NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES
NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk». «Mat og industri. Status og utvikling i norsk matindustri». Resultater fra forskning og utredninger utgis i tre serier: «NILF-rapport» en serie for publisering av forskningsrapporter og resultater fra større utredninger «Notat» en serie for publisering av arbeidsnotater, delrapporter, foredrag m.m. samt sluttrapporter fra mindre prosjekter. «Discussion paper» en serie for publisering av foreløpige resultater (bare internettpublisering). NILF gir også ut: «Merverdiavgiftsnøkkel for landbruket» «Kontoplan for landbruksregnskap tilpasset NS 4102» Regionale dekningsbidragskalkylar. NILF er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket som årlig gir ut: «Totalkalkylen for jordbruket» (Jordbrukets totalregnskap og budsjett) «Referansebruksberegninger» «Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» «Volum- og prisindeksar for jordbruket» som ligger på: http://www.nilf.no/politikkokonomi/nn/volumprisindeksar.shtml
NOTA T 20 11 1 Økonomienn i jordbruket i Nord-N Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 20099 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005-20099 Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes
Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009. Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 Øyvind Hansen, Ole Kristian Stornes Publisering av distriktstall (D223) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Oslo Forfattere Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2011 Antall sider 81 ISBN 978-82-7077-789-1 ISSN 0805-9691 Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii
Forord NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2009 omfattet granskingen 848 bedrifter. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NILFs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NILFs distriktskontor regionale notat med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i sitt område. I 2009 deltok 107 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år, og med kun små endringer i regnskapsprinsippene er resultatene godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen og økonomisk utvikling over tid. Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2009 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien. Den kraftige økningen i investeringsnivået for de nordnorske gårdsbrukene belyses. Videre er det en analyse av årsakene til at melkebruk med tilnærmet like forutsetninger, har svært ulik lønnsomhet. Økologisk landbruk omtales i et eget kapittel. Driftsmessige og økonomiske nøkkeltall for økologisk melkeproduksjon og økologisk sauehold sammenlignes med tidligere år, og med tilsvarende tall for konvensjonelle bruk. Analysene bygger i stor grad på opplysninger fra bruk fra andre deler av landet, men er interessante også for nordnorske forhold. Den omfattende tabelldelen til slutt viser tall for de fem siste årene. Det er tabeller for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. NILFs distriktskontor i Bodø har ansvaret for driftsgranskingsarbeidet i Nord- Norge. Ole Kristian Stornes har skrevet kapitlet om økologisk landbruk, mens Øyvind Hansen har skrevet den øvrige teksten, laget tabelldelen og redigert notatet. Anne Bente Ellevold har ferdigstilt notatet for trykking. Oslo, januar 2011 Ivar Pettersen iii
iv
Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ØKONOMISKE UTVIKLINGSTREKK I NORD-NORSK LANDBRUK I 2009... 2 2.1 Viktige resultat for landsdelen... 2 2.2 Resultat for driftsform, størrelse og fylker... 4 2.3 Bruksstørrelse... 9 2.4 Investeringer... 10 2.5 Sammenligning av melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig resultat... 13 3 ØKOLOGISK LANDBRUK... 16 3.1 Økonomien i økologisk landbruk... 16 3.1.1 Økologisk melkeproduksjon... 16 3.1.2 Økologisk sauehold... 18 4 TABELLSAMLING 2005 2009... 20 5 FORKLARING PÅ FAGUTTRYKK... 78 Figurer Figur 2.1 Inflasjonsjusterte resultatmål 2000 2009, 2009-kroner... 3 Figur 2.2 Antall driftsgranskingsbruk i Nord-Norge fordelt på driftsformer... 4 Figur 2.3 Driftsoverskudd for driftsformer i Nord-Norge 2005 2009. 2009-kr... 5 Figur 2.4 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsformer Nord-Norge 2005 2009, 2009-kr... 5 Figur 2.5 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i melkeproduksjon 2005 2009, 2009- kr... 7 Figur 2.6 Sum nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr 11 Figur 2.7 Nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk 2005 2009 Nord-Norge alle bruk, kr... 11 Figur 2.8 Nettoinvestering i alt per bruk 2000 2009 regioner, kr... 12 Figur 2.9 Produksjonsinntekter kr per kuenhet... 14 Figur 2.10 Kostnader per kuenhet, kr... 14 Figur 2.11 Noen faste kostnader per kuenhet, kr... 15 Tabeller Tabell 2.1 Brukenes totale økonomi ku og geit, kr... 8 Tabell 2.2 Brukenes totale økonomi sau og storfekjøtt, kr... 9 Tabell 2.3 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord-Norge... 10 Tabell 2.4 Nøkkeltall 3 grupper melkeproduksjonsbruk Nord-Norge. Kr per kuenhet... 13 Tabell 2.5 Driftsmessige forskjeller mellom høg- og låggruppa... 13 Tabell 3.1 Sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon... 17 v
Tabellsamling Tabell 1 Nord-Norge. Alle produksjoner. Alle størrelsesgrupper... 22 Tabell 2 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelsesgruppe 50 99 daa... 25 Tabell 3 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelsesgruppe 100 199 daa... 28 Tabell 4 Nord-Norge. Alle produksjoner. Størrelesegruppe 200 299 daa... 31 Tabell 5 Nord-Norge. Alle produksjooner. Størrelesegruppe 300 499 daa... 34 Tabell 6 Nord-Norge. Alle produksjooner. Størrelesegruppe over 500 daa... 37 Tabell 7 Nord-Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper... 40 Tabell 8 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 100 199 daa... 43 Tabell 9 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 200 299 daa... 46 Tabell 10 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 300 499 daa... 49 Tabell 11 Nord-Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa... 52 Tabell 12 Nord-Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper... 55 Tabell 13 Nord-Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper... 58 Tabell 14 Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper... 61 Tabell 15 Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper... 64 Tabell 16 Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper... 67 Tabell 17 Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper... 70 Tabell 18 Troms. Driftsform melk. All størrelsesgrupper... 73 Tabell 19 Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper... 76 vi
1 Innledning Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig, landsomfattende regnskapsundersøkelse med hovedformål å vise årlig økonomisk resultat og langsiktig utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang. Vesentlig omfang er i denne sammenheng at brukene må ha standard dekningsbidrag over 8 ESU (European Size Unit). Det tilsvarer ca. kr 80 000. Driftsgranskingene skal dermed være representativ for 32 100 av de 45 500 foretak som fikk produksjonstilskudd i 2009. Aktuelle deltakerbruk er tilfeldig trukket fra produksjonstilskuddregisteret, og deltar frivillig i granskingen. For regnskapsåret 2009 var det med 848 bruk, herav 107 fra Nord-Norge. Driftsgranskingene konsentrerer seg særlig om data for virksomhet i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring på gården. Men også brukerfamiliens økonomiske aktivitet utenom gårdsbruket er registrert, med for eksempel annen næringsvirksomhet, lønnsinntekt, sykepenger og pensjoner, kapitalinntekter/utgifter og verdiregulering. Også verdi av private eiendeler og gjeld er med, slik at brukerfamiliens samlede nettoinntekt, gjeld og egenkapital, og privat forbruk kommer fram. På grunn av at næringsøkonomi og privatøkonomi er tett sammenvevd på de fleste gårdsbruk er dette viktig. Dette notatet belyser resultat for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge i tekst og en omfattende tabellsamling. I kapittel 2 presenteres økonomiske resultat og utvikling for landsdelen, driftsformer, bruksstørrelse og fylker. I tillegg analyseres investeringsvirksomheten på gårdsbrukene. Til slutt i kapitlet analyseres årsakene til at melkebruk med tilnærmet samme driftsgrunnlag har svært ulik lønnsomhet. Økonomien i økologisk produksjon omtales i kapittel 3. Dette er i hovedsak basert på data fra bruk fra hele landet, men hovedtrekkene og konklusjonene er aktuelle også for Nord-Norge. En tabellsamling med 5-årstabeller med detaljerte tall for landsdel, størrelsesgrupper, driftsformer og fylker er samlet i kapittel 4. Til slutt er det et kapittel hvor sentrale faguttrykk brukt i notatet er forklart. 1
2 Økonomiske utviklingstrekk i nord-norsk landbruk i 2009 2.1 Viktige resultat for landsdelen Driftsgranskingene har flere alternative måter å måle økonomisk resultat på. Utviklingen fra år til år vil variere litt for ulike resultatmål på grunn av utregningsmåten. Driftsoverskudd viser resultat for gårdsdrifta, mens Nettoinntekt viser resultat for brukerfamilien. Resultatmålene Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk er egnet til å vurdere effektivitet og lønnsomhet, både mellom driftsgreiner og områder og også mellom år. Vederlaget til arbeid og egenkapital er et sentralt resultatmål i forbindelse med jordbruksforhandlingene, mens familiens arbeidsfortjeneste er bedre egnet til å belyse effektivitet og lønnsomhetsnivå i jordbruket. Det kan også brukes til sammenligning med grupper utenom landbruket, for eksempel lønnsmottakere. Driftsoverskuddet forteller hva gårdbrukeren har igjen til betaling til eget arbeid, og til egen og lånt kapital i næringen. I 2009 økte driftsoverskuddet på gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge med kr 6 700 til kr 334 800. Økningen tilsvarer 2,1 prosent. Den kraftige økningen som ble registrert i 2007 og 2008 fortsatte dermed ikke i 2009. I driftsregnskapene regnes skogbruk og tilleggsnæring basert på gårdens ressurser som egne næringer. De vanligste tilleggsnæringene er godtgjøring for den manuelle delen av maskinarbeid, verdi av videreforedling og inntekter fra utleie av hus. Skogbruk og tilleggsnæring er vanlig på mange gårdsbruk. Men i gjennomsnitt betyr de lite for brukerfamiliens økonomi. I 2009 ble driftsoverskuddet fra tilleggsnæring på kr 28 300, som er kr 200 mer enn året før. Driftsoverskuddet i skogbruk var i gjennomsnitt kr 4 000. Dette er bare halvparten av overskuddet i 2008. Nedgangen kan forklares med generell lav aktivitet i tømmerhogsten på grunn av lave priser. Samlet driftsoverskudd fra gården (jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring) ble da kr 367 100, som er kr 2 900 mer enn i 2008. På de fleste gårdsbruk har familien også inntekt fra virksomhet utenom gården. Den viktigste og vanligste inntektskilden er lønnet arbeid. Men også næringsvirksomhet utenom bruket spiller en stor rolle på noen bruk. I tillegg kommer inntekter fra pensjoner, sykepenger, renter og andre kapitalinntekter, mens renteutgifter og kår trekkes fra ved beregningen av nettoinntekten. For brukerfamilien viser nettoinntekten, pluss/minus verdiregulering, hva som er disponibelt til privat forbruk og skatt. Nettoinntekten for brukerfamilien var i middel kr 610 900 i 2009. Dette er en økning på kr 26 900 (4,6 %). Bak nettoinntekten ligger det et arbeidsforbruk på 2,0 årsverk. Kr 18 400 (9 %) mer i lønnsinntekter er hovedårsaken til økt nettoinntekt for brukerfamilien. Lønnsinntektenes andel av brukerfamiliens samlede inntekter (før fradrag av renteutgifter og kår) har vært stabil på rundt 1/3 i siste 10-årsperiode. Samlet driftsoverskudd fra gården har gjennom perioden også vært stabil på ca. 53 prosent av samlet inntekt. I løpet av 2009 falt rentenivået betydelig i Norge. Dette påvirket også brukerfamiliens nettoinntekt ved at det ble betalt mindre i renteutgifter og mottatt mindre renteinntekter i 2009 enn året før. Gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge i driftsgranskingene hadde per 31.12. 2009 kr 1 845 000 i lån, og kr 279 000 i bankinnskudd. Nedgangen i lånerenta betydde dermed mest. Statistisk sentralbyrå oppgir gjennomsnittlig utlånsrente i 2009 til 4,9 prosent mot 7,3 prosent i 2008. Denne 2
nedgangen var viktig i et år hvor driftsgranskingsbrukene økte gjelda med kr 210 000. Netto rentenedgang (lånerente innskuddsrente) var kr 5 800 for gjennomsnittsbruket. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk regnes ut ved at det fra driftsoverskuddet trekkes en kalkulert rente på verdien av eiendelene i næringen. En står da tilbake med arbeidsfortjenesten, og beregnet per årsverk gir den et uttrykk for lønnsomhet og effektivitet som kan sammenlignes mellom f. eks. produksjoner, områder, tidligere år og mot lønnsnivået i andre grupper i samfunnet. Den kalkulerte renta som her nyttes, er beregnet ut fra data fra Norges bank, ligger mellom rentenivået for langsiktige innskudd og langsiktig gjeld. Rentefoten brukt i driftsgranskingene ble halvert fra 6 prosent i 2008 til 3 prosent i 2009. Dette medførte at rentekravet i 2009 ble kr 40 900 lavere enn i 2008. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk økte med kr 37 100 (21,4 %) til kr 210 300. Til sammenligning hadde industriarbeidere i NHO-bedrifter en økning i årslønn på kr 13 000 til kr 367 400 (Arbeidsdepartementet). Et årsverk i nord-norsk landbruk «lønnes» dermed med ca. 57 prosent av årslønna for industriarbeidere. Under jordbruksoppgjøret brukes resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk som mål på hvordan inntektssituasjonen i landbruket er. Det beregnes ved at kostnadene til leid hjelp legges til driftsoverskuddet og deretter trekkes jordbrukets andel av betalte renter fra. Dette regnes videre om til vederlag per årsverk. Det er viktig å være klar at resultatmålet ikke forteller hva bonden eller brukerfamilien har i godtgjøring, men hva godtgjøringen er for alt arbeid (inkludert leid hjelp) og egenkapitalen i næringen. Vederlaget ble kr 231 300 per årsverk, som er en økning på kr 12 800 eller 6 prosent fra 2008. Reduksjonen i rentenivået medvirker også her til at den prosentvise økningen er større enn for driftsoverskudd hvor rentene ikke er med i beregningen. Figur 2.1 viser hvordan familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsoverskudd jordbruk og nettoinntekt har utviklet seg de siste 10 år. Konsumprisindeksen er brukt for å regne alle verdiene om til 2009-kroner. 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2000 2001 2002 2003 2 004 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009 Nettoinntekt Dr.overskudd J Fam arb.fortjen årsverk Figur 2.1 Inflasjonsjusterte resultatmål 2000 2009, 2009-kroner 3
Siden år 2000 har jordbruksfradrag direkte i selvangivelsen vært en del av de inntektspolitiske virkemidlene. Fra en beskjeden start de første årene økte jordbruksfradragets betydning kraftig fra 2006 til 2007. Etter det har det vært små endringer i reglene, og også små endringer i fradragets virkning. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget på Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er beregnet til kr 29 000 i 2009. Dette er det samme som i 2008. Tilsvarende virkning på familiens arbeidsfortjeneste per årsverk er kr 36 200, som er kr 200 mer enn i 2008. Beregningen av inntektsvirkningene bygger på forutsetninger om bl.a. 33 prosent skatt og full utnytting av beregnet jordbruksfradrag. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er ikke medregnet i resultatmålene i figur 2.1. 2.2 Resultat for driftsform, størrelse og fylker Figur 2.2 viser driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge fordelt på driftsformer. 5 9 Ku 13 Sau Geit Storfekjøtt 62 Andre 18 Figur 2.2 Antall driftsgranskingsbruk i Nord-Norge fordelt på driftsformer Det er to færre deltakerbruk enn året før. Gruppen Andre omfatter bruk som har inntekt fra melkekvotesalg, bruk med kombinerte driftsformer, for eksempel ku og sau, og bruk med driftsformer hvor det ikke er nok antall deltakere til å regne gjennomsnittstall for. Særlig gruppen med storfekjøtt, men også gruppene med sau og geit, består av få bruk. Resultatene er dermed mer usikre på grunn av tilfeldige utslag på enkeltbruk. Og eventuell utskifting av deltakerbruk kan få stor betydning for gjennomsnittet. Brukene med ku er dominerende i deltakermassen. Figurene 2.3 og 2.4 viser nivå og utvikling i driftsoverskudd og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk de siste fem årene for de tre største driftsformene. Årene 2005 2008 er regnet om til 2009 kroner i samsvar med konsumprisindeksen. 4
400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 Ku Geit Sau Storfekjøtt Figur 2.3 Driftsoverskudd for driftsformer i Nord-Norge 2005 2009. 2009-kr 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 Ku Geit Sau Storfekjøtt Figur 2.4 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, driftsformer Nord-Norge 2005 2009, 2009-kr Figur 2.3 viser redusert driftsoverskudd for ku, og økt driftsoverskudd for geit. Sau og storfekjøtt har betydelig lavere driftsoverskudd enn ku og geit. Sau har en liten reduksjon i driftsoverskuddet, mens storfekjøtt har en forholdsvis stor økning fra året før. På grunn av at det er få bruk bak gjennomsnittet er tallene noe usikre for denne driftsformen, men utviklingen fra året før på disse brukene er godt dokumentert. På inntektssiden førte en prisøkning på kjøtt på kr 4,09 til kr 18 200 i økt slakteinntekt. I tillegg hadde brukene lavere kostnader enn året før. Driftsoverskuddet ble kr 51 500 større enn i 2008. I tillegg ble rentekravet i jordbruket sterkt redusert på grunn av 5
rentenedgangen slik at arbeidsfortjenesten per årsverk ble mer enn fordoblet fra et lavt nivå i 2008. Det er også verdt å merke seg den forholdsvis store økningen i driftsoverskudd og familiens arbeidsfortjeneste per årsverk for geit. Det har vært økt lønnsomhet for geit fra 2006. Økt størrelse på buskap og produksjon er en hovedårsak til den økonomiske framgangen. Gjennomsnittsbruket med geit har økt fra 76,2 årsgeiter og 48 700 liter melk omsatt i 2005 til 91,5 årsgeiter og 63 500 liter i 2009. Denne økningen har skjedd uten at timeforbruket har endret seg, med andre ord en kraftig effektivisering. I tillegg ble det i 2009 registrert lavere kostnader enn året før. Mange bruk med geit har gjennom prosjektet «Friskere geiter» også fått bukt med sykdommer som tidligere hemmet produksjonen. Brukene med sau hadde lavere driftsoverskudd i 2009 enn året før. Hovedårsaken er noe færre dyr og kr 1,15 lavere kjøttpris enn året før. Nedgangen i kjøttpris står i kontrast til prisøkningen på storfekjøtt. Det er lite som tyder på at prisnedgangen skyldes dårligere kvalitet på slaktene. Også brukene med sau hadde svært god kostnadskontroll ved at samlende kostnader ble redusert med kr 6 800. For den viktigste produksjonen i landsdelen, melkeproduksjon på ku, var resultatet i 2009 lite endret fra året før. Driftsoverskuddet ble kr 4 800 lavere enn i 2008. Dette til tross for en kraftig vekst på inntektssiden (kr 93 900 eller 8 %). Inntektene økte på grunn av større driftsomfang, større produksjon per dyr og økte priser på melk og kjøtt. Dette føyer seg inn i en utvikling som har skjedd over flere år. Men problemet er at kostnadene økte mer enn inntektene i 2009. Variable kostnader økte med kr 58 100 (15 %), særlig på grunn av prisstigning på kunstgjødsel og kraftfôr. Faste kostnader økte også mye, kr 40 700 (8 %). Både nominelt og prosentvis var det her størst økning på kostnadene til leid hjelp. Kumelkproduksjon er forholdsvis kapitalkrevende. Verdien av eiendeler i jordbruket var i gjennomsnitt 2,1 mill. kr per bruk. Dermed fikk en halvering av rentefoten fra 6 til 3 prosent ved beregning av familiens arbeidsfortjeneste stor betydning. Per årsverk økte familiens arbeidsfortjeneste med kr 31 500 til kr 192 300. Antall deltakerbruk med ku er såpass stort at det kan beregnes fylkestall. Figur 2.5 viser familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de tre fylkene i landsdelen og sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tall for årene 2005 2008 er regnet om til 2009-kroner med konsumprisindeksen. 6
300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2005 2006 2007 2008 2009 Nordland Troms Finnmark Landet Figur 2.5 Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i melkeproduksjon 2005 2009, 2009- kr Både fylkene i landsdelen og landsgjennomsnittet viser økning i lønnsomheten i 2009 sammenlignet med året før. Finnmark har størst økning med kr 55 900. Kumelkbrukene i Troms og Finnmark hadde bedre resultat enn landsgjennomsnittet, mens Nordland ligger under landsgjennomsnittet. Generelt skyldes forskjellen mellom fylkene i Nord-Norge i hovedsak distriktstilskudd på melk og ulik størrelse på brukene. Men også kostnadsnivået spiller en viktig rolle. For eksempel hadde brukene i Nordland kr 52 800 i sum kostnad per årsku, mot kr 42 700 i Finnmark, det vil si en differanse på kr 10 100. Nå er disse tallene ikke helt sammenlignbare, ettersom brukene i Nordland produserte 212 liter mer melk og 138 kg mer kjøtt per årsku enn brukene i Finnmark. Men selv etter korrigering for denne merproduksjonen, har brukene i Nordland betydelig større kostnader per årsku. Totaløkonomien for driftsformene er vist som nøkkeltall i tabell 2.1 og 2.2. Jordbruket og annen næringsvirksomhet på gården bidrar henholdsvis med 58 og 55 prosent av brukerfamiliens samlede inntekt på brukene med ku og geit. Tilsvarende tall for sau og storfekjøtt er 36 og 33 prosent. Brukerfamilien på bruk med storfekjøttproduksjon har mest lønnsinntekt. Dette bidrar til at de også har størst nettoinntekt blant disse fire gruppene. Brukene med sau og storfekjøtt har betydelig mindre gjeld enn brukene i de to gruppene med melkeproduksjon. Dermed hadde de også lavere renteutgifter og forholdsvis stor egenkapital. For alle gruppene er det betydelig sparing i 2009. Det vil si at privat forbruk og skatt var mindre enn samlet inntekt. Egenkapitalprosenten var 2 prosentpoeng lavere for brukene med ku 31.12 2009 sammenlignet med 31.12 2008. For sau var den uendret, mens den økte med henholdsvis 4 og 3 prosentpoeng for geit og storfekjøtt. 7
Tabell 2.1 Brukenes totale økonomi ku og geit, kr Ku Geit Kr % Kr % Produksjonsinntekter 1 311 600 955 500 - Variable kostnader 435 700 213 400 - Faste kostnader 522 100 378 500 = Driftsoverskudd jordbruk 353 800 53 363 600 52 Driftsoverskudd skogbruk 3 800 1 15 100 2 Driftsoverskudd tilleggsnæring 31 100 5 2 000 = Driftsoverskudd gården 388 700 58 380 700 55 Driftsoverskudd annen næring 6 100 1 2 000 Lønnsinntekt 185 600 28 236 700 34 Pensjoner og sykepenger 65 400 10 60 000 9 Andre inntekter 14 700 2 10 900 2 Renteinntekt 6 800 1 5 200 1 =Samlet inntekt 667 300 100 695 500 100 - Renteutgifter 82 100 76 300 - Kårutgifter 1 900 1 000 = Nettoinntekt 583 300 618 200 + Netto verdiregulering 13 200 39 100 - Privat forbruk 373 200 399 600 - Betalte skatter 137 900 129 700 = Sparing 85 400 128 000 Eiendeler i jordbruket 2 259 100 1 208 000 Eiendeler i alt 3 490 500 2 370 200 - Gjeld 2 055 200 1 583 500 = Egenkapital 1 435 300 41 786 700 33 8
Tabell 2.2 Brukenes totale økonomi sau og storfekjøtt, kr Sau Storfekjøtt Kr % Kr % Produksjonsinntekter 633 900 491 300 - Variable kostnader 137 400 72 900 - Faste kostnader 288 200 229 700 = Driftsoverskudd jordbruk 208 300 33 188 700 23 Driftsoverskudd skogbruk 200 1 600 Driftsoverskudd tilleggsnæring 15 200 2 79 800 10 = Driftsoverskudd gården 223 700 36 270 200 33 Driftsoverskudd annen næring 79 300 13 2 400 Lønnsinntekt 256 600 41 519 100 63 Pensjoner og sykepenger 56 600 9 14 400 2 Andre inntekter 1 800 400 Renteinntekt 7 200 1 17 000 2 =Samlet inntekt 625 300 100 823 500 100 - Renteutgifter 42 100 37 900 - Kårutgifter 1 300 0 = Nettoinntekt 581 900 785 600 + Netto verdiregulering -3 300 2 300 - Privat forbruk 390 700 421 400 - Betalte skatter 114 300 201 200 = Sparing 73 600 165 300 Eiendeler i jordbruket 890 900 988 000 Eiendeler i alt 1 984 400 2 654 400 - Gjeld 809 100 725 600 = Egenkapital 1 175 300 59 1 928 800 73 2.3 Bruksstørrelse Deltakerbrukene i driftsgranskingene er av varierende størrelse. De minste brukene med standard dekningsbidrag under ca. kr 80 000 er, som nevnt i innledningen, ikke representert. Bruksstørrelsen er også nært knyttet til driftsformen. For Nord-Norge er det bare innen melkeproduksjon vi har nok deltakerbruk til å analysere forskjeller relatert til bruksstørrelse. I driftsgranskingene brukes jordbruksareal som grunnlag for inndeling etter størrelse. Tabell 2.3 viser noen nøkkeltall for de nordnorske deltakerbrukene med melkeproduksjonsbrukene, sortert på fire størrelsesgrupper. 9
Tabell 2.3 Størrelsesgrupper, melkeproduksjon Nord-Norge 100 199 dekar 200 299 Dekar 300 499 dekar Over 500 dekar Antall bruk 5 22 26 8 Brukers alder, år 56 50 48 42 Jordbruksareal, dekar 185 260 377 713 Årskyr 13,7 15,2 20,4 29,5 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer 3 526 3 290 3 480 4 348 Produksjonsinntekter jordbruk, 1 000 kr 895,2 1 111,5 1 341,2 2 110,9 Variable kostnader, 1 000 kr 259,8 358,8 445,4 764,8 Faste kostnader, 1 000 kr 371,1 436,8 525,5 864,2 Driftsoverskudd jordbruket, 1 000 kr 264,2 315,9 370,2 482,0 Fam.arb.fortjeneste per årsverk, 1 000 kr 152,0 189,2 198,0 199,3 Brukerfamiliens nettoinntekt, 1 000 kr 447,3 617,3 617,2 510,9 Egenkapitalprosent 81 52 47 8 Tabellen viser at det er få deltakerbruk bak tallene i den minste og største gruppa. Dermed er det større usikkerhet angående representativitet og tilfeldige utslag fra enkeltbruk. Men en tydelig forskjell mellom gruppene er alderen på brukeren. I gjennomsnitt er brukeren på de største brukene 14 år yngre enn brukeren på de minste. Forskjellen i størrelse for antall årskyr er mindre enn forskjellen i antall dekar. Driftsoverskuddet øker med økt bruksstørrelse. Men familiens arbeidsfortjeneste per årsverk øker betydelig mindre. Dette skyldes blant annet at det er investert mer de senere år jo større brukene er. Balanseverdiene som nyttes ved beregning av kalkulert rentegodtgjøring ved utregning av familiens arbeidsfortjeneste, er dermed høye. En forholdsvis større del av driftsoverskuddet blir derfor regnet som kapitalgodtgjøring. Store investeringer har også medført betydelig mer gjeld på de større brukene. Dermed er det også større renteutgifter. Dette er en årsak til at brukerfamiliens nettoinntekt er lavere i gruppa med størst bruk sammenlignet med de to midterste gruppene. I tillegg reduseres inntekter utenom bruket, særlig lønnsinntekter, med økende bruksstørrelse. Det høye gjeldsnivået vises også ved fallende egenkapitalprosent med økt bruksstørrelse. De største brukene har bare 8 prosent egenkapital. 2.4 Investeringer I hvor stor grad det investeres i næringen, sier noe om framtidstro og vilje til modernisering hos brukerne. For å tallfeste dette brukes her begrepet nettoinvestering. Det vil si brutto investering, inkludert verdi av eget arbeid, minus avskrivning, investeringstilskudd og salg av driftsmidler. For en gruppe bør nettoinvesteringen være positiv over en tidsperiode for å holde driftsapparatet vedlike. Dette på grunn av at avskrivningene, som trekkes fra, er basert på historisk kostpris for driftsmidlet. Figur 2.6 viser samlet nettoinvestering per år for gjennomsnittsbruket fra Nord-Norge i siste ti-årsperiode. 10
250000 200000 150000 100000 50000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009-50000 Nord Norge Figur 2.6 Sum nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk Nord-Norge alle bruk, kr Figuren viser en markert økning i investeringene de siste årene, kr 130 000 i 2008 og kr 215 000 i 2009. Gjennomsnittlig årlig nettoinvestering for de 8 årene før var til sammenligning kr 21 500. Figur 2.7 vier sum nettoinvestering per bruk i perioden 2005 2009 fordelt på fire grupper av eiendeler. 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Jord, grøfter og vannanlegg Driftsbygninger Maskiner og redskap Melkekvote Figur 2.7 Nettoinvestering i jordbruk, gjennomsnitt per bruk 2005 2009 Nord-Norge alle bruk, kr 11
Figuren viser at det har vært mest investeringer i driftsbygninger de siste årene. Når en ser nærmere på hvilke bruk som har investert, er det særlig større melkebruk i Nordland som peker seg ut. Det er nærliggende å tro at den økte investeringslysten de senere år har sammenheng med åpningen for privat omsetning og, etter hvert også, leie av melkekvote. Prisen per liter ved kjøp av kvote i Nordland har også vært betydelig høyere enn i Finnmark og særlig Troms. Men med såpass få deltakerbruk, og når en ny driftsbygning i melkeproduksjon ofte kommer opp i 8 10 mill. kr i investering, vil enkeltbruk påvirke nettoinvesteringene i en gruppe sterkt. I mange år har Nord-Norge vært blant landsdelene med lavest nettoinvestering. Dette framgår av figur 2.8. Men de to siste årene har nettoinvesteringene på bruk i Nord- Norge vært større enn landsgjennomsnittet. Det er særlig investert mye på Jæren, og minst på flatbygdene i Trøndelag. Hele landet Østlandet, flatbygder Østlandet, andre bygder Jæren Agder og Rogaland, a b Vestlandet Trøndelag flatbygder Trøndelag andre bygder Nord Norge -500000 0 500000 1000000 1500000 2000-2007 2008 2009 Figur 2.8 Nettoinvestering i alt per bruk 2000 2009 regioner, kr Mange av de store investeringene er, i tillegg til investeringstilskudd til driftsbygninger, finansiert med lån. Samlet gjeld på de nordnorske driftsgranskingsbrukene var kr 1 844 900 ved slutten av året. Dette er en økning på kr 209 800 fra inngående balanse på de samme brukene. Gjelda utgjør 58 prosent av verdien av sum eiendeler per 31.12. Dette er 2 prosentpoeng mer enn deltakerbrukene i 2008 hadde. Bøndene i Nord-Norge har størst gjeldsprosent blant landsdelene i driftsgranskingene. Gjeldsprosenten for landsgjennomsnittet var 45 prosent, og for landet utenom Nord-Norge 44 prosent. 12
2.5 Sammenligning av melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig resultat Bak gjennomsnittstallene i driftsgranskingene er det stor variasjon mellom brukene. Dette gjelder også for bruk med tilnærmet like forutsetninger. En del av variasjonen skyldes hvor brukene er i et tidsperspektiv i forhold til investeringsår for de tunge investeringene på gården. Når historisk kostpris nyttes som grunnlag for avskrivningene, vil bruk som nylig har investert, i for eksempel bygning og maskiner, få større kostnader og dermed dårligere resultat enn bruk med samme driftsomfang hvor de tunge investeringene ble foretatt for eksempel for 20 år siden. Men også når en ser bort fra avskrivningene, er det store variasjoner mellom brukene. For å belyse dette er melkeproduksjonsbrukene sortert i tre grupper etter størrelsen på driftsoverskudd per kuenhet før avskrivning. En kuenhet er lik en årsku eller 4 slaktedyr à 300 kg. Denne enheten nyttes for bedre å kunne sammenligne bruk med ulik størrelse på kjøttproduksjon. Tabell 2.4 viser noen nøkkeltall for de tre gruppene. Hver gruppe består av 20 eller 21 bruk. Høggruppa har størst driftsoverskudd og låggruppa minst per kuenhet. Tabell 2.4 Nøkkeltall 3 grupper melkeproduksjonsbruk Nord-Norge. Kr per kuenhet Høg Middels Låg Produksjonsinntekter 62 100 60 600 57 600 - Kostnader (uten avskrivning) 33 400 38 100 44 300 = Resultat før avskrivning 28 700 22 500 13 300 Med 116 prosent høgere resultat i høggruppa enn i låggruppa er det nødvendig med nærmere sammenligning av disse gruppene. Tabell 2.5 viser noen viktige driftsmessige forskjeller mellom de to gruppene Tabell 2.5 Driftsmessige forskjeller mellom høg- og låggruppa Høg (18,9 kuenhet) Låg (22,7 kuenhet) I alt Per kuenhet I alt Per kuenhet Brukers alder 49 48 Areal dekar 292 15 405 18 Avling per dekar, FEm 316 265 Melkekvote, liter 113 500 6000 147 600 6500 Kvotefylling, % 97 90 Arbeidsforbruk i J, timer 3 333 176 3 824 168 Herav leid, timer 548 29 1 278 56 Som tabellen viser, er det betydelig forskjell på areal, avling per dekar, kvotefylling og timer leid arbeid. Gjennomsnittsbrukeren i de to gruppene er omtrent like gammel. Forskjellen i produksjonsinntekter mellom høg og låg var kr 4 500 per kuenhet. De viktigste inntektspostene er sammen med sum inntekter vist i figur 2.9 13
70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Husdyrprodukter Produksjonstilskudd Distriktstilskudd Sum Høg Låg Figur 2.9 Produksjonsinntekter kr per kuenhet Låggruppa har mindre husdyrinntekter, produksjonstilskudd og distriktstilskudd enn de beste brukene. Forskjellen i distriktstilskudd har delvis sammenheng med at gjennomsnittsbruket i høggruppa ligger lengre nord enn gjennomsnittsbruket i låggruppa. Dette slår særlig ut på distriktstilskudd på melk, som er svært differensiert fra sør til nordøst i landsdelen. Kostnadene deles ofte i variable og faste kostnader. Forskjellen mellom høg- og låggruppa er vist i figur 2.10. 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Variable kostnader Faste kostnader Sum Høg Låg Figur 2.10 Kostnader per kuenhet, kr 14
Låggruppa har kr 3 000 mer i variable kostnader enn brukene i høggruppa. Det er brukt mer penger per kuenhet på de fleste variable kostnadene. Dette er for eksempel kraftfôr, forbruksartikler og medisin/veterinær. Det er særlig verdt å merke seg at det i låggruppa er brukt kr 204 til gjødsel og kalk per dekar. I høggruppa er det til sammenligning brukt kr 144. Som vist i tabell 2.5 hadde låggruppa lavere avling per dekar enn høggruppa, tross betydelig større kostnader til gjødsel. For faste kostnader har låggruppa brukt kr 7 800 mer per kuenhet enn høggruppa. Det er særlig tre typer faste kostnader som slår sterkt ut. De er vist i figur 2.11. 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Leid arbeid Vedlikehold maskiner Leasing Høg Låg Figur 2.11 Noen faste kostnader per kuenhet, kr Større kostnader til leid arbeid i låggruppa samsvarer med større timeforbruk vist i tabell 2.5. For brukerfamiliens totale økonomi kompenseres dette med at låggruppa har omtrent like mye mer i lønnsinntekt enn høggruppa. Vedlikehold av maskiner er kr 1 600 større per kuenhet for brukene i låggruppa. Balansetallene tyder på en noe større/dyrere egen maskinpark i låggruppa. Men de har i tillegg en del maskiner som er leaset. Kostnadene til leasing er kr 3 100 per kuenhet i låggruppa og kr 800 i høggruppa. Dette er en vesentlig forskjell, og utgjør en total differanse mellom gruppene på kr 55 400. Med stor andel leasede maskiner skulle det teoretisk være færre maskiner i balansen, mindre gjeld og dermed mindre renteutgifter. Men balanseverdiene er større i låggruppa, gjelda er 1,6 mill. kr større og renteutgiftene kr 46 000 større i låggruppa 15
3 Økologisk landbruk Regjeringen Stoltenberg II la i Soria Moria-erklæringen nye mål for økologisk landbruk. I 2020 skal 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket være økologisk. Debio utgir hvert år statistikk over økologisk landbruksproduksjon i Norge. I 2009 var 4,3 prosent av landbruksarealet i Norge økologisk. Tar vi med karensareal, er 5,6 prosent av arealet økologisk drevet. I Nord-Norge er det relativt mer økologisk landbruk i Nordland enn i Troms og Finnmark. I Nordland var 5,1 prosent av samlet jordbruksareal økologisk drevet i 2009 mens tilsvarende tall for Troms og Finnmark var henholdsvis 2,2 og 1,5 prosent. Det var 158 økologiske driftsenheter i Nordland i 2009. I Troms og Finnmark var det henholdsvis 55 og 7 økologiske bruk dette året. Det har gradvis blitt mer økologisk areal de siste årene. I 2007 var 4,5 prosent av jordbruksarealene i Nordland økologiske, og i Troms og Finnmark utgjorde de økologiske arealene dette året 2,3 og 0,9 prosent av sum jordbruksareal. Men det er langt igjen for at regjeringens ambisiøse målsetting for økologisk landbruk skal bli oppfylt. I Nordland var det 141 økologiske melkekyr i 2009. Disse utgjør 0,8 prosent av alle melkekyr i fylket. Av andre økologiske husdyr var det i 2009 4 400 (4,8 %) sauer og lam og 141 ammekyr (3,4 %) i Nordland. I Troms var det i 2009 44 økologiske melkekyr (0,8 %) og 1 154 (2,2 %) økologiske sauer og lam. De eneste økologiske husdyr i Finnmark i 2009 finner vi innenfor saueholdet. Her var 383 sauer og lam økologiske, og dette utgjorde 3,4 prosent av alle sauer og lam i fylket. 3.1 Økonomien i økologisk landbruk Mange driver økologisk landbruk av ideologiske grunner. Andre velger en slik driftsform fordi de tror økonomien er bedre i økologisk enn i konvensjonell produksjon. Spørreundersøkelse i NILF-Notat 2008-2 viser at det økonomiske aspektet betyr stadig mer når gårdbrukere velger å drive økologisk. Et viktig spørsmål blir da hvordan økonomien er i økologisk landbruk sammenlignet med konvensjonell produksjon. I driftsgranskingene i jordbruket var det for 2009 med 46 økologiske bruk. Av disse er bare to bruk fra Nord-Norge. Det må være minst fem bruk i en gruppe for at vi kan publisere tall for denne gruppen. Derfor kan vi ikke si noe om økonomien i økologisk landbruk i Nord-Norge. Isteden vil vi vise tall for økologisk sauehold og økologisk melkeproduksjon i hele landet og sammenligne disse tallene med resultater fra tilsvarende konvensjonelle bruk. 3.1.1 Økologisk melkeproduksjon Produksjonen er til en viss grad noe ulik i økologisk melkeproduksjon sammenlignet med tilsvarende konvensjonell drift. De økologiske melkeproduksjonsbrukene er noe større i areal enn gjennomsnittet for de konvensjonelle melkebrukene i driftsgranskingene. Dessuten er kjøttproduksjon relativt mye større på de konvensjonelle melkebrukene enn på de økologiske brukene. Dette må en ta hensyn til når en sammenligner de økonomiske resultatene for økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. 16
Ved å sortere de konvensjonelle melkebrukene, kan vi lage grupper med konvensjonelle bruk som ligner de økologiske brukene i forhold til antall årskyr eller størrelse på jordbruksarealet. For 2009 har NILF hatt tilgang til regnskapsmateriale for 30 økologiske melkeproduksjonsbruk. 28 av disse brukene var også med i statistikken for 2008. I tabell 3.1 er det vist gjennomsnittstall for disse brukene. Tabellen viser også tall for 185 konvensjonelle melkeproduksjonsbruk som i gjennomsnitt for 2009 var like store som de økologiske brukene med hensyn til antall årskyr. Disse brukene kommer omtrent fra det samme geografiske området som de økologiske brukene, og de var også med i driftsgranskingene for 2008. Tabell 3.1 Sammenligning av økologisk og konvensjonell melkeproduksjon Økologiske melkebruk Konvensjonelle melkebruk 2008 2009 2008 2009 Antall bruk 28 28 185 185 Areal i alt, daa 414 422 334 344 Herav grovfôr og beite 364 375 312 322 Grovfôr og beite, FEm per daa 291 290 399 405 Antall årskyr 23,4 23,9 23,1 23,9 Antall kviger > 1 år 11,9 12,2 12,9 13,4 Antall okser > 1 år 1,1 1,2 6,3 6,7 Ytelse per årsku, kg 6 419 6 627 7 233 7 300 Omsatt melk, liter 132 005 141 045 149 458 157 152 Melkekvote, liter 146 352 150 539 150 089 161 148 Melkepris, kr per liter 4,62 4,73 3,93 4,01 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer 3 488 3 537 3 715 3 699 Arbeidsforbruk per årsku, timer 149 148 161 155 Inntekter fra husdyrholdet, kr 811 000 862 000 879 000 943 000 Tilskudd, kr 469 000 491 000 411 000 437 000 Andre inntekter, kr 50 000 51 000 61 000 63 000 Produksjonsinntekter i alt, kr 1 330 000 1 404 000 1 351 000 1 443 000 Variable kostnader i alt, kr 336 000 360 000 437 000 498 000 Herav kraftfôr 191 000 205 000 244 000 268 000 Herav gjødsel og kalk 6 000 9 000 51 000 65 000 Faste kostnader i alt, ekskl. avskr., kr 486 000 485 000 426 000 429 000 Avskrivninger, kr 131 000 142 000 117 000 124 000 Driftsoverskudd jordbruket, kr 377 000 417 000 371 000 392 000 Fam. arbeidsfortj. i jordbruket, kr 220 000 332 000 225 000 313 000 Fam. arbeidsfortj. per årsverk, kr 151 000 226 000 134 000 187 000 Det er mange forskjeller mellom de økologiske og de konvensjonelle melkebrukene. De økologiske brukene oppnår lavere avlinger enn de konvensjonelle. Dette kompenseres med at de økologiske brukene må bruke større arealer enn de konvensjonelle brukene for å kunne skaffe nok grovfôr til buskapen. Melkeavdråtten er høyere på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske driftsenhetene. Dessuten produseres det mye mer kjøtt på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske. De økologiske brukene har nesten ingen oksekjøttproduksjon. 17
Det er en utfordring for de som driver økologisk, å skaffe nok grovfôr. Dette er nok en av årsakene til at mange av de økologiske brukene ikke greier å fylle melkekvoten. I 2008 var det en forskjell mellom melkekvote og omsatt melkemengde på omtrent 14 000 liter. Denne forskjellen var i 2009 redusert til vel 9 000 liter. De konvensjonelle brukene greide nesten helt å fylle melkekvoten i 2008, mens de i 2009 hadde en underdekning på 4 000 liter. På tross av at de økologiske melkebrukene har produsert mindre melk og kjøtt enn tilsvarende konvensjonelle bruk, er det de økologiske brukene som har oppnådd høyest driftsoverskudd i jordbruket. Prisen som gårdbrukeren får utbetalt for økologisk kjøtt og melk, er bedre enn for de samme konvensjonelle produktene. Dessuten gir økologisk landbruk mer i tilskudd enn tilsvarende konvensjonell produksjon. De variable kostnadene er en god del lavere på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle. Kostnadene til gjødsel og kalk er naturligvis betydelig lavere på økologiske bruk enn på de bruk som bruker kunstgjødsel. Derimot er de faste kostnadene større på de økologiske melkebrukene enn på de konvensjonelle. Den viktigste årsaken til dette er at de økologiske brukene bruker mer leid hjelp enn de konvensjonelle. Dessuten er avskrivningene størst på de økologiske brukene. 3.1.2 Økologisk sauehold Det er bare med fem økologiske sauebruk i driftsgranskingene for 2009. Disse brukene kommer fra Østlandet og Vestlandet, og har vært med i statistikken også i 2007 og 2008. I tabell 3.2 er det presentert tall fra disse brukene. En må være forsiktig med å trekke for sikre konklusjoner med hensyn til økonomien i økologisk sauehold på grunnlag av så få bruk. De økologiske brukene er forholdsvis små med et gjennomsnitt på 89 vinterfôra sau i 2009. Vi har laget en sammenligningsgruppe med konvensjonelle bruk av samme størrelse fra det samme geografiske området. Alle disse brukene har også vært med i driftsgranskingene for 2007 og 2008. Det er mange likhetspunkter mellom de økologiske og de konvensjonelle sauebrukene, men også en del forskjeller. Avlingsnivået er lavere for de økologiske brukene, og dette gjør at de trenger et større jordbruksareal enn de konvensjonelle brukene. Avdråtten er derimot omtrent like høy for begge grupper av bruk, og det er ikke store forskjeller når det gjelder sum variable kostnader. På samme måte som for de økologiske melkebrukene, så har de økologiske sauebrukene høyere faste kostnader enn tilsvarende konvensjonelle bruk. Den største forskjellen mellom de to gruppene av bruk finner vi når de gjelder utbetalt tilskudd. De økologiske sauebrukene har en god del mer tilskudd enn det som er tilfelle for de konvensjonelle brukene. Dette forholdet er en viktig årsak til at de økologiske sauebrukene har oppnådd bedre driftsoverskudd i jordbruket enn de konvensjonelle brukene. 18
Tabell 3.2 Sammenligning av økologisk og konvensjonelt sauehold Økologisk sauehold Konvensjonelt sauehold 2007 2008 2009 2007 2008 2009 Antall bruk 5 5 5 31 31 31 Areal i alt, daa 192 201 205 145 157 159 Herav grovfôr og beite 191 201 205 144 157 158 Grovfôr og beite, FEm per daa 211 200 177 256 241 230 Antall vinterfôra sauer 84 90 89 92 91 88 Antall gagnslam per vinterfôra sau 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4 Kg kjøtt per vinterfôra sau 28 28 28 28 26 28 Pris sau- og lammekjøtt, kr per kg 39,32 43,32 39,29 33,20 38,39 36,90 Arbeidsforbruk i jordbruket, timer 1 551 1 580 1 527 2 006 1 937 1 911 Arbeidsforbruk per vfs., timer 18 18 17 22 21 22 Inntekter fra husdyrholdet, kr 116 000 138 000 117 000 117 000 129 000 114 900 Tilskudd, kr 207 000 231 000 272 000 189 000 200 000 214 000 Andre inntekter, kr 9 000 50 000 26 000 22 000 18 000 25 000 Produksjonsinntekter i alt, kr 332 000 419 000 415 000 328 000 347 000 353 000 Variable kostnader i alt, kr 74 000 65 000 74 000 72 000 76 000 84 000 Herav kraftfôr 29 000 28 000 26 000 25 000 27 000 29 000 Herav gjødsel og kalk 4 000 4 000 6 000 17 000 19 000 24 000 Faste kostnader i alt, ekskl. avskr., kr 140 000 161 000 159 000 146 000 155 000 147 000 Avskrivninger, kr 66 000 62 000 64 000 43 000 45 000 48 000 Driftsoverskudd jordbruket, kr 52 000 131 000 118 000 67 000 71 000 74 000 Fam. arbeidsfortj. i jordbruket, kr 10 465 81 125 92 108 31 461 25 759 51 201 Fam. arbeidsfortj. per årsverk, kr 14 226 107 371 128 353 32 937 27 398 55 054 19
4 Tabellsamling 2005 2009 Tabellsamlingen inneholder tabeller med tall fra driftsgranskingene for de siste 5 årene: Tabell 1 Nord Norge. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper Tabell 2 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 50 99 daa. Tabell 3 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 100 199 daa. Tabell 4 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 200 299 daa. Tabell 5 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe 300-499 daa. Tabell 6 Nord Norge. Alle driftsformer. Størrelsesgruppe over 500 daa. Tabell 7 Nord Norge. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Tabell 8 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 100 199 daa. Tabell 9 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 200 299 daa. Tabell 10 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe 300-499 daa. Tabell 11 Nord Norge. Driftsform melk. Størrelsesgruppe over 500 daa Tabell 12 Nord Norge. Driftsform sau. Alle størrelsesgrupper. Tabell 13 Nord Norge. Driftsform geit. Alle størrelsesgrupper. Tabell 14 Nordland. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper. Tabell 15 Troms. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper. Tabell 16 Finnmark. Alle driftsformer. Alle størrelsesgrupper. Tabell 17 Nordland. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper. Tabell 18 Troms. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper. Tabell 19 Finnmark. Driftsform melk. Alle størrelsesgrupper Hver tabell er på 3 sider og er delt i 6 deler: A. Produksjonstekniske data og oppnådde priser B. Nettoinvesteringer C. Produksjonsinntekter per bruk D. Kostnader per bruk E. Resultatregning F. Balanse og egenkapital per 31.12 20
Alle driftsformer - Nord-Norge alle bruk Tabell 1a. Produksjonstekniske data og oppnådde priser Antall bruk 113 114 115 109 107 Brukers alder 49 49 50 49 49 Arealfordeling og avling Korn, daa 1,2 0,8 0,7 0,8 1,9 Grovfôr, daa 245,0 256,4 258,5 286,2 304,9 Annet areal, daa 2,4 2,1 2,3 2,8 1,9 Jordbruksareal, daa 248,7 259,2 261,5 289,9 308,7 - herav leid areal, daa 95,8 97,1 104,1 125,5 137,6 Korn, FEm pr daa 1) 248 288 19 291 210 Grovfôr, FEm pr daa 265 265 279 268 260 Jordbruksareal, FEm pr daa 264 264 278 266 259 Husdyrproduksjon Antall årskyr 10,3 10,5 11,0 11,9 12,2 Kumelk, liter omsatt 63 566 65 452 71 023 78 015 82 252 Produsert melk pr årsku, kg 6 736 6 785 6 981 7 080 7 323 Storfekjøtt, kg omsatt 2 588 3 140 2 745 3 425 3 795 Antall vinterfôra sauer (vfs) 24 23 29 32 30 Kg kjøtt pr vfs 26 28 28 27 27 Ull, kg omsatt pr vfs 5,3 4,6 4,7 4,3 4,6 Årsgeiter 11,4 11,2 10,3 9,4 11,1 Geitemelk, liter omsatt 7043 6798 6958 6538 7717 Produsert melk pr årsgeit, kg 672 668 733 759 756 Arbeidsforbruk, timer Bruker 1 966 1 919 1 897 1 864 1 885 Ektefelle 505 493 488 450 446 Barn under 17 år 30 16 8 15 13 Sum familie 2 502 2 428 2 394 2 329 2 344 Leid arbeid 622 587 638 742 716 Sum timer i jordbruket 3 124 3 016 3 032 3 071 3 060 Sum timer familie i skogbruket 30 31 28 31 24 Sum timer i tilleggsnæring 83 79 102 113 113 Familiens arbeid på nyanlegg 49 53 28 61 73 Familiens arb. i annen virksomhet i alt 928 972 1 007 1 093 1 181 Oppnådde priser Kumelk, kr pr l 3,46 3,46 3,74 3,90 3,98 Kukjøtt, kr pr kg 27,54 28,17 29,31 31,41 33,41 Annet storfekjøtt, kr pr kg 31,79 32,54 34,43 36,66 38,58 Sau- og lammekjøtt, kr pr kg 25,55 28,41 32,23 36,86 35,85 Ull, kr pr kg 32,29 33,57 31,27 32,03 29,14 Geitemelk, kr pr l 4,34 4,14 4,44 4,93 4,99 Tabell 1b. Nettoinvesteringer Jord, grøfter og vannanlegg 6 318 11 104 5 470 6 911 7 252 Driftsbygninger 1 987 52 271 5 309 66 533 154 521 Maskiner og redskap -6 223 8 277 1 888 44 631 35 694 Melkekvote (ku og geit) 19 413 20 523 6 185 11 983 18 008 Sum nettoinvesteringer 21 495 92 175 18 851 130 058 215 475 1) Inkl. nyttet halmavling 21
Alle driftsformer - Nord-Norge alle bruk Tabell 1c. Produksjonsinntekter pr bruk Korn 303 280 348 587 Andre planteprodukter 10 601 12 506 14 362 15 560 20 827 Planteprodukter i alt 10 904 12 786 14 362 15 908 21 413 Storfe, melk 220 117 226 220 265 406 304 403 327 454 Storfe, livdyr 5 617 7 678 9 070 11 118 7 934 Kuslakt 35 440 36 728 36 836 52 660 52 878 Annet storfeslakt 51 471 57 794 63 442 77 958 95 536 Sauer, livdyr og slakt 22 786 23 650 32 754 43 412 34 959 Ull 3 547 3 505 4 365 4 267 4 026 Geiter, melk 30 557 28 160 30 914 32 254 38 471 Geiter, livdyr og slakt 654 2 131 2 530 802 1 820 Andre inntekter, husdyrholdet 1 586 1 978 19 999 29 563 54 723 Husdyrprodukt i alt 371 775 387 844 465 318 556 437 617 802 Kulturlandskapstilskudd 1) 47 513 46 575 53 249 56 566 54 951 Arealtilskudd, grovfôr 44 942 45 246 46 570 48 162 48 995 Arealtilskudd, annet 1 528 1 138 1 088 1 110 1 046 Tilsk. til husdyr (inkl. driftstilsk. sau i 2008) 70 465 68 502 72 787 80 706 91 781 Bunnfradrag -5 597-5 088-5 087-4 202-3 159 Driftstilskudd melk geit 8 816 8 225 7 870 7 222 8 699 Distriktstilskudd geit 7 895 7 353 7 670 7 434 8 377 Grunntilskudd geit 14 881 16 305 17 462 17 918 22 094 Driftstilskudd melk/driftstilsk. kjøttfeprod. 39 979 39 741 38 777 44 150 47 554 Distriktstilskudd storfe 84 578 89 675 93 324 108 504 116 999 Distriktstilskudd sau 6 997 7 677 9 321 10 793 10 378 Grunntilskudd sau 2 179 2 289 3 199 3 112 2 898 Beitetilskudd 8 396 8 956 13 373 17 324 20 152 Regionale miljøtilskudd 5 798 7 115 8 767 8 546 Refunderte avløserutgifter 45 338 47 318 51 269 52 331 60 637 Andre tilskudd 3 763 8 092 11 053 14 259 24 768 Tilskudd i alt 381 674 397 803 429 039 474 157 524 716 Leieinntekter, traktor og redskap 8 835 7 736 10 700 12 408 12 031 Andre inntekter 5 103 8 099 996 17 113 5 085 Produksjonsinntekter i alt 778 292 814 267 920 415 1 076 023 1 181 047 Tabell 1d. Kostnader pr bruk Kraftfôr 122 417 129 416 148 726 183 861 209 972 Andre fôrkostnader inkl. beiteleie 8 724 10 794 9 894 13 858 13 667 Såvarer 3 003 5 232 3 910 4 001 4 648 Handelsgjødsel og kalk 24 284 26 261 28 196 34 352 47 755 Plantevernmidler 607 684 656 798 1 043 Konserveringsmidler 5 920 5 172 5 144 6 296 5 801 Andre forbruksartikler m.v. 40 590 41 907 48 337 60 115 62 007 Kjøp av dyr 8 492 13 268 15 953 22 372 45 182 Sum variable kostnader 214 037 232 736 260 818 325 653 390 075 Leid arbeid 73 136 71 975 80 399 90 554 98 205 Drivstoff 15 324 17 854 18 540 25 462 23 558 Vedl.h. jord, veger, grøfter og vannanl. 2 234 2 097 2 177 3 319 3 357 Vedl.h. driftsbygninger 25 706 23 772 23 184 28 583 30 683 Vedl.h. traktor og maskiner 36 618 37 093 41 273 47 475 54 278 Avskr. jord, veger, grøfter og vannanl. 1 054 985 918 946 794 Avskr. driftsbygninger 32 683 36 093 36 998 45 150 49 229 Avskr. traktor og maskiner 35 564 36 958 34 916 39 812 43 848 Maskinleie 20 125 28 158 40 450 42 463 47 287 Leie av bygninger 2) 564 366 476 Leie av kvote 2) 941 1 659 2 950 Andre faste kostnader 74 420 81 239 82 142 96 531 101 510 Sum faste kostnader 316 862 336 225 362 502 422 318 456 175 Kostnader i alt 530 900 568 961 623 320 747 971 846 250 Netto mek.kostnader pr FEm totalavl. 1,61 1,79 1,89 2,09 2,10 Netto mekaniseringskostnader pr daa 425 473 526 558 545 1) Var tidligere en del av arealtilskuddet 22 2) Var tidligere regnet inn i maskinleie