Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Akvakulturanalyse innhald og struktur



Like dokumenter
HØYRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM SÆRSKILDE KRAV TIL AKVAKULTURRELATERT VERKSEMD I HARDANGERFJORDEN

Levande fjord levande vassdrag Kva gjer Regjeringa

Planprogram -Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. HøyringskonferanseStord, 17. januar Eva Katrine Ritland Taule

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Akvakulturanalyse for Sunnhordland og ytre Hardanger

Kvam herad. Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakultrrelatert verksemd i Hardangerfjorden-høyringsuttale frå Kvam herad

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R.

Politiske rammevilkår for havbruksnæringa

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Regjeringa har lagt ut eit høyringsnotat, der dei ber om innspel til innretning på eit havbrusfond. Høyringsfrist er sett til 18. februar.

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?

Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 16/309-3 / U43/ Aina Tjosås ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO

Forvaltning av havbruk hva skjer?

DETALJREGULERING I SJØ, LAUSANAKKEN JONDAL KOMMUNE PLANID:

Kapittel I. Generelle føresegner

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Saksframlegg. Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak:

HØYRINGSUTTALE - UTTKAST TIL FORSKRIFT OM SÆRSKILTE KRAV TIL AKVAKULTURRELATERT VERKSEMD I HARDANGERFJORDEN

REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER - Avgrensa høyring

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Kvam herad. Arkiv: N-634 Objekt: Uttale frå Kvam herad i samband med søknad om ny lokalitet for oppdrett av matfisk av laks og aure ved Tveitnes

HØRINGSUTTALELSE NOTAT OM MELDING TIL STORTINGET OM VEKST I NORSK LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Regional plan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Kjell Håland, styringsgruppeleiar og nestleiar i Utval for kultur, idrett og regional utvikling

Rammer for ei heilskapleg forvaltning av kystsona

AHA! Arbeidsprogram Heilskapleg akvakulturforvaltning. Oppstartskonferanse AHA! Leikanger 6. april 2011

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

HØYRING NYE BESTEMMELSER OM TORSKEOPPDRETT

REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER. VEDTAK AV PLANPROGRAM

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK Presentasjon for styringsgruppa 24. august 2016

Nynorsk. Innhaldsforteikning

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Statusgrunnlag Hardangerfjorden

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.

Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet

Høyring - forslag til innretning av havbruksfondet. Uttale frå Gulen kommune. Saksnummer Utval Møtedato 002/16 Formannskapet

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

Mange gode drivkrefter

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Kriterium for vurdering av område for akvakultur Eva Katrine R. Taule, 19.

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 94/2015 Utval for drift og utvikling PS

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

SAKSFRAMLEGG. Høyringsuttale - utkast til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Arealplanlegging i sjø

Høyring av høyringsnotat om melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og aure oppdrett

Vestlandet ein stor matprodusent

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

HØYRINGSBREV - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM SÆRSKILDE KRAV TIL AKVAKULTURRELATERT VERKSEMD I HARDANGERFJORDEN.

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Framlegg til tiltak og eksempel på tiltak for betre vassmiljø

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

HØYRING - FORSLAG TIL INNRETNING AV HAVBRUKSFONDET

SAKSGANG FORSLAGTIL FORSKRIFTOM SÆRSKILDEKRAV TIL AKVAKULTURRELATERT VERKSEMD I HARDANGER FJORDEN- HØYRINGSUTTALEFRA JONDAL KOMMUNE.

«Inndeling av kysten i produksjonsområder»

1. Temadata INNSPEL PÅ GRUPPEOPPGÅVENE. Tema som manglar? Kommentarar til dataene som vert brukt i temakarta?

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Høyring av forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjustering i laks- og aureoppdrett

Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Statusrapport: Pilotprosjekt Hardangerfjorden

Møte i Hovudutval for plan og næring den

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet

Vestland samanslåing -

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Sender dette for Rune Østraat som avtalt! Med venleg helsing Gro Søvik Reinsnes,

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Roger Andersen,

Økonomisk analyse av landbasert oppdrett av laks

Svar frå Sogn og Fjordane fylkeskommune på høyring - Vekst i norsk laks- og aureoppdrett

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen

RAPPORT MED VEDTAK - ETTER TILSYN MED AKVAKULTUR FISK

Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett»

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

Høyring - Forslag til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn 2009

Levende vassdrag, fjord og kyst

Arkivsak Arkivnr. 313 Saksh. Døskeland, Inge. Fylkesutvalet

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet. Oppgåver knytt til vassdirektivet. Fiskeridirektoratet Region Vest Hanne Marie Utvær

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune

HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING FOR TILLATELSER TIL AKVAKULTUR MED MATFISK I SJØ AV LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET I 2017/2018

Transkript:

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Akvakulturanalyse innhald og struktur Teama møte Stord Hotell 23.01.2015

Innfallsvinkel

Nokre sentrale prosessar Regjeringa vil ha: Satsing på auka sjømatproduksjon Høyringsnotat for melding til Stortinget om vekst i norsk lakseog ørretoppdrett (frist: 10.jan 2015). (Ekspertgruppe for landbasert oppdrett). Nye tiltak mot lakselus (3.11.2014) Høyringsnotat om felles ansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk (frist: 30.11.2014) Evaluering av soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden

Innhald 1. Innleiing og bakgrunn for arbeidet 2. Rammebetingelsar og overordna føringar 3. Skildring av dagens situasjon 4. Status for utfordringar knytt til miljø og drift 5. Soft- analyse 6. Mogelegheitsanalyse 7. Scenarioer 8. Planalternativ for akvakultur

Innleiing og bakgrunn 1. Innleiing og bakgrunn for arbeidet 1. Bakgrunn 2. Organisering 3. Geografisk avgrensing 4. Målsetting 1. Sikre ei berekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone 2. Sikre gode rammevilkår for havbruksnæringa, samt maritim sektor med trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal.

Rammebetingelsar og overordna føringar 2. Rammebetingelsar og overordna føringar 1. Aktuelle etatar og forvaltningsorgan 2. Aktuelle lovverk og føringar 3. Sentrale omgrep i regulering av havbruksnæringa 1. Løyve (konsesjon) 2. Lokalitet 3. MTB 4. Kort historikk prosjektområdet

Dagens situasjon 3. Skildring av dagens situasjon 1. Konsesjonar/løyver i planområdet 1. 116 matfisk konsesjonar (i Hordaland 184) 2. 37 settefisk konsesjonar, total kapasitet 112.158.195 stk (i Hordaland 61) 3. 4 stamfisk konsesjonar (i Hordaland 6) 2. Lokalitetar i planområdet 1. 127 matfisk samla 313.000 tonn (i Hordaland 199) 2. 35 settefisk (i Hordaland 55) 3. 10 stamfisk (i Hordaland 12) 4. 62 % av lokalitetane i Hordaland er i planområdet 5. Kapasitet pr lokalitet: Kapasitet per lokalitet i tonn Tal på lokalitetar Del av totalen Under 2000 31 25 % 2000-3000 44 35 % 3000-4000 45 36 % Over 4000 5 4 %

Dagens situasjon 3. Produksjonsvolum (2013) 1. I Hordaland: 158.000 tonn laks + 37.000 tonn aure (hhv 13,5% og 52 % av landsproduksjon) 2. Antatt produksjonsvolum i planområdet: 121.000 tonn (= 62 % av 195.000 tonn) 3. I planområdet: teoretisk maks volum: 188.000 tonn (60 % av 313.000 tonn) 4. Eksisterande område sin storleik mot fleksibilitet og forankring 5. Næringa sin struktur og organisering 1. Totalt 35 selskap (27 kommersielle selskap) 2. 15 selskap med 5 eller fleire lokalitetar 3. 6 selskap har meir enn 10 lokalitetar - til saman 97 lokalitetar 6. Aktuelle transportsystem i næringa 1. Brønnbåtar 2. Vogntog, fly, båt og jernbane

Dagens situasjon 7. Beredskap 1. Rømming 2. Sjukdomsutbrot 3. Algeoppblomstring 8. Økonomiske data Hordaland Planområdet Sysselsette Matfisk 828 (725 + 103) 510 Settefisk 376 (237 + 139) 230 Salsverdi 6,5 mrd. kr 4,0 mrd. kr. Ringverknadar Sysselsette 5.000 3.200 Verdiskaping (matfisk) 2,9 mrd. kr 1,75 mrd.kr

Dagens situasjon 9. Service- og tenesteytande verksemder 10.Dagens soneinndeling og brakkleggingsstruktur Brakkleggingssone Lusekoordineringssone

Status miljø og drift 4. Status for utfordringar knytt til miljø og drift 1. Kva kjenneteiknar ei berekraftig havbruksnæring? 1. Skal ikkje medføre irreversible konsekvensar 1. Økosystemtilnærming 2. Tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag 3. Føre var prinsippet 2. Bestandssituasjonen for vill laks og aure i området 3. Lakselus 4. Rømt fisk 5. Sjukdom 1. Bakteriesjukdommar (vibriose, furunkunlose, vintersår) 2. Virussjukdommar (IPN, ILA, PD) 3. Parasittsjukdommar (lakselus, AGD) 4. Smittepress på villfisk 5. Resistens mot antibiotika og kjemiske midlar - Resultat i presentasjonar av Uni Research Miljø -

Soft-analyse Styrke Interne og positive egenskapar, noko næringa er god til og som kan gi tryggleik når det gjeld måloppnåing Mogelegheit Bør takast vare på i framtida SOFT analyse Svakhet Det som næringa manglar internt eller utfører dårleg når det gjeld måloppnåing Truslar Eksterne truslar eller hindringar som næringa kan møta på dersom ein prøver å realisera føreliggjande moglegheiter

Soft-analyse Intern analyse Sterke sider Kompetanse og erfaring Naturgitte føresetnadar/topografi Infrastruktur/vegnett Sjøtemperatur/straumforhold Koordinering/ samarbeid lusesoner Nærleik til marknaden Godt utvikla service- og tenesteyting Strukturendringar/eigarstruktur Sterk næringsklynge Svake sider Lusesituasjonen Sjukdomsbildet Rømming/genetisk påverknad Miljøutfordringar Arealbruk/tilgang/interessekonfliktar Fragmentert eigarstruktur Sjøtemperatur/straumforhold

Soft-analyse Ekstern analyse Mogelegheiter Aukande folketal sunn mat Dyrking av havet (blå matproduksjon) Mogelegheiter for nye artar Mogelegheiter for polykulturar Energieffektiv og klimavenleg matproduksjon Politiske føringar og rammebetingelsar Positive kommunar i planområdet Arealeffektiv matproduksjon Truslar Tilgang på fôrressursar, fiskeolje og fiskemjøl Arealbruk Nye sjukdommar («emerging diseases») Omdømme/haldningar Klimaendringar Resistensutvikling Sanksjonar

Havbruksanalysen Spørsmål?

Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Scenarier og planalternativ for akvakulturnæringa i planområdet Tema møte Akvator AS 23.01.2015

Soft-analyse Intern analyse Sterke sider Kompetanse og erfaring Naturgitte føresetnadar/topografi Infrastruktur/vegnett Sjøtemperatur/straumforhold Koordinering/ samarbeid lusesoner Nærleik til marknaden Godt utvikla service- og tenesteyting Strukturendringar/eigarstruktur Sterk næringsklynge Svake sider Lusesituasjonen Sjukdomsbildet Rømming/genetisk påverknad Miljøutfordringar Arealbruk/tilgang/interessekonfliktar Fragmentert eigarstruktur Sjøtemperatur/straumforhold

Mogelegheitsanalysen - konklusjonar 1. Forureining Tilstand: Tilfredstillande /god Tiltak: 1. Fortsetja med jamleg overvåkning på lokalitetsnivå (lusefor) 2. Utvida overvåking av fjordsystemet 3. Utvikling av teknologi 4. Optimalisering av drift 5. Auka kunnskap om påverknad

Mogelegheitsanalysen - konklusjonar 2. Sjukdom Tilstand: Ikkje tilfredsstillande/utfordring Tiltak: 1. Meir effektive brakkleggingssoner 2. Større og færre lokalitetar 3. Branngater 4. Brønnbåtruter lukka 5. Optimalisera drift 6. Gode lokalitetar

Mogelegheitsanalysen - konklusjonar 3. Rømming Tilstand: Ikkje tilfredstillande Tiltak: 1. Optimalisering av drift 2. Steril fisk 3. Aktiv uttak av oppdrettsfisk i elvane 4. Utvikling av teknologi 5. Avstand til anadrome vassdrag 6. Tiltak for å styrke ville bestander 7. Beredskap

Mogelegheitsanalysen - konklusjonar 4. Lus Tilstand: Ikkje tilfredstillande Tiltak: 1. Meir effektive brakkleggingssoner (bruk av likhetsindeks) 2. Betre koordinering av avlusing (treffe tidspunkt for utvandring) 3. Optimalisere drift 4. Reinsefisk 5. Redusere biomasse (avgrensa effekt) 6. Fjerne anlegg som over tid ligg over grensene 7. Færre og større lokalitetar (cluster) 8. Stamfisk i lukka anlegg /på land 9. Lukka brønnbåttransport 10. Teknologiutvikling 11. Postsmolt 12. Lukka anlegg

Senario 1: Postsmolt Tar utgangspunkt i følgjande: 1. Bruk av postsmolt (utsett av 1 kg fisk i open merd) 2. Dagens lokalitetsstruktur, men evt. med mindre justeringar/omfordeling 3. Lus og sjukdomsbilde 4. Kjent teknologi 5. Gjeldande lovverk (med mindre unntak) 6. Driftsstruktur brakkleggingssoner/lusekoordineringssoner 7. Eitt produksjonsområde 8. Sjølvforsynt med smolt og postsmolt

Senario 1: Postsmolt Konsekvensar: 1. Halverer tida i sjøen (frå ca 20 mnd til ca10 mnd) 2. Auka (dobla) brakkleggingsfrekvens 3. Reduserer produksjonen av lus med 20 % (men dobla produksjon) 4. Mindre risiko for sjukdom 5. Mindre risiko for rømming 6. Aukar ståande biomasse 7. Kan auke produksjonen med ca. 500 tonn pr konsesjon innafor dagens MTB 8. Justering av dagens lovverk

Eksempel landanlegg Tetthet 50 kg/m3 75 kg/m3 Årsproduksjon (tonn) 120.000 120.000 Antall fisk (stk) 30.000.000 30.000.000 Volum (m3) 600.000 400.000 Kardybde (m) 8 8 Areal behov (x 3) 225 da 150 da Kostnad (mrd kr) 9 6 Auke i produksjon (tonn/år) 500 500 Auke i verdi pr konsesjon (netto mill.kr) 7,5 7,5 Auke i verdi totalt (mill.kr) 1.125 1.125

Senario 2: Ny teknologi 1. Havgåande/eksponerte anlegg 1. Kan leggjast på vestsida av Bømlo, Austevoll, Sveio 2. Må gjerne grupperast Konsekvens 1. Teknologi må utviklast vidare 2. Usikkert med omsyn til sjukdom, lus, etc. 3. Høg kostnad 2. Lukka merder 1. Lukka system fram til slaktefisk Konsekvens 1. Teknologi må utviklast vidare 2. Kan bruke skjerma område 3. Høg kostnad 3. Landbasert oppdrett 1. Landbaserte anlegg fram til slaktefisk Konsekvens 1. Teknologi må utviklast vidare 2. Høg kostnad 3. Tap av konkurransekraft

Effektar av ny teknologi 1. Havgåande/eksponerte anlegg Fordelar Redusert miljøpåverknad? Redusert lusepåslag? Færre arealkonfliktar 2. Lukka merder Fordelar Betre kontroll med lus og sjukdom Mindre svinn Mindre miljøpåverknad Lågare rømingsrisiko 3. Landbasert oppdrett Fordelar Betre kontroll med lus og sjukdom Mindre svinn Mindre miljøpåverknad Lågare rømingsrisiko Ulemper Høg kostnad Teknologi må utviklast vidare Utfordringar mht drift og tryggleik Ulemper Høg kostnad Tap av konkurransekraft Teknologi må utviklast vidare Usikker fiskevelferd Auka energibruk Auka arealbehov Ulemper Høg kostnad Tap av konkurransekraft Teknologi må utviklast vidare Usikker fiskevelferd Auka energibruk Utfordrande arealbehov

Risiko/indikatorbasert forvaltning Eit system basert på handlingsreglar (vekstnotatet) Inndeling i produksjonsområde, der næringa sin miljøpåverknad vert målt opp mot miljøindikatorar som er fastsett på førehand Branngater Kapasiteten i produksjonsområdet kan aukast når miljøpåverknad er liten, og reduserast i område med stor påverknad på miljøet. Byggjer på:

Planområdet i lys av vekstmeldinga Berekraftig perspektiv minst mogeleg fotavtrykk/miljøpåverknad Risikobasert forvaltning/handlingsregel dvs. bruk av indikator Planområdet er eitt produksjonsområde Planområdet har fleire brakkleggingssoner Brakkleggingssoner Produksjonsområde

Ny produksjonsform (?) Alle selskap i produksjonsområdet legg konsesjonane i ein»pott». «Operatør»- ansvar etter ein «oljemodell» Selskapa får ein relativ andel av produksjonen Selskapa får ein relativ andel av auke/reduksjon i produksjonsområdet Konkurranse på marked, produkt, logistikk.

Oppsummering så langt i prosessen Miljøtilstanden er tilfredsstillande Meir effektive brakkleggingssoner Sjukdom er ein utfordring Betre koordinering av avlusing Større lokalitetar (omfordeling) Reduksjon av biomasse vil åleine gi avgrensa effekt på lusesituasjonen Det er behov for ytterlegare innsamling av data for å berekne miljbelastningar Ved bruk av postsmolt vil ikkje arealtilgang vera avgrensande i nær framtid (ca 50 % auke er mogeleg) Bruk av postsmolt vil vera eit viktig bidrag til auke i berekraft Teknologiutvikling Godkjenning av lokalitetar vil skje etter anna lovverk, slik som i dag. Plandokumentet vil visa områder som kan nyttast til oppdrett, evt. i kombinasjon med andre føremål. Regionalt plandokument - vil vera ei total avveining opp mot andre interesser.

Eksempel Analyse i PlanGIS sektorinteresser