realfag 1. og 2. studieår Praksisopplæring, 60 dager Pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng (15 studiepoeng hvert år) Norsk, 30 studiepoeng Matematikk, 30 studiepoeng Naturfag, 30 studiepoeng 3. studieår Praksisopplæring, 20 dager Pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng Valg mellom Matematikk 2 og Naturfag 2, 30 studiepoeng 4. studieår Praksisopplæring, 20 dager Valgt undervisningsfag, 60 studiepoeng. Eventuelt to fag på 30 studiepoeng, hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng. 4.2.1. Studiemodell grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn med vekt på realfag 4. år* Ett emne på 60 studiepoeng, eller to emner på 30 studiepoeng eller Mastergrad i Matematikkdidaktikk 1. studieår 3. år Pedagogikk og elevkunnskap,. Inkludert Bacheloroppgave 2. år Pedagogikk og elevkunnskap, Matematikk 1, Valgbart emne, : Matematikk 2 Naturfag 2 Norsk 1, Naturfag 1, 1. år (15stp 1.år og 15 stp 2.år) (15stp 1.år og 15 stp 2.år) (15stp 1.år og 15 stp 2.år) (15stp 1.år og 15 stp 2.år) * Studieprogrammet vedtas i avdelingsstyret hver vår og kan variere fra år til år. 4.2.2. Timeplanmodell 1.-7. trinn, 1. og 2. studieår PEL Norsk Matematikk Naturfag Studieår Emner høst vår høst vår høst vår høst vår 1. studieår Studiebelastning 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 2. studieår Studiebelastning 7,5 7,5 15 - - 15 7,5 7,5 5. Fagplanene Fagplanene for de enkelte fag er en del av denne Programplanen. Side 11 av 11