Masteroppgave i Geovitenskap

Like dokumenter
Masteroppgave i Geovitenskap

Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi

Masteroppgave i Geovitenskap

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014

Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima

Masterprosjekter. Rannveig Øvrevik Skoglund

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014

IPCC, From emissions to climate change

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren Svein Olaf Dahl

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund

UNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer

Masteroppgave i Geovitenskap Vår 2013

Masteroppgaver høsten 2013

Masteroppgaver høsten 2013, publisert , rev: , rev

Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie

Det legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning.

Emneevaluering GEOV272 V17

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste årene

Masteroppgaver høsten 2013, publisert , rev: , rev

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Geologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren Svein Olaf Dahl

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund

Naturgeografi: Klima-, landskaps- og miljøendringer

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

The University Centre in Svalbard (UNIS)

Utviklingstrinn i Benkeberggrottas karstakvifer i Tromsdalen, Verdal.

Regionale vannstandsendringer

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

Midler til innovativ utdanning

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

Masteroppgave i Geovitenskap

Hva vet geologene om fortidens klima?

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

Generalization of age-structured models in theory and practice

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG

Information search for the research protocol in IIC/IID

Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid

Satellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014)

Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Feltarbeid

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

Masteroppgave i Geovitenskap

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Jon Ove Hagen Massebalanse kraftverk - vannforsyning. Dagens klima massebalanse - havnivå Historisk klimautvikling - borkjerner

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

5E-modellen og utforskende undervisning

Examination paper for (BI 2015) (Molekylærbiologi, laboratoriekurs)

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Erfaringer og anbefalinger

Orienteringsmøte om Masteropptak i Geofag, Geologibygningen, aud. 1 Tirsdag, 5. desember 2017

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

Masteroppgave i Geovitenskap

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.

Å modellere fremtidens klima

Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark

Slope-Intercept Formula

Kartleggingsskjema / Survey

10/6/2010. Isbreer, klima og havnivå. Havisutbredelse i 2008 og Jon Ove Hagen Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

EKSAMENSOPPGAVE I BI2014 MOLEKYLÆRBIOLOGI

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Accuracy of Alternative Baseline Methods

Eksamensoppgave i GEOG1004 Geografi i praksis Tall, kart og bilder

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

EKSAMENSOPPGAVE I BI3013 EKSPERIMENTELL CELLEBIOLOGI

UNIVERSITETET I OSLO

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

GeoForum sin visjon: «Veiviser til geomatikk» og virksomhetsideen er: «GeoForumer en uavhengig interesseorganisasjon for synliggjøring og utvikling

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt)

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Vil du jobbe som forskningsassistent?

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Transkript:

Masterprosjekt til masteropptaket høst 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell bestemmelse av temperatur-avhengigheten til magnetiseringen i marine sedimenter Veileder: Reidar Løvlie (GEO) Medveileder: Harald Walderhaug (GEO) Prosjektbeskrivelse: Oppgaven går ut på å undersøke hvordan egenskapene til en laboratorie-produsert avsetnings-magnetisering i marine sedimenter varierer med saltholdighet og temperaturen i vannet. Temperatur-avhengigheten til magnetiseringen i marine og lakustrine sedimenter er ikke kjent, og resultatene vil være grunnlag for en mer realistisk modell for magnetiserings-prosesser i sedimenter. Bakgrunn: Sedimenter blir påført en permanent magnetisering når det avsettes og dannes. Denne detritale magnetiseringen registrerer retningen og størrelsen på magnetfeltet, og kan bevares over geologiske tidsrom. Magnetiseringen bæres av magnetiske mineral-partikler som låses fast under konsolidering/kompaksjon. Det finnes p.t. bare en kvalitativ modell for denne prosessen, noe som delvis skyldes en mangelfull forståelse av faktorer som kan påvirke orienteringen og fast-frysingen av magnetiske mineralkorn. Denne oppgaven vil gi nye empiriske resultater som kan forbedre forståelsen og modellen. Eksterne data: Ingen Feltarbeid: Ingen Laboratoriearbeid: 1 semester Finansiering: Ingen Størrelse på oppgaven: 60 SP Foreslåtte emner i spesialiseringen (35 SP): GEOV211 Paleomagnetiske metoder (10 SP), GEOV311 Bergartsmagnetisme (5 SP), GEOV228 Dateringsmetoder i kvartær (10 SP), GEOV108 Innføring i maringeologi og geofysikk (10 SP) 4. mars 2013

Masterprosjekt til opptaket i høstsemesteret 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Dynamic controls on velocity of Kronebreen, Svalbard Veileder: Atle Nesje, UiB Medveiledere: Doug Benn, UNIS Prosjektbeskrivelse: This project will investigate the controls on velocity fluctuations on Kronebreen, a tidewater glacier in Svalbard, with particular focus on subglacial hydrology. The project is part of the CRIOS program (Calving Rates and Impact on Sea Level), which has the overall aim of developing improved numerical models of calving glacier dynamics. For the proposed project, velocity data will be obtained using highprecision GPS installed on the glacier, and measurements of subglacial water pressure will be measured using wireless sensors installed at the bottom of boreholes. Data will be collected in 2013 and 2014, and the student will have access to both data sets as well as participating in 2014 fieldwork. The student will analyze data time series, to determine glacier response to short term variations in water supply, subglacial water storage, and drainage system development. Feltarbeid: Fieldwork will be conducted in spring 2014, based at Ny Ålesund, with daily access to the field site by helicopter. All logistics and safety training will be supplied by UNIS in collaboration with Norsk Polar Instittut. Laboratoriearbeid: None Finansiering: Logistical support will be provided by the CRIOS project. Additional funding for the student will be applied for through the Arctic Field Grant Program. Størrelse på oppgaven: 60 stp = 1 år fulltidsstudium AG212, AG325, AG326, AG332, AG340, AG341, AG844 4. mars 2013

Masterprosjekt til opptaket i høstsemesteret 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Crevasses on Svalbard Glaciers: Distribution and Dynamic Controls Veileder: Atle Nesje Medveiledere: Doug Benn Prosjektbeskrivelse: Crevasses are major hazards for travellers on Svalbard glaciers, but currently there are no systematic data on their distribution or their relationship to glaciological variables. This project will develop methods for the identification of crevasse fields from TerraSAR-X satellite data (X-band radar), with ground truthing from field observations. The relationship between crevasse fields and glacier surface strain rates will also be investigated using velocity maps derived from speckle-tracking using 11-day repeat TerraSAR-X data. Possible target glaciers include Tunabreen, Hansbreen, Kronebreen and Kongsbreen. The project will form a pilot study for a systematic crevasse information service, a joint venture between the departments of Arctic Geology, Arctic Geophysics and Logistics at UNIS. Feltarbeid: Fieldwork will be conducted in July-August when the glacier surfaces are snow-free. The boundaries of crevasse fields will be mapped using GPS, and compared with distributions mapped from the satellite data using GIS software. Laboratoriearbeid: None Finansiering: None Størrelse på oppgaven: 60 stp = 1 år fulltidsstudium AG-325, AG-326, AG-330, AG-332, AG-339, AG-340 13.03 2013

Masterprosjekt til opptaket i høstsemesteret 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Innsjøsedimentasjon og klimautvikling i de Polare Uralfjellene (2 oppgaver) Veileder: John Inge Svendsen Medveiledere: Haflidi Haflidason og Jostein Bakke Prosjektbeskrivelse: Oppgaven(e) går ut på å studere miljø- og klimaendringer i Uralfjellene, gjennom å gjøre sedimentologiske og seismostratigrafiske undersøkelser av innsjøsedimenter. Formålet er å få ny kunnskap om sedimentasjonsforholdene i sjøene og å finne ut hvordan lagfølgene reflekterer fysiske og biologiske miljøendringer, i et område der lite er kjent fra før. Dette vil kunne bidra til økt forståelse av prosessene, klimaendringer og landskapsutviklingen. De aktuelle innsjøene ligger helt nord i Uralfjellene, i et område med periglasiale forhold og over 100 m tykk permafrost. Fra tidligere ekspedisjoner er det utført omfattende seismiske undersøkelser av bunnsedimentene og det er hentet opp en serie borekjerner som er opp til 24 m lange. Borekjernene som skal analyseres daterer seg fra istiden for mer enn 20,000 år siden og frem mot vår egen tid, men det gjenstår å finne ut hvor gamle de eldste lagene er. En sentral problemstilling vil være å fremskaffe ny kunnskap om glasialhistorien, spesielt med tanke på fremveksten og tilbakesmeltingen av lokale isbreer i sjøenes nedslagsfelt. Det er ønskelig å ta opp to studenter som samarbeider om gjennomføringen. Undersøkelsene er en videreføring av et langvarig Norsk-Russisk forskningsamarbeide omkring istidsutviklingen Nord-Russland. Feltarbeid: Materialet er allerede innsamlet under tidligere forskningsekspedisjoner, og det vil derfor ikke være nødvendig med ytterligere feltarbeider. Men om ønskelig kan det bli aktuelt å delta på annet feltarbeide (innsjøboringer) i Norge. Laboratoriearbeid: Sedimentstratigrafien i innsjøbassengene (borekjerne) skal dokumenteres og tolkes. Dette arbeidet innbefatter bl.a. geokjemisk elementanalyse (XRF), kornfordeling, organisk karbon (glødetap), prøvetaking for datering og eventuelt mikroskopering. Det vil også kunne bli aktuelt å gjøre pollen-stratigrafi. Det finnes også et omfattende datasett med høyoppløselige seismiske profiler som vil komplimentere bearbeidingen og tolkningen av kjernematerialet. Finansiering: Det foreligger pr. i dag ingen ekstern finansiering av prosjektet. Størrelse på oppgaven: 60 stp = 1 år fulltidsstudium Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima, Geov 321 Kvartær stratigrafi, Geov 222 Paleoklimatologi

Masteroppgave i Geovitenskap HØST 2013 Kvartær og Paleoklima Prosjekttittel: Impact of Arctic sea ice on the mass balance of the Greenland ice sheet. Veileder: Kerim Hestnes Nisancioglu, GEO Medveileder: TBD Prosjektbeskrivelse The Greenland ice sheet is known to have been significantly smaller during the last interglacial period (Eemian, 126ka BP). Estimated contributions to global sea level rise give a range of 2-4m from Greenland. However, the role of Arctic sea ice cover in influencing the mass balance of the ice during this period have not been quantified. Tasks: To analyse climate data from observations and models of precipitation and temperature on the Greenland ice sheet and their relationship to changes in Arctic sea ice cover. The project will require familiarity with matlab or similar analysis tools and an interest in understanding the mechanism governing changes in land based ice sheets. The findings for the Eemian will also be applicable to our understanding of the future fate of the Greenland ice sheet in response to the predicted (and observed) decline in Arctic sea ice. Eksterne data: CMIP5 (model data) fritt tilgengelig Feltarbeid: Om det blir plass vil studenten kunne delta på en sommerskole/feltarbeid på Grønland sensommeren 2014 (info kommer på www.bccr.no/acdc. Laboratoriearbeid: Ikke relevant. Finansiering: SKD (eksternt prosjekt) Størrelse på oppgaven: 60 stp (1 år fulltidsstudium) Emner i spesialiseringen (60 sp): Vil bli avtalt med veileder ved opptak, ett utdrag av relevante emner: GEOV325, GEOV331, GEOV334, GEOF212, MAT111, AG-325 (UNIS). Kerim H. Nisancioglu 1

Masteroppgave i Geovitenskap HØST 2013 Kvartær og Paleoklima Prosjekttittel: Models of the glacial cycles and the influence of insolation on orbital time scales (the Milankovitch problem). Veileder: Kerim Hestnes Nisancioglu, GEO Medveileder: TBD Prosjektbeskrivelse A long standing question still remaining within climate science and paleoclimate is the origin and control of the glacial cycles dominating climate during the past 3 million years. Several theories have been proposed, but the question still remains how relatively small changes in solar insolation can control the build-up and decay of massive ice sheets on land in the Northern Hemisphere. Tasks: Assess the individual influence of obliquity and precession (orbital parameters governing the insolation received on Earth) on the build-up and decay of ice sheets in the Northern Hemisphere. This will involve learning and using a simple conceptual climate model (Energy Balance Model) resolving the large scale transports of heat and moisture in the atmosphere and their influence on the mass balance of a simplified ice sheet model. The student will benefit from familiarity with matlab or similar programming languages and an interest in understanding the mechanism governing the mass balance of ice sheets. Eksterne data: CMIP5 (model data) fritt tilgengelig Feltarbeid: Ikke påkrevd. Laboratoriearbeid: Ikke relevant. Finansiering: SKD (eksternt prosjekt) Størrelse på oppgaven: 60 stp (1 år fulltidsstudium) Emner i spesialiseringen (60 sp): Vil bli avtalt med veileder ved opptak, ett utdrag av relevante emner: GEOV325, GEOV331, GEOV334, GEOF212, MAT111, AG-325 (UNIS). Kerim H. Nisancioglu 1

Masteroppgave i Geovitenskap HØST 2013 Kvartær og Paleoklima Prosjekttittel: Potential tipping points in Arctic sea ice and the impact of varying atmospheric pco2. Veileder: Kerim Hestnes Nisancioglu, GEO Medveileder: TBD Prosjektbeskrivelse The polar regions and the cryosphere are particularly sensitive to climate due to their tendency to amplify trends and trigger irreversible changes. During the past 10 years Arctic sea ice has experienced a drastic decline, both in area and in particular thickness. This observed change in ice area significantly impacts weather, climate and ecosystems in the Arctic regions. A better understanding of the sensitivity of Arctic sea ice to changes in climate is crucial. Tasks: Assess the effects of varying pco2 on the stability of Arctic sea ice and associated halocline (in the Arctic there is a fresh upper layer isolating sea ice from warmer water below) and compare the results with those of IPCC model experiments. If a pco2 threshold is found (with rapid retreat of sea ice), assess the mechanisms behind. Tools: A simple one-dimensional column model representing Arctic sea ice and the hydrography of the ocean below. Eksterne data: CMIP5 (model data) fritt tilgengelig Feltarbeid: Om det blir plass vil studenten kunne delta på feltarbeid med kolleger på UNIS. Laboratoriearbeid: Ikke relevant. Finansiering: SKD Dynamics of Warm Climates (eksternt prosjekt) Størrelse på oppgaven: 60 stp (1 år fulltidsstudium) Emner i spesialiseringen (60 sp): Vil bli avtalt med veileder ved opptak, ett utdrag av relevante emner: GEOV325, GEOV331, GEOV334, GEOF212, MAT111. Kerim H. Nisancioglu 1

H 2013 - Forslag til masteroppgave i geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Deglasiasjonen av Hornsund (Svalbard): kartlegging, provenansstudie og eksponeringsdatering av flyttblokker Veileder: Anne Hormes, UNIS Medveileder: Henriette Linge, GEO, UiB + Matt Strzelecki, UNIS Formål: Isavsmeltingsforløpet i Hornsundsområdet er i store trekk kjent, men noen viktige spørsmål er ubesvart: har dagens fjell alltid vært nunataker eller har de vært isdekkede tidligere i kvartær? Kosmogene nuklider (for eksempel 10 Be, 14 C, 26 Al) dannes på jordens overflate ved kjernereaksjoner mellom kosmisk stråling og grunnstoff i mineraler. Ved isavsmelting vil glasiale landformer utsettes for kosmisk stråling for første gang. Dermed kan vi bruke konsentrasjonen av f.eks. 10 Be som et mål på hvor lang tid som har gått siden isen forsvant. Flyttblokker og breskurte bergoverflater på fjelltoppene rundt Hornsund kan dateres med eksponeringsdatering. Breerosjon kan fjerne stein med en målbar konsentrasjon av 10 Be, og tykk is vil skjerme en erodert flate fra kosmisk stråling og hindre produksjon av 10 Be. Ufullstendig iserosjon og/eller -skjerming kan detekteres ved at man måler to ulike kosmogene nuklider, dette er et viktig verktøy for å studere landskapets utvikling flere istider tilbake. For denne oppgaven er det en fordel med kjennskap til kartografi og feltkartlegging (eks. GEO115), Svalbards naturgeografi (AG204) og Svalbards geologi (AG209), samt ev. erfaring med kjemi og praktisk laboratoriearbeid. Feltarbeid: Svalbard: kartlegging og innsamling av prøvemateriale. Tidsrom bestemmes av Hormes/UNIS Laboratoriearbeid: Bergen: mineralseparasjon, preparering av prøver (ca. 30) til AMS-analyse, 4-6 mnd. Finansiering: ja (ekstern) Størrelsen på oppgaven: 60 studiepoeng Emner som kan inngå i spesialiseringen: HØST 2013 GEO215 Geografiske informasjonssystemer (10 sp) GEOV321 Kvartær stratigrafi (10 sp) GEOV222 Paleoklimatologi (10 sp) GEOV226 K.geol. felt- og lab.kurs (10 sp) VÅR 2014 AG325 Glasiologi (10 sp) AG330 Permafrost og periglasiale miljø (10 sp) GEOV228 Kvartære dateringsmetoder (10 sp) GEOV225 Feltkurs i k.geologi og paleoklima (10 sp)

Masterprosjekt til materopptaket høst 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Bre- og klimavariasjonar på Svabard dei siste 10 000år Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Ray Bradley Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Bakgrunn: I samband med SHIFTS og AMOVIND prosjekta er ein del utvalde innsjøar på Svalbard prøvetakast. Prosjektet er i samarbeid med amerikanske kollegarer på UMASS og på LAMONT. Hovudmålet er å produsere høgoppløyselege rekonstrukjonar av brefluktuasjonar men og av ulike biokjemiske og geokjemiske variablar. Nokre av dei innsamla datasetta skal brukast i PhD prosjekt men det er og ynskjeleg med to masterstudentar som kan arbeide på prosjekta med til dømes kartlegging av breforland, analyse av sedimentkjernar frå innsjøar, kvantifisere dagens ELA ved fjernanalyse, georadar undersøkingar av iskjerne orene kompleks, georadar undersøkingar av strandvoller, monitoreiring av sediment fluxer. Prosjektet: Oppgåvene kan vinklast etter kva som er hovudinteressa hjå kandidatane. Metodar som er aktuelle i samband med innsjøstudiane er geokjemi (XRF), kornfordeling og magnetiske eigenskapar. Datering vil verte gjort ved bly og radiokarbon metoden. Deler av oppgåva vil vere å setje dei lokale data inn i ein regional og global kontekst i høve andre datasett både i havet og i det terrestriske miljø. Det kan og vere aktuelt med forskingsopphald i USA i samband med prosjekta då ein del av analysane skal gjerast på laboratorium i USA. Eksterne data Ingen eksterne data nødvendig Feltarbeid (noter forventet tid på året): Feltarbeid sesongen 2013 (oppfølgjing av monitorering og karlegging) Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): Ca to månder med laboratoriearbeid (avhengig av kva fokus kandidatane veljer) Finansiering Finansiering går over SHIFTS prosjektet Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) GEOV 241, GEOV 322, GEOV 301, GEOV 325, GEOV 327, AG-325, AG-340, AG-326

Masterprosjekt til materopptaket høst 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Dynamiske glasial erosjonsprosesser I & II Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Reidar Løvlie Øyvind Paasche Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Isbreer blir regnet for å være blant de beste indikatorene for klimaendringer vi har, og rekonstruksjoner fra hele verden er med på å bedre vår forståelse av hvordan klima har variert over tid. Premissene for slike rekonstruksjoner er ofte enkle og tidvis ukvalifisert antagelser om forholdet mellom breens størrelse og sedimenter produsert, transportert og avsatt av breen. Ny forskning har gjort det klart at det er et sterkt behov for å undersøke dette samspillet nærmere, noe som vil forbedrefremtidige klimarekonstruksjoner. I dette prosjektet ønsker vi å beskrive utviklingen av glasigene sedimenter gjennom en full bresyklus tidsavgrenset framrykk som er etterfulgt av et tilbaketrekk ved å systematisk bore ut steinprøver og innhente sedimentprøver fra to ulike breforland som er representert av forskjellig bergrunnslitologi (gneis versus sandstein). Ett studieområde vil være på Folgefonna (gneiss) og ett studieområde vil være på Ålfotbreen (sandstein). Masteroppgavene vil bygge på anvendelsen av tre vitenskapelige metoder som evner å belyse variasjon i prøvenes sammensetting av ulike kornstørrelser, geokjemiske elementer (XRF) samt forskjellige magnetiske egenskaper. Studentene som velger disse oppgavene vil ikke bare kunne til erverve seg en grunnleggende innsikt i hva det vil si å identifisere, spore og kvantifisere basale geologiske prosesser over en definert tidsperiode, men også relater disse til koblingen mellom breer og klimaendringer. Feltarbeidet vil bli utført av studentene selv i samarbeid med veiledere. Det er ønskelig med to studenter på dette prosjektet slik at feltarbeidet kan utføres i felleskap. Bortsett fra feltarbeid vil oppgavene være selvstendige. Stikkord: mekanisk glasial erosjon, sediment produksjon og transport, validering av koblingen mellom bre og klima Eksterne data: Ikke relevant Feltarbeid (noter forventet tid på året): 2 uker Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): 12-16 uker Finansiering (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt. Det skal komme tydelig frem om man trenger støtte fra instituttet): SHIFTS

Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester, høsten 2012) GEOV 241 GEOV 322 GEOV 301 GEOV 325 GEOV 327 AG-325 AG-340 AG-326

Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 FRIST for oppgave innlevering er 5.mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi - biologi Prosjekttittel: Klimavariasjonar på Syd Georgia dei siste 1000år Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Anne Bjune (BIO/Bjerknessenteret) Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Bakgrunn: I samband med SHIFTS prosjektet er det prøveteke ei rekkje innsjøar på Syd Georgia. Nokre av dei innsamla datasetta skal brukast i eit PhD prosjekt men det er og ynskjeleg med ein masterstudentar som kan arbeide på prosjektet med å studere makrofossil og pollen i ein av innsjøane Prosjektet: Det er teke i alt 6 sedimentkjernar langs eit transekt i innsjøen. Desse inneheld sediment dei siste 8400 åra og hovudmålet med prosjektet er å sjå på klimatiske endringar over dette tidsrommet. Metodar som er aktuelle i samband med innsjøstudiane er geokjemi (XRF), makrofossil analyser og pollen analyser. Datering av kjernane er allerie gjort. Deler av oppgåva vil vere å setje dei lokale data inn i ein regional og global kontekst i høve andre datasett både i havet og i det terrestriske miljø. Eksterne data Ingen eksterne data nødvendig Feltarbeid (noter forventet tid på året): Ingen feltarbeid Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): Ca fire månder med laboratoriearbeid på GEO/BIP Finansiering Finansiering går over SHIFTS prosjektet Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) GEOV 241 GEOV 322 GEOV 301 GEOV 325 GEOV 327 AG-325 AG-340 AG-326

Masteropptaket H2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Sporelementer i speleothemer- klimasignal og markørhosisonter Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Haflidi Haflidasson Prosjektbeskrivelse Speleothemer (dryppstein i grotter) dannes ved at sigevann løser opp bergmassen (kalkstein) som i sin tur avsetter kalsiumkarbonat inne i grotter. I Skandinavia kan speleothemer (stalagmitter) vokse med 15 30 mikron pr år. Speleothemer kan dateres meget presist med Th/U teknikk og endringene i ulike miljøparametre kan tidfestes tilsvarende presist. Vanligvis tolkes klimaendringer på overflaten igjennom stabilisotoper (O og C) som proxy. Ved hjelp av optisk og XRF element skanning kan endringer i mange sporelementer måles samtidig med høy stratigrafisk oppløsning og korreleres med vekstlag og kronologi. Oppgaven går ut på å undersøke prøver fra holosen og andre interglasialer i skandinavia som allerede er datert og analysert med stabilisotoper. Alt nødvendig prøvemateriale og måleteknologi befinner seg ved GEO. 2 eller flere oppgaver Eksterne data Alt materiale befinner seg på Insttituttet Feltarbeid Ikke nødvendig Laboratoriearbeid Tid på skanner og databearbeiding Finansiering Alle ressurser finnes på instituttet. Intern finansiering av skanneromkostninger Størrelse på oppgaven: Oppgavene kan justeres etter behov, både 60 og 30 stp. Paleoklimatologi, geokjemi, karstgeologi

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter og grottedannelse i Plurdalen, Rana (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Plurdalen i Rana er et dalsystem som, i motsetning til nabodalene, har et sterkt fluvialt preg. Dypforvitringsprofiler sammen med mangel på typiske U-dalprofiler tyder på at glasial erosjon har vært minimal igjennom kvartær. Plurdalen er meget rik på grotter som er utviklet i flere nivåer og hvis morfologi kan relateres til trinn i dalutviklingen. Blant annet finnes et av Norges største vannfylte grotter her (Plura-systemet) og en enorm kollapsdoline som en kan vise er mer enn 200 m dyp, begge utypiske for karstformene øvrig i Norge. Oppgavene går ut på å utforske, kartlegge og analysere tørrlagte grotter langsmed Pluradalen. Grottene skal analyseres med hensyn på morfologi, tektonikk (ledespalter) og innhold (korngradering, mineralogi, provenans og speleothemer) slik at en best mulig kan foreslå deres relasjon til dalutviklingen og istidshistorien i området. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Finansiering : Intern (feltstøtte fra Instituttet) Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima

Prosjekttittel: Havnivåendringer, grotter og grottedannelse i Velfjord, Brønnøy (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Velfjord-området har store arealer med karst som ligger under postglasial marin grense. Mange grotter viser utstrakt bio-erosjon, og til dels store avsetninger av marine fossiler som skriver seg fra tidligere havnivå. Organismenes eksistens, til dels langt inne i grottesystemene, reiser viktige spørsmål om økologi og salinitet under deglasiasjonen og i postglasial tid. Oppgavene går ut på å klarlegge grottenes dannelsehistorie i forhold til iskontakt og postglasiale prosesser og bruke sedimenter og fossilmateriale for datering. Rent praktisk skal en utforske, kartlegge og analysere tørrlagte grotter i området. Grottene skal analyseres med hensyn på morfologi, tektonikk (ledespalter) og innhold (korngradering, mineralogi, provenans og speleothemer) slik at en best mulig kan foreslå deres relasjon til landskapsutvikling og istidshistorien i området. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Finansiering : Intern (feltstøtte fra Instituttet) Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter og grottedannelse i Glomdalen, Rana (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Glomdalen og Vesterdalen deler Svartisen i to og er typisk glasial morfologi. Glomdalen er et av Norges rikeste grotteområder, og det såkalte glomdalsprosjektet tar sikte på å kartlegge og analysere alle de viktigste grottene her. To studenter arbeider allerede i Nedre Glomdal, men det er problemstillinger som skal løses i andre områder av dalen hvor grottene har atypisk morfologi. Her skal en utforske, kartlegge og analysere karsthulene og deres terrengposisjon og foreslå hvordan de kan ha vært aktivert eller deaktivert under ulike scenarier i løpet av istidene. Glomdalens beliggenhet er slik at vannstrøm, respektive sedimentasjon i grottene avhenger sterkt av isdekkets tykkelse og dynamikk. Oppgavene går ut på å kartlegge grottenes morfologi, tektonikk (ledespalter og stratigrafiske posisjon), paleostrømforhold og sedimentologi (korngradering, provenans, mineralogi og evt. daterbare speleothemer og konkresjoner). Dette skal settes sammen til en plausibel modell for grottenes dannelsemekanisme. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Det vil bli benyttet helikoptertransport i noen tilfelle. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Mineralidentifikasjon og Elektronmikroskopi. Finansiering : Intern (feltstøtte fra Instituttet) Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi- geobiologi) Prosjekttittel: Mineralogi og mikrobielle samfunn i månemelk Veileder: Stein-Erik Lauritzen (GEO) Medveileder: Vigdis Lid Torsvik, Laila J. Reigstad (Senter for Geobiologi) Formål (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Månemelk er bløte vannholdige mineralmasser avsatt i karsthuler. Vanninnholdet er langt over 90% og en har vist at de teksturelt består av tynne mineralnåler av kalsitt, hydromagnesitt eller gips. En har videre vist at bakterier og andre mikrober er ansvarlige for dannelsen. Oppgaven går ut på å karakterisere ulike typer av månemelk med hensyn på (nano)krystallstruktur, mineralogi og mikrobiologi, i hovedsak ved hjelp av Sveip Elektron Mikroskopi (SEM). Karakteriseringen av de mikrobielle samfunnene vil baseres på både DNA- og RNA analyser. Det vil utføres taxonomiske dybdestudier vha 454 pyrosekvensiering av det ribosomale RNA for å identifisere hvilke organismer som er til stede og hvilke organismer som spiller den aktive rollen i målemelka. I de takonomiske studiene vil moderne bioinformatiske analysemetode benyttes (MEGAN). I tillegg vil det inngå kvantifisering av antall bakterier og archaea for å finne ut hvilke organismer som dominerer. Dette vil være første dybdeanalyse av månemelk, og vil kunne gi ny og detaljert kunnskap om samspillet mellom organismer og dannelse av månemelk. En kan bruke prøver som allerede er samlet inn og preservert, men det skal i tillegg taes ferske prøver fra enkelte lokaliteter. Feltarbeid: Noe feltarbeide er nødvendig, årstid er ikke fastsatt. Laboratoriearbeid: Dette er i hovedsak en laboratorieoppgave. Finansiering: Intern. Størrelse på oppgaven: Oppgavens omfang kan reguleres etter behov, idet temaet kan deles på flere studenter Geomikrobiologi, akvatisk geokjemi, mineralogi, speleologi

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Oppløsning av kalsitt i vann med fremmed-mineraler og ioner Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Reidar Løvlie Formål: Oppløsning av kalsitt i vann som inneholder varierende mengder CO 2 er en fundamental prosess for dannelse av karst og for CO 2 -lagring. En har tidligere vist at fremmedioner kan forsinke (inhibere) prosessen. Det er imidlertid ikke undersøkt hvorvidt tilstedeværelsen av fremmede mineraler og ioner fra dem kan påvirke prosessen. Dette er særs viktig i forbindelse med dannelse av karst under isbreer, hvor det er kaldt vann, lite CO 2 og mye breslam av ulik mineralogisk sammensetning. Ulike typer av kalkstein vil kunne reagere forskjellig på samme påvirkning. Oppgaven går ut på å måle oppløsningshastigheten på standardisert kalsitt og kalsittholdige bergarter under med og uten tilsetning av ulike mineraler og ved ulike temperaturer. Arrhenius-konstanter skal beregnes for de ulike systemene. Resultatene skal diskuteres i forhold til karstdannelse under ulike klimatiske forhold. Eksterne data : Ingen Feltarbeid : Ikke feltarbeide Laboratoriearbeid : dette er en 100% laboratorieoppgave. Utsyyr finned ved U- laben. Det skal i tillegg benyttes SEM (Sveip Elektron Mikroskopi)- Finansiering : Intern finansiering Størrelse på oppgaven: 60 stp Akvatisk geokjemi, geomorfologi, speleologi, mineralogi

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Organisk geokjemi på speleothemer: sporstoffer og paleoklima Veileder: Stein-Erik Lauritzen (GEO) Medveileder: Tanja Barth, Wenche Odden (KJEMI, Bergen Museum) Formål: Målet er å kunne benytte organiske sporstoffer i dryppstein for tolkning av paleoklima. Speleothemer (dryppstein) inneholder varierende mengder organiske komponenter som stammer fra nedbør, fra plantesamfunn på overflaten, fra jordsmonn og fra bakteriesamfunn i grotta. Brun- og gulfarge på speleothemer skyldes i stor grad humusstoffer. Oppgaven går ut på å raffinere ekstraksjons- og analyseteknikker på organisk, lavmolekylært materiale i dryppstein og så anvnede dette på en datert sekvens som fra før av har et etablert, isotopisk klimasignal. De organsike komponentene skal identifiseres ved GC- MS (gasskromatografi og massespektrometri). Eksterne data Materiale finnes ved instituttet. Det kan komme på tale å samle inn dryppevann fra noen grotter for analyse. Feltarbeid : Lite eller ikke noe feltarbeide, alt nødvendig materiale finnes på instituttet. Laboratoriearbeid : Dette er en laboratorieoppgave som omfatter organisk analyse, identifikasjon og tolkning mot klimaendringer. Finansiering : Intern finansiering Størrelse på oppgaven: 60 eller 30 stp (flere oppgaver) Organisk geokjemi, organisk kjemi, akvatisk geokjemi, speleologi

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter dannet ved dypforvitring Veileder: Stein-Erik Lauritzen (GEO) Formål: Mange grunnfjellsgrotter (inklusive havbrenningshuler) viser seg å inneholde leirholdige sedimenter med til dels kraftig farge. Leirmineralene kan stamme fra eventuell pre-glasial dypforvitring og analyse av disse vil kunne teste denne hypotesen. Oppgavene går ut på å kartlegge en rekke forvitringsgrotter og havbrenningshuler i sør- og Nord-Norge med hensyn på morfologi, strukturgeologi og innhold. Grottenes opprinnelse skal diskuteres i forhold til aldersbestemmelser (sekundærmineraler = dryppstein, og kosmogen skjemingsalder på rullestein) og leirmineralogi. Eksterne data Materiale samles igjennom feltarbeid (3 uker). Feltarbeid : krever god fysisk form og erfaring fra friluftsliv Laboratoriearbeid : Analyse av leirmineraler of evt dateringer (Th/U). Finansiering : Intern finansiering Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) GEOV229 (geomorfologi), GEOV321 (kvartærstratigrafi), GEOV221 (speleologi), GEOV228 (kvartære dateringsmetoder), GEOV222 (paleoklimatologi).