Elektriske gjerdeanlegg til rovviltsikring - erfaringer - tap - tilvekst Inger Hansen Norsk viltskadesenter Bioforsk Nord Tjøtta
Nationen, 22.09.2010 «I Nord-Trøndelag har Fylkesmannen de siste 10 årene bekostet rundt 15 rovdyrsikre gjerder. Med unntak av en gaupe i år og en bjørn for 10 år siden har det ikke vært rovdyrskader i noen av gjerdene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag krever at gjerdene fyller DNs standard. Etter oppsetting går vi over gjerdet og sjekker i forhold til DNs standard, også at spenningen er over 4500 volt, sier rådgiver Inge Hafstad hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag»
Føringer fra DN: Standardene skal følges dersom ikke annet er bestemt i vedtak om tilskudd. Vedlagt standardene finnes en liste med absolutte minimumskrav for tiltaket. Tiltaket skal utføres i henhold til denne kravlisten før utbetaling av tilskudd fra betalende myndighet kan skje.
Rovdyrsikre gjerder Elektrisk strekkgjerde med seks tråder (foto: Inger Hansen). Utbedret sauegjerde med elektrisk topptråd og snutetråd (foto: Inger Hansen).
Godkjente mål (pr. 15.10.07) Rovviltart Gjerdetype Trådavstand fra bakken Bjørn, ulv (gaupe, jerv) 6-tråds strekk 20, 40, 60, 80, 100-105, 125-130 Gaupe, ulv (bjørn, jerv) Utbedret sauegjerde 20 (snutetråd) 120-125 (topptråd)
Gjerdetrasé og endestolper Rett, brei og flat trasé bør tilstrebes. Eksempel på riktig hjørne (foto: Ronald Bjøru). Endestolpe på et strekkgjerde. Trådstrammere ses på hver tråd (etter DeLaval).
Sikring av grøfter
Minimumskrav forts. Gjerdeapparat og jordingsanlegg: Gjerdeapparatet skal ha overkapasitet. Spenningen skal være minimum 4500 V på ethvert punkt til enhver tid på gjerdeanlegget. Nettilknyttede gjerdeapparater skal ha display med funksjonsindikator for utgangsspenning (V), returspenning (V), jordingsanlegget (V) og ytelse (J). Spenningen på jordspydene skal ikke overstige 300 V. Overvåkingsfunksjonene skal være tilkoplet et alarmsystem, fortrinnsvis via mobiltelefon-nettet.
Overvåking El-gjerdeovervåkning og alarmfunksjon knyttet til mobiltelefonnettet (etter DeLaval).
Minimumskrav forts. Tilsyn og vedlikehold: Strekkgjerder skal legges ned i vinterhalvåret i snørike områder. Det inngjerdete området skal klareres for rovvilt om våren før strømmen påkoples. Vedlikehold på gjerdeanlegget skal gjøres rutinemessig hver vår ved oppsett og ellers når det er nødvendig. Feil på gjerdeanlegget skal utbedres umiddelbart etter at dette oppdages. Hele gjerdetraseen skal ses over rutinemessig, minimum én gang i uka. Vegetasjonsrydding skal utføres jevnlig gjennom beitesesongen.
Vedlikehold. Eksempel på behov for vegetasjonsrydding under gjerdet (foto: Inger Hansen).
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Sigrun Aune, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
BAKGRUNN: Permanent beiting på inngjerda områder kan være en utfordring mht - dyrevelferd - helse - kjøttproduksjon Høylandet Lierne Harran MÅLSETTING: Finne god balanse mellom arealgrunnlag og dyretall, samt sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer Overhalla
Materiale 2008: Besetning A: 74 søyer og 149 lam Besetning B:169 søyer og 247 lam 2009: 5 nye besetninger Totalt 380 søyer og 675 lam 2010: 1 ny besetning Totalt 67 søyer og 100 lam + besetning A og B
Metoder BEITEVURDERING Vegetasjonskartlegging Inndeling av vegetasjonstypene etter beiteverdi Beregning av beitekapasitet (antall dyr/arealenhet) Kun et estimatmange faktorer å ta hensyn til!
Metoder DYREVELFERD OG PRODUKSJON Veiing ved fødsel, vår og høst + to ganger i beiteperioden Generell helsekontroll ved veiing Parasittkontroll ved 7-8 uker og 12 uker etter beiteslipp Sporstoffprøver tatt ut på slaktelinja (Co, Cu, Se) Slakteresultater innhentet fra Norturas slakteweb Nøkkeltall fra Sauekontrollen
Foreløpige resultater TAPSTALL OG TILVEKST i Indre Namdal Besetning A B C D E F G H Tilvekst (g/dag) Dødelighet (%) 241* 264*** 260* 246** 257** 292*** 2,7* 2,0* 14,6** 3,8** 20,5** 20,8** 5,2** N- tap*** *2008, **2009, ***2010
Foreløpige resultater (Todnem 2009, FMMA 2010) TAPSTALL OG TILVEKST i Trysil og Grue Tilvekst (g/dag) Dødelighet (%) Trysil 2008 230 (198-248) Trysil 2009 230 (210-326) Trysil 2010 Grue 2007 Grue 2008 Grue 2009 Grue 2010 14,5 9,8 3,6 N-tap 22,7 4,2 72,6
Foreløpige resultater PARASITT-PROBLEMATIKK Høyt infeksjonsnivå av rundorm, og moderat til høy forekomst av koksidier i besetningene 8 uker etter beiteslipp. Synlig bendelorm i avføringen. Besetningene ble anbefalt å behandle alle lammene mot rundorm hver 3-4 uke. Vekselbeiting viktig for å redusere smittepresset. Foto: Animalia
Vokterhunder på inngjerda beite - Et alternativ til rovdyrsikre gjerder?
Konklusjon Foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi tilfredsstillende produksjon, god dyrevelferd og redusert dødelighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder. Men: Styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Smittepresset på mindre, inngjerda beiter vil stige med økende kontinuerlig drift. Viktig med nok avlastningsareal og at beitene kan ligge brakk med jevne mellomrom. Oppfølging av dyrene under beitesesongen er viktig. Elektriske gjerder til rovviltsikring må holde standarden som er satt av DN. Det må være en kontrollinstans som kontrollerer dette og som godkjenner anlegget. Har de utmarksbaserte fellesanleggene blitt for store? Vanskelig å ha oversikt over taps- og rovviltsituasjonen. Vanskelig å felle/drive ut rovvilt.
Minst åtte aspekter som bør belyses: Tapsreduserende effekt Sauens velferd helse og produksjon Beitingas effekt på biologisk mangfold og gjengroing Effekter på annet dyreliv og friluftsliv/rekreasjon Sosiale aspekter hva bestemmer bøndenes vilje til å tilpasse seg? Økonomiske aspekter for bonden og samfunnet Juridiske aspekter Praktisk utveksling av erfaringer
Argumenter mot rovdyrsikkert gjerde Krever mer medisinering mot innvollssnyltere Beitedrift innenfor gjerdet arbeidskrevende Tilsyn og vedlikehold av gjerdet arbeidskrevende og kostbart Man kan være nødt til å redusere besetningene grunnet for liten beitekapasitet Hjortevilt river ned gjerdene Til hinder for reindriftsnæringa Gjerdet blir ikke bedre enn det dårligste punktet Gaupe og kongeørn spesielt vanskelige å gjerde ute Dersom rovvilt kommer innenfor: rene dødsfellen store tap på kort tid Gir brukerne inntrykk av å ha mistet beiteretten Gir brukerne inntrykk av å gi etter for rovdyrpresset Tradisjonelle beiteområder blir ikke benyttet og gror igjen Arealet blir mindre attraktivt hyttebygging, allmennheten, jakt, estetisk skjemmende
Argumenter for rovviltsikkert gjerde Reduserte tap til rovvilt forutsatt at gjerdet holder standarden Dyrevelferd/etikk drepte dyr, skadde dyr, redde dyr Mindre psykisk belastning for bruker skaper trygghet og sosialt samhold Felles slippdato- og sankedato Mulighet for plukkslakting Bedre kontroll med dyrene, kan også få ned normaltapene Tilfredsstillende tilvekst, forutsatt snylterbehandlingsregima og avpassing av dyretall i hht beitekapasitet Kan igjen sette fokus på avl Kan fortsatt benytte utmarka (gjelder store fellesanlegg i utmarka) MÅ lære oss drifting på inngjerda beiter MÅ ha motiverte og flinke bønder turnuslister, øremerker og vekter på dyr MÅ åpne for skadeuttak av rovvilt som kommer innenfor gjerdet MÅ få årlig statlig støtte til drifting og vedlikehold av gjerdeanlegget HAR IKKE NOE ALTERNATIV I DE VERST SKADEUTSATTE OMRÅDENE!!!!