Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig.

Denne presentasjonen bygger på brosjyren Måltidet en verdi å ta vare på. Den gir praktiske råd om dagens måltider, om de ulike matvaregruppene, og hvilke næringsstoffer som finnes i hvilke matvarer. Det er viktig å tenke helhetlig dersom man ønsker å leve sunt. Derfor er også fysisk aktivitet, litt om sammenhengen mellom livsstil og helse, og litt om utviklingen i det norske kostholdet de siste tiårene omtalt. Brosjyren ble i utgangspunktet laget som et svar på regjeringens «Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen 2007-2011». Her ble det oppfordret til nasjonal dugnad, samarbeid og enhetlig informasjon for at alle skal spise sunnere. Opplysningskontorene i landbruket gikk sammen med Norges sjømatråd for å servere praktiske råd om gode matvaner basert på myndighetenes anbefalinger. Brosjyren ble revidert høsten 2012 for å blant annet få inn de nye kostrådene til Helsedirektoratet, som ble presentert i 2011. 1

Mat og måltider er sentralt for alle, både i hverdagen, i helger og under høytider. Ettersom det er flest hverdager, er det spesielt viktig å se på dem dersom du vil leve sunnere: Hva spiser du og hvordan lever du? I Norge er det lett å sette sammen et godt og sunt kosthold. Nøkkelen til gode matvaner og god helse er å spise variert. Det er hverdagene og vanene som avgjør. Stemmene og meningene om kosthold er mange og sterke, og det kan være vanskelig å orientere seg. Det er viktig å huske på at mat ikke bare er næringsstoffer. Det er også for eksempel omsorg, tradisjon, kultur og trivsel. Derfor er det galt å si at en matvare er sunn eller usunn i seg selv. Det er rom for alle matvarer i et kosthold, men det som teller er hvor mye og hvor ofte du spiser dem. 2

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig. En jevn og god måltidsrytme er viktig for både konsentrasjon, prestasjon, helse og velvære. Du bør spise et måltid hver 3.- 4. time for å tilføre kroppen «drivstoff». Da får du bedre konsentrasjonsevne, mindre sultfølelse, økt forbrenning, mer overskudd og bedre humør, mindre lagring av fettvev og mer stabilt blodsukker. 3

Å leve sunt handler om å spise variert så du får dekket behovet for alle næringsstoffene kroppen trenger. Da vil kroppen fungere optimalt, du yter mer og trives bedre. Energien, altså kaloriene du får fra dagens måltider, kan gjerne fordeles på denne måten: Frokost: 20 25 % Lunsj: 25 35 % Middag: 25 35 % Mellom- og kveldsmåltider: 5 30 % Energibehovet varierer blant annet med alder, kjønn, kroppens størrelse og grad av fysisk aktivitet. Eksempel: Kvinne 31 60 år, med stillesittende arbeid og begrenset fysisk aktivitet, trenger cirka 2200 kcal per dag Kilder: Nordic Nutrition Recommendations (NNR), 2004 Mat på data 5.1, Mattilsynet 4

Med en sunn frokost får du den beste starten på dagen. I kroppen finnes lagre med energi (i form av karbohydrater) som kan hentes ut raskt når det trengs. I løpet av natten tømmes disse energilagrene og kroppen går inn i en fastemodus. Ordet frokost kommer av det engelske breakfast, som betyr å bryte fasten. Du bør spise frokost ganske raskt etter at du har stått opp, gjerne innen 1-2 timer. Med en sunn frokost får du den beste starten på dagen. Prøv gjerne å la frokosten bli et rolig og hyggelig måltid. 5

Tips til hverdagsfrokosten: Velg grovt brød eller knekkebrød Myk margarin, gjerne lettmargarin. Varier med lettmajones når det passer. Bruker du smørbart pålegg kan du gjerne droppe margarin Magre oster som er merket med Nøkkelhullet. Smøreoster med mindre fett er også et godt alternativ Magert kjøttpålegg som er merket med Nøkkelhullet, som for eksempel kokt skinke, hamburgerrygg, mager leverpostei eller pålegg av kylling og kalkun Egg Fiskepålegg som makrell i tomat, kaviar, fiskepudding og sardiner Frukt og grønnsaker som pålegg, til smak eller pynt. Banan, eple, tomat, agurk og paprika er ypperlig Varier med kornblandinger eller havregrøt. Bruker du ferdigkjøpte kornblandinger, velg varianter med lite sukker og fett, og mye kostfiber. Bruk gjerne Nøkkelhullet når du skal kjøpe kornblandinger, da de som er merket med Nøkkelhullet inneholder mindre sukker. Du kan søte selv med for eksempel friske bær, banan, nøtter, rosiner eller annen tørket frukt. Bruk skummet, ekstra lett eller lettmelk til. Er matlysten laber eller har du dårlig tid? Hva med en yoghurt med oppdelt frukt eller kornblanding i, et kokt egg, et glass juice eller en frukt? Litt er bedre enn 6

ingenting. Hva bør du drikke? Melk eller juice utfyller næringsinnholdet i brødmåltidene, fordi de inneholder andre næringsstoffer enn brød. En skive grovt brød gir vitamin B 1 og B 3, samt mineralene jern, magnesium, sink og kobber. Ett glass melk inneholder kalsium, jod og vitamin B 2 og B 12. Velg gjerne skummet, ekstra lett eller lettmelk. Ett glass juice inneholder blant annet vitamin C, som øker jernopptaket fra grovt brød. Mange drikker te og kaffe til brødmåltidene. Dersom du har fått påvist dårlig jernstatus av fastlegen din, kan det være du bør begrense inntaket. Vann er den beste tørstedrikken, og er drikken som anbefales mellom måltidene. 6

Lunsj betyr pause for kropp og sjel. Nå skal vi koble ut og gjerne hygge oss med venner, familie eller kolleger. En riktig sammensatt lunsj bidrar til jevnt blodsukker, som gjør det lettere å holde humøret og konsentrasjonen oppe. Derfor: Sett deg ned og ta deg tid til lunsj! Å spise stående eller gående er ikke det samme. Da spiser du ofte mer enn nødvendig, og du får ikke noen pause fra dagens gjøremål. Hopper du over lunsjen, ender det ofte med småspising utover dagen. Lunsjen skal holde deg mett en stund, og gi deg de næringsstoffene du trenger. I Norge er lunsjen ganske lik frokosten, så de samme rådene gjelder for denne. Vær bevisst dersom du spiser lunsj i kantine: Spør hvis du savner sunne alternativer! Grove kornprodukter bør være basisen i lunsjen. Spe på med frukt og grønnsaker. Som pålegg kan du gjerne velge magert kjøttpålegg, fiskepålegg, egg eller mager ost. Drikk gjerne melk til lunsjen, eller spis en yoghurt, for å få kalsium. 7

Matpakken lever i beste velgående og er helt spesiell for oss nordmenn. En fantastisk oppfinnelse fordi den gir mat som ikke er styrt av øyeblikkets sult og lyst. Et godt lunsjmåltid består av både brødmat, melk og frukt eller grønnsaker. Bytt gjerne ut brødskivene av og til, og husk at matpapir ikke er eneste mulige emballasje. Salat i boks går også bra! Invester i bokser av ulik størrelse med tette lokk. Da kan du enkelt ta med omelett, pastasalat, middagsrester, wraps, kornblanding eller annet. 8

Middag er tradisjonelt sett vårt eneste varme måltid, og gir rom for de største variasjonene i kostholdet. For mange er dette det eneste måltidet i løpet av dagen som inneholder en raus porsjon med grønnsaker og poteter. Vær oppmerksom på at de siste årene har tallerkenstørrelsen hatt en tendens til å vokse, og ofte vokser porsjonene vokser med den. Middagen er for mange samlingspunktet med familie og venner i travle hverdager. Liten tid kan være en utfordring, men innimellom går det fint an å bruke hel- og halvfabrikata (ferdiglaget mat) og likevel få sunne og gode middager. Les ingredienslisten på ferdigretter, supper og sauser fordi de kan inneholde mer fett og salt enn ønskelig. Det er mest av det som står først, og minst av det som står sist. Se også gjerne på næringsinnholdet, altså hvor mye fett, protein og karbohydrater det er i matvaren. Også her er Nøkkelhullet et godt hjelpemiddel, for eksempel for å velge kjøttvarer med mindre salt og fett. 9

Middagen bør inneholde proteiner, som du kan få fra for eksempel en porsjon kjøtt, fisk, egg eller belgvekster (erter/bønner/linser). Det bør også være poteter, ris, pasta eller grovt brød i måltidet. En porsjon fullkornsris, fullkornspasta eller grovt brød gir deg fiber. Middagen bør alltid inneholde grønnsaker. Tallerkenmodellen: Tallerkenen kan gjerne fylles opp slik: 1/3 grønnsaker 1/3 magert kjøtt, fisk eller egg 1/3 poteter, ris, pasta eller brød 10

Et eksempel på en middagsporsjon i tråd med tallerkenmodellen. 11

I tillegg til frokost, lunsj og middag kan det være lurt å spise 1 2 mellommåltider i løpet av dagen, særlig hvis det går lang tid mellom måltidene. Det gjør at blodsukkeret vil holde seg på et jevnere nivå uten store svingninger. Dessuten gir denne rytmen gjerne et lavere totalt energiinntak i løpet av dagen. Planlagte og gjennomtenkte mellommåltider er derfor sunt og nyttig. Noen trenger et måltid mellom frokost og lunsj, mens for andre er et måltid mellom lunsj og middag nødvendig, eller kanskje et kveldsmåltid. Hva som er smart å spise avhenger av blant annet hvor lenge det er til neste måltid. Er det kort tid, velg frukt, grønnsaker og vann. Er det lengre tid, spis noe som metter mer. Her er noen eksempler på mellommåltider som metter litt. 12

Her får du tips til mellommåltider som metter litt lenger. Noe er raskt å lage, noe krever litt mer tid, og noe kan lages på forhånd og fryses. 13

Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Sunn hverdagsmat og et variert kosthold gir deg et godt grunnlag for god helse, og bidrar til at du får i deg næringsstoffene kroppen trenger. Velg matvarer med begrensede mengder mettet fett, sukker og salt. Se etter Nøkkelhullet når du handler. Det gjør det enklere å sette sammen et sunt, variert og godt kosthold. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Ved å opprettholde normalvekten din reduserer du også risikoen for helseproblemer. Om du ønsker å gå ned i vekt, er det særlig viktig at du har fokus på hva og hvor mye du spiser i forhold til hvor fysisk aktiv du er. Begrens inntaket av mat og drikke som har høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde kroppens energibalanse. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. La grønnsaker og frukt inngå i alle dagens måltider. Gå på oppdagelsesferd i 14

frukt- og grøntavdelingen. Smak og eksperimenter. Velg ulike farger. En porsjon tilsvarer 100 gram, og kan for eksempel være en liten bolle med salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. Mulighetene er mange. Halvparten av «fem om dagen» bør være grønnsaker. Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt. Bruk gjerne tomater, løk, purre og hvitløk. Poteter er ikke inkludert i «fem om dagen», men hører med i et variert kosthold. Poteter inneholder mer kostfiber, vitaminer og mineraler enn vanlig ris og pasta. Du bør helst velge kokte eller bakte poteter. Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter inngår heller ikke i «fem om dagen». Disse har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Spis gjerne en liten håndfull usaltede nøtter om dagen. Spis grove kornprodukter hver dag. For mange nordmenn er grovt brød en selvfølgelig del av hverdagen. Det er bra fordi grove kornprodukter er sunnere enn fine kornprodukter. Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn, og lavt innhold av fett, sukker og salt. Bruk Nøkkelhullet og Brødskalaen som hjelpemidler. De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag. Her er fire eksempler på hvordan denne mengden kan dekkes: -fire brødskiver med en stor andel sammalt mel, for eksempel merket ekstra grovt i Brødskalaen -én tallerken grov kornblanding og to skiver ekstra grovt brød -én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornspasta eller fullkornsris -to tallerkener havregrøt Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Fisk er en fantastisk råvare som kan brukes til mye. Eksperimenter med nye måter å tilberede og servere fisken på. Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon. Velg gjerne fiskeprodukter merket med Nøkkelhullet. 14

Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Det er lurt å tenke over hva slags kjøtt du velger, hvor mye og hvor ofte du spiser det. Rene råvarer er et bedre valg enn bearbeidet kjøtt. Velg hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt, som for eksempel bacon eller spekepølse. Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerket kjøtt og kjøttprodukter. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Melk og ost er en del av hverdagsmaten for mange. Det er bra. Husk at det er lurt å velge de magre meieriproduktene til hverdags. Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker. Velg fortrinnsvis meieriprodukter merket med Nøkkelhullet. Kilde: Helsedirektoratet, www.helsedirektoratet.no 14

Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Det er viktig å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet. Bytt ut mettede fettsyrer med mer gunstige umettede fettsyrer. En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskaptemperatur, desto mer umettet fett inneholder de. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Ønsker du å sette mer smak på maten du lager? Bruk krydder og urter for å gi maten personlig smak uten å tilsette ekstra salt. Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med 70-80 prosent av saltinntaket. Velg derfor matvarer og ferdigretter med lavt saltinnhold. Se etter nøkkelhullsmerkede matvarer og retter når du handler. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Brus, saft og godteri er de største kildene til tilsatt sukker i kosten. De tilfører mye sukker og energi, men lite vitaminer og mineraler. Velg vann som tørstedrikk. Vann er nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Vanlig vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er derfor den aller beste drikken når du er tørst. 15

Kilde: Helsedirektoratet, www.helsedirektoratet.no 15

I det norske kostholdet er brød og kornprodukter basismatvarer, og det er vanlig å spise 2-3 brød- og kornmåltider daglig. Brød og korn er godt, raskt og lettvint. Helsedirektoratet anbefaler at 50 60 % av energien vi får i oss kommer fra karbohydrater. I følge den landsdekkende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 som ble gjennomført i 2010-11 er brød og kornvarer vår viktigste karbohydratkilde. Derfor er det smart å velge brød og kornprodukter med høy andel sammalt mel og fiber. Anbefalt fiberinntak er 25-35 g per dag. Korn og grovt brød inneholder proteiner, vitaminene B1 og B3, samt mineralene jern, magnesium, sink, kobber og fosfor. Brød med minst 2/3 grovt mel har i tillegg høyt innhold av fiber. Fiber har gunstige effekter på magen. For eksempel bidrar rugfiber til normal tarmfunksjon, og et daglig inntak av 10 g fiber fra hvetekli bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen. Betaglukaner er en form for løselig fiber som finnes i bygg og havre. Spiser du betaglukaner fra havre eller bygg som del av et måltid bidrar de til å begrense blodsukkerøkningen etter måltidet. I tillegg bidrar de til å opprettholde normale kolesterolverdier i blodet. Denne effekten oppnås ved et daglig inntak på 3 gram betaglukaner fra bygg eller havre, som tilsvarer cirka 60 gram havregryn. Brødskalaen, som nå benyttes av flere og flere bakere, angir hvor stor andel sammalt mel og hele korn et brød inneholder. Den er til god hjelp når du skal velge brød. 16

Melk og meieriprodukter inneholder flere vitaminer og mineraler kroppen trenger hver dag. Ett glass melk gir blant annet proteiner, vitamin B2, B12, fosfor, jod og kalsium. Kalsium bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kalsium spiller også en rolle i energiomsetningen i kroppen, bidrar til at muskulaturen fungerer som den skal, samt til normal overføring av nervesignaler. Kalsium er sammen med vitamin D nødvendig for normal vekst og utvikling av benvev hos barn. Kalsium er i tillegg nødvendig for å stoppe blødninger og for cellene skal fungere normalt i kroppen. Skjelettet ditt bygges stadig sterkere frem til slutten av 20-årene. Etter dette brytes skjelettet ned og bygges opp igjen i en kontinuerlig prosess. Skjelettet fornyes cirka hvert tiende år. Tre porsjoner meieriprodukter daglig, sammen med et sunt og variert kosthold, kan bidra til å sikre kalsiuminntaket. En porsjon kan være ett glass melk, en yoghurt eller en brødskive med gulost. Velg magre meieriprodukter til hverdags. 17

Frukt og grønt gir matglede, smak og farge til måltidene. Frukt og grønnsaker er vår viktigste kilde til vitamin C, og bidrar med mye fiber i kostholdet. Dette bekreftes av den norske kostholdsundersøkelsen Norkost 3. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise 5 porsjoner (á 100 g) om dagen: halvparten frukt og bær og halvparten grønnsaker. En porsjon kan være: 1 glass frukt- eller grønnsaksjuice 1 middels stor frukt eller gulrot 1-2 dl bær 1 porsjonsbolle blandet salat 150 g kokte eller rå grønnsaker En god huskeregel er at en porsjon er det man kan holde i en hånd. Etter hvert som hånden vokser, vokser også porsjonene. Det er viktig å spise variert og velge grønnsaker, frukt og bær med forskjellige farger. Friske, hermetiske, frosne og varmebehandlede grønnsaker, frukter og bær kan brukes. Mulighetene er mange. Frukt og grønt bør inngå i alle dagens måltider. Erfaringsmessig spiser vi dobbelt så mye frukt og grønnsaker når det serveres oppkuttet. Ha alltid frukt og grønt lett tilgjengelig, og ikke vær redd for å prøve noe nytt. 18

Nordmenn spiser i gjennomsnitt cirka et halvt egg hver per dag, og i det norske kostholdet bidrar egg med 2 % av energien vi får i oss. Likevel bidrar egg med mange næringsstoffer i kostholdet vårt. I følge Norkost 3 er egg den nest viktigste matvaregruppen som kilde til vitamin E og tredje viktigste til vitamin D i kostholdet vårt. I tillegg har egg mange suverene egenskaper som vi drar nytte av i matlagingen. Egg brukes blant annet som hevemiddel i bakverk og som bindemiddel i pannekakerøre. Eggeplomme kan brukes til å tykne sauser eller til å lage emulsjoner, som er noe vi utnytter oss av når vi for eksempel lager majones. Omelett er kanskje verdens raskeste varme måltid, kan kombineres med det meste og bidrar med mange næringsstoffer. En porsjonsomelett bestående av to egg har et høyt proteininnhold og er rik på riboflavin, folat, vitamin B12 og vitamin D, og inneholder også vitamin A, jern og selen. Selen bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2011 19

Kjøtt og kjøttprodukter byr på mange valgmuligheter. Kunnskap gir matglede og muligheter for gode valg. I følge Norkost 3 bidrar kjøtt og kjøttprodukter med 12 % av energien i det norske kostholdet. Ubearbeidet kjøtt er fritt for tilsatt salt. De magre stykningsdelene er rike på proteiner, og gir et godt utgangspunkt for å lage magre og næringsriktige måltider. Eksempler på magre stykningsdeler: Svin: flatbiff, ytrefilet og skinkebiff Storfe: flatbiff, ytrefilet og mørbrad Lam: flatbiff Kylling og kalkun uten skinn Magert kjøtt inneholder mindre enn 3 gram fett per 100 gram, og består i rå tilstand av cirka 75 % vann. I tillegg til proteiner inneholder en porsjon magert kjøtt flere næringsstoffer, som niacin, vitamin B6, vitamin B12 og kalium. Proteiner bidrar til å opprettholde normal muskelmasse og knokler, men kan også bidrar til vekst i muskelmasse. En porsjon kjøtt gir også sink, som blant annet bidrar til å opprettholde normal hud, negler og hår. Fargen på kjøttet indikerer hvor mye jern det inneholder. En porsjon kjøtt av storfe og lam er kilde til jern. Enkelte grupper kan få i seg for lite jern, slik som 20

små barn, unge jenter og kvinner i fertil alder. Jern bidrar blant annet til: normal kognitiv utvikling hos barn og normal kognitiv funksjon normal dannelse av røde blodlegemer og hemoglobin normal oksygentransport i kroppen at immunforsvaret fungerer normalt og til å redusere tretthet og utmattelse Det er stor variasjon i fettinnhold i kjøttprodukter. Sjekk derfor næringsinnholdet på det du spiser ofte. Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2011 20

Sjømat er en stor gruppe matvarer som omfatter fisk, skjell og krepsdyr. Dette er matvarer med et bredt anvendelsesområde. I tillegg til villfanget fisk har vi de marine artene i havbruk: Laks, ørret, kveite, ishavsrøye og torsk. Dette gjør at tilbudet av ulike slag er jevnt og godt gjennom hele året. Fisk og annen sjømat bidrar med en rekke næringsstoffer, og er en viktig del av et sunt og balansert kosthold. Fettinnholdet i fisk varierer med art, årstid/sesong og mattilgang. Fete fiskearter, som sild, makrell, kveite, ørret og laks, inneholder mer fett enn magre sjømatarter, som torsk, sei og skalldyr. Både fet og mager fisk inneholder protein av høy kvalitet, er rike på vitamin D, jod og selen, og har et høyt innhold av Bvitaminene niacin og vitamin B12. De er også kilde for vitamin B6, kalium og fosfor. De fete fiskeartene inneholder også de essensielle lange marine omega-3 fettsyrene og fettløselige vitaminer. EPA og DHA er de omega-3 fettsyrer som blant annet bidrar til normal hjertefunksjon og de forebygger hjerte- og karsykdommer. Men, det er viktig å merke seg at også mager fisk, som torsk, er en kilde til omega-3 fettsyrer, og i tillegg til å være en kilde til vitamin D, jod og selen, har den også et høyt innhold av B-vitaminene niacin, vitamin B12 og vitamin B6, og mineralene kalium og fosfor. 21

Har du tenkt over hva som påvirker matvanene våre? Tid og økonomi er ikke det eneste som styrer hva vi kjøper og lager til for eksempel middag. Kunnskap, eller mangel på kunnskap, er også avgjørende for hvordan vi velger. Bak handlelister og impulskjøp ligger både bevisste valg og ubevisste påvirkninger. Her er andre eksempler på hva som styrer våre valg: Alder, kjønn og utdanning Livsstil og vaner Dagsform og gjøremål Sykdom og helse Familiesituasjon og forventninger Status og bosted Tilgjengelighet og utvalg i butikken Matens utseende, smak og lukt Kultur og tradisjon Livssyn og etikk Reklame og media Kvalitet og matvaresikkerhet 22

En felles nordisk sunnhetsmerkeordning, i form av et nøkkelhull på matvarer, vil fra 2009 gjøre det lettere for forbrukere å velge sunne alternativer, uavhengig av lese- og språkferdigheter. Merkeordningen er frivillig for matvareprodusentene å bruke, men bruk av Nøkkelhullet stiller krav til næringsdeklarasjon, slik at forbrukere som ønsker mer informasjon vil få det. Nøkkelhullet kan bare brukes på matvarer som er viktige i et sunt kosthold, så for eksempel saft, brus, godteri og snacks vil ikke kunne merkes. Nøkkelhullet viser de sunneste valgene innen en gruppe med matvarer, og det er kriterier for innhold av fett, sukker, salt og/eller fiber. Les mer på www.nokkelhullsmerket.no 23

I Norge får vi i oss nok av de fleste viktige næringsstoffer, med noen unntak: vitamin D, omega-3 fettsyrer, og for noen grupper er jerninntaket utilstrekkelig. For å få i oss nok av disse næringsstoffene må vi være bevisst på hvilke matvarer vi velger. For eksempel kan de som ikke får nok vitamin D og omega-3 fettsyrer fra matvarer vurdere å ta tilskudd, for eksempel tran. Jerntilskudd anbefales ikke med mindre legen anbefaler det etter sjekk av jernstatus. Tall fra Norkost 3 viste at gjennomsnittlig jerninntak blant kvinner var 9,9 mg, mens anbefalingen er 15 mg. Vær bevisst på at vitamin C øker kroppens opptak av jern fra korn og grønnsaker. Velg gjerne kjøtt- eller fiskepålegg på noen av dagens brødskiver for å få jern. Inntaket av kaffe og te kan eventuelt begrenses for dem med lav jernstatus. Biotilgjengelighet, altså kroppens mulighet til å utnytte seg, av jern fra matvarer varierer: animalske matvarer har jern med en biotilgjengelighet på 15-35 %, mens jern i vegetabilske matvarer har en tilgjengelighet på 2-20 %. De som har en melkeproteinallergi og som må utelate melk og meieriprodukter kan vurdere å ta et kalsiumtilskudd. For kvinner som ønsker eller planlegger å bli gravide anbefales tilskudd på 400 mikrogram av B-vitaminet folat. 24

De fleste i Norge får dekket behovet for viktige næringsstoffer gjennom maten. Likevel viser tall fra Norkost 3 at 47 % av mennene og 58 % av kvinnene oppgav at de brukte kosttilskudd. I følge Kosthåndboken fra Helsedirektoratet, som kom ut i 2012, er kosttilskudd unødvendig ved et variert kosthold. Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes kostråd vil gi de fleste de nødvendige næringsstoffene gjennom maten. For noen spesielt utsatte grupper i befolkningen kan det være nødvendig med kosttilskudd, for eksempel dem med svært lavt energiinntak eller de som er kronisk eller alvorlig syke. 24

Denne tabellen viser de energigivende næringsstoffene, utenom alkohol, hvilke funksjoner de har i kroppen og eksempler på matvarer som er kilder. 25

Denne tabellen viser noen utvalgte vitaminer, hvilke funksjoner de har i kroppen og eksempler på matvarer som er kilder. 26

Denne tabellen viser vitamin E og mineralene kalsium og jern, hvilke funksjoner de har i kroppen og eksempler på matvarer som er kilder. 27

Blodsukker er et mål for mengden glukose i blodet, og dette påvirkes av både måltidsrytmen og hva måltidene fylles med. Et jevnt blodsukker er gunstig. Hjernecellene kan bare bruke glukose som energikilde og er avhengig av jevn tilførsel fra blodet. Når det er lenge siden vi har spist, og blodsukkeret er lavt, kan vi ha vanskeligere for å konsentrere oss. Spis derfor regelmessige måltider. Ved fordøyelse blir karbohydrater fra mat og drikke brutt ned og omdannet til glukose. Det finnes ulike typer av karbohydrater, og fiber er en av dem. De forskjellige typene av karbohydrater har ulik påvirkning på blodsukkeret. For eksempel kan fiber fra havre og bygg som del av et måltid føre til et jevnere blodsukker. 28

Her finner du 30 gode grunner til å være fysisk aktiv. Visste du at det er de første 30 minuttene som gir den største helsegevinsten? Det er derfor alle voksne anbefales å være i aktivitet 30 minutter hver dag. Ønsker du å forebygge overvekt eller gå ned i vekt, er det 60 minutter som gjelder. Barn bør være fysisk aktive i minst 60 minutter daglig. 29

Det finnes mange måter å vurdere vekt på. Den vanligste for voksne er BMI (Body Mass Index), også kalt KMI (kroppsmasseindeks). KMI egner seg til å sammenligne grupper i befolkningen, men metoden kan være misvisende for enkeltpersoner. Er du veltrent og muskuløs kan du fort ende opp som overvektig etter denne tabellen. Og motsatt: du kan ha normal KMI, og likevel ha en usunn kropp. For å regne ut KMI, deler man kroppsvekten (i kilo) på høyden ganget med høyden (i meter). For eksempel: Dersom en person veier 60 kg og er 1,68 m høy, regner du ut KMI ved å dele 60 på summen av 1,68 x 1,68: 60 / 2,8224 = 21,3 Kilder: Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. World Health Organ Tech Rep Ser. 2003;916:i-viii, 1-149. Definition and diagnosis of diabetes mellitus and intermediate hyperglycemia: report of a WHO/IDF consultation. Geneva: World Health Organization, International Diabetes Federation; 2006. 30

Livvidden er et bedre mål for en sunn kropp enn KMI. Dersom man bare skal måle et parameter, bør dette være livvidden. Allerede ved passerte 80 cm livvidde hos kvinner og 94 cm hos menn, øker risikoen for flere livsstilssykdommer uansett høyde eller alder. Tiltak bør settes inn når: Kvinners livvidde passerer 88 cm Menns livvidde passerer 102 cm Kilder: Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. World Health Organ Tech Rep Ser. 2003;916:i-viii, 1-149. Definition and diagnosis of diabetes mellitus and intermediate hyperglycemia: report of a WHO/IDF consultation. Geneva: World Health Organization, International Diabetes Federation; 2006. 31

Det aller beste er å unngå overvekt med sunne mat- og mosjonsvaner. Men dersom det har sneket seg på noen ekstrakilo, vet du at plasseringen av fettet sier noe om sykdomsrisiko? «Pæreform»: Med «pæreform» har ekstrakiloene satt seg rundt hofter og lår. Dette er den «snilleste» formen for overvekt sett med helseøyne. Det er fordi dette fettet ligger stort sett i ro i underhuden på hoftene og lårene, og derfor ikke øker risikoen for livsstilssykdommer like mye som: «Epleform»: Med «epleform» har ekstrakiloene lagt seg rundt magen. Dette fettet ligger ikke i ro på samme måte som fett på lår og hofter, men ligger gjerne i buken rundt viktige organer og brytes ned og bygges opp igjen mye oftere. For hver gang det brytes ned, transporteres det i blodet rundt i kroppen, før det lagres på nytt. Vektreduksjon anbefales uansett form for overvekt, fordi for høy vekt gir økt risiko for høyt kolesterol og blodtrykk, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. 32

Fra mediene kan vi få inntrykk av at kostrådene forandrer seg fra uke til uke. Det stemmer ikke. Stadig kommer ny forskning som bekrefter at helsemyndighetenes kostråd for å forebygge de store folkesykdommene står ved lag. Sunn mat er også god mat. Spiser du sunt og variert, samtidig som du er fysisk aktiv i hverdagen, reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, benskjørhet, tannråte, overvekt og fedme. Hensikten med kostrådene til myndighetene er nettopp å forebygge disse sykdommene, som gjerne kalles livsstilsykdommer. Kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer og forskning på feltet. Rådene egner seg for de fleste; voksne, barn, unge, gravide, ammende og eldre. De kan også brukes av dem med økt sykdomsrisiko, for eksempel dem med overvekt eller høyt blodtrykk. Mengdene angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov for energi og andre spesielle forhold. Kilde: Helsedirektoratets kostråd, www.helsedirektoratet.no Nyttige nettsteder om kosthold og helse: www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering 33

www.helsenorge.no/helseogsunnhet www.fhi.no www.matportalen.no www.naaf.no www.matallergi.no www.ncf.no www.diabetes.no www.nasjonalforeningen.no www.lhl.no 33

Hvert år presenterer Helsedirektoratet hvordan utviklingen i det norske kostholdet er. Kostholdet i Norge er på mange måter veldig bra, og utviklingen de siste tiårene har vært positiv på mange områder. De viktigste endringene som har skjedd er at inntaket av grønnsaker og frukt har økt betydelig, mens forbruket av tilsatt sukker har minsket. Kostens fettinnhold har endret seg i riktig retning, i form av at vi spiser mindre mettet fett og transfett. Imidlertid ser det ut til at nedgangen i mettet fett i kosten nå har stoppet opp og har økt noe igjen. Forventet levealder er høyere enn noen gang i dag, selv om vi ser at forekomsten av kreft, fedme og type 2-diabetes fortsetter å øke. De største utfordringene i kostholdet i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen. Tallene i denne oversikten er hentet fra Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2011». 34

Fram til 1997 steg forbruket av sukkerholdig brus. Etter det har tendensen snudd, og vi drikker mer kunstig søtet brus og vann på flaske. Blant annet har ungdom blitt mer helsebevisste, og jenter i større grad enn guttene. Tallene er hentet fra Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2011. 35

Annethvert år gjør Ipsos MMI en stor landsrepresentativ undersøkelse kalt Spisefakta. Her presenterer vi noen tall fra 2012-undersøkelsen. De første tre punktene handler om helsetrender. 36

Her presenteres noen tall fra Spisefakta 2012 om måltider. 37

Vel bekomme! 38

Denne brosjyren er utarbeidet av Opplysningskontorene i landbruket og Norges sjømatråd i felleskap. Takk for meg! 39