Jon Ove Hagen Massebalanse kraftverk - vannforsyning. Dagens klima massebalanse - havnivå Historisk klimautvikling - borkjerner
|
|
- Markus Christensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jon Ove Hagen Glasiologi Hva er glasiologi? Breer og hydrologi Massebalanse kraftverk - vannforsyning Breer og klima Dagens klima massebalanse - havnivå Historisk klimautvikling - borkjerner Breer og kvartærgeologi / geomorfologi Hvordan landet vår ble til - bre-erosjon Landskapet - landformer - jordarter Glasiologiske studier Paleoklimatiske studier Glasialgeologi - siste år» isavsmelting fra siste istid» Holocene brevariasjoner Brekjerner» klimarekonstruksjoner - siste år Responsstudier av dagens klimaendringer Massebalanse - havnivå Prosesstudier Isdynamikk - isfysikk Erosjon - landformer - kvartærgeologi 1
2 EKSEMPLER PÅ HOVEDOPPGAVER PÅ SVALBARD NATURGEOGRAFI Glasiologi - Polar hydrologi - Geomatikk GIS studie av Longyearbreen og Larsbreen Hydrologi vannbalanse i Bayleva, Ny-Ålesund Surge-studier på Hessbreen, temperaturregime og dynamikk Hydrologi i Longyearelva Surgestudier på Bjuvbreen, Kjellstrømdalen, Deglasiasjon i Van Keulenfjorden En gradddagsmodell ove Höganesbreen og Gruvfonna Bredynamikk på Höganesbreen Geometriske endringer av Fridtjovbreen - GIS Energi og massebalanse på Etonbreen Massebalanse på Bogerbreen, Endalen PhD-studier i glasiologi 1. Max König, 2004: Observing glaciers from space: surface type detection and mass balance monitoring using SAR satellite images. 2. Gaute Lappgard, 2006: The interaction between subglacial hydrology, basal sliding and basal ice at Engabreen, Norway. 3. Liss Marie Andreassen, 2008: Modelling the mass balance of Storbreen and other glaciers in the Jotunheimen area, southern Norway. 4. Kirsty Langley, 2007: Glacier surface characterisation using C-band GPR with implications for the improved interpretation of SAR cryospheric data. 5. Ola Brandt, 2007: Radar Methods for Glacier Characterisation as Tools for Arctic Environment and Resource Monitoring EnviTools. 6. Geir Moholdt (end 2009) Geometry changes on Austfonna Ice Cap, Svalbard. 7. Thorben Dunse (end 2010): On the dynamics of Austfonna Ice cap 8. Nora Schneevoigt (end 2009): Combination of optical and microwave remote sensing for glacier monitoring. 9. Karsten Müller (end 2010). Modelling of GPR wave propagation and scattering in inhomogeneous media 10.Chris Nuth (end 2010). Geometry changes of Svalbard glaciers. 2
3 Glasiologiske forskningsprosjekter GLACIODYN IPY The response of Arctic glaciers to global warming se: SPICE - Space borne measurements of Arctic Glaciers and implications for Sea Level. Ice2sea - Glaciers and sea level. EU-prosjekt Glasiologi - temaer Hva er en bre hvordan dannes en bre Metamorfose Bretyper Morfologisk Geofysisk - temperaturforholda Bredynamikk Strømningsmønster Breer og klima Massebalanse Respons på klimaendringer 3
4 Hva er en isbre? Definisjoner En isbre er en is og snø-masse som er i bevegelse Terminologi Akkumulasjon Ablasjon Likevektslinje Transformation of snow to ice Powder kg/m 3 Dry snow <500 kg/m 3 Wet snow kg/m 3 Firn kg/m 3 Ice kg/m 3 Cold and temperate processes 4
5 Metamorphism T < 0 ºC ET - equal temp. matam. - TG temperature-gradient metam. T = 0 ºC MF melt-freeze metam. Department of geosciences Transformation of snow to ice - snow densification 5
6 Accumulation area ELA Ablation area Botnbre - Storglaciären Nord-Sverige 6
7 Platåbre Jostedalsbreen Dalbre Nigardsbreen Alpene botnbreer dalbreer 7
8 Dalbre - Ogives Mer de Glace, Frankrike Ogives Mer de Glace, Frankrike 8
9 Alaska flytbevegelse - midtmorener Alaska 9
10 Folgefonna Platåbre - utløpsbre - Bondhusbreen, Folgefonna Bondhusbreen, Folgefonna 10
11 Platåbre Vatnajökull - Island Supphellebreen regenerert bre 11
12 Jøkulsarlon Island Skjoldvulkan - kalving Tidevannsbre Kronebreen - Svalbard 12
13 Vatnajökull Island Svalbard 13
14 Innlandsis Antarktis (fra M. Hambrey) Innlandsis - Antarktis 14
15 Is-shelf Calving from ice shelves 15
16 Breen som eroderende agens Erosjon Transport Sedimentasjon 16
17 Midtmorene dannelse og transport Midtmorene Kongsvegen, Svalbard 17
18 Jotunheimen Flyttblokk Mer de Glace, Frankrike 18
19 Flyttblokk - Svalbard 19
20 Morener - Midtdalsbreen Finse Morener Sidemorener - Sveits 20
21 Grytehull - dødisgrop (Kettle holes) - Island Bredemte sjøer - Vatnajökull Island 21
22 Bredemte sjøer Blåmannsisen (fra R. Engeset, NVE) Sognefjorden 22
23 Ekskursjon Finse Mer ekskursjon Finse 23
Øvelse GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 2 - GLASIOLOGI
Øvelse GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 2 - GLASIOLOGI EN KORT PRESENTASJON AV BEGREPET BRE En bre er definert som en mangeårig masse av snø og is som deformeres signifikant av sin egen vekt. Breer
DetaljerGEOMATIKK OG GLASIOLOGI CECILIE ROLSTAD
GEOMATIKK OG GLASIOLOGI CECILIE ROLSTAD Klimaendringer avsmelting fra breer Prosjekter ved UMB Geofaglig verktøykasse studier ved UMB 1 TEMPERATUR 2090 This display uses data provided by the Community
Detaljer10/6/2010. Isbreer, klima og havnivå. Havisutbredelse i 2008 og Jon Ove Hagen Institutt for geofag, Universitetet i Oslo
Kilder: NSIDC & Univ. Bremen 10/6/2010 Isbreer, klima og havnivå Nordlige sjørute I 2040 er kanskje skipningssesongen økt til 150 dager, sammenlignet med 20-30 døgn ved århundre-skiftet Økt tilgjengelighet
DetaljerLunsj-kollokvium ved naturgeografi
Lunsj-kollokvium ved naturgeografi seminaret avholdes fredag kl 1215. Alle er velkomne. The seminar takes place on Fridays (12h15). Everyone is welcome. /10 Program Date Referent Title Room 23. Oct Monica
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her
DetaljerLANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR
LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR Slogen Brekketindbreen Fyrst litt om istidene I løpet av kvartærtida (som starta for 2,6 millionar år sidan) har det vore over 30 kraftige klimasvingingar Vi har hatt istider
DetaljerOvervåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt.
Seminar i Kraftverkshydrologi, 18-19. november 2008 Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt. Liss M. Andreassen 1,2 Jon Endre Hausberg 1, Frank Paul 3, Andreas Kääb 2, Astrid Voksø
DetaljerSvalbard og IPY. Hanne H. Christiansen Geologisk avdeling Universitetssenteret på Svalbard
Svalbard og IPY -) Svalbard i polar områdene og Svalbard som del av Norge -) Hva er IPY? Historie og formål -) Forskningsinfrastrukturen på Svalbard til IPY -) Forskningen på Svalbard under IPY geo eksempler
DetaljerGEOFAG. Om GEO1010 og Finse. Høst 2015 Karianne S. Lilleøren
GEOFAG Om GEO1010 og Finse Høst 2015 Karianne S. Lilleøren Mål med kurset Emnet gir en innføring i hovedtrekk ved jordens fysiske naturmiljø Det legges vekt på å forklare prosesser og landformer på jordoverflaten
DetaljerErfaringer og anbefalinger
SIU partnerships Erfaringer og anbefalinger Bernd Etzelmüller Seksjon for Geografi og hydrologi Institutt for geofag, UiO Meeting Oslo-Gardermoen 29.4.2015 Faculty of mathematics and natural sciences Exchange
DetaljerDet internasjonale polaråret
Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale
DetaljerØvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver
GEO-1001 Innføring i geologi G. Corner/UiT/2006 Øvelse 10. Breer Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop Oppgaver 1. Breer og bredannet landskap, Svalbard (Stereomodell
DetaljerDen største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)
Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige
DetaljerSedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.
Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat 1 års flommen i Glomma 3.6.1995 Flomsonekart 1 års flom 1995 Frya 187 Våla 185 1995 Tromsa
DetaljerRegionale vannstandsendringer
Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje
DetaljerREGIONAL BREOVERVAKING I SØR-NORGE 1997
8 1998 NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK Hilleborg Konnestad Sorteberg REGIONAL BREOVERVAKING I SØR-NORGE 1997 \, '\ '\, \. HYDROLOGISK AVDELING Omslagsbildet Melkevollbreen (nederst) og Kjøtabreen (øverst)
DetaljerPolarårprosjektet Glaciodyn Engabreens bevegelse. Miriam Jackson Norges vassdrags- og energidirektorat
Polarårprosjektet Glaciodyn Engabreens bevegelse Miriam Jackson Norges vassdrags- og energidirektorat Og med mye hjelp fra bl.a.: Hallgeir Elvehøy, NVE Bjarne Kjøllmoen, NVE Richard Norland, ISPAS Knut
DetaljerHvordan kan akademia styrke norsk oljevernberedskap? Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling
Hvordan kan akademia styrke norsk oljevernberedskap? Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling 16.700 studenter 3.600 medarbeidere 3,4 milliarder NOK/år 10 lokasjoner Og utdannar til regionalt eller
DetaljerNaturgeografi: Klima-, landskaps- og miljøendringer
Naturgeografi: Klima-, landskaps- og miljøendringer Studerer: Breer, skred, frostfenomener, havnivå Flom, hydrologi og grunnvann Landskapsutvikling og grotter Klimaendringer (nedbør, temperatur, vind)
DetaljerThe University Centre in Svalbard (UNIS)
The University Centre in Svalbard (UNIS) Forskningsbasert undervisning i Arktis i dag og i fremtiden Prof. Frank Nilsen Acting managing director Photo: Nils Petter Dale FORMÅL Utdanne morgendagens arktiske
DetaljerEksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø Faglig kontakt under eksamen: Ivar Berthling Tlf.: 90 06 65 09 Eksamensdato: 27.05.2013 Eksamenstid: 6 timer Studiepoeng: 15 Sensurdato:
DetaljerHomogenisering av korte massebalanseserier i Norge. Bjarne Kjøllmoen
Homogenisering av korte massebalanseserier i Norge Bjarne Kjøllmoen 33 2017 R A P P O R T Rapport nr 33-2017 Homogenisering av korte massebalanseserier i Norge Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags-
DetaljerAktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014. Svein Olaf Dahl
Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014 Svein Olaf Dahl Geographical extent of NW European ice sheets during the last glacial maximum (LGM), about 20 ka BP (Svendsen et al., 2004). Jostedalen
DetaljerGeoForum sin visjon: «Veiviser til geomatikk» og virksomhetsideen er: «GeoForumer en uavhengig interesseorganisasjon for synliggjøring og utvikling
Geomatikk-begrepet GeoForum sin visjon: «Veiviser til geomatikk» og virksomhetsideen er: «GeoForumer en uavhengig interesseorganisasjon for synliggjøring og utvikling av geomatikkfagene». As defined by
DetaljerGeologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi
Geologi og Klimaendringer Karin Anderassen, Institutt for geologi tidsperspektiv på milliarder av år Varmt Istid Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Fra Doyle 1995 tidsperspektiv på 100-tusener
DetaljerEn massebalansestudie av to arkeologiske isfonner i Oppdalsområdet
En massebalansestudie av to arkeologiske isfonner i Oppdalsområdet Masteroppgave i geografi Anne Johanne Rognstad Veileder: Ivar Berthling Norges teknisk naturvitenskaplige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap
DetaljerUNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer
UNIS og MN, UiO Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer Målsetting MN-fakultetet ønsker å styrke samarbeidet med UNIS Sende flere studenter til UNIS, både på bachelor- og masternivå
DetaljerROSTMOS - en väg till förbättrad väglagsinformation. 12.03.2016 Vintervägforum 9-10 mars 2016
ROSTMOS - en väg till förbättrad väglagsinformation ROSTMOS Road State Monitoring System NordFou prosjekt: Danmark, Sverige, Island og Norge Finland er assosiert partner Varighet 2014-2016 Hovedaktiviteter:
DetaljerKartlegging av snø og is på Svalbard med satellitt og UAV
Kartlegging av snø og is på Svalbard med satellitt og UAV Eirik Malnes,K.A.Høgda, R. Storvold, I.Lauknes, J.Haarpaintner og B.Johansen NGF møte, Geilo, 10 september 2009 Vegetasjonskart over Svalbard Første
DetaljerKort oversikt over klimaendringer og konsekvenser på Svalbard
Kort oversikt over klimaendringer og konsekvenser på Svalbard NCCS report no. 2/2016 Foto: Solfrid Agersten, MET Forfattere Dagrun Vikhamar-Schuler, Eirik J. Førland og Hege Hisdal Norsk klimaservicesenter
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerTemperaturen de siste 10.000 år
Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og
DetaljerForskningsprosjektet ClimTour
Forskningsprosjektet ClimTour Om klimaendringers påvirkning på reiselivet, et prosjekt finansiert av Norges forskningsråds program KLIMAFORSK Karin Marie Antonsen Formål med prosjektet ClimTour Bidra til
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerI berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.
Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.
DetaljerMassebalanse på Kronebreen/Holtedahlfonna, Svalbard - kontrollerende faktorer
Massebalanse på Kronebreen/Holtedahlfonna, Svalbard - kontrollerende faktorer En studie av romlige og temporale variasjoner i massebalanse og de mekanismer som styrer endringene. Sammenlikning med Kongsvegen.
DetaljerBachelorgradsoppgave
Bachelorgradsoppgave Isen som ble borte The ice that disappeared Kartlegging av endret isbre-areal ved bruk av historiske kart. Mapping of glacier extent change using historical maps. Elizabeth Peckel
DetaljerKan forekomsten av laterale sedimenter ved utvalgte breer defineres som sidemorener?
Kan forekomsten av laterale sedimenter ved utvalgte breer defineres som sidemorener? Kjetil Holm Masteroppgave i geografi Geografisk institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Trondheim 2011
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 25.11.2016 Klokkeslett: 15.00-19.00 Kvartærgeologi GEO-2003 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Type innføringsark
DetaljerSentinel-satellittene gir nye muligheter for hydrologisk kartlegging
Sentinel-satellittene gir nye muligheter for hydrologisk kartlegging Solveig H. Winsvold, Liss Andreassen, Kjetil Melvold, Karsten Müller, Monica Sund og Nils Kristian Orthe NVE, Hydrologisk avdeling Europas
DetaljerKulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)
Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerOvervåkning av Norges vannressurser med Sentinel-satellittene
Overvåkning av Norges vannressurser med Sentinel-satellittene Solveig H. Winsvold, Andreas Kääb (UiO), Liss Andreassen, Kjetil Melvold, Karsten Müller, Monica Sund og Nils Kristian Orthe NVE, Hydrologisk
DetaljerSentrale begreper til kapittel 3: Ytre krefter og landformer
Sentrale begreper til kapittel 3: Ytre krefter og landformer Alpine landformer Blokkhav Botn Botnbre Breelvdelta Breport Bunntransport Canyon Dalbre Dalende Dalklype Typisk for alpine landformer er tinder,
DetaljerFramsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE
Nalân Koç/Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Framsenteret skal omfatte et Nasjonalt kompetansesenter for is og klima - ICE Senteret ble etablert i 2009. Kjernen i dette er å styrke forskningen og overvåkingen
DetaljerForslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017
Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et
DetaljerBruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer
Seminar GIS i vassdrag, Trondheim, 20.-21. januar 2010 Bruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer Liss M. Andreassen 1 Jon Endre Hausberg 2, Frank Paul 2, Astrid Voksø 1, Solveig H.
DetaljerPlanlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR
Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Faglig fokus på fem tema: 1. Arealplanlegging (NIBR)
DetaljerDistribuert hydrologisk modell. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Distribuert hydrologisk modell Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Romlig fordelt hydrologisk modell 1) Romlig distribuert vannbalansemodell med mulighet for drenering mellom landskapselement
DetaljerNORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBUOTEK
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBUOTEK Glasiologiske undersøkelser i Norge - 1998 Norges vassdrags- og energidirektorat 1999 T Rapport nr 5 Glasiologiske undersøkelser i Norge - 1998 Utgitt av:
DetaljerUndervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway
Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Ivar Berthling Geografisk institutt IPY Det internasjonale polaråret åpner 1.mars
DetaljerJordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
DetaljerSLUTTRAPPORT FOR MASSEBALANSEMÅLINGER PÅ SPØRTEGGBREEN
03 1993 NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK Hallgeir Elvehøy SLUTTRAPPORT FOR MASSEBALANSEMÅLINGER PÅ SPØRTEGGBREEN NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK BIBLIOTEK HYDROLOGISK AVDELING Omslagsbilde: Perspektivplott
DetaljerForskningsprosjektet ClimaTour
Forskningsprosjektet ClimaTour Om klimaendringers påvirkning på reiselivet, et prosjekt finansiert av Norges forskningsråds program KLIMAFORSK Karin Marie Antonsen Formål med prosjektet ClimaTour Bidra
DetaljerFremtidsrettede prosjekter ved SMS
Fremtidsrettede prosjekter ved SMS Arctic Emergency Operations Arctic Marine Operations Bård E. Bjørnsen Projects & Business Development Ship Manoeuvring Simulator Centre AS Bakgrunn for nordområdeprosjektene
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Miriam Jackson and Galina Ragulina
Norges vassdrags- og energidirektorat Miriam Jackson and Galina Ragulina Isbreers iboende dynamikk Er gjenstand for kontinuerlige lengde-endringer Forårsaker isras og/eller jøkulhlaup når de vokser Fører
DetaljerAktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2013. Svein Olaf Dahl
Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2013 Svein Olaf Dahl Geographical extent of NW European ice sheets during the last glacial maximum (LGM), about 20 ka BP (Svendsen et al., 2004). Simadalen
DetaljerSIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
DetaljerNordområdene. Foto: Ernst Furuhatt
Nordområdene Foto: Ernst Furuhatt Arktis / Arctic 11-8 Hva er Arktis/Nordområdene? Arctic landmass The maritime Arctic The political Arctic Alaska Russland Norge Sverige There is no uniform definition
DetaljerNaturdata Nordområdene
Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene
DetaljerInnovasjonsmuligheter med satellittdata
Innovasjonsmuligheter med satellittdata Dag Anders Moldestad Norwegian Space Centre Dag.anders.moldestad@spacecentre.no 22 51 18 09 Norske AIS-satellitter overvåker arktisk skipstrafikk 2010: AISSat-1,
DetaljerKva skjer med dei norske isbreane?
Kva skjer med dei norske isbreane? Atle Nesje Institutt for geovitenskap, UiB Uni Research Klima AS Bjerknessenteret for klimaforskning atle.nesje@uib.no Der ligger et land mot den evige sne, heiter det
DetaljerElektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GIO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald Strand (stage reference: _h8fmg) Dok.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.9.2014-7.9.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 08.09.2014 Elektronisk kvittering på mottatt leveranse - "GO Land" channel: Verification finished by Geir-Harald
DetaljerNORGES VASSDRAGS. OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET
NORGES VASSDRAGS. OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET Storbresymposiet 50 år med massebalansemålinger Norges vassdrags- og energidirektorat 1999 Dokument nr 5 Storbresymposiet 50 år med massebalansemålinger
DetaljerMaritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis
Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,
DetaljerSatellittbasert brekartlegging i Lyngen. Jon Endre Hausberg Liss M. Andreassen
Satellittbasert brekartlegging i Lyngen Jon Endre Hausberg Liss M. Andreassen 7 2009 R A P P O R T Satellittbasert brekartlegging i Lyngen Norges vassdrags- og energidirektorat 2009 Rapport nr. 7 2009
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerNVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK. Bjarne Kjøl/moen BREUNDERSØKELSER LANGFJORDJØKELEN. Statusrapport 1989-93. Nr1 HYDROLOGISK AVDELING
NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK Bjarne Kjøl/moen BREUNDERSØKELSER LANGFJORDJØKELEN Statusrapport 1989-93 HYDROLOGISK AVDELING Nr1 1997 NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK TITTEL Breundersøkelser Langfjordjøkelen
DetaljerNr ' GLASIOLOGISKE UNDERSØKELSER I NORGE 1992 OG Nils Haakensen (red.) HYDROLOGISK AVDELING NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK BIBLIOTEK
NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK Nils Haakensen (red.) GLASIOLOGISKE UNDERSØKELSER I NORGE 1992 OG 1993 HYDROLOGISK AVDELING NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK BIBLIOTEK Nr 08 1995. ---' Omslagsbilde Nigardsbreen
DetaljerKlima og geologiske prosesser i området Hardangervidda, Finse. Lars-Christian Røsberg
Klima og geologiske prosesser i området Hardangervidda, Finse Lars-Christian Røsberg Institutt for geofag Universitetet i Oslo Høsten 2003 Klima og geologiske prosesser i området Hardangervidda, Finse
DetaljerMasteroppgave i Geovitenskap
Masterprosjekt til masteropptaket høst 2013 Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell bestemmelse av temperatur-avhengigheten til magnetiseringen i marine
DetaljerREMOTE SENSING hvordan kan fjernanalyse bidra til å løse utfordringer i nordområdene?
REMOTE SENSING hvordan kan fjernanalyse bidra til å løse utfordringer i nordområdene? Torbjørn Eltoft Professor UiT- Norges Arktiske Universitet Leder for CIRFA cirfa.uit.no Centre for Integrated Remote
DetaljerKonsekvensutredning av Lunckefjell. Konsekvenser for Marthabreen. Jon Ove Hagen Institutt for geofag Universitetet i Oslo
Konsekvensutredning av Lunckefjell Konsekvenser for Marthabreen Jon Ove Hagen Institutt for geofag Universitetet i Oslo Marthabreen med området hvor det planlegges vei over breen, bilde fra august 2008.
Detaljer1 Atle Harby, CEDREN
Atle Harby, CEDREN 1 2 CEDREN internasjonalisering Målsetting: Utnytte kompetanse og kunnskap fra internasjonale FoU-miljø til videreutvikling av CEDREN og til gjensidig nytte for CEDRENs FoUpartnere og
DetaljerSimon Fraser University
Simon Fraser University Geoscience Course Equivalent Listing (Updated June 2013) NOTE: This course listing is a reflection of APEGBC s adoption of the Geoscientists Canada Geoscience Knowledge Requirements.
DetaljerEn geomorfologisk studie av to høyliggende breer i Jotunheimen
Eirik Tengesdal En geomorfologisk studie av to høyliggende breer i Jotunheimen Masteroppgave i Geografi Veileder: Ivar Berthling Trondheim, våren 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultetet
DetaljerNVE-CEDREN møte 19 Jan Tekniske utfordringer for mer fleksibel vannkraft Noen utvalgte resultater fra prosjektet HydroPeak. Ånund Killingtveit
NVE-CEDREN møte 19 Jan 2016 Tekniske utfordringer for mer fleksibel vannkraft Noen utvalgte resultater fra prosjektet HydroPeak Ånund Killingtveit Work-packages in HYDROPEAK WP1 Scenarios and Dissemination
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerGEOFAG. GEO1100 Finse. Høst 2018 Karianne S. Lilleøren
GEOFAG GEO1100 Finse Høst 2018 Karianne S. Lilleøren (k.s.lilleoren@geo.uio.no) GEO1100 Jordens utvikling Professor Trond Torsvik Professor Terje Berntsen Professor Anders Bryn og noen flere Mål med GEO1100
DetaljerEksamensoppgave i GEOG Istider og glasiale prosesser
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG2003 - Istider og glasiale prosesser Faglig kontakt under eksamen: Ivar Berthling Tlf.: 900 66 509 Eksamensdato: 01.06.2016 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng:
DetaljerNORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT BIBUOTEK
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGDREKTORAT BBUOTEK Glasiologiske undersøkelser i Norge 1999 Glaciological investigations in Norway 1999 Norges vassdrags- og energidirektorat 2000 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGDREKTORAT
DetaljerHva slags data & informasjon får vi fra satellitter?
Hva slags data & informasjon får vi fra satellitter? Dag Anders Moldestad & Anja Strømme Norwegian Space Center Dag. Anders.Moldestad@spacecentre.no Anja.Stromme@spacecentre.no 22 51 18 09 / 22 51 18 06
DetaljerArktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?
Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Alf Håkon Hoel 1 Det globale bildet Arktis 2 Regler: Havretten fastslår... Hvem eier/bestemmer hva Hvem kan gjøre hva hvor Forvaltning skal baseres på...best
DetaljerTar temperaturen på fortiden
18 Forskningsprogram om klima og klimaendringer http://program.forskningsradet.no/klimaprog/ Tar temperaturen på fortiden Ved å granske fossiler, isbreer, dryppsteiner og gamle gårdsdagbøker har forskere
DetaljerUtviklinga av isbreane i Noreg dei siste åra
Utviklinga av isbreane i Noreg dei siste 10.000 åra Atle Nesje Institutt for geovitenskap, UiB NORCE - Uni Research Klima Bjerknessenteret for klimaforskning atle.nesje@uib.no Der ligger et land mot den
DetaljerOffentlig journal. Skademelding SPK - ***** ***** ***** Personalmappe - ***** ***** ***** 2011/127-7 1048/2011 30.08.2011 21.06.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.8.2011-31.8.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 04.10.2011 Skademelding SK - ersonalmappe - 2011/127-7 1048/2011 30.08.2011 21.06.2011 NARE 2011-2014 tildeling
DetaljerKvalitetssikring og integrering av Sentinel-2 data
Kvalitetssikring og integrering av Sentinel-2 data 19.09.2018 Beskrivelse av prosjektet AP-1 Prosjektledelse, kompetanseoppbygging og rapportering til NRS AP-2 Tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerNORSK POLARINSTITUTT. RAPPORTSERlE. NR Oslo Kverndal, A-I., Elvebakk, A., Jaworowski, Z. og Hansson, R.
RAPPORTSERlE NR. 62 - Oslo 1990 Kverndal, A-I., Elvebakk, A., Jaworowski, Z. og Hansson, R. V RKNINGER AV KLIMAENDRINGER I POLAROMRÅDENE. BIDRAG TIL DEN INTERDEPARTEMENTALE KUMAUTREDNINGEN. NORSK POLARINSTITUTT
DetaljerNotat fra arbeidsgruppen for tilbud av UNIS-emner i bachelor- og masterprogrammene ved MN
Notat fra arbeidsgruppen for tilbud av UNIS-emner i bachelor- og masterprogrammene ved MN 15. desember 2017 Innhold Sammendrag... 1 Innledning... 2 Mandat... 2 Arbeidsgruppens medlemmer... 3 Arbeidsgruppens
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerSNÖENS AKKUMULASJON PÅ ÅLFOTBREEN
NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V. Karlén og G. Østrem SNÖENS AKKUMULASJON PÅ ÅLFOTBREEN 1963-64 (Bidrag til Den 4. Nordiske Hydrologkonferanse Reykjavik, August 1964) Rapport nr. 2 fra HYDROLOGISK
DetaljerWelcome to GEF2210. Course content
Welcome to GEF2210 Course content The chemical composition of the atmosphere, and changes in composition due to emissions of pollution: Process studies and modeling of atmospheric changes. Simple mathematical
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Fridtjof Unander, direktør for Divisjon for energi, ressurser og miljø Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond
DetaljerStyret ved Institutt for fysikk og teknologi. IFT / Sirkulasjonssak - Godkjenning av utlysningstekst for kontorsjefstilling
Institutt for fysikk og teknologi Arkivref: 2015/1229 GAN000 Dato: 18.12.2015 MØTEREFERAT Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Styret ved Institutt for fysikk og teknologi Odd Erik Garcia/Geir Antonsen Møtedato:
DetaljerDet legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning.
BACHELORPROGRAM VED INSTITUTT FOR GEOLOGI Det blir et felles bachelorprogram i geologi ved Universitetet i Tromsø. Programmet gir en enhetlig og solid grunnutdanning i geologi. Studiet starter H1 med Ex.
DetaljerUtvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008.
Utvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008. 1. Tokt med M/S Stockholm 2. Tokt med R/V Jan Mayen 3. Tokt med KV Kongsøy 4. Tokt med M/S Nordstjernen 5. Tokt med M/S Nordsyssel 6. Tokt med R/V Håkon
DetaljerJonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman
Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser
DetaljerStrategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting
Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting Helge Tangen, Regional Director Vervarslinga for Nord-Norge 19.juni 2014 Forecasting for Ocean & Atmosphere in the Arctic What are we
DetaljerSøknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse - addendum
Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for geovitenskap Deres ref.: Vår ref.: Dato: 28.05.2017 Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger E-post: postboks@npd.no Søknad om vitenskapelig undersøkelsestillatelse
Detaljer