Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark

Transkript

1 Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark Rannveig Øvrevik Skoglund og Stein-Erik Lauritzen Konklusjon Befaring utført i henhold til mandat, men det var store praktiske problemer knyttet til ekstremvær og snø/isdekke (så sent som medio oktober). Det er påvist karstformer og grotter innenfor nasjonalparkgrensene, men det er svært dårlig samsvar mellom geologiske kart (NGU) og virkelig utbredelse av karbonatbergarter. Kjente grotter har potensiale for å inneholde sårbare og geologisk viktige avsetninger. Basert på hva som tidligere er rapportert og hva som ble funnet under befaringen, anses området som lovende og vi anbefaler at arbeidet følges opp neste sommer og utvides innover i nasjonalparken. Bakgrunn/ Forord Feltarbeidet ble utført av Sverre Aksnes, Christos Pennos, Hege Kilhavn og Rannveig Øvrevik Skoglund, fra 18. til 21. oktober Målet for befaringen var området i den vestligste delen av nasjonalparken og grottene øverst i Vadveveriehppidalen, der svenske grottere har vært aktive de senere årene. Vi valgte å gå inn i området fra Bones og opp Budalen og Isroa (se kart). Været i Bardu var relativt bra i denne perioden, men oppe i fjellet var det sterk vind og skydekket lå lavt. Andre dag målte vi vindstyrke på 32 m/s og ble nødt til å flytte teltene, og temperaturen ble så lav at sammen med lavt skydekke fikk vi derfor ikke gjort noen befaring denne dagen. Tredje natten økte vinden igjen og i et av de to teltene knakk en av teltstengene og riftet teltduken i tillegg røk flere av bardunene. Det var derfor ikke tilrådelig å bli lengre i fjellet og vi ble dessverre nødt til å avslutte arbeidet tidligere enn planlagt og uten å ha besøkt grottene som ligger utenfor grensen til nasjonalparken. Befaringen ble også vanskelig gjort av at det i år var spesielt store snøfonner som ikke var smeltet bort i løpet av sommeren. Med det været som var under befaringen, var snøfonnen glaserte av is og derfor nærmest umulige å krysse. (Mange av bildene er tatt med GoPro-kamera og har derfor en viss fordreining og fiskeøyeperspektiv.) Formål Oppdraget fra nasjonalparkstyret og formålet med feltarbeidet var å undersøke karstgrottene langs den vestlige grensen av Rohkunborri nasjonalpark nær svenskegrensen og gi en vurdering av grottenes sårbarhet og verneverdi, og å undersøke om det var flere grotter enn de som allerede var kjent fra tidligere. Karstgrotter dannes ved oppløsning når svakt surt vann (regnvann som reagerer med CO 2 i luft og jordsmonn) trenger inn i sprekker og åpninger i oppløselige bergarter. I det aktuelle området er den oppløselige bergarten marmor (CaCO 3 ). Når man leter etter nye grotter, er det derfor essensielt å vite hvor det finnes lag av marmor i berggrunnen. Under forberedelsen til feltarbeidet ble det registrert at de kjente grottene i området, lå utenfor marmorlagene på berggrunnkartene fra

2 NGU (figur 1). Et av formålene var derfor å lokalisere områder med marmor for å kunne vurdere nøyaktigheten på de eksisterende berggrunnskartene for området. Figur 1. Topografisk kart over området som ble besøkt under befaringen. Lokalisering av marmorlagene Under befaringen tok vi utgangspunkt i det berggrunnsgeologiske kartet fra Norges Geologiske Undersøkelse ( Det eksisterende berggrunnskartet er i målestokk 1: og er (antakelige) ikke basert på nevneverdig grad av feltundersøkelser i området. Marmoren i området er relativt grå og vanskelig å skille fra andre bergarter i området, spesielt på flyfoto. På toppen av Riehppečohkka (1252 moh.) ble det registrert flere områder og bånd med marmor som ikke stemte overens med berggrunnskartet (se kart på figur 1, samt bilder under). Dette var også tydelig i Budalen hvor det er et større system av jordfallshull, med synlig oppløst marmor i forsenkningene, samt marmor i bekkeløpet. Figur 1 viser nye områder der det er påvist marmor (blå prikker). Dalen inn til Budalsvatnet ble også besøkt uten at det ble påvist marmor i dette området. Den undersøkte marmoren viser lite tegn på oppløsningsformer i overflaten. Den er grålig og antakelig av varierende renhet. Noen bergartsprøver er samlet inn for kjemisk analyse.

3 Venstre: Forvitringsformer i overflaten. Høyre: Grå marmor med tynt lag av berglær. Bildene viser sterkt foldet marmor på sørøstsiden av Riehppečohkka. Bildet viser marmorlag (muligens av varierende sammensetning) på toppen av Riehppečohkka. Det er lite oppløsningsformer på overflaten. Grotter Under befaringen fikk vi kun besøkt noen små grotter som ligger på Riehppečohkka innenfor nasjonalparken. Det ble registrert noen mindre åpninger, som var delvis eller helt stengt av

4 sedimenter. Toppen av fjellet er dekket av mye frostforvitringsmateriale. De fleste av åpningene som ble undersøkt var nært knyttet til oppsprekking og bar mindre preg av oppløsning. De fleste av grottene og oppløsningskløftene (grike) var utviklet langs steiltstående sprekker. Venstre: Sprekkegrotte med noe oppløsning. Høyre: Liten tørrlagt kilde. Mulig grotteåpning stengt av kollaps og frostforvitret materiale.

5 Mulige blokkerte grotteåpninger. Venstre: 4 m lang og 5 m dyp åpning langs oppsprekking. Åpningen som vises i bildet til høyre har halvrør-formet passasje og strømskålformer viser at passasjen er formet ved oppløsning. Grotten er stengt av sedimenter. Grotteåpning merket med liten varde. Denne grotten kalles «Draghålan» av svenske grottere. Grotten så ut til å være med enn 10 m dyp. Befaring av denne grotten krever derfor klatreutstyr og ble ikke gjennomført.

6 Bildene viser de to åpningene til «Urøret», en av grottene som var registrert av svenske grottere. Grotten er utviklet langs en sub-vertikal sprekkesone, men har også en trykkledningspassasje som har en mer horisontal orientering. Grike eller oppløsningskløft like nedenfor en stor snøfonn på sørøstsiden av Riehppečohkka.

7 Oppløsningskløfter delvis overdekket av løsmasser. Jordfallshull og oppløsningskløfter (grikes) i området Budalen - Isroa I området nedenfor Isroa der dalen deler seg og går inn mot Budalsvannet er det haugete terreng med løsmasser over marmor (Figur 1). Det er delvis spor av dreneringsløp på overflaten, men også tørrlagt nedløp og kilder som viser at dreneringen i våtere perioder delvis foregår under bakken. Det er flere grunne jordfallshull der løsmassene over berggrunnen er vasket bort og transportert bort gjennom oppløste sprekker og små grotter i marmoren under. Venstre: Bildet viser eksponert marmor med grike (oppløsningskløft) i en forsenkning der løsmassene over er vasket bort gjennom hulrom i undergrunnen. Høyre: Tørr kildegrotte (GPS som skala).

8 Fragmenterte (ikke kontinuerlige) dreneringsspor med tørrlagte nedløp og kilder. Større steiner i morenedekket ligger delvis igjen over berggrunnen. Tidligere funn og videre arbeid I henhold til artikkel i Norsk Grotteblad nr 62 (2014) har svenske grottere kartlagt relativt store grottesystemer i Vadveveriehppidalen. Vadveveriehppigrottan skal være den største og er mer enn 2 km lang og 150 m dyp. Golfbanan er 430 m lang og har minst 6 innganger. I følge beskrivelsene er store deler av passasjene vertikale og vadose passasjer (dvs. dannet som en underjordisk canyon ved nedskjæring av en elv) og sprekkepassasjer. Det beskrives også noen passasjer som er dannet ved oppløsning under helt vannfylte forhold, og med sedimenter og avsetninger. De høyereliggende passasjer av denne typen er de potensielt eldste delene av grottesystemene og der er det størst sjanse for å finne verdifullt og sårbart materiale. Ettersom grottene i Vadveveriehppidalen, som var et av hovedmålene for feltbefaringen i år, ikke ble undersøkt, er det ønske om å få undersøkt disse neste sommer. På bakgrunn av dokumentasjonen fra svenske grottere kommer det fram at grottene i stor grad består av vertikale passasjer med stort dyp. Det er derfor behov for store mengder tau og klatre- og sikringsutstyr for å få gjort en tilstrekkelig befaring av disse grottene. Dette er tungt utstyr og det vil derfor være behov for transport inn til grotteområdet dersom en grundigere befaring av disse grottene er ønskelig.