NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens regler om midlertidige ansettelser (Prop. 39 L (2014-2015)), samt i reglene om arbeidstid og aldersgrenser (Prop. 48 L (2014-2015)). Endringene vil få stor praktisk betydning dersom de gjennomføres, og forslagene har blitt møtt med til dels sterk kritikk. Fra arbeidstakersiden hevdes det at endringene vil fjerne viktige rettigheter for arbeidstakere og føre til et mer utrygt arbeidsliv. Forslag til endringer i reglene om midlertidig ansettelse Forslagene til endringer i reglene om midlertidige ansettelser fremgår er en del av regjeringens løfter om å gjøre arbeidsmiljøloven mer fleksibel. Forslaget møtte hard kritikk i høringsrunden, både fra arbeidsgiver og arbeidstaker siden, og arbeidstakersiden har allerede varslet en rekke politiske aksjoner mot forslagene. Utvidet adgang til midlertidig ansettelse Regjeringen foreslår flere endringer i dagens regler om midlertidig ansettelse. Utgangspunktet i norsk rett skal fortsatt være fast ansettelse. Regjerningen ønsker også å videreføre dagens regler for midlertidig ansettelse, men med visse forenklinger for å tydeliggjøre dagens rettstilstand (uten at det innebærer en liberalisering av adgangen til midlertidig ansettelse). Midlertidig ansettelse på bakgrunn av dagens regler kan være for en lengre periode enn midlertidig ansettelse etter den generelle adgangen beskrevet under. Regjeringen har fremmet forslag om en generell adgang til midlertidig ansettelse i en periode på inntil tolv måneder (ny aml 14-9 f). Forslaget innebærer at det ikke stilles krav om særskilte grunner for midlertidig ansettelse, og den midlertidige ansettelsen kan derfor omfatte både midlertidige og varige arbeidesoppgaver. Formålet med endringen er å skape økt fleksibilitet, særlig i de tilfeller hvor fast ansettelse kan fremstå som risikofylt for arbeidsgiver (eksempelvis ved nyetableringer, omstruktureringer eller andre tilfeller hvor det er usikkert om det er grunnlag for varige ansettelser) og forhåpentligvis åpne for at grupper som i dag ofte står utenfor arbeidslivet kan komme i arbeid. Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra Thommessen. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Mottakere av dette nyhetsbrevet bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid søke profesjonell juridisk bistand. Thommessen tar intet ansvar for informasjon i nyhetsbrevet som skulle vise seg å være mangelfull eller uriktig. 2014 Advokatfirmaet Thommessen AS
Thommessen nyhetsbrev side 2 For å hindre misbruk, foreslår imidlertid regjeringen enkelte begrensninger i regelverket. Det foreslås å innføre en karantenetid dersom den midlertidige ansatte ikke får fast ansettelse ved utløp av ansettelsesforholdet, jf ny aml 14-9 (7). Ved opphør av ansettelsesforholdet inntrer en karantenetid på 12 måneder hvor arbeidsgiver ikke kan inngå nye midlertidige arbeidsavtaler på generelt grunnlag for utføring av samme og likeartede arbeidsoppgaver. Karantenen gjelder ikke andre arbeidsoppgaver eller midlertidig ansettelse på annet grunnlag (eks. i vikariat). Karantenetiden gjelder i den juridiske enheten hvor arbeidstaker var ansatt, men regjeringen åpner for at karantenen kan begrenses til enheter med minst 50 ansatte der virksomheten har store etater, avdelinger osv. Merk at karantenen ikke gjelder der arbeidstaker sier opp før utløpet av ansettelsesforholdet eller takker nei til fast stilling. Brudd på karantenen vil medføre rett til fast ansettelse for den som ansettes i karantenetiden. Dersom den midlertidige ansettelsen fortsetter utover 12 måneder, vil dette også utløse rett til fast ansettelse for arbeidstakeren, jf. aml 14-11. Videre foreslås det en begrensning av hvor mange ansatte i virksomheten som kan ansettes midlertidig på generelt grunnlag. Det foreslås at maksimalt 15 % av virksomhetens ansatte kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag, men kvoten omfatter ikke midlertidig ansettelse på andre grunnlag. Brudd på kvotereglene utløser ikke automatisk rett til fast ansettelse, men dette vil kunne bli konsekvensen dersom særlige grunner foreligger (typisk misbruk av reglene). I tillegg foreslår regjeringen at det ikke skal være adgang til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for midlertidig ansatte på generelt grunnlag. Dette forslaget vil bli fremmet i en egen proposisjon om arbeidstid. Midlertidig ansettelse på generelt grunnlag inngår i fireårsregelen for fast ansettelse, jf nytt aml 14-9 (6) Vi gjør oppmerksom på at en tilsvarende utvidet adgang ikke gjelder for innleie fra bemanningsforetak (aml 14-12). Øvrige endringer Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer i reglene om midlertidig ansettelse som er verdt å merke seg: (i) Det presiseres at reglene om oppsigelse i aml kapittel 15 og 17 også kommer til anvendelse på oppsigelse av midlertidige ansettelsesforhold i avtaleperioden. Imidlertid vil midlertidig ansatte fortsatt ikke ha rett til å stå i stilling ved tvist om arbeidsforholdet lovlig er brakt til opphør. (ii) Det presiseres at de årlige drøftingene med tillitsvalgte om bruken av midlertidig ansettelser minst skal omfatte grunnlaget og omfanget av midlertidige ansettelser, gjeldende kvote i virksomheten, eventuelle karantener og arbeidsmiljøkonsekvenser for midlertidig ansatte, jf aml 14-9 (1) tredje punktum. (iii) For avtaler som inngås etter lovens ikrafttredelse skal grunnlaget for den midlertidige ansettelsen fremgå av arbeidsavtalen, jf. aml 14-6 e. Standard arbeidsavtaler bør derfor oppdateres for å hensynta dette.
Thommessen nyhetsbrev side 3 Forslag til endringer i reglene om arbeidstid Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid er ment å gi den enkelte bedrift større adgang til å tilpasse arbeidstidsordningene til sine behov, samt gi den enkelte arbeidstaker økt innflytelse over egen arbeidshverdag. Forslaget har møtt hard kritikk fra høringsinstansene. Blant annet er det hevdet at endringene vil kunne medføre en for stor totalbelastning for den enkelte arbeidstaker dersom de nye grensene utnyttes fullt ut og i kombinasjon. Utvidet adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid Regjeringen foreslår flere endringer i dagens regler om gjennomsnittberegning av arbeidstiden. Det foreslås å øke grensen for den daglige arbeidstiden ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Regjeringen understreker at en slik ordning også vil kunne medføre økt forutsigbarhet for den enkelte arbeidstaker, blant annet gjennom at overtidsbruken kan reduseres. Det er foreslått å øke den daglige arbeidstiden ved gjennomsnittsberegning fra ni til ti timer ved avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (ny aml. 10-5(1)), og fra 10 til 12,5 timer ved avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet (ny aml. 10-5(2)). Det påpekes imidlertid at maks tillatt arbeidstid per uke ikke økes. Det er verdt å merke seg at det etter det nye lovforslaget ikke er mulig å inngå individuell avtale om gjennomsnittsberegning med en arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter den generelle adgangen til midlertidig ansettelse foreslått i Prop. 39 L (2014-2015)). Utvidet adgang til overtidsarbeid Regjeringen har fremmet en rekke forslag som vil medføre en økt adgang, både for ikketariffbundne og tariffbunde bedrifter, til å pålegge arbeidstakere mer overtid. Kravet om at det må foreligge et særlig og tidsavgrenset behov, samt reglene om antall tillatte overtidstimer per 52 uker, opprettholdes. Det foreslås å øke rammen for pålagt overtid fra arbeidsgiver fra ti til 12 timer per uke, og fra 25 til 30 timer per måned (ny aml. 10-6(4)). Formålet med regelen er å gi arbeidsgivere en noe større fleksibilitet til å tilpasse bruken av arbeidsstokken etter f eks. sesongmessige svingninger eller oppdrag som kan medføre et økt behov for arbeidskraft i perioder. Videre foreslås det å øke mulighet for tillitsvalgte lokalt til å inngå avtale om overtid, herunder at grensen for overtid gjennom lokal avtale skal utvides fra 15 til 20 timer per uke, og fra 40 til 50 timer per måned (ny aml. 10-6(5)). Det foreslås også at grensen for tillatelse til overtidsarbeid fra Arbeidstilsynet skal utvides fra 20 til 25 timer per uke (ny aml. 10-6(6)). Vi påpeker at de foreslåtte reglene vil gi arbeidsgivere en økt adgang til å pålegge overtid per uke og måned, med likevel slik at man må holde seg innenfor de nåværende regler mht. tillatt overtid per 52 uker. Totalt vil det derfor ikke være en utvidet adgang til å pålegge overtidsarbeid. Utvidet adgang for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets adgang til å gi dispensasjoner Regjeringen har fremmet forslag om endringer i bestemmelsene som regulerer Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets adgang til å gi samtykke til alternative arbeidstidsordninger. Tilsynene har i dag adgang til å samtykke til ordninger som innebærer arbeidsøkter på over 13 timer, forkortet daglig eller ukentlig hvile, avvik fra forbudet mot søndagsarbeid eller en avvikende fordeling av de ukentlige fridøgnene for visse bransjer og situasjoner. Samtykke kan imidlertid bare gis dersom partene i virksomheten ikke kan etablere samme ordningen ved tariffavtale.
Thommessen nyhetsbrev side 4 Det foreslås at vilkåret om at partene ikke skal kunne etablere ordningen ved tariffavtale oppheves (nåværende aml. 10-12 (8)). Dersom forslaget blir vedtatt vil bedrifter hvor arbeidstakerne er organisert i en fagforening med innstillingsrett derfor ha to veier å gå for å etablere avvikende arbeidstidsordninger. Utvidet adgang til søndags- og helgearbeid Gjennom det nye lovforslaget har regjeringen fremmet forslag som skal gjøre det enklere for virksomhetene å ta i bruk arbeid på søn- og helgedager. Per dags dato er regelen at arbeid på sønog helgedager ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Det foreslås å endre ordlyden i nåværende bestemmelse slik at arbeid på søn- og helgedager nå skal være tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig (ny aml. 10-10, andre ledd). Endringen er ment å være en prinsipiell markering av at søn- og helgearbeid faktisk er tillatt i en lang rekke tilfeller. Noen reell endring av innholdet i bestemmelsen vil imidlertid dette mest sannsynlig ikke medføre. Regjeringen mener videre at det både for arbeidsgiver og arbeidstaker kan være hensiktsmessig at det er adgang til å avtale arbeid på flere søn- og helgedager på rad enn i dag. Det foreslås derfor at arbeidsgiver og arbeidstaker skal kunne avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeidet, slik at arbeidstaker i gjennomsnitt har arbeidsfri annenhver søndag og helgedag over en periode på inntil 26 uker, men likevel slik at ukehvilen minst hver sjette uke skal falle på en søn- eller helgedag (ny aml. 10-8(4)). Per dags dato er regelen at ukehvilen minst hver tredje uke skal falle på en søn- eller helgedag. Forslag til endringer i reglene om opphør av arbeidsforhold grunnet alder Som følge av ønsket om å mobilisere mer arbeidskraft, samt legge til rette for å sikre eldre yrkesdeltakelse, har regjeringen fremmet flere forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om opphør av arbeidsforhold grunnet alder. Under høringsrunden gikk det store flertall inn for at det fortsatt burde foreligge en lovbestemt aldersgrense, men det var ulike synspunkter på om denne burde heves. Flere mente imidlertid at en heving av aldersgrensen kunne føre til at arbeidsgivere i større grad blir tilbakeholdne med å ansette eldre arbeidstakere. Heving av den lovbestemte aldersgrensen Regjeringen foreslår å heve arbeidsmiljølovens grense fra 70 til 72 år (ny aml. 15-3a (1)). Det vises her særlig til at arbeidstakere som ikke har opptjent full pensjon og som i dag må avslutte arbeidsforholdet ved for eksempel 67 eller 70 år, med forslaget vil få bedre mulighet til å opptjene pensjon. Regjeringen peker også på at en heving av aldersgrensen vil ha en viktig symboleffekt, ved at dette vil kunne oppfattes som et signal om at eldre arbeidstakere er ønsket i arbeidslivet. Begrensninger i adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser Regjeringen har som et ledd ønske om å sikre eldre yrkesdeltakelse også fremmet forslag om å innføre begrensninger i adgangen til å ha lavere bedriftsinterne aldersgrenser. Nåværende aml. 15-3a(1) viser til at bedriftsinterne aldersgrenser kan tillates dersom grensene er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende. Gjennom praksis er det utviklet en lære om at tre vilkår må være oppfylt for at en slik lavere grense skal være lovlig; Grensen må ha vært praktisert konsekvent av arbeidsgiver, den må være kjent blant de ansatte og den må være
Thommessen nyhetsbrev side 5 kombinert med en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning. Regjeringen ønsker å beholde adgangen til slike bedriftsinterne aldersgrenser, men foreslår å sette den nedre grensen til 70 år. Det er videre forslått å lovfeste de tre ulovfestede vilkårene som nevnt ovenfor (ny aml. 15-13a (3)). Det foreslås også at arbeidsgiveren skal drøfte spørsmålet om innføring av og eventuell videreføring av aldersgrenser i virksomheten med tillitsvalgte. Hvor omfattende drøftingene skal være og hvordan de skal gjennomføres, vil være opp til partene. Øvrige endringer Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer i arbeidsmiljølovens regler som er verdt å merke seg: (iv) Hovedregelen om at 1/5 av beredskapsvakten skal regnes som alminnelig arbeidstid foreslås endret til mellom 1/5 og 1/8 alt ettersom hvor belastende beredskapsvakten er (ny aml. 10-4 (3)). (v) Det forelås å oppheve regelen i aml. 17-1 (5) om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie. (vi) Det foreslås å fjerne straffeansvaret for overtredelser av reglene i aml. kapittel 8 om informasjon og drøfting, kapittel 12 om rett til permisjon, kapittel 13 om vern mot diskriminering, samt kapittel 14, 15 og 16 (med unntak av 14-5 til 14-8 og 14-15) (ny aml. 19-1(4)). (vii) Det foreslås at strafferammen i arbeidsmiljøloven 19-1 (1) for forsettelig eller uaktsomt brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av arbeidsmiljøloven, heves fra fengsel i tre måneder til ett år (ny aml. 19-1(1)). Ved særlig skjerpende omstendigheter foreslås det å heve strafferammen fra to til tre år (ny aml. 19-1(2)) KONTAKTER Stein Kimsås-Otterbech... sto@thommessen.no... +47 23 11 11 74... +47 41 42 05 15 Ingrid Cathrine Nielsen... ini@thommessen.no... +47 23 11 11 39... +47 95 11 23 01