Norsk matnæring i en globalisert sektor: Hvilke utfordringer står matnæringen overfor?



Like dokumenter
Trender i samfunnet som kan påvirke fremtidas utdanning

Fremtidsbilde på kjøtt og miljø

Matproduksjon og mattrygghet

Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Med fokus på innovasjon Kjøttbransjens utfordringer fremover

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell?

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Hvor går du Norge? - Norge et land i verden

Institusjoner og virkemidler av betydning for grovfôrog matfylket Nordland!

Globalisering det er nå det begynner!

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Kyst- og havnekonferansen

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Ny epoke, ny kunnskap for norsk tjenesteytende sektor. Grunnlaget for en innovativ tjenestesektor Ivar Pettersen, ECON Analyse AS

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Strategisk plan for Bioforsk

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Nye tider for norsk matindustri?

Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene

Altinn grunnlag for felles IKT-infrastruktur for landbruksnæring og forvaltning!

Store programmer som virkemiddel

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Forskning, næring og urfolk i nord. Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø Innlegg på Norges forskningsråds nordområdekonferanse

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Miljøforvaltning mellom lovverk og penger

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

ECON. Presentasjon for SAMPET,

Livskraftige distrikter og regioner

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Veivalg21 Materialer til tjeneste

Norge på vei ut av finanskrisen

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Hvordan blir næringsklynger en suksess? Stål Heggelund Daglig leder

Norsk Sjømakt Jan Erik Torp. Sjømaktseminar 30. august 2012 Ulvik i Hardanger. Fungerende stabssjef FFI

Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark

Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Det nye klimaforskningsprogrammet

Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng?

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!

Kirkenes, 6. februar Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

T O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R

Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

2050: På den andre siden av et grønt paradigmeskift?

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Tor Selstad. Norge på toppen og forbi! Regionale konsekvenser. Regionsenterkonferansen Sogndal 19. oktober

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

NORSK JORDBRUKSPOLITIKK

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Utfordringer og muligheter

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

En fremtidsrettet næringspolitikk

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Mange muligheter få hender

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Marine næringer i Nord-Norge

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Fornybarnasjonen Norge. Administrerende direktør Oluf Ulseth, Energirike, 7.august 2018

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag

Transkript:

Norsk matnæring i en globalisert sektor: Hvilke utfordringer står matnæringen overfor? Innlegg basert på Matprogrammets Foresightprosjekt 2008 / 2009 Innspill fra samfunnsforskningen til melding om landbrukspolitikken Norges forskningsråd, 7. April 2010 Ivar Pettersen

Norske areal- og bioressurser i en globalisert økonomi Framtidsbildene: Risikofylt ressursforvaltning Erkjennelsen: Norsk matsektor er del av en global matøkonomi Konsekvensen: Strategi for verdiskaping

Risikofylt ressursforvaltning av norske matressurser: Framtidsbildene Mangt er usikkert Handelspolitikk og ressursknapphet reflekterer usikkerheten Strategivalg innebærer risiko

Mangt er usikkert: Driverne 1. Mat som livsstil 2. Forbrukerstyrt verdikjede 3. Press på lønninger og synkende konkurranseevne i tradisjonell industri 4. Distriktspolitikkens skjebne 5. Handelspolitikk 6. Klimaendringer 7. Energipriser 8. Verdsetting av miljø og biodiversitet 9. Flere, rikere og eldre mennesker 10. Geopolitisk konfliktpotensial: Vann, brød og makt 11. Kamp om naturressursene 12. Kina og India på fremmarsj 13. Nye matteknologier erobrer matproduksjonen 14. Privatisering av bioressurser 15. Transport og logistikk-kostnader 16. Børs som drivkraft for storskala matindustri

Mangt er usikkert: Ikke i samme grad 1. Mat som livsstil 2. Forbrukerstyrt verdikjede 3. Press på lønninger og synkende konkurranseevne i tradisjonell industri 4. Distriktspolitikkens skjebne 5. Handelspolitikk 6. Klimaendringer 7. Energipriser 8. Verdsetting av miljø og biodiversitet 9. Flere, rikere og eldre mennesker 10. Geopolitisk konfliktpotensial: Vann, brød og makt 11. Kamp om naturressursene 12. Kina og India på fremmarsj 13. Nye matteknologier erobrer matproduksjonen 14. Privatisering av bioressurser 15. Transport og logistikk-kostnader 16. Børs som drivkraft for storskala matindustri Bakteppe

Mangt er usikkert: Men ikke like viktig 1. Mat som livsstil 2. Forbrukerstyrt verdikjede 3. Press på lønninger og synkende konkurranseevne i tradisjonell industri 4. Distriktspolitikkens skjebne 5. Handelspolitikk 6. Klimaendringer 7. Energipriser 8. Verdsetting av miljø og biodiversitet 9. Flere, rikere og eldre mennesker 10. Geopolitisk konfliktpotensial: Vann, brød og makt 11. Kamp om naturressursene 12. Kina og India på fremmarsj 13. Nye matteknologier erobrer matproduksjonen 14. Privatisering av bioressurser 15. Transport og logistikk-kostnader 16. Børs som drivkraft for storskala matindustri Prioriterte drivere

Mange usikkerhetsfaktorer: heller ikke like usikkert 1. Mat som livsstil 2. Forbrukerstyrt verdikjede 3. Press på lønninger og synkende konkurranseevne i tradisjonell industri 4. Distriktspolitikkens skjebne 5. Handelspolitikk 6. Klimaendringer 7. Energipriser 8. Verdsetting av miljø og biodiversitet 9. Flere, rikere og eldre mennesker 10. Geopolitisk konfliktpotensial: Vann, brød og makt 11.Kamp om naturressursene 12. Kina og India på fremmarsj 13. Nye matteknologier erobrer matproduksjonen 14. Privatisering av bioressurser 15. Transport og logistikk-kostnader 16. Børs som drivkraft for storskala matindustri Nasjonalt politisk handlingsrom kontra multilateralt handelsregime Grad av ressursknapphet og prispress

Mange usikkerhetsfaktorer: Markedsregime og ressursknapphet reflekterer relevant risiko OVERFLOD MARKEDS- INTEGRASJON TILGANG TIL NATURRESSURSER GLOBALT MARKEDSREGIME NASJONALT POLITISK HANDLINGSROM KNAPPHET

Mange usikkerhetsfaktorer: Fire fremtidsbilder som spenner ut mulighetsrommet OVERFLOD MARKEDS- INTEGRASJON Hypermarked: Rikholdig Konsentrert Effektiv Auksjonshall: Effektiv Fordelingspolitisk spent Vertikalt integrert - globalt TILGANG TIL NATURRESSURSER GLOBAL MATVAREHANDEL Samvirkelag: Opplevd styring Annerledes Relativt kostbar NASJONALT POLITISK HANDLINGSROM Lokalhandel: Primærnæring i sentrum Regionalisert og bilateralt Geopolitisk konfliktpotensial KNAPPHET

Norske areal- og bioressurser i en globalisert økonomi Framtidsbildene: Risikofylt ressursforvaltning Erkjennelsen: Norsk matsektor er del av en global matøkonomi Konsekvensen: Strategi for verdiskaping Fordi norsk matsektor er del av en globalisert norsk økonomi

Fordi norsk matsektor er del av en globalisert norsk økonomi: De prioriterte risikomomentene OVERFLOD Ikke: MARKEDS- INTEGRASJON Hypermarked: Rikholdig Konsentrert Effektivt Nasjonal matpolitikk Nasjonale prisvirkemidler eller strukturvirkemidler Auksjonshall: Effektivt Fordelingspolitisk spent Vertikalt integrert - globalt TILGANG TIL NATURRESSURSER GLOBAL MATVAREHANDEL Samvirkelag: Styring Annerledes Relativt kostbar Men: Multilateralt regime for politikkutforming NASJONALT POLITISK HANDLINGSROM Grad av global ressursknapphet Lokalhandel: Primærnæring i sentrum Regionalisert og bilateralt Geopolitisk konfliktpotensial KNAPPHET

Norske matressurser skal forvaltes i en liten, åpen økonomi Globalt eksponert Den samlede selvråderetten krympes gradvis innenfra og utenfra Den marginale selvråderetten er sterkt redusert Frikoblet støtte Miljø- og innovasjonstiltak.. Nasjonalt presset Blant Europas fremste vekstøkonomier Fremtidig verdiskaping avhengig av rasjonering med handlekraft Ingen skjerming mot økte effektivitetskrav

Fra land- og havbruk til areal- og bioressursbasert verdiskaping Norske areal- og bioressurser i en globalisert økonomi Framtidsbildene: Risikofylt ressursforvaltning Erkjennelsen: Norsk matsektor er del av en global matøkonomi Konsekvensen: Strategi for verdiskaping

Eksempel: Sceneriebaserte strategier for Matprogrammet

Eksempel: Strategi for konkurranseutsatt arealog bioressursbasert verdiskaping Hvor: Volumorientert matproduksjon i takt med konkurransepresset Innovativ utnyttelse av gårdens ressurser Sikkerhetsnett for samfunnsgoder Hvordan: Målrettet verdikjedeutvikling for forvaltning av bioressurser Insitamentutforming som ivaretar landbrukshusholdningene Samspill og -nettverk Nøkkelferdighet: Prioritering og målretting

Men, mulig å vente?