2 2010 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd F s. 6 TEMA: ØVELSER s. 21 OM INDUSTRIVERNRAPPORTEN 2009 s. 26 NSR OG VARSLINGSLISTEN s. 18 ØVELSE MED IR-KAMERA
Kurs for nye innsatsledere Innsatsledere i industrivernet skal gjennomføre grunnkurs i innsatsledelse (GIL) i regi av NSO. Kurset er også et naturlig valg for fagansvarlige og gruppeledere i industrivernet, samt andre med oppgaver i tilknytning til ledelse på skadested. Innbydelse til kurset ble sendt virksomhetene i mars. Grunnkurs innsatsledelse består av en teoretisk og en praktisk del. I tillegg må alle nye innsatsledere ha gjennomført 24 timer (12 timer for beredskapsklasse IV) tverrfaglig grunnopplæring, før man deltar på den praktiske delen av kurset. Man kan ikke begynne på den praktiske delen før man har bestått en teoriprøve man henter på internett. Praktisk del blir avholdt på et øvelsessenter til høsten. NSO arrangerer brevkurs med teoriprøve to ganger i året, det første med påmeldingsfrist 15. april 2010. Påmelding til teoretisk del kan gjøres på under punktet NSO kurs- & seminaroversikt. For ytterligere informasjon om krav til innsatsledere samt mer informasjon om kurset, se En gjennomgang av den årlige industrivernrapporten viser at det er svært mange personer som er innsatsleder i industrivernet, uten å ha gjennomført grunnkurs innsatsledelse. Dette er et avvik fra bestemmelsene. NSO vil ha spesielt fokus på opplæring for innsats ledere og annet personell i industrivernet ved tilsyn. NSO ønsker alle nye innsatsledere velkommen på GIL! 2 SIKKERHET nr. 2 2010
Innhold Nr 2 2010 Årgang 56 ISSN 0805-6080 Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: 23 08 85 30 Faks: 23 08 85 50 e-post: sikkerhet@nso.no /sikkerhet Utgiver: Redaktør: Gisle Havstein «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 12. mars. «Sikkerhet» nr. 3 2010 kommer i uke 21. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 03. mai. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 150/år. Tlf.: 23 08 85 40 Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: 69 27 01 88 / 93 02 67 37 e-post: arne.gustafson@live.no agustaf@online.no NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. TEMA: Øvelser 6 Mantra for øvelser 7 Slik lager du gode øvelser! 10 Øvelse tilpasset deltakerens og gruppens kompetanse 11 Blir redningsstaben øvet? 12 3 om øvelser 14 Kor e alle helter hen Artikler 15 Tilsyn: NSO besøker Aust Agder 16 Instruks og stående ordre hva er forskjellen? 18 Infrarødt kamera som kjentmann 19 NS Hadeland Glassverk 1763 27 Varslingslisten i ny drakt kampen fortsetter! 28 Sikkerhet en profesjon? 30 Er skattemoralen synkende? Faste spalter 4 På den sikre siden 20 i NSO-fokus 23 Spørrespalten 24 Skadelappen 26 NSR-sidene 31 NSO aktivitetskalender Hjertevakten as Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. telefon: 53 48 20 50, telefax: 53 48 20 60, e-post: hlr.post@hjertevakten.no Når det gjelder førstehjelp og sikkerhet, enten ved opplæring, opplæringsmateriell eller behandlingsutstyr har vi det. Her er et eksempel på noen få av våre artikler: V-Vac Håndsug 901,- Førstehjelpspute kr. 317,- Hjertestartere fra kr. 15.500,- BaXstrap båre, pakketilbud kr. 2.896,- Innhold: * BaXstrap båre * Speedblock * Stifneck * 4 stk stropper Laerdal ryggbrettpute barn, 6 pkn. kr. 437,- Laerdal silikonbag, voksen, standard i kartong kr. 1.573,- Turpakke - førstehjelp kr. 80,- Førstehjelpsvegg kr. 520,- Lommemaske m/enveisventil og filter, bæreveske kr. 153,- MiniAnne AED kr. 330,- BaXstrap båre kr. 1.934,- Headbed 2 kr 60,. Pusteduk for pasient, 1 stk kr. 25,- Vi forhandler alle Laerdal as sine førstehjelpsdukker. Stifneck Paediatric kr. 202,- Pusteduk m/ nøkkelring, blå-sort pk. á 25 stk. kr. 842,- Øye skyll Plasterautomat kr. 260,- Fullstendig oversikt finner dere på: www.hjertevakten.no alle priser er oppgitt eks mva SIKKERHET nr. 2 2010 3
På den sikre siden The big picture Gisle Havstein REDAKTØR FORSIDEN: Øvelse ved Dynea Lillestrøm. Foto: Gisle Havstein. NB.: Hanskene på bildet er ikke anbefalt til kjemikaliedykking. Først 5 år etter Alexander Kielland ulykken ble ansvaret for sikkerheten på sokkelen samlet under en etat oljedirektoratet. Ansvaret for sikkerheten på sokkelen hadde før dette vært spredd på flere ulike instanser med ditto pulverisering av ansvar og koordinering. Av og til kan det se ut som om det må relativt store hendelser til for at vi skal bli flinkere til å organisere en bedre beredskap. Dette til tross for at risikoanalyser og sunt folkevett skulle tilsi at det man holder på med innebærer en stor sannsynlighet for en hendelse, eller at konsekvensene av en hendelse kan bli store. Erfaringer fra ulykker blant storulykkevirksomheter forteller oss også at de store hendelsene ikke har vært behandlet i risikoanalysene. Det er altså ingen som har sett for seg at en slik hendelse kunne skje, og har følgelig ikke etablert eller øvd en beredskap i forhold til slike mulige scenarier. Egenmotivasjon Nå kan man innvende at det gjøres så mye bra forebyggende arbeide og såpass gode sikkerjobb-analyser at sannsynligheten for en hendelse er redusert til det minimale. Men vi ser også at det er store variasjoner på hvor godt man gjør risikoanalysene, og at motivasjonen er ulik i forhold til å etablere en beredskap i form av et industrivern. Noen gjør som regelverket sier som minimum, andre søker å komme under minimum for å spare, mens andre igjen ser behovet på egenhånd. Må det virkelig en alvorlig hendelse til for at enkelte skal ta inn over seg at det kan skje noe alvorlig på en virksomhet eller i et nabolag? Vi ser også at enkelte ønsker å trappe ned på beredskapen for å kunne prioritere ressurser annerledes. Og det skjer også på virksomheter som har hatt og kommer til å ha alvorlige hendelser. Ikke bare etablere men også utvikle Det er viktig å holde trykket oppe på at beredskap skal etableres der det er behov, og at beredskapen hele tiden må tilpasses det vekslende risikobildet. Det er også viktig at beredskapen søker å operere stadig sikrere for egen del og at den blir hurtigere og mer effektiv. De samfunns- messige kostnadene med skader på mennesker, miljø og materiell kan kortes betraktelig ned ved at beredskapen kommer hurtigere i inngrep med å begrense skader. Det er derfor viktig hele tiden å ha vilje til stadig å bli bedre, og øve med det for øyet. Spesielt når ting som finanskrisa eller innsparinger banker på døra. Falsk trygghet Det er også viktig å understreke at en lett tilgjengelig kommunal beredskap alltid vil komme til kort i forhold til hurtighet, tilstedeværelse og lokal kjennskap. Det er den viktigste begrunnelsen for at det er behov for en egen beredskap på virksomheter med et risikopotensial. Alltid beredt Verden har en tendens til å gå i bølgetopper og bølgedaler. Pendelen svinger den ene veien for så å slå ut til den andre siden. Vi er flinke en periode og antall hendelser går ned. Så slapper vi litt av og beredskapen blir dårligere slik at konsekvensene av en hendelse blir større. I verste fall med tap av liv. Innenfor vår beredskapsverden har vi ikke råd til slike bølgetopper og bølgedaler. Vi må alltid jobbe for at vi skal være så klare som mulig den dagen det smeller. Både i form av en hjertestans i administrasjonsbygget og ammoniakklekkasjen på det flunkende nye anlegget. Eller for den saks skyld i forhold til grunnstøtinga av et tankskip eller flommen som kommer hvert tiende år eller sjeldnere. Noen må motvirke slike nedtrappinger av beredskapen, og noen må være ildsjeler og motorer i det evige arbeidet med å holde en god beredskap. Og å sørge for at den hele tiden blir enda bedre. I dette nummeret tar vi for oss hvordan vi kan bli bedre gjennom planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Den første og viktigste syretesten er spørsmålet øver du fordi du må eller fordi du ser behovet for det? Ser du ikke behovet er det sannsynlig at øvelsen bare blir tidtrøyte og for å fylle kravet. Det blir det ikke særlig bedre beredskap av. gisle.havstein@nso.no 4 SIKKERHET nr. 2 2010
Passer i ambulansesenger Veier bare 6 kg og har ca 20kg oppdrift Isolerer mot varmetap LESS (Light Emergency Stretcher Systems) er et norskutviklet konsept for pasienthåndtering ved evakuering, ulykker og katastrofer. LESS unike egenskaper gjør at systemet egner seg for et bredt spekter av bruksområder innen brann- og redningstjenester. Hvorfor LESS-båre? LESS er ikke som andre pasientbårer. LESS-båren kan følge pasienten helt fra skadested, gjennom transport og undersøkelser (også røntgen, MR/CT) til eventuell videre behandling. LESS-båren isolerer svært godt og hindrer dermed komplikasjoner som følge av ukontrollert varmetap. LESS båresystemet med bærevester og varmeprodukter er utviklet i nært samarbeid med medisinske fagmiljøer, og disse retter stadig større fokus på tidlig beskyttelse mot varmetap i forbindelse med ulykker. LESS konseptet er i dag i bruk innenfor (luft) ambulanse-tjenester, industrivern og (internasjonal) katastrofehjelp. Hygienisk, lett å rengjøre Bærepunkt på hver side av stroppene Ergonomisk utformet, stabilt og trygt Ingen skarpe kanter, skånsom mot vernedrakter Røntgen, MR og CT penetrerbar Innskyvbare håndtak LESS AS, P.O. Box 113, 2858 Kapp, Norway tel.: +47 61 16 00 55 fax: +47 61 16 00 56 e-mail: post@less.no www.less.no Finn din nærmeste forhandler på www.noraid.no 8031_0 Inhouse N Velkommen til virkeligheten Å være godt forberedt når uhellet er ute kan utgjøre en stor forskjell. På If Sikkerhetssenter tilbyr vi blant annet grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen industrivern og røykdykking som tilfredsstiller myndighetenes krav. Alle kursdeltakere får muligheten til å trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser. Kursene er spekket med opplevelser. Det gjør at deltakerne husker den kunnskapen de blir tilført. Kontakt oss på telefon 69 92 06 00 eller les mer på www.if.no/sikkerhetssenter SIKKERHET nr. 2 2010 5
TEMA: Øvelser SIKRERE MER EFFEKTIV HURTIGERE Mantra for øvelser Gisle Havstein Temaansvarlige: Gisle Havstein, NSO rådgiver og redaktør gisle.havstein@nso.no Bidragsytere: Bjørn Egil Jacobsen, NSO spesialrådgiver bjorn.jacobsen@nso.no Richard Mork, NSO senior rådgiver richard.mork@nso.no Trygve Finsal, NSO direktør trygve.finsal@nso.no Steinar Eriksen, NSO avdelingssjef steinar.eriksen@nso.no Kåre Ellingsen, NSO seniorrådgiver kare.ellingsen@nso.no Av Gisle Havstein, NSO Det er nyttig med noen knagger å henge kunnskap på, både for å huske selv, men også for å ha en rettesnor for det man holder på med. Temaet dette nummeret er øvelser. Vi skriver om ulike momenter som er viktige å tenke på i planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av øvelser. Vi peker også på viktigheten av å involvere redningsstab og å øve den, samt å få nødetatene til å fatte interesse for risikoen i eget ansvarsområde. Det viktigste med all innsats og beredskap er at ikke flere kommer til skade. Derfor er egen sikkerhet viktigst av alt. Dette kan bli en utfordring når adrenalinet pumper, så her må det kompromisses minst mulig. Det viktigste av alt er derfor å jobbe mot at innsats foregår sikrere og sikrere, og at kvaliteten på disse vurderingene blir bedre og bedre for hver øvelse. Dette er sjelden et punkt man evaluerer, så derfor er det viktig å få frem at dette er en overordnet målsetting for all innsats. Dernest ønsker vi at innsats skal løses mest mulig effektivt. Det innebærer at vi bruker minst mulig ressurser for å løse situasjonen. Viktigst her er selvsagt at vi ønsker å eksponere færrest mulig for hendelsen og dermed minske sjansene for skader på eget mannskap. Men vi ønsker også å bruke ressursene best mulig slik at ingen går og venter på ordrer eller utstyr. En effektiv flyt med bakgrunn i gode planer og gode stående ordrer sikrer effektivitet. Og vi kan alltid bli mer effektiv. Til sist men ikke minst viktig hurtighet. For hvert sekund en pasient er uten livreddende førstehjelp reduserer sjansene for å overleve eller å komme raskt tilbake til normalen. Det samme gjelder for utslipp til miljøet og brannutvikling. Jo tidligere vi er i inngrep med hendelsen, jo mindre blir konsekvensene. Tidstyver, håndgrep, rutiner, plassering av utstyr, transportmidler, samband, ordregiving, og taktiske løsninger er alt med på å korte ned tiden fra alarm til sikker, effektiv og hurtig innsats. I OL er et av mottoene: Citius Autius Fortius (Høyere Raskere Sterkere). I industrivernets beredskap kan vi bruke: sikrere mer effektiv hurtigere. Systematikk Vi har over tid forsøkt å gjøre arbeidet med øvelser til en del av det systematiske arbeidet i internkontrollen. Det kan synes vrient for noen å innarbeide kravene til antall øvelser i det systematiske arbeidet. Kravene er imidlertid på linje med andre krav i lovverk og skulle i prinsippet ikke være vanskelig å legge inn som en rutine i et elektronisk avvikssystem. På den måten vil det bli enklere å holde oversikt over om man er innenfor retningslinjenes krav eller om man har mangler som må utbedres før året er på hell. Til grunn for denne systematikken har vi brukt det enkle push-hjulet som internkontrollforskriften beskriver. Øve Endre og beredskap evaluere NUS ê Beredskapsplan Planlegge øvelse Iverksette Evaluere og øvelse drifte Kartlegge og Gjennomføre analysere risiko øvelse Overordnet målsetting med alt øvingsarbeid 6 SIKKERHET nr. 2 2010
Slik lager du gode øvelser! TEMA: Øvelser Øvelse er all praktisk trening for å vedlikeholde eller heve kompetansenivået. Hensikten med å øve er i hovedsak å kontrollere om deltakeren har tilegnet seg nødvendig kompetanse. Øvelser er et svært viktig virkemiddel for å styrke beredskapen: Øvelser gir kunnskap om beredskapen fungerer som forutsatt. Øvelser gir tillit, trygghet og samhold. Øvelser vil fort avdekke områder der forbedringer er nødvendig. Øvelser er en god investering, gi dem oppmerksomhet og ressurser. You fight like you train! Årets vinter har vært fantastisk men finnes det noen der ute i industrivernet som har øvet på slangeutlegg eller bruk av vannvegg i perioden desember til mars, mens is og snø lå i et tykt lag på asfalten, og gradestokken hadde passert minus 20 grader? Det er et utrykk som heter You fight like you train. Kort fortalt betyr det at for å være tilstrekkelig øvet og forberedt dersom en ulykke skulle inntreffe, er det ikke nødvendigvis nok bare å sørge for at man har øvet det antall timer man er pålagt. Innholdet i øvelsene og måten man øver på kan være vel så viktig. Her kommer vi tilbake til innledningen med is og snø: Mange virksomheter har tyngre slukkeutstyr for tilkobling til brannhydrant eller kum. Har dere prøvd om hydranten virker i 20 kuldegrader? Er brannkummene tydelig merket og har dere rutiner for at disse er måket fri for snø? Hvis ikke vil man miste dyrebar tid når man først skal lete opp kummene, for deretter å hakke seg ned igjennom snø og is for å koble til vann. Er det slik at øvelsene alltid gjennomføres utendørs slik at man ikke skal forstyrre produksjonen, eller øver man av og til inne i produksjonslinjen, nede i kjelleren, i den alt for bratte og trange trappen, eller innerst på lageret der det er dårlig med lys? Forsøk å legge øvelsene til det området der hendelsen vil oppstå, og øv så realistisk som mulig. Også til ulike tider av døgnet, årstider og temperatur. Først da vil man ved en reell hendelse fight like you have trained. Richard Mork Fastsett mål for øvelsen Det er ikke å anbefale at man går i gang med en øvelse uten først å ha fastsatt mål for den. Målene for øvelsen skal danne grunnlaget for evalueringen, og evalueringen skal avdekke om vi kan utføre det vi må utføre i en reell situasjon. Uansett hvilke mål som fastsettes ett eller flere, enkle eller omfattende så vurdér følgende for hvert av dem: Er målet oppnåelig? Er målet relevant? Er målet kontrollerbart? At et mål er oppnåelig betyr at vi kan oppnå det. Det gir liten mening å ha et mål om at alle skal evakuere et område innen to minutter når det faktisk tar tre minutter å gå fra den arbeidsplassen som ligger lengst unna. Med et relevant mål menes at vi må øve mot det som er vurdert som en aktuell hendelse, eller nøds- og ulykkessituasjon som NSO kaller det. At et mål er kontrollerbart betyr at det må kunne vurderes med målbare størrelser som antall, tid, rekkefølge etc. I en del tilfeller må vi benytte skjønn, men vær da klar over at det kan være flere løsninger for å nå målet. To eksempler på oppnåelige og relevante mål som er lette å kontrollere, kan være: 1. Øvelsens mål: Innsatsleder og minst fem innsatspersonell skal være klar utenfor bygg A max 10 min etter at alarm er gått. Minst én båre og én førstehjelpsveske skal være med. 2. Øvelsens mål: Halve beredskapsgruppen samt én leder skal i løpet av 15 minutter etablere og organisere en samleplass i det utpekte området i nordre del av fabrikken. Egen samleplasshenger m/utstyr skal benyttes. Alle pasientene skal vurderes, prioriteres og gis korrekt førstehjelp inntil annet helsepersonell overtar. SIKKERHET nr. 2 2010 7
TEMA: Øvelser Observatøren Den beste måten å avdekke avvik og misforståelser i forhold til fastsatte mål, er å benytte observatører. Observatøren er øvingsleders ekstra par øyne i øvelsen, som kontrollerer om målene som er fastsatt blir oppnådd. Alle observatører må få tildelt konkrete, avgrensede kontrolloppgaver. De må vite hvilke krav som stilles til utførelsen av den handlingen de skal kontrollere. Dersom kontrollen krever faglig innsikt i det som skal kontrolleres, vil det være nødvendig at observatøren er en fagperson. Dette gjelder spesielt der det må utøves skjønnsmessige vurderinger. Styrte observasjoner vil gi observatøren et godt grunnlag for å ta tak i konkrete forhold under gjennomgåelsen. Det vil også være til hjelp for å bedre kvaliteten på den opplæringen som er utført. Enkle, klargjorte oppgavebeskrivelser vil være til stor hjelp for observatøren. Man vet da hvem og hva man skal kontrollere, noe som er en forutsetning for å gi klare tilbakemeldinger om kvaliteten på de tiltak som skal iverksettes. Detaljgraden på kontrollen må vurderes ut fra hva som skal øves. En utfordrende observatøroppgave kan være å vurdere innsatsleders evne til skaffe seg oversikt. Da kan følgende vurderes: Klarer innsatsleder å orientere seg om hva som har skjedd? En annen: Vurdere om iverksettelsen er hensiktsmessig og faktisk god, Klarer han eller hun å iverksette riktige tiltak? Umiddelbart eller senere? Sikkert, effektivt og hurtig. Skal en observatør derimot kontrollere om innsatspersonellet gir en person riktig førstehjelpsbehandling, for eksempel hjerte lunge redning, har man mer konkrete krav. Eksempel på oppgave: Undersøk pasienten i henhold til riktig prosedyre (ikke tegn til liv). Utfør korrekt hjerte lunge redning. Da kan observatørene sjekke: Hold skuldrene rett over trykkstedet. Trykk med strake armer. Trykk ned 4 5 cm og slipp opp igjen. Trykk slipp med en frekvens på 100 pr. min. Etter 30 kompresjoner, blås to ganger slik at brystet hever... osv. Et par pedagogiske tips Prinsipper for innlæring av praktiske ferdigheter: 1. 10/20/70 prinsippet (bruk mesteparten av tiden til at deltakeren selv får øvd/vært i inngrep med ferdigheten) 10 % av tiden brukes til å demonstrere 20 % av tiden brukes til å lede inn i øvelsen dvs å gjennomføre ferdigheten under veiledning 70 % av tiden brukes til å øve selv instruktøren motiverer og korrigerer underveis 2. Øvingsmål å formulere øvingsmål Huskeord: REKOR (realistisk, entydig, konkret, oppnåelig, relevant) Realistisk scenariet må lages realistisk og øves på et realistisk tidspunkt og under realistiske forhold. Entydig målet må beskrive hva man ønsker å oppnå på en måte som ikke er til å misforstå slik at alle vet hva som forventes av riktig utførelse. Konkret øvingsmålet må være konkret ikke svevende og vanskelig å måle. Tidsenheter, mengder vann, type innsatsmidler, antall i innsats osv er målbare størrelser. Oppnåelig mål som ikke er mulig å oppnå er demotiverende over tid. Begynn heller med mål som er oppnåelig ut fra hvor industrivernet befinner seg i sin utviklingsprosess, og skru til kravene etter hvert som ferdighetene øker. Relevant målet må stå i forhold til situasjoner som kan oppstå ta utgangspunkt i risikoanalysen og de nøds- og ulykkessituasjonene som dere har kommet frem til kan skje, og lag øvingsmål ut fra dem. 8 SIKKERHET nr. 2 2010
TEMA: Øvelser Evaluering Evalueringen gir grunnlag for å vurdere hvilke effekter opplæring har i forhold til mål, og hvilke behov som er definert på forhånd. Videre bør den si noe om tiltak og prosesser som kan forbedres, og om investeringene i opplærings- og øvelsestiltak står i forhold til gevinsten. Evalueringen bør gjøres umiddelbart etter selve øvelsen, og alle deltakerne bør være med. Hensikten er å finne ut om målet for øvelsen ble nådd, og om det må endringer til i beredskapen. Helhetsinntrykk Det bør gis et helhetsinntrykk for øvelsen. Helhetsinntrykket skal formuleres klart og konkret, ikke som vi ofte opplever etter øvelser: Jeg synes dette var en bra øvelse hvor alt i grunnen gikk etter planen. Det som ligger i dette utsagnet er at vi ikke har noe mer å lære på dette området. En slik konklusjon er alltid gal. Vedkommende som uttaler seg på denne måten har enten vært tilskuer til en øvelse med for liten vanskelighetsgrad, eller mangler oversikt over de krav som stilles til utførelse. Vi har alltid noe å lære. Positivt og negativt Observatøren må rose det gode, og samtidig peke på det som må forbedres. Gale eller upresise handlinger som gjøres under øvelse, er ypperlige utgangspunkt for ny læring. Under gjennomgangen, evalueringen, vil det alltid komme frem forslag til løsninger på de forskjellige problemene som er reist. Dersom det er flere alternativer, bør de ansvarlige for øvelsen om mulig anbefale den løsningen de mener er best. I løpet av en slik gjennomgang kommer man til slutt frem til en del steder/områder hvor det ble begått feil. Man bør da velge ut de viktigste punktene, og la disse danne rammen for nye øvelser eller emner for opplæring. Det samme gjelder ved materiellmangler. Velg ut det som trengs mest, og bruk resultatet fra øvelsen som beslutningsgrunnlag for anskaffelser: Hvilke ressursbehov har vi utover de som forefinnes for øyeblikket? Øvelsesrapport En øvelse avsluttes med en øvelsesrapport. Hensikten er å dokumentere hva og hvem som ble øvet, og å sikre at forbedringspunkter blir fulgt opp. En øvelsesrapport bør angi tidspunkt for øvelsen, ansvarlig for øvelsen, hvem som øvet, om mulig på personnivå mål og suksesskriteriene for øvelsen, beskrivelse av scenariet, beskrivelse av gjennomføringen, oversikt over forbedringspunkter, tidsfrist for tiltak, ansvarlig for tiltak. Øvelsesrapportene må i hvert fall gjøres tilgjengelig for dem som deltok i øvelsen, og det er hensiktsmessig å gjøre den kjent for dem som ikke kunne delta denne gang. Også andre med ansvar for virksomhetens HMS-arbeid bør informeres om øvelsene, gjerne gjennom øvelsesrapportene. En kan dermed spre kunnskap til andre om hva industrivernet kan bidra med i HMS-arbeidet. Å vurdere øvelsesrapportene er en naturlig del av ledelsens tilsyn med industrivernet. NSO krever at industrivernets øvelser skal dokumenteres gjennom rapporter. Disse finner du på til nedlasting Evalueringskultur Systematisk evaluering kan gi deltakerne verdifull tilbakemelding, både når det gjelder kvaliteten på gjennomføring av øvelsen og om den opplæringen som er gitt er den rette for å løse de oppgaver som skal gjennomføres. Tilbakemelding er et viktig middel for å forsterke læring. NSO krever at alle øvelser skal evalueres. Tiden som går med til evalueringen skal inngå i tidsregnskapet. SIKKERHET nr. 2 2010 9
TEMA: Øvelser Øvelse tilpasset deltakerens og gruppens kompetanse Bjørn Egil Jacobsen Av Bjørn Egil Jacobsen, NSO Den lille øvetrapp er basert på at øvelse er definert som all praktisk industriverntrening som er med på å vedlikeholde eller heve kompetanse. For enkelthetens skyld så gjelder her industriverngruppen også orden og sikring, teknisk støtte og eventuelt andre innsatsgrupper. Tilsvarende for redningsstaben gjelder også informasjon, håndtering av pårørende m.m. Hensikten med trappen er å minne oss på at deltakeren har krav om at øvelsen gjennomføres på et nivå som er tilpasset deltakerens kompetanse. NIVÅ 1: Her skal industriverngruppene opparbeide nødvendig ferdighet i håndtering av utstyr, bruk av materiell og beherske uttrykning, fremmøte og etablering på skadested. Dette kan være detaljøvelser der man trener på håndgrep og utførelse, ringøvelser eller frysøvelser der man stopper underveis og vurderer/drøfter utførelsen og eventuelt forbedringer. Her kan det også inngå strategisk og taktisk trening over en modell eller tegning av virksomheten. Redningsstaben må beherske etablering av stab og kunne gjøre denne operativ. Videre å trene på oppgaver og funksjoner i ulike hendelser og situasjoner. Dette kan være bordøvelser og planspill der man drøfter håndtering av ulike hendelser og fordeler oppgaver og funksjoner. NIVÅ 2: For både industriverngruppene og redningsstaben er det her det skal øves på konkrete nøds- og ulykkessituasjoner (NUS) som kan oppstå på virksomheten. Slik øver man de oppgaver og funksjoner den enkelte har og på samarbeid i industriverngruppen og redningsstaben. Dette er øvelser som normalt gjennomføres i reeltid med varsling, utrykning, etablering og gjennomføring/håndtering. Samarbeid Ferdighet Samhandling Nivå III Innsats Spilløvelse Drill Nivå II Bordøvelse Industriverngrupper Nivå I Redningsstab Fullskalaøvelse NIVÅ 3: Her er fullskalaøvelse den samhandlingsøvelsen der flere grupper på ulike nivå skal øve samhandling og ressursutnyttelse i håndteringen av hendelsen (NUS). Dette bør være godt planlagte øvelser og helst med deltakelse fra de lokale nødetatene og bruk av observatører. Deltakeren på en slik øvelse skal ikke bare kunne håndtere egne oppgaver men bør også ha nødvendig forståelse for og kunnskap om andres roller og funksjoner. Målflaget indikerer at man har nådd høyeste nivå, men ikke at man er i mål en gang for alle. Det er behov for å øve og drille kontinuerlig og ikke minst sørge for at alle, nye som erfarne, er på et akseptabelt nivå. 10 SIKKERHET nr. 2 2010 Bjørn Egil
Blir redningsstaben øvet? TEMA: Øvelser Av Richard Mork, NSO Virksomheter i beredskapsklasse I og II skal ha egen redningsstab. Oppgavene og ansvaret som påhviler redningsstaben er mange og viktige. Skal redningsstaben fungere optimalt i en krise, er det en forutsetning at denne gis grundig opplæring og øvelse. Jevnlige øvelser er også et krav i forskriften. Å øve redningsstaben behøver ikke innebære at man må sette av flere dager for å reise av gårde eller betale for eksterne konsulenter. Bruk av eksterne fagpersoner har helt klart sin verdi, men man kan med enkle grep også øve redningsstaben selv. Table top En enkel og god måte å øve redningsstaben på som ikke krever mye ressurser er en såkalt table- top, dvs. at deltakerne sitter rundt et bord og spiller sine roller som om hendelsen var reell. Legger man noe mer arbeid i forberedelsene kan man lage en dreiebok der det står beskrevet hvordan hendelsen er tenkt å utvikle seg, og innspill/ nye forutsetninger man kan gi staben underveis. Scenario mål Begynn planleggingen med å ha en dialog med noen som kjenner virksomheten godt, og vet hvilke scenario som er dimensjonerende eller der man har et forbedringspotensial. Etter at man har blitt enige om scenario må dere bli enige om hva som er målet med øvelsen og deretter hvilke av suksesskriteriene for krisehåndtering dere ønsker å ha særlig fokus på: Lederrollen- hvordan fungerte kriseledelsen? Ansvar og roller- hvem har ansvar for hva? Informasjonsstrategi- fungerte informasjonsapparatet? Varslingsrutiner fungerte disse? Omsorg for rammede og berørte ble pårørende fulgt opp på en god måte? Koordinering og samordning Fullmakter og budsjett Overgang til normalsituasjon Helt til slutt: på kurs er det mange som spør om man skal varsle en øvelse eller ikke. Generelt kan det sies at dersom redningsstaben er godt øvet vil det gi en mer realistisk øvelse dersom den ikke er varslet. Dersom redningsstaben derimot har hatt minimalt med øvelse er det en fordel å varsle om øvelsen noe tid i forkant. Så enkelt kan det gjøres. Lykke til! NSO gjennomførte høsten 2009 en table- top øvelse for redningsstaben hos Statoil i Riga Richard Mork SIKKERHET nr. 2 2010 11
TEMA: Øvelser 3 om øvelser Tre industrivernere med ulik fartstid, men med klare råd og meninger om utfordringer og nytteverdien av å drive øvelser. Av Trygva Finsal og Steinar Eriksen, begge NSO Trygva Finsal Nestleder Andre Sørling mener øvelser er selve syretesten for beredskapen. Fagansvarlig førstehjelp Tonje Breivik trekker frem trygghet som den viktigste effekten av å øve. Steinar Eriksen Andre Sørling Nestleder i industrivernet ved Peterson Lineboard, Moss Antall ansatte i bedriften: 280 Beredskapsklasse: II Antall personer i industrivernet: 80 Hva er den største utfordringen når dere skal øve eget industrivernpersonell? Vi har lang erfaring med å legge opp øvelser rent teknisk og mener selv at vi er gode på øvelser. Det som er utfordringen hos oss er å gi alt skiftgående personell 12 timer øvelse årlig. For oss er det viktig å utarbeide en god rulleringsplan og at planen følges nøye opp gjennom året. Hva vil du trekke fram som den største nytteverdien ved å øve? De praktiske øvelsene er selve syretesten på om vi kan utføre de oppgavene vi selv sier at vi skal kunne håndtere. Vi får en status på om den teoretiske opplæringen kan omsettes i praktiske handlinger. Har du et godt råd til en som skal legge opp sin første øvelse? Ta utgangspunkt i en av bedriftens nøds og ulykkessituasjoner og lag øvelsen ut fra denne. Det vil sikre at du får en relevant og målrettet øvelse. Tonje Breivik Fagansvarlig førstehjelp i industrivernet ved Widerøe, Bodø Antall ansatte i bedriften: 150 Beredskapsklasse: II Antall personer i industrivernet: 23 Hva er den største utfordringen når dere skal øve eget industrivernpersonell? Jeg er forholdsvis ny i industrivernet og har liten erfaring med øvelser, men jeg tror at det vil være utfordrende å få til realistisk øvelser slik at du kan kjenne deg igjen dersom det skjer en virkelig ulykke. Hva vil du trekke fram som den største nytteverdien ved å øve? Jeg vil spesielt fremheve trygghet du vil få gjennom å øve. Gjennom øvelser vil vi i industrivernet bli sikrere på oss selv slik at det blir lettere å gå inn i reelle situasjoner. Har du et godt råd til en som skal legge opp sin første øvelse? Det tror jeg må være å lage klare mål for øvelsen. Klare mål vil virke både motiverende og avklarende. 12 SIKKERHET nr. 2 2010
TEMA: Øvelser Fagansvarlig førstehjelp Rune Støten trekker frem verdien av førsteinnsats og lokal-kunnskap. Rune Støten Fagansvarlig førstehjelp ved Nexans Halden Antall ansatte i bedriften: 150 Beredskapsklasse: II Antall personer i industrivernet: 23 Hvorfor er du så positiv til at industrivernet bruker tid på øvelser? Øvelse gjør mester skal du bli god så må teori praktiseres, den enkelte må være klar over sin oppgave når noe oppstår. Og vi vet alle hvor viktig første-innsats er. Jeg ser industrivernet som en del av fabrikkens apparat for å verne og forbedre vår virksomhet. Dette er en del av vår satsing på HMS og kontinuerlig forbedringsarbeid. En viktig effekt er også det engasjementet industrivernet skaper for sin egen arbeidsplass. Derfor er øvelser viktig. Ville det ikke vært billigere og bedre at nødetatene tok ansvar for beredskapen deres? Jeg tror ikke det. Oppstår en hendelse så er førsteinnsats og lokal-kunnskap det viktigste virkemidlet for å begrense skader og forhindre videreutvikling, inntil nødetatene evt. må ta over. I det langsiktige perspektivet tror jeg at et velfungerende industrivern er god økonomi både for enheten selv og for samfunnet. Industrivern kurs Vi har foreløpig følgende datoer: Industrivernkurs 3 dager 21.04 23.04 16.06 18.06 01.09 03.09 Industrivernkurs 2 dager 14.06 15.06 30.08 31.08 Ta kontakt for tilbud på bedriftsintern opplæring Tlf: 21 54 40 10 kurs@tryggogsikker.no www.tryggogsikker.no/kurs SIKKERHET nr. 2 2010 13
TEMA: Øvelser Kor e alle helter hen Røyken velter ut av et industribygg. Det høres skrik innenfra og en person kommer fallende blodig ut gjennom en dør. Alarm høres og mannskaper med oransje vester kommer løpende til. I tråd med opplæring og trening blir de skadede tatt hånd om og brannen slukket og det var det. Av Kåre Ellingsen, NSO Industrivernet har nok en gang gjennomført en vellykket øvelse. Det var det, men vi så ikke noe til politi, brannvesen og ambulanse denne gangen heller Kåre Ellingsen Fravær Det gjennomføres utallige gode øvelser i industrien hvert år. En av utfordringene med spesielt større øvelser er at samarbeidet og koordineringen med nødetatene i øvelsessammenheng ofte er mangelfull eller helt fraværende. Politi og kommune har et ansvar for å implementere industriens beredskapsplaner i sitt planverk, slik at de skal kunne samhandle optimalt ved en hendelse. I beredskapsarbeidet ligger imidlertid også behovet for samtrening og gjensidig forståelse for de spesielle utfordringene som en industriulykke kan representere. Årsaker Det er mange årsaker til at en samøvelse er mangelfull. Det kan være økonomi, arbeidstidsbestemmelser, men ikke minst bunner det ut i manglende kommunikasjon. Selv om det er Politi og kommune som har koordineringsansvaret for beredskapsplanene så er det viktig at etatene kjenner til at industrien ønsker et samarbeid. En ansvarsbevisst og proaktiv industrivernleder bør gjerne sørge for å ha årlige møter med spesielt politi og kommune for å informere om øvelsesplanene for året. Da kan man i mange tilfeller legge opp tjenestelister mv. slik at nødetatene er tilstede og være med å bistå og å koordinere under øvelsene. Dette er ikke minst viktig for nødetatene, ettersom de i en reell situasjon må forholde seg til de spesielle utfordringene som ulykker og alvorlige hendelser innen industrien kan medføre. Mål I en dialog med nødetatene er det også viktig å formulere et generelt øvelsesmål for alle involverte slik at nødetatenes innsats også blir evaluert opp mot dette. For å spisse øvelsesmålet inn mot de definerte nøds og ulykkessituasjonene, og for at nødetatene skal kunne stå igjen med et størst mulig utbytte, bør samøvelsene være spesielt relatert til de spesielle faremomentene som akkurat denne industribedriften representerer. Evalueringskriteriene ved denne type øvelse er viktige. Kriteriene bør i stor grad gå på risikovurdering i innsatsperioden samt gå på koordineringen og samhandlingen. Detaljer rundt førstehjelp og brannslokking hører hjemme på andre typer øvelser. Table top Samøvelser med nødetatene behøver ikke nødvendigvis bare å være fullskala, men kan også være tabletop, stabsøvelse eller noe så enkelt som at man sammen tar en befaring på bedriften og diskuterer hvordan man skal takle forskjellige situasjoner beskrevet i beredskapsplanverket. Og sist men ikke minst, det å kjenne de man skal jobbe sammen med i en krisesituasjon er av uvurderlig betydning. Det å kunne møtes med hei takk for sist gir en trygghet fordi man har samhandlet før og kjenner hverandres styrke, kunnskap og ferdigheter. 14 SIKKERHET nr. 2 2010
Tilsyn industrivern NSO besøker Aust Agder Den første av årets tilsynsaksjoner vil foregå i uke 16. Av Gisle Havstein, NSO Tema - øvelser Denne gangen ønsker NSO å sette fokus på virksomhetens øvelser. Industrivernpliktige virksomheter skal bl.a. sørge for øvelser av alt industrivernpersonell. Øvelser skal bidra til at personellet er i stand til håndtere uønskede hendelser på en sikker og riktig måte. Øvelsene skal rettes mot de identifiserte nøds- og ulykkessituasjoner som kan inntreffe i virksomheten. Det skal utarbeides en plan for øvelser. Planen skal være en del av industrivernets handlingsplan og skal innholde hensikten og målet med øvelsene. Alle øvelser skal evalueres og skriftlig dokumenteres. Vi vil besøke de fleste industrivernbedrifter i Aust-Agder. NSO har god erfaring med å gjennomføre aksjoner der vi fokuserer på områder som har forbedringspotensial. NSO innhenter årlig industrivernrapport og kan ut fra resultatene der legge opp tema for årets aksjoner. Vi spurte prosjektleder Tor-Åge Fløtnes om hva en tilsynsaksjon er til forskjell fra et vanlig tilsyn? I et vanlig tilsyn går vi mer systematisk til verks for å se på hele industrivernets tilstand, noe som tar 1-2 dager, sier Fløtnes. En tilsynsaksjon er et kort tilsyn der NSO konsentrerer seg om et bestemt tema innenfor et geografisk område, som for eksempel denne gangen, der vi skal sjekke hvordan det er med øvelser i virksomhetens industrivern i Aust-Agder. Prosjektleder Tor-Åge Fløtnes kommer på snarvisitt. Foto: Gisle Havstein. Får dere gått grundig igjennom industrivernet med slike tilsynsaksjoner? Nei, ettersom vi legger opp til 2 timer, blir det bare tid til en liten del av industrivernet. For en grundig gjennomgang må vi som sagt ha et vanlig tilsyn som normalt tar 1-2 dager. Hvem er det som trenger å være med på selve tilsynet fra bedriften? Stort sett klarer det seg med industrivernlederen, sier Fløtnes, men hun eller han får jo selvsagt ta med seg dem man måtte ønske. Men hvorfor har dere slike aksjoner Fløtnes? Det er for å sette fokus på temaer som kan forbedres, og så har vi mulighet til å nå ut til enda flere virksomheter en om vi bare skulle ut på ordinære tilsyn. Denne gangen besøker vi 30 virksomheter i løpet av uke 16. Hvilken effekt ønsker dere av slike aksjoner? Det er vel noe dere ønsker å oppnå med dette? Vi ønsker forbedringer på områder som NSO mener det er for mye avvik innenfor, og når jeg sier område så mener jeg tema. Statistikken vår på landsbasis viser at nærmere 50 % av avvikene etter innlevert industrivernrapport for 2009 ligger innenfor øvelser. Så her er det mange virksomheter som har en jobb å gjøre. Derfor setter NSO fokus på øvelser, avslutter han. SIKKERHET nr. 2 2010 15
Industrivern Instruks og stående ordre hva er forskjellen? En instruks og en stående ordre har klare likhetstrekk: De er begge uttrykk for en forventning om at bestemte handlinger skal gjennomføres. Av Harald J. Bergmann, NSO industrivernsammenheng er det likevel forskjell på hvordan de to uttryk- I kene brukes, og det kan være nyttig for virksomhetene og NSO å ha felles forståelse av hva som ligger i dem. Kortversjonen er: En instruks gjelder i det daglige, en stående ordre skal iverksettes ved alarm. Instruks I Wikipedia defineres instruks slik: Instruks er en ordre, ofte skriftlig, som binder den underordnede instans eller person til å handle på en bestemt måte. I næringslivet brukes instrukser i forhold til behovet for å presisere og dokumentere oppgaver og fullmakter. NSO bruker begrepet slik det er forklart i den siste setningen:... å presisere og dokumentere oppgaver og fullmakter. I retningslinjer for industrivern heter det at virksomheten skal fastsette industrivernledelsenes oppgaver ved skriftlig instruks: Ledelsen plikter i henhold til sivilforsvarsloven 41 a tredje ledd å fastsette instruks for disse funksjonene (industrivernleder, innsatsleder) Industrivernledelsen bør involveres i utarbeidelsen av denne. Industrivernleder må gis nødvendig myndighet. Enkelt sagt; en instruks sier hva en person skal gjøre i den daglige drift, når ingen branner eller ulykker forstyrrer arbeidet. Begrepet instruks brukes også om hvordan man skal håndtere tekniske innretninger, f.eks starte en motorsprøyte, vedlikeholde en brannbil (ref. instruksjonsbok), men det holder vi utenfor her. Stående ordre ILL: Aarseth Hensikten med en stående ordre er å komme optimalt i gang etter en alarm. Dette gjøres gjennom å beskrive et enkelt handlingsmønster som umiddelbart skal iverksettes. En stående ordre skal alltid følges inntil annen ordre blir gitt. En stående ordre skal være enkel, kortfattet, tidsavgrenset og for all del ikke for detaljert. Enkelt sagt; en stående ordre sier hva en person skal gjøre når alarmen går, uten at noen behøver å gi beskjed om det. Hvem trenger instruks eller stående ordre? Trenger industrivernleder instruks? Ja, absolutt. Et oppdrag, en beskrivelse av oppgavene med å administrere industrivernet, og gjerne fullmaktene hun/han har. Og det er et krav i retningslinjene. Trenger industrivernleder stående ordre? Nei, ikke nødvendigvis. Bare hvis vedkommende skal sette seg i sving ved alarm, og det er ikke sikkert at det ligger i oppdraget. Trenger innsatsleder instruks? Ja, fordi hun/han må hjelpe industrivernleder med å drive industrivernarbeidet. Derfor er det også krav om det i retningslinjene. Trenger innsatsleder stående ordre? Ja, som fastlegger hva hun/han automatisk skal gjøre når alarmen går. Enkelt sagt en instruks sier hva en person skal gjøre i den daglige drift, når ingen branner eller ulykker forstyrrer arbeidet. en stående ordre sier hva en person skal gjøre når alarmen går, uten at noen behøver å gi beskjed om det. 16 SIKKERHET nr. 2 2010
Industrivern Eksempel på stående ordre for personell i industriverngrupper Ved alarm: 1. Møt snarest i industriverngarasjen 2. Ta på personlig vernebekledning 3. Ta med to førstehjelpsvesker 4. Gå til utgang B og vent på innsatsleder. (Utdrag fra veiledningen til retningslinjer for industrivern) Trenger innsatspersonellet instruks? Nei, ikke egentlig. Det måtte være beskjed om å møte på øvelser, holde seg oppdatert i førstehjelp el.l. Trenger innsatspersonellet stående ordre? Ja, definitivt. Tydelig beskjed om hva de skal gjøre ved alarm fram til innsatsleder gir nærmere ordre. Trenger teknisk støtte instruks? Nei. Eller en like enkel som industrivernpersonellet; møt opp på øvelser, hold deg orientert. Trenger teknisk støtte stående ordre? Ja, for eksempel: Ved alarm; møt umiddelbart ved branntavla, følg ordre fra innsatsleder. Beredskapsplan og industriverndokumentasjon Legg merke til at stående ordre er en viktig del av virksomhetens beredskapsplan, de forsvarstiltak som skal iverksettes når fare truer. Hva er da instruksene for industrivernleder og innsatsleder? Er de en del av beredskapsplanen? Nei. De er en ILL: Aarseth del av virksomhetens HMS-arbeid og inngår i industriverndokumentasjonen (som også beredskapsplanen er en del av). Er det så nøye da? Er det da så nøye om man kaller det instruks eller stående ordre? Hvilken rolle spiller det? Så lenge hensikten blir ivaretatt og det som skal gjøres blir gjort, er det selvsagt ikke avgjørende hva man kaller det, instruks eller stående ordre. Kall gjerne alt for instrukser, hvis du tror det er riktig for din bedrift. Kanskje folk blir forvirret av to betegnelser for såpass like ting? Du kan for eksempel kalle det instruks for stillingen vs instruks ved alarm. NSO mener likevel at det er et poeng å skille mellom dem. En instruks skal du vurderes etter jevnlig for å sjekke om du gjør det som blir forventet av deg i det daglige. En stående ordre skal på en krystallklar måte uttrykke hva som skal gjøres når alarmen går, og den skal du vurderes etter ved øvelser og ikke minst ved en innsats mot uønskede hendelser måtte du aldri få bruk for den! Eksempel på instruks for industrivernleder bistå virksomhetens ledelse med kartlegging og vurdering av risikoforhold med fokus på å identifisere nøds- og ulykkessituasjoner sørge for at det utarbeides industriverndokumentasjon sørge for at det utarbeides handlingsplan for industrivernets virksomhet sørge for at industrivernpersonellet gis opplæring sørge for anskaffelse, oppbevaring og vedlikehold av industrivernets utstyr og materiell sørge for at industrivernpersonellet øves følge opp at tilsendt skjema for industrivernrapport blir fylt ut og levert NSO. (Utdrag fra veiledningen til retningslinjer for industrivern) SIKKERHET nr. 2 2010 17
Øvelse industrivern Infrarødt kamera som kjentmann Ved en brann er to personer savnet inne i Statkrafts anlegg i Skjomen utenfor Narvik. Anlegget er røykfylt og strømmen er slått ut. Tekst og foto: Heidi K. Rondestvedt, LKAB Norge AS. Det var deltakere fra Statkraft og Ofoten Brann IKS som gjennomførte en øvelse med bruk av infrarødt (IR) kamera som hjelpemiddel under søk i røykfulle lokaler i fjor høst. Statkraft har sammen med Narvik Energi AS (Nordkraft) gått sammen om å investere i IR-kamera til brannvesenet i Narvik. I tillegg har de måttet investere i antenneanlegg inne i tunnelanleggene i Skjomen slik at IR-teknologien kan utnyttes i samarbeid med kjentmann på utsiden. Øvelsen videre Brannvesenet tar seg inn i anlegget med IR-kameraet, mens en kjentmann sitter i et sikkert rom på utsiden for å veilede brannmennene på søk etter de savnede. Det som fanges opp av IRkameraet etter som brannfolkene tar seg inn i anlegget, overføres til kjentmannens pc. Han følger med på hvor brannfolkene går, og kan veilede dem gjennom anlegget. Brannfolkene og kjentmannen har kontakt ved hjelp av radiokommunikasjon. brannfolkene, er det viktigere at kjentmannen sitter utenfor, i et miljø som for ham er sikrere enn et røykfullt, mørkt lokale. I følge Amundsen ville brannvesenet normalt brukt flere timer, kanskje en hel dag, på å gjennomsøke kraftstasjonen etter savnede personer. Ved hjelp av IRkamera var hele stasjonen gjennomsøkt og de to savnede funnet i løpet av 30 minutter. Da brukte brannvesenet i tillegg god tid til å synliggjøre for observatørene hvor de befant seg i anlegget. Også før hendelsen IR-kameraet er et flott hjelpemiddel og kan brukes til så mangt. Brannvesenet i Narvik har for eksempel blitt bedt om å hjelpe til ved trafikkulykker hvor man har vært usikre på om personer er savnet fra ulykkesstedet. Ved å bruke IR-kamera kunne man lett se om det hadde vært flere i bilen enn den skadde. Varmen fra personer som har sittet i setene kunne sees i IR-kameraet. I tilfeller hvor man får alarm om at det er varmgang i lysnett eller annet, kan IR-kamerat brukes for å spore feilen. Unormal varme som ikke synes for det blotte øye, vil kunne sees i IRkameraet og en brann vil kunne forhindres. Øvelsen i Skjomen kraftverk viste med all tydelighet at IR-utstyret har vært en god investering, sier Jens- Christian Opdahl, HMS-sjef i Statkraft region Nord-Norge: Det gir oss en trygghet å vite at dette kan hjelpe oss å redde liv i en vanskelig situasjon. Jeg skulle ønske at flere av anleggene til Statkraft tok denne teknologien i bruk. Viktig rolle Kjentmann er en viktig rolle i alle anlegg og bedrifter. Det er viktig for brannvesenet at de har en person som er kjent i anlegget å forholde seg til og kommunisere med. At denne kjentmannen nødvendigvis skal være en røykdykker, er ikke alltid nødvendig, hevder Tor Arne Amundsen ved Ofoten Brann IKS. Med dette utstyret i hendene på I Statkraft, som i mange andre bedrifter, er kravene til røykdykkere blitt vanskelige å innfri: Få ansatte, høy gjennomsnittsalder og strenge krav til helse og fysisk form, gjør at mange bedrifter sliter med å opprettholde en forsvarlig røykdykkertjeneste. I stedet kan et infrarødt kamera bidra ved en eventuell brann. 18 SIKKERHET nr. 2 2010
Et sus av fortiden NS Hadeland Glassverk 1763 og fosfatfabrikken i Knarrevik 1918 Mangelen på gjødning etter første verdenskrig førte til byggingen av fosfatfabrikken i Knarrevik i 1916 17. På det meste var bortimot l.000 personer i arbeid med produksjon og utbygging. Fabrikken gikk konkurs i 1922, for aldri å gjenoppstå. Brannkorpset i Knarrevik er likevel bare ungdommen mot brannvernet ved NS Hadeland Glassverk som ble opprettet i 1763. Fra arbeidsreglementet for Glassverket gjengis to punkter som viser hvilket alvor man tilla både det forebyggende og slokkingsmessige brannvern i 1763. I Arbeidsreglementets artikkel 31 og 33 heter det således: Artikkel 33 Hadeland 1763: Ved paakommende Ildebrand - som Gud i Naade forbyde - skall een hveer Fabricant (mester i Hytten) straxen indfinde sig hvor Ilden er, og een hver af dennem, ingen undtagen, Øjeblikkelig adlyde og forrette hvad dennem av Bogholderen vorder anbefalet. Thi i saadanne Tilfelde maae ingen, hvem det end være maae, holde sig for god enten at hente Vand eller at pumpe ved Sprøiten, saaledes som det bliver befalet, dersom hand ikke for een sådan utidig Egensindighed vil vente den paafølgende Straf. Les mer historikk på Det forbydes herved alvorligen, at ingen maae understaae sig enten selv eller ved Kone og Børn, med aabne Ildskuffer eller Tænger at lade hente nogen Varme, og at de hermed som til Dato skeede er, at løbe omkring mellom Veeden og Huusene. Men naar de behøver Ild, skall der hentes i de, gennem til den Ende givne Fyr-Kister. Den som handler herimod, eller med bart Lys antreffes mellem Huusene, skall hveer gang betale 16 sk. i Straf, og skall i saa Tilfelde alletiider Manden betale for sin Kone og sine Børn --- Fra fosfatfabrikken i Knarrevik i 1918. SIKKERHET nr. 2 2010 19
i NSO-fokus NSO mener Ikke spør det kan straffe seg Følgende uttalelse ble overhørt på et nylig avholdt kurs for oss var brevet fra NSO uklart, men i samråd med sjefen bestemte vi oss for ikke å spørre. Vi kunne gi inntrykk av at ikke alt var slik det burde være. Uttalelsen kom på et av våre regelverkskurs for industrivernledere og gjenspeiler en holdning som ingen er tjent med. At virksomhetens sjef gir råd om å ikke ta kontakt gjør uttalelsen ekstra utfordrende. I all vår kontakt mot bedriftene tilstreber NSO å være klare og forutsigbare. Vi legger vekt på at det som sies og skrives skal forstås av mottaker, men innser at dette ikke alltid er like enkelt. Det såkalte stammespråket, sammen med behovet for å være juridisk korrekt, kan fort forårsake at budskapet blir kryptisk tiltross for motsatt intensjon. NSO fører tilsyn med industrivernpliktige NSO anmoder og forventer at alle bedrifters beredskap, men vi uklarheter, det være seg både skriftli- skal også være bedriftenes veiledere ge og muntlige henvendelser, tas opp og rådgivere innenfor det samme. for avklaring. NSO garanterer at slike Beredskap er et fagområde hvor NSO henvendelser ikke brukes negativt, besitter spesialkompetanse. En kompetanse men samtidig er det viktig å under- som både kan og må benyttes streke at vi som tilsynsmyndighet må av de industrivernpliktige virksomhetene. påpeke at kravene ikke etterleves der- Det er dårlig økonomi dersom vi som dette skulle avdekkes underveis. ikke skulle benytte denne På kunnskapen gjennom å støtte og veilede de tide å redusere risiko og sårbarhet industrivernpliktige virksomhetene. - Benytt RiskAssess, - et verktøy Trygve for Finsal analyse og vurde RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program direktør som hjelper deg med å Vi må i fellesskap arbeide for vurdering å påvirke og endre forannevnte holdninger. det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerPo av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet trygve.finsal@nso.no eliminerer papirbasert skjemau Det er beklagelig dersom man ute i bedriftene ikke etterspør alt Programmet av uklarheter gir deg veiledning og RiskAssess hjelper deg med å utføre Uønskede i redsel for at henvendelsen prosessen, steg for steg. uønskede hendelser og scenarier. mot analyse følger deg gjennom risikoanalyse- en grovanalyse og å få oversikt over vises i risiko kan benyttes negativt. Skal vi få til et Industrivernrapport I programmet kan du beskrive de Du kan uta topartssamarbeid som fungerer, system, anlegg kre-ellever det at vi kan snakke sammen for prosjekter for som 2009 reduserend det skal utføres analyse av. i en foreslå også gjøre e å avklare misforståelser eller En risikopolicy uklarheter uten at vi tillegger hverandre med akseptansekriterier for risiko fastsettes for hver Alle 975 virksomheter som er industrivernpliktige inngår har nå sendt inn situasjonen etter en eve analyse. I risikopolicyen vikarierende motiver. parametere som akseptmatriser, Resultater industrivernrapport for 2009. verdier for sannsynlighet og konsekvenser, samt valg av 328 aktuelle virksomheter kan analyseres har videre til med sammen tanke på Identifiserte uønskede hendelser tas ut i ferd konsekvensklasser (eks: mennesker, årsak, sannsynlighet, konsekvenser, fått 485 avvik som må rettes opp. miljø, materiell og omdømme). plan for reaksjoner/beredskap, osv. På tide å redusere risiko og sårbarhet? RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at det du skriver inn kommer ut som ferdige rapporter og PowerPointpresentasjoner. Benytt RiskAssess, et verktøy for analyse og vurdering av risiko 20 SIKKERHET nr. 2 2010 På tide å redusere risiko og sårbarhet? Last ned en gratis prøveversjon av RiskAssess Express i dag fra www.riskassess.no! - Benytt RiskAssess, - et verktøy for analyse og vurdering av risiko RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerPoint-presentasjoner. Du kan se selv hvor tidsbesparende, grundig og enkelt å bruke programmet er! Veil. pris pr brukerlisens uønskede hendelser er kun og scenarier. kr 8000,- eks. mva. Programmet gir deg veiledning og følger deg gjennom risikoanalyseprosessen, steg for steg. I programmet kan du beskrive de system, anlegg eller prosjekter som det skal utføres analyse av. En risikopolicy med akseptansekriterier for risiko fastsettes for hver Kontakt oss for mer informasjon: HMS-SERVICE Rogaland v/valter Rørheim Telefon: 51 65 58 79 eller e-post: valter@riskassess.no analyse. I risikopolicyen inngår parametere som akseptmatriser, verdier for sannsynlighet og konsekvenser, samt valg av aktuelle konsekvensklasser (eks: mennesker, RiskAssess hjelper deg med å utføre en grovanalyse og å få oversikt over Identifiserte uønskede hendelser kan analyseres videre med tanke på årsak, sannsynlighet, konsekvenser, Uønskede hendelser og scenarier vises i risikodiagrammer og vurderes mot analysens akseptansekriterier. Du kan utarbeide forslag til risikoreduserende tiltak og legge disse inn i en foreslått handlingsplan. Du kan også gjøre en ny vurdering av risikosituasjonen slik den antas å være etter en eventuell utførelse av tiltak. Resultater fra analysen kan enkelt tas ut i ferdige rapport-dokumenter. I tillegg kan ved å gene basert Pow Enklere en Gå iinn miljø, materiell på og omdømme). www.riskassess.no plan for reaksjoner/beredskap, osv. for g