Basisenheter. for statistisk og økonomisk oppfølging. i helsetjenesten: Definisjoner Egenskaper Registrering



Like dokumenter
Basisenhetskodeverk og basisenheter i helsevesenet

1. Bakgrunn. 2. Premisser for forslaget. Vedlegg 1 til IK-44/89

Organisasjonsoppsett i NPR melding, konsekvenser

Standard: Organisasjonsoppsett

Organisasjonsstruktur i NPR melding

Organisasjonskodeverket. Kodeveiledning

Godkjent av: Robert Nystuen

KODEVERK FOR BASISENHETER I HELSETJENESTEN FOR STATISTIKK, FINANSIERING, MELDINGSUTVEKSLING, MM. Forprosjektrapport

OM VIRKELIGHETEN Status for NPR-melding og RESH 1

Brukerveiledning for vedlikehold og registrering i RESH

Retningslinjer for registrering av organisatoriske enheter i FRESH

Nytt avdelingskodeverk OK/RESH

WinMed Allmenn NPR. versjon Databaserevisjon Lysaker Torg 15 Postboks LYSAKER

Høringsuttalelse - Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper

400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF).

Veiledning for vedlikehold av informasjon i RESH. Versjonskontroll. Versjon Status/ Endring Ansvarlige Dato

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Styresak Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten

MANDAT FORVALTNINGSGRUPPE FOR SAMORDNING AV RAPPORTERINGSKODEVERK

Bedre kvalitet på medisinsk koding: et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og Helsedirektoratet

Vedlegg 1: Terminologi i DIPS

Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Styresak. Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass. Styresak 030/04 B Styremøte

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret

NPR-meldingen Begreper og godkjenningsprosessen

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Generelle kommentarer

NPR-melding. Innhold, status og planer

SAKSFREMLEGG. Sak 22/09 Faglig strategi langtidsbudsjett for St. Olavs Hospital Optimal utnyttelse av private helsetjenester

Adressering av meldinger. ELIN-k Erfaringskonferanse 14. og 15. februar 2011 Annebeth Askevold

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Trondheim, 30. november, 2006

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Oslo universitetssykehus HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

Oppsummering av arbeidet med informasjonsstruktur i fyrtårnsprosjektene

KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

ISF 2018 Presiseringer og avklaringer

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

INNHOLD 2 1. INNLEDNING 3 2. OM FINANSIERING AV POLIKLINISKE LABORATORIEANALYSER 3 3. OMFANG AV ORDNINGEN 4 4. MOTTAKER AV REFUSJONEN 4

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Forespørsel og svar om egenandel

Sentral stab Fagavdelingen Seksjon for helsefag. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 12/ /GRSA Oppgis ved henvendelse

Oslo universitetssykehus HF

Nirvaco og modul for KVA - Kostnadsvektsarbeidet. Olavsgaardseminaret januar 2008

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban. Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i Kommunestyresalen

Det vises til søknad av om sykehusgodkjenning for Aleris Helse AS i Stavanger.

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret

Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum Leena Kiviluoto

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Samarbeid om bedre kodekvalitet

Innhold i høringen: Bakgrunn. Ekstern høring - "Pakkeforløp hjerneslag - fase 2"

Svar på Høring Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Fristbrudd orientering om status

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Indikatorer for kodingskvalitet

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Oppdragsdokument Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av St. prp. nr. 59 ( )

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING August 2015

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Referat fra gruppepresentasjoner onsdag

Forespørsel om fastlege Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse HIS 1022:2010

Transkript:

Basisenheter for statistisk og økonomisk oppfølging i helsetjenesten: Definisjoner Egenskaper Registrering Med tabellverk over attributer og kodeverdier Versjon 1.0 Dato: 03.12.2003 KITH Rapport 24/03 ISBN 82-7846-187-2

KITH-rapport BASISENHETER I HELSETJENESTEN FOR STATISTISK OG ØKONOMISK OPPFØLGING I HELSETJENESTEN: DEFINISJONER - EGENSKAPER REGISTRERING Med tabellverk over attributtyper og -verdier Forfatter(e): Hroar Piene Oppdragsgiver(e) Sosial- og helsedirektoratet Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksadresse Sverresgt 15 Telefon +47-73 59 86 00 Telefaks +47-73 59 86 11 e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer 959 925 496 ISBN Dato Antall sider Kvalitetssikret av Gradering 82-7846-187-2 20.10.2003 70 Bjørn Buan Åpen Godkjent av: Jacob Hygen Rapportnr: KITH Rapport 24/03 Sammendrag For å avløse det foreldete avdelingskodeverket har Sosial- og helsedirektoratet initiert et prosjekt for å definere (basis-)enheter i helsevesenet til bruk for rapportering og statistikk. En forprosjektrapport konkluderte med å anbefale et flerdimensjonalt system for å karakterisere (basis-)enheters egenskaper. Registrering av (basis-)enheter koples til Helsetjenesteenhetsregisteret (HER) som er under etablering. I denne rapporten gjennomgås de egenskaper og attributter som sammen skal karakterisere enhetene i helsetjenesten. Så langt det har vært mulig har en basert seg på å bruke allerede eksisterende kodeverk fra Statistisk sentralbyrå: Bedrifts- og foretaksregisteret samt næringskodesystemet (NACE). Innføring av den foreslåtte løsningen bør skje i regi av et felles prosjekt med HER.

Basisenheter i helsetjenesten Side 3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 5 1.1. KONKLUSJONER I FORPROSJEKTRAPPORTEN... 5 1.2. ENDREDE FORUTSETNINGER FRA FORPROSJEKTRAPPORTEN... 6 1.3. HOVEDPROSJEKT... 7 2. DEFINISJONER OG BASALE FORUTSETNINGER FOR BESKRIVELSE AV ENHETER I HELSETJENESTEN... 9 2.1. DEFINISJON AV BASISENHET... 9 2.2. IDENTIFIKASJON AV OG EGENSKAPER HOS ENHETER PRINSIPIELLE FORHOLD... 10 2.3. RELASJONER MELLOM ENHETER TILPASNING TIL AVVIKENDE ORGANISASJONSMØNSTRE.14 2.4. LOKAL BRUK AV KODE OG ATTRIBUTTER... 15 3. FORSLAG TIL EGENSKAPSBESKRIVELSER... 17 3.1. DIMENSJON 1: TYPE ENHET... 17 3.2. DIMENSJON 2: FAGFELT... 21 3.3. REGISTRERINGSEKSEMPLER... 23 3.4. ANSVAR FOR KODEVERK FOR BASISENHETER... 27 4. HER HELSETJENESTEENHETSREGISTERET... 29 4.1. BAKGRUNN... 29 4.2. FORMÅL MED REGISTERET... 29 4.3. LØSNINGSPRINSIPP... 29 4.4. HER SOM GRUNNLAG FOR REGISTRERING AV (BASIS-)ENHETER... 30 4.5. TILGANG TIL HELSETJENESTE-ENHETSREGISTER (HER)... 30 5. KONSEKVENSER AV NYTT SYSTEM FOR (BASIS-)ENHETER TIL AVLØSNING AV AVDELINGSKODER... 31 5.1. KONSEKVENSER FOR PAS-SYSTEMER... 31 5.2. KONSEKVENSER FOR RAPPORTERING TIL NPR... 31 5.3. KONSEKVENSER FOR STATISTISK OPPFØLGING... 31 5.4. KONSEKVENSER FOR HELSEFORETAKENE... 32 6. VIDERE ARBEIDE MED IMPLEMENTERING AV NYTT SYSTEM FOR IDENTIFIKASJON OG BESKRIVELSE AV (BASIS-)ENHETER I HELSEVESENET... 33 KITH 2003

Side 4 Basisenheter i helsetjenesten 6.1. BESLUTNING OM NYTT SYSTEM FOR REGISTRERING AV BASISENHETER... 33 6.2. KODIFISERING OG KLARGJØRING FOR BRUK... 33 6.3. KOPLING TIL HERS REGISTRERINGSARBEID... 33 6.4. PRØVEIMPLEMENTERING... 34 7. REFERANSELISTE... 35 VEDLEGG 1: FORETAKSNUMMER OG ENHETSNUMMER... 36 VEDLEGG 2: TYPEATTRIBUTTER FOR ORGANISASJON -NÆRINGSKODE-KODER (NACE)... 55 VEDLEGG 3: TILLEGGSATTRIBUTTER FOR SPESIFIKASJON AV INSTITUSJONER/SYKEHUS... 60 VEDLEGG 4A: TYPEATTRIBUTTER FOR ENHETER... 61 VEDLEGG 4B: TILLEGGSATTRIBUTTER FOR ENHETER... 64 VEDLEGG 5: FAGFELT... 65 KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 5 1. INNLEDNING For å definere avdelinger i sykehus har en hittil anvendt et kodeverk som i sin tid ble laget i forbindelse med de første innsamlingene av data som ble rapportert i SAMDATA. Dette Avdelingskodeverket har vært uendret siden 1991 [1] og har allerede lenge vært modent for revisjon, men forsøk på mindre endringer har ikke ført fram. Den nye sykehusstrukturen har ført til behov for å se avdelingskodeverket med nye øyne. På grunn av lengre tids uttalte behov for endring av kodeverket tok KITH høsten 2002 initiativ til å se på dette på nytt, ikke minst i lys av to forhold: 1. Etableringen av helseforetakene og den organisatoriske omstrukturering av helsetjenesten som følger av dette 2. Meldingsutveksling mellom ulike deler av helsetjenesten og behovet for sikker identifikasjon av avsender og mottaker Utveksling av elektroniske meldinger og de krav dette setter til sikker identifisering behandles i et KITH-prosjekt under stikkordet Helsetjenesteenhetsregisteret (HER 1 ). Det har vært naturlig å se arbeidet med et nytt kodeverk for basisenheter i forbindelse med dette. 1.1. KONKLUSJONER I FORPROSJEKTRAPPORTEN SHdir nedsatte høsten 2002 en hurtig arbeidende arbeidsgruppe for å utarbeide utkast til struktur for et nytt kodeverk basert på de endrede forutsetningene i helsesektoren. Utkastet skulle ses i sammenheng med etableringen av HER. Arbeidsgruppen fremla sitt forslag ved årsskiftet 2002/2003 [1]. Forprosjektet konkluderte med å anbefale en flerdimensjonal tilnærming som innebærer at en enhet i helsetjenesten blir karakterisert ved ulike dimensjoner/egenskaper/attributter, som vil bestå av separate klassifikasjoner og koder for : Næringstype (NACE-kode), Ssb/KOSTRA funksjonskontoplan, fagområde, enhetstype, samt HER-id. Opplysningene om den enkelte enhet skulle lagres i HERdatabasen og kunne aksesseres via denne. Registreringer/oppdateringer/endringer skje via driftsorganisasjonen som blir etablert for HER. 1 Se referanseliste, kapittel 7. KITH 2003

Side 6 Basisenheter i helsetjenesten Et hovedprosjekt ble foreslått for å utarbeide og teste kodestruktur og forberede implementering. 1.2. ENDREDE FORUTSETNINGER FRA FORPROSJEKTRAPPORTEN I løpet av våren 2003 ble konklusjonene i forprosjektet presentert ved en høringssamling i SHdir s regi. I diskusjoner før, under og etter samlingen har en kommet til at følgende ramme for kodeverket bør ligge til grunn for det fortsatte arbeidet: Identifikasjon av en (basis-)enhet og karakterisering av enheten skilles. Identifikasjonen skjer via en OID ( object identifier ) [3] i HER på samme måte som for øvrige agenter som lagres i HER (institusjoner, personer, objekter, etc). HER-id er en unik kode for hver enhet og deles ikke med andre enheter. HER-id er ikke en meningsbærende ( semantisk ) kode, men består kun av en tallrekke (maksimum 7+. +5 siffer = 13 posisjoner). I HER identifiseres en enhet entydig geografisk og funksjonelt ( hvor er den, hva gjør den ) Den geografiske lokalisasjon er knyttet til enhetens tilhørighet til en institusjon som identifiseres organisasjonsnummeret som det nasjonale Enhetsregisteret angir, identisk med Ssb s Bedrifts og foretaksregister (BoF), og forøvrig med de navn og adresseopplysninger som vil ligge i HER-basen. At en (basis-)enhet kan være en egen institusjon med eget organisasjonsnummer innebærer ingen problemer i denne sammenheng. Den funksjonelle spesifikasjon knyttes til de egenskapene som blir spesifisert for enheten. Disse egenskapene lagres i HER-databasen og gjøres tilgjengelig for brukerne av opplysningene via HERs brukergrensesnitt i det nasjonale helsenettet. Spesifikasjon av en enhets HER-id er en triviell oppgave, men å beskrive enhetene på en måte som gir optimale muligheter for statistisk og økonomisk oppfølging, vil være en reell utfordring. Like enheter skal beskrives med like egenskaper, mens ulike skal gis ulike. Samtidig må enheter kunne slås sammen (aggregeres) til større enheter som skal kunne ha like egenskaper med andre enheter, for eksempel i andre institusjoner. KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 7 1.3. HOVEDPROSJEKT 1.3.1. ARBEIDSGRUPPE - OPPGAVER OG MANDAT SHdir nedsatte i april 2003 en arbeidsgruppe med følgende oppgaver og mandat: Som en del av Sosial- og helsedirektoratets kodeverksprogram skal det utvikles et nytt kodeverk for basisenheter i helsetjenesten. Kodeverket skal erstatte dagens avdelingskodeverk. Arbeidet skal ta utgangspunkt i det foreslåtte konseptet i forprosjektrapporten Kodeverk for basisenheter i helsetjenesten av 15. januar 2003 og være avsluttet innen utgangen av 2003. Arbeidsgruppen skal bistå KITH i arbeidet med å beskrive, planlegge og innføre nytt system for å definere og registrere basisenheter i spesialisthelsetjenesten. Med utgangspunkt i forprosjektrapporten Kodeverk for basisenheter i helsetjenesten, skal arbeidsgruppen komme fram til en omforent forståelse av begrepet basisenhet samt hvilke egenskaper/attributter som er nødvendige for å karakterisere basisenhetene entydig. Videre skal arbeidsgruppen fastslå hvilke klasser/verdier som er nødvendig for å fastlegge de egenskaper/attributter som skal kunne karakterisere basisenhetene, og anbefale nødvendige klassifikasjoner og koder som utarbeides ved KITH med dette for øyet. Arbeidsgruppen skal legge til rette for at helseforetakene får nødvendig informasjon om kodesystemet og bidra til at prosessen med registrering av basisenhetene forankres i, og blir gjennomført ved de ulike helseforetakene. Denne prosessen samordnes med etableringen av helsetjenestens enhetsregister (HER). SHdir vil delta i arbeidsgruppen. KITH leder og tilrettelegger arbeidet. Det tas sikte på at det nye kodeverket skal tas i bruk i løpet av 2004 Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med følgende sammensetning (alfabetisk): Helse Midt-Norge: Harald Buhaug Harald.Buhaug@helse-midt.no Helse Nord: Jan Petter Monsen jan.petter.monsen@helse-nord.no Helse Sør: Torunn Skancke torunn.skancke@helse-sor.no Helse Vest: Gjertrud Jacobsen gjertrud.jacobsen@helse-vest.no Helse Øst: Dag Refvem, UUS dag.refvem@ulleval.no SHdir: Asbjørn Haugsbø aha@ahdir.no SINTEF Unimed: Torhild Heggestad Torhild.Heggestad@sintef.no KITH 2003

Side 8 Basisenheter i helsetjenesten SSB: Borgny Vold borgny.vold@ssb.no Helsetjenestens IT-forum (HIT): Thorhallur Gudmundsson tg@controlbridge.no KITH: o Trine Andersen (delprosjektleder) trine.andersen@kith.no o Edgar Glück (HER) edgar.gluck@kith.no o Hans Jørgen Varfjell (HER) hans.j.varfjell@kith.no o Hroar Piene (leder for arbeidsgruppen) hroar.piene@kith.no Arbeidsgruppen har hatt tre møter. Sluttrapporten er uttrykk for gruppens generelle oppfatning uten at de enkelte medlemmer nødvendigvis deler alle oppfatninger fullt ut. Det er ingen særmerknader til rapporten. KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 9 2. DEFINISJONER OG BASALE FORUTSETNINGER FOR BESKRIVELSE AV ENHETER I HELSETJENESTEN 2.1. DEFINISJON AV BASISENHET For statistiske formål er det viktig å vite hvilket nivå en enhet som avleverer data om pasienter knyttet til opphold ved enheten, er knyttet til. Et tilbakevendende problem har vært hvorvidt en enhet har rapportert på avdelingsnivå eller på postnivå. Hvis en rapport er avgitt på postnivå er det mulighet for 1) at det finnes likeverdige poster som skulle vært slått sammen i statistikken; 2) at andre opplysninger vedr. økonomi og annet ikke lar seg innhente på samme nivå. For minimalisere risikoen for slike feil er det fremholdt at det er viktig å beskrive den minste byggeklossen som definerer en basisenhet. I denne rapporten bygges det på definisjonen: En basisenhet er en fast og over tid avgrensbar enhet med en utnevnt ledelse for en definerbar personalgruppe som har definerbare oppgaver og resultatansvar, og som ikke lar seg inndele ytterligere i underenheter som tilfredsstiller de samme kravene. Definisjonen legger vekt på varighet, oppgaver/ansvar og ikke delbarhet. Videre er det en målsetning at en basisenhet skal tilsvare den minste funksjonelle enhet som det knyttes ressurser og kostnader til i en institusjonens økonomisystem. På denne måten vil en sikre at en kan optimalisere koplingen mellom aktivitetsdata og økonomiske data. Et spørsmål som kan dukke opp i denne forbindelse er om team innen poster/avdelinger, med samme oppgaver som andre team innen samme post/avdeling, er å betrakte som en basisenhet eller ikke. Det kan ikke á priori svares ja eller nei på dette spørsmålet, begrepet team er ikke avgjørende, bare hvordan det er organisert i forhold til moder -enheten: Dersom en institusjon vil kalle team det som en annen vil kalle avdeling eller post er det organiseringen i forhold til varighet, ledelse og oppgaver som er avgjørende. Dersom et team er varig, har en definert ansvarlig ledelse og oppgaver med resultatansvar med gitt innhold og teamet ikke kan slås sammen med andre team med samme ledelse, oppgaver etc, er dette en basisenhet. Derimot, for en sengepost som deles i tre pleier-team på dagtid, vil teamene ikke være å betrakte som basisenheter ettersom organiseringen ikke er konstant. Et annet problem som dukker opp er spesialenheter av typen Nasjonalt/Regionalt kompetansesenter. Disse vil ofte bestå en blanding av laboratorier (klinisk/kjemi, endoskopi, radiologi, og lignende) og KITH 2003

Side 10 Basisenheter i helsetjenesten behandlingsenheter (kirurgi av ulike typer, e.a.). En har valgt å la slike enheter selv definere hvorvidt de er å oppfatte som en enhet, eller om de de facto består av definerbare underenheter/basisenheter. Når et sykehus rapporterer opphold eller kontakter knyttet til en enhet vil ikke dette nødvendigvis måtte være basisenhet i vår definisjons mening. Rapporteringen kan skje på nivået avdeling/seksjon som ytterligere lar seg dele i enheter (poster/team). Fordi ikke alle institusjoner kan forutsettes å forholde seg likt, medfører dette at ved sammenlikning mellom institusjoner må pasientopphold eventuelt aggregeres for flere (basis-)enheter slik at de enhetene som skal sammenliknes overensstemmer mht deres egenskaper. 2.2. IDENTIFIKASJON AV OG EGENSKAPER HOS ENHETER PRINSIPIELLE FORHOLD Det er etter forprosjektfasen bestemt at en bør skille mellom identifisering av en enhet og de attributter som angir enhetens egenskaper. Som identifikator skal en bruke HER-id, en kode som gis under OID-systemet [3]. HER-id gir i seg selv ingen opplysninger om egenskapene ved en enhet i motsetning til den tidligere avdelingskoden. Til hver HER-id knyttes det imidlertid opplysninger som karakteriserer enheten; disse opplysningene lagres i HER-databasen sammen med HER-id og skal være tilgjengelig for de som skal utføre for eksempel statistiske analyser på et materiale som omfatter flere enheter. Opplysningene om enhetene hentes m.a.o. fra HER-databasen og er ikke a priori innbakt i avdelingskoden slik det er i dag. Det ble i forprosjektet fastslått at karakteristikken av en (basis-)enhet må være flerdimensjonal. For å gjøre registrering og bruk av karakteristikken mest mulig brukervennlig, bør det være minst mulig overlapp mellom dimensjonene. Følgende dimensjoner er antatt å representere et minste sett som en enhet kan karakteriseres entydig med: 1. Type (basis-)enhet hvor bare én verdi kan velges ved registreringen. Eksempler: Institusjon, Avdeling, Sengepost. 2. Fagfelt hvor mer enn én verdi skal kunne velges ved registreringen. Eksempler: Onklologi, Lungesykdommer, Revmatisme, etc. I tillegg foreslås at institusjonene registrerer en lokal kode, for eksempel betegnelse av kostnadssted, e.a., etter institusjonens eget behov. Sammen med den lokale koden bør en kunne registrere det lokale navnet som enheten har. KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 11 Den etterfølgende prinsipielle drøftingen vil i det vesentlige dreie seg om definisjon av type enhet og hvordan den lar seg innpasse i den eksisterende modellen for helsetjenesteenhetregisteret (HER). 2.2.1. DIMENSJON: TYPE ENHET Tilnærmingsmåten er å 1. Bygge opp en enkel og generell "organisasjonsmodell" som består av et minimumssett av "byggeklosser". 2. Definere et minimumssett av organisatoriske enkeltegenskaper til hver av "byggeklossene". 3. Hvis mulig unngå sammenslåtte egenskaper 2. Ut fra en pragmatisk holdning og basert på generelle observasjoner av eksisterende organisasjoner i helsevesenet foreslås det følgende generelle "byggeklosser": 1. "Institusjon": Alle bedrifter som har eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret skal registreres som institusjon. En institusjon kan også inneholde andre institusjoner som er registrert som egne bedrifter i Bedrifts- og Foretaksregisteret/Enhetsregistret, dvs med eget bedriftsorganisasjonsnummer og knyttet til samme foretak. Eksempler på institusjoner er sykehus, frittstående institusjon, DPS (som kan igjen omfatte ulike enheter = bedrifter), kommunehelsetjeneste 3, legepraksis, legevakt, etc. 2. "Avdeling": "Avdeling" er egentlig en "underorganisasjon" men er foreslått her som en egen "byggekloss" av pragmatiske grunner. En "Avdeling" inngår i en "Institusjon". Eksempler på avdelinger er de ulike typer avdelinger på et sykehus: Medisinsk avdeling, Operasjonsavdeling, Økonomiavdeling, Personalavdeling, Laboratorium for Mikrobiologi, Kirurgisk poliklinikk, etc. I mange institusjoner er det aktuelt å samle avdelinger i klinikker, sentra og liknende. I vår sammenheng behøver vi ikke ta hensyn til dette på annen måte enn at de registreres (i HERdatabasen) som en samling avdelinger med angivelse av navnet for klinikken/senteret. Det vil 2 Med "sammenslåtte egenskaper" menes egenskaper som er sammenslåinger av flere enkeltegenskaper. Eksempel: "Anestesiavdeling" er en sammenslåing av organisatorisk egenskap "avdeling" og fagegenskap "anestesi". 3 Kommunehelsetjenesten som sådan vil sjelden finnes som en bedrift, men vil omfatte flere ulike bedrifter eller institusjoner med ulik næringskode (NACE). KITH 2003

Side 12 Basisenheter i helsetjenesten fremgå av databasen hvilke avdelinger og avdelingstyper som inngår i klinikken/senteret. Det er imidlertid intet prinsipielt i veien for å velge attributtverdier også for dette nivået. 3. "Post": "Post" er egentlig også en underorganisasjon, men av pragmatiske grunner også foreslått her som en egen "byggekloss". En "Post" vil som regel inngå i en "Avdeling". I mange institusjoner er det aktuelt å dele sengeposter i team eller lignende. Dette kan en enkelt registrere som teamets navn uten å behøve å angi egenskaper utover postnivået. Det understrekes at selve betegnelsene til disse "byggeklossene" er bare datatekniske termer som ikke nødvendigvis gjenspeiler den praktiske bruken ved registreringen. Eksempel: "Avdeling" eller Post kan godt kalles "Seksjon" og vice-versa. Poenget her er først og fremst å dele en organisasjon inn i et passende antall nivåer. Det er egenskapene som registreres på de ulike nivåene som er viktigst å vurdere i dette arbeidet. Som eksempel: Ved St. Olavs Hospital har en valg å kalle organisasjonsnivåene for avdelinger som inneholder seksjoner som inneholder enheter. Enheter tilsvarer stort sett hva vi her kaller basisenheter som vil kunne være poster i datamodellen, seksjoner er avdelinger i modellen og avdelinger vil være klinikk/senter i modellen. Datateknisk sett er denne nivådelingen ikke noe annet enn en konkretisering av den generelle datamodellen for "Organisasjon" i HER, se kapittel 4. Figur 1 viser et noe forenklet utsnitt av HER-modellen hvor "Organisasjon" inngår. Figuren sier at "En organisasjon kan ha relasjon til null til mange andre organisasjoner". HER-modellen sier foreløpig ikke hvilke typer relasjoner som kan finnes mellom organisasjonene, men for vårt formål, kan vi konkretisere "Relasjon" til f.eks. "består av"/"inngår i" eller "knyttet til". KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 13 0..* Relasjon Relasjon Organisasjon Type Id 1 Figur 1 Relasjoner mellom organisasjoner i HER-modellen Attributtet "Type" til "Institusjon" konkretiseres i dette prosjektet ved at de skal overensstemme med næringskodenes beskrivelse med tilleggsattributter for somatiske og psykiatriske sykehus og øvrige institusjoner. En tredje konkretisering vi gjør i forhold til den generelle datamodellen i HER, er at vi konkretiserer "Organisasjon" i følgende hovedtyper/"byggeklosser": "Institusjon", "Avdeling" og "Post" og kopler disse sammen med relasjonen "består av", som vist i figur 2 under. Figur 2 viser også at "En organisasjon kan ha null til mange Avdelinger" og "En Avdeling kan ha null til mange Poster". Organisasjo Institusjon Type Id 0..* Avdeling Type 0..* kan bestå av Id kan bestå av Sengepost Post Type Id Figur 2 Hovedtyper organisasjon 2.2.1.1. TYPER AV "INSTITUSJON", "AVDELING" OG "POST" Til hver "byggekloss" er det knyttet én egenskap/attributt (kalt "Type"), som sier hvilken type enhet det er. Ved å velge ut fra en liste av verdier tillatt for denne egenskapen, kan enheten "type-klassifiseres". Listen av lovlige verdier kan endres over tid, men for å ta vare på historikken skal enhver definert verdi ha sin egen kode i HER-basen, og denne koden skal dessuten være unik over tid. KITH 2003

Side 14 Basisenheter i helsetjenesten Som nevnt ovenfor, kan avdelinger i tillegg være samlet internt i Klinikker, Sentra og lignende. Disse er utelatt i figurframstillingen over, ettersom typebeskrivelser for disse enhetene vil være de samme som for Avdeling. Det samme gjelder evt underdeling av Post i Team. Typeegenskapene for Avdelinger og Poster vil i mange tilfelle overlappe hverandre; for eksempel er det funnet eksempler på operasjons- enheter på det man i denne sammenheng må kalle postnivå samtidig med at operasjonsenheter finnes på avdelingsnivå innen en og samme institusjon. Det er derfor uhensiktmessig å skille typebetegnelsene for avdelinger og poster, men la dem gå inn i en og samme tabell. I typebetegnelsen har en derfor unngått begrepene avdeling og post, men omtaler dem i stedet for som enheter (jfr tabell vedlegg 2). I denne drøftingen har vi ikke tatt standpunkt til hvilket nivå en basisenhet 4 befinner seg. Det avhenger helt av den lokale organisasjonen. Men ved å bygge opp databasen på denne måten, med typeegenskaper for de ulike byggeklossene, vil det gå det tydelig frem at beskrivelsen av en basisenhet er knyttet til muligheten for å knytte et spesifikt innhold til attributtene. En enhet som kan inngå i en annen enhet, men som ikke lar seg avgrense i forhold til det settet av tillatte egenskapsverdier som dette har kommet fram til, er ikke en basisenhet i vår forstand. Eventuelt må listene over tillatte attributtverdier oppdateres/justeres før den kan oppfattes som en basisenhet. 2.3. RELASJONER MELLOM ENHETER TILPASNING TIL AVVIKENDE ORGANISASJONSMØNSTRE Som antydet ovenfor vil HER-databasen lagre relasjoner mellom enheter som: - består av - inngår i - er assosiert med ; er parallell til 5 - har driftsavtale med I den normale hierarkiske strukturen som beskrevet ovenfor vil relasjonen være består av når man ser nedover i hierarkiet. Men i økende grad blir det nå gjennomført organiseringer på tvers med felles 4 Betegnelsen basisenhet vil bli brukt der dette spesifikt menes, ellers vil enhet bli brukt der det som omtales gjelder uansett nivå i organisasjonen. KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 15 poster mellom avdelinger, eller med funksjonelt sammenslåtte avdelinger mellom to eller flere helseinstitusjoner. Det er uttrykt tydelige behov for å se produksjon og økonomi i slike avdelinger både samlet og separat. For eksempel kan det være slik at det etableres en felles kirurgisk avdeling innenfor to sykehus med underliggende poster på de to institusjonene. Vi mener dette løses ved å sette opp en relasjon mellom enhetene, er assosiert med, slik at en kan kople både produksjon og økonomi på en enkel måte. Vi mener derimot at det ville være uheldig å ikke identifisere aktivitetene mht geografisk sted av hensyn til nasjonale bestrebelser for å etablere kvalitetsindikatorer, for eksempel sykehusinfeksjoner, der geografisk lokalisasjon vil ha høy relevans. Å lage noen slag felles -institusjoner på et nivå sideordnet med institusjonsnivået slik det er beskrevet her, oppfatter vi som kunstig og som noe som vil skape forvirring og uklarhet, ikke minst for registrering i HER-basen og ved senere bruk av databasen. I organisasjonsbeskrivelser som man finner på organisasjonenes hjemmesider kan en bl.a. se at avdelinger i én institusjon oppgir å ha poster som de facto inngår i en annen institusjon etter Enhetsregisteret. I slike tilfelle må regelen være at institusjonene først angis med enhetsnumre og NACE-kode + evt. tilleggsattributter og at den korrekte relasjonen til den andre institusjonens avdelinger/poster settes opp dernest. Relasjonen driftsavtale er for eksempel aktuell mellom RHFer og private aktører. 2.4. LOKAL BRUK AV KODE OG ATTRIBUTTER Ettersom enhetsbeskrivelsen bygger på å skille mellom identifikasjon og egenskaper, kan en ikke bruke HER-id for lokale formål uten å ha tilgang til HER-basen over helsenettet. På dette punkt atskiller koden for basisenheter seg prinsipielt det eksisterende avdelingskodeverket, der koden er en meningsbærende tallstreng. For å gjøre den lokale bruk mer fleksibel er det lagt inn et felt for lokal kode i HER-basen, men en har ikke tatt standpunkt til hvordan den lokale koden bør utformes. De lokale brukerne bør imidlertid ha enkel tilgang til den lokale koden slik at en på lokalt nivå kan kople HER-id med denne. 5 Ordvalget av beskrivelsen av assosiasjoner må drøftes med institusjonene. KITH 2003

Side 16 Basisenheter i helsetjenesten KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 17 3. FORSLAG TIL EGENSKAPSBESKRIVELSER 3.1. DIMENSJON 1: TYPE ENHET Antallet underliggende nivåer under foretaksnivået er udefinerbart ettersom organisasjonsmønsteret varierer fra sted til sted og vil kunne endre seg over tid. En registrerende institusjon må angi hvorvidt det nivået en i øyeblikket registrerer har undernivåer. I så fall registreres enhetene under dette nivået. De hovednivåer som en i dag ser som aktuelle for helseinstitusjsoner er: HF - Institusjon/Sykehus - - Avdeling (kan samles i Klinikk/Senter) - Post (kan deles i Team). 3.1.1. INSTITUSJON: FORETAKSNUMMER, ENHETSNUMMER OG NÆRINGSKODE Organisasjonene karakteriseres ved at de består av strukturer som kan være mer eller mindre hierarkisk oppbygde. I dag finner vi på øverste nivå RHF-er, derunder HF-er og derunder de enkelte institusjonene. Det er institusjonsnivået og nedover som er hovedoppgaven for denne utredningen. Vi tar utgangspunkt i følgende: 1. Alle foretak (RHF og HF) er i BoF gitt et organisasjonsnummer, her betegnes dette som Foretaksnummer RHF hhv HF. 2. Alle underliggende enheter i helsetjenesten under HF-nivået er registrert med sine spesifikke organisasjonsnummer i BoF 6. I det følgende vil betegnelsen Enhetsnummer brukes om bedriftsorganisasjonsnummer. Til enhetsnummeret er det koplet én entydig næringskode (NACE 7 ). 6 Alle 'bedrifter' i helsetjenesten har egne bedriftsorganisasjonsnummer. Inndeling av foretak i bedrifter hviler på geografisk beliggenhet og type næringsvirksomhet. Det er f.eks. slik at en somatisk avdeling ved et somatisk sykehus vil ha eget bedriftsorganisasjonsnummer dersom den er geografisk atskilt fra øvrige sykehusavdelinger. En psykiatrisk avdeling ved samme sykehus vil ha eget bedriftsorganisasjonsnummer også dersom den har samme geografiske beliggenhet som øvrige avdelinger, fordi den har virksomhet innen annen næring (NACEkode). 7 Modifikasjon: Enkelte enheter (bedrifter) har i BoF registrert "sekundær NACE". Dette er kombinerte bedrifter med virksomhet innen flere næringer, når binæringen har liten omsetning og lite personell. Det er ikke krav om at sekundær virksomhet skal skilles ut som egen bedrift (enhet) dersom det er mindre enn 5 tilsatte knyttet til binæringen. I tilfeller hvor RHF'er/HF'er har driftsavtale med kommunale institusjoner om drift av f.eks. syke- /fødestue, vil det i en del tilfelle være liten omsetning og lite personell knyttet til syke-/fødestue, og disse vil ikke være registrert som egen bedrift/enhet med egen næringskode. KITH 2003

Side 18 Basisenheter i helsetjenesten Dette innebærer at dersom en enhet har funksjoner både for somatikk og psykiatri har disse enhetene ulike næringskoder og får derfor ulike enhetsnummer. F.eks har Ullevål Universitetssykehus ulike enhetsnummer for somatikk og psykiatri. Dette innebærer at dersom en enhet har funksjoner både for somatikk og psykiatri, har disse enhetene ulike næringskoder og får derfor ulike enhetsnummer. F.eks har Ullevål Universitetssykehus ulike enhetsnummer for somatikk og psykiatri. BoFs registreringer over landets helseenheter innenfor RHF-systemet samt noen institusjoner utenfor RHF/HF er gjengitt i Vedlegg 1 (data fra NPR, 2002). Ved å registrere enhetsnummer samt næringskode 8 som de initiale identifikasjonene av en (basis-) enhet, har en allerede gitt en grov karakteristikk av enheten, se Vedlegg 2 over næringskoder (NACE) og tilhørende beskrivelser. 3.1.1.1. TILLEGGSATTRIBUTTER FOR INSTITUSJONER I en del tilfeller vil det være ønskelig med en finere inndeling enn den som næringskoden angir. Vi foreslår at følgende tilleggsattributter spesifiseres i tillegg til NACE-koden: Universitetsklinikk Alminnelig sykehus med full akuttfunksjon, evt med redusert, eller er uten akuttfunksjon. Offentlig eller privat institusjon 9 Militært sykehus Fengselsinstitusjon Institusjonen inngår i et Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Institusjonen inngår i en Bo- og behandlingsinstitusjon Disse underdelingene vil kunne implementeres i HER-databasen som predefinerte attributtalternativer der den som registrerer en enhet må velge underdeling når han har først har angitt næringskoden. Se Vedlegg 3: Tilleggsattributter for spesifikasjon av institusjoner/sykehus. 8 Hvis HER-registreringen er koplet til BoF vil NACE-koden kunne settes inn automatisk. 9 Dette attributtet kan det være aktuelt å dele ytterligere: I henhold til institusjonell sektorgruppering kan foretak klassifiseres ut fra om de er eid av stats- og trygdeforvaltningen (RHF/HF), fylkeskommune eller kommune. Av private kan man skille mellom Private foretak med begrenset ansvar (A/S osv) og Private ikke-forretningsmessig konsumorienterte institusjoner (ideelle org.). Før det er uttrykt behov for det beholdes det enkle skillet offentlig/privat. KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 19 3.1.1.2. KLINIKK/SENTER/DIVISJON Klinikk/Senter/Divisjon er en eventuell inndeling av Institusjon som omfatter flere fag eller spesialiteter og som ikke skiller mellom ulike funksjoner som sengeavdeling, operasjonsavdeling, poliklinikk med mer. Eksempler: Kirurgisk klinikk (Ullevål); Mor- og barn-senter (St. Olavs Hospital), og lignende. Ved registrering av klinikk/senter kan man, hvis det er aktuelt, angi kun navnet på enheten uten tildeling av attributter da settet av egenskaper prinsipielt sett vil fremkomme av de underliggende enhetene. Dog vil HER-basen tillate registrering av alle opplysninger som er meningsfulle på dette nivået 3.1.2. AVDELING En avdeling kan være en inndeling av institusjon der en vil skille mellom sengeavdelinger, operasjonsavdelinger, poliklinikker, med mer. En avdeling i en institusjon kan imidlertid ha egenskaper felles med andre institusjoner i tilfelle disse er å angi frittstående laboratorier eller lignende Dette må det tas hensyn til i HER på den måten at dersom en enhet uansett nivå ikke lar seg underdele, må den kunne beskrives med de samme egenskapsverdiene som er tillatte og nødvendige for (basis-)enheter. Det innebærer at en ikke kan ha ulike attributtverdier for ulike nivåer, men må ta utgangspunkt i én liste for alle nivåer innen institusjonene. Typeegenskapene er ikke begrenset til avdelinger/enheter for pasientbehandling, men inkluderer også ikke-medisinske avdelinger knyttet til administrasjon, teknisk drift etc. 3.1.3. POST En post er en inndeling av avdeling. Det er imidlertid ikke noe klart skille mellom egenskapene på avdelingsnivå og postnivå. På samme måte som egenskaper hos avdelinger kan forekomme hos selvstendige institusjoner kan egenskaper ved avdelinger forekomme på postnivå og vice-versa. Det finnes både sengeavdelinger og sengeposter, operasjonsavdelinger og operasjonsposter. Ut i fra en pragmatisk synsvinkel er det derfor hensiktsmessig å omtale dem kun som enheter i egenskapsbeskrivelsene. 3.1.4. TEAM: Evt. inndeling av post. Ved registrering registreres kun teamnavnet dersom det ikke kan knyttes egenskaper til teamet som ikke deles med andre team. Eksempel: En sengeavdeling er delt i to arbeidsteam av sykepleiere og leger, men er underlagt samme administrative ledelse. En vil anta at minste byggekloss i dette tilfelle er sengeavdelingen, ikke teamene. KITH 2003

Side 20 Basisenheter i helsetjenesten Dersom begrepet team lokalt brukes synonymt med post og fyller vilkårene til å være en (basis)- enhet registreres det som en sådan. 3.1.5. TYPEGENSKAPER FOR AVDELING/POST Egenskapene i flg VEDLEGG 4A: TYPEATTRIBUTTER FOR ENHETER anvendes ved registrering på avdelings- eller postnivået. Alle definerte enheter innenfor en institusjon på avdelings- eller postnivå iflg. vår modell skal kunne finne én og bare én verdi blant typeattributtene i Vedlegg 4A. I tabellen, Vedlegg 4A, betegnes avdelinger/poster som enheter ettersom begrepene avdeling/post osv i det virkelige liv har ulike betydninger som ikke nødvendigvis overensstemmer med registreringsmodellen som drøftes her, og de ulike typene kan forekomme både på avdelings- og postnivå. (For øvrig brukes betegnelsen enhet på poster og avdelinger i stor grad i de ulike foretak.) Følgende forhold må bemerkes: Det er behov for noen generelle typebetegnelser som kan omfatte flere spesialiserte enhetstyper uten at det av den grunn er ønskelig å lage et klassehierarki. Dette gjelder for eksempel Laboratorieenhet som vil være klassifisert ved den etterfølgende fagbetegnelsen. (For eksempel Laboratorieenhet [for] Radiologi). Det gjelder også enheter som har ansvar for pasientdiagnostikk og behandling og som kan inneholde subenheter av typen operasjonsenhet, sengeenhet osv. Man har valgt betegnelsen Klinisk fagenhet på en slik moderenhet. (For eksempel Klinisk fagenhet [for] Anestesi). For noen enheter er suffikset UNA (uten nærmere angivelse) tilføyd for å tydeliggjøre at betegnelsen på enhetene er en sekkebetegnelse. Bemerk også at ikke-kliniske enheter er inkludert, som enheter for økonomi, personal, IT, teknisk drift, etc. 3.1.5.1. TILLEGGSATTRIBUTTER FOR ENHET Enheter kan ha noen felles egenskaper uansett enhetstype. Dette gjelder: Om enheten har universitetsfunksjon (egenskapen arves evt. fra institusjonsnivået). Om enheten har lands-, flerregional eller regional funksjon. Grunnen til at det vil være nødvendig å angi evt universitetsfunksjon på enhetsnivå, er at denne egenskapen kan være knyttet til spesifikke enheter innen et helseforetak og ikke til foretaket som KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 21 sådant. Det er allikevel fornuftig å beholde det som egenskap ved foretaket, dersom det dreier seg om et universitetssykehus, slik at alle enheter arver egenskapen uten å måtte angi den for hver enkelt enhet. Se Vedlegg 4B. 3.2. DIMENSJON 2: FAGFELT Dimensjonen Fagfelt tar utgangspunkt i inndelingen i fag som kommer tilsyne i ulike sammenhenger, for eksempel i forbindelse med ventelisteregistrering, inndelingen i medisinske spesialiteter, med mer. I denne sammenheng har vi tatt hensyn til at SSB s KOSTRA-funksjonskoder (gammel utgave) bør kunne utledes enkelt. Det betyr f. eks. at det er innført et funksjonelt skille mellom somatikk og psykiatri, at rehabilitering er egen kategori og at laboratorievirksomhet er inkludert. For en del avdelinger/poster er det aktuelt å blande fag, f eks medisinske og kirurgiske. For disse må det derfor være mulig å angi mer enn én verdi. Dette er det åpnet for i HERs datamodell. Dimensjonen Fagfelt må kunne spesifiseres på alle nivåer av dimensjonen Type enhet, men er ikke obligatorisk før på lavest definerte enhetsnivå (= den aktuelle basisenhet). Utkast til definisjon av Fagfelt er i hht Vedlegg 5. 3.2.1. ENHETER MED SPESIELL FAGLIG INNRETTING En organisasjon vil kunne ha enheter som har spesielle oppgaver eller særskilte faglige orienteringer internt, eller det kan være enheter som forvalter oppgaver som er gitt status som landsfunksjon, eller flerregional eller regional spesialistfunksjon. Det er to måter dette skal angis på: 1. Enhetstypen velges som Klinisk spesialenhet og faginnrettingen angis, evt med angivelse av flere fagfelt. 2. Det oppgis korrekte tilleggsattributter for: Universitetsfunksjon, godkjente landsfunksjoner, flerregionale funksjoner, regionfunksjoner og medisinske kompetansesentra, se kap. 3.1.5.1. Eksempler er Nasjonal Senter for Fostermedisin ved St Olavs hospital som registreres som Klinisk spesialenhet og Flerregional funksjon. Derimot er den tidligere Ryggklinikken ved Ullevål sykehus en intern organisasjonsenhet som angis som Klinisk spesialenhet uten angivelse av regional eller annen status dersom den ikke har slik tildelt fra departementet. KITH 2003

Side 22 Basisenheter i helsetjenesten Enheter som Multitraume-enhet som kan være organisert som en matrise som involverer og trekker ressurser på flere ulike fagenheter, registreres ikke som selvstendig enhet med mindre det er personal fast dedikert til og ansatt ved enheten som hovedbeskjeftigelse, og enheten har eget budsjett og dedikert ledelse (jf. definisjon av basisenhet). 3.2.2. FLERFAGLIGE ENHETER Under arbeidet med nytt kodeverk for basisenheter ( avdelingskodeverk ) er det stadig blitt diskutert hvordan man løser problemet med at enheter i mindre grad enn før blir knyttet til spesielle fag; at de inngår i en fellesressurs som kan trekkes på av flere mer tradisjonelle fagenheter. Vi ser to måter dette løses på: 1. At enheten har relasjon til mer enn én annen enhet. Typen relasjon må spesifiseres. 2. At enheten gis mer enn én fagkode Begge disse mulighetene vil finnes i HER-basen. En variant er noe spesiell, nemlig at en enhet har et blandet somatisk og psykiatrisk klientell. Dersom dette dreier seg om institusjoner med somatisk hhv psykiatriske avdelinger skal de registreres som ulike enheter med ulike NACE-koder (85.111, hhv 85.116) etter Enhetsregisterets regler. Dersom det blandete klientellet er et forhold innen avdelinger ved en institusjon, vil institusjonen ha en tilknyttet NACE-kode som angir den overveiende kliniske orienteringen (somatikk eller psykiatri). Innenfor institusjonen, på avdelings-/post-nivå (vedlegg 4A) skilles det ikke mellom psykiatri og somatikk unntatt for visse enheter som kun finnes i psykiatrien, slik at en skal kunne velge en hensiktsmessig beskrivelse for enheten. Som fagfelt (vedlegg 5) kan man velge både fra somatikk og psykiatri. 3.2.3. LOKAL KODE OG ENHETSNAVN Den enkelte enhet kan selv velge egne beskrivelser med koder for sine (basis-)enheter, se kapittel 2.4. Dette kan være kontokoder eller lignende som knytter enhetene direkte til økonomisystemet. Det vil stå enheten fritt hvordan de vil benytte denne muligheten. Det er også hensiktsmessig at enhetens interne betegnelse registreres i klartekst, f.eks ØNH-poliklinikk eller lignende. KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 23 3.3. REGISTRERINGSEKSEMPLER 3.3.1. EKSEMPEL FRA ST. OLAVS HOSPITAL Det følgende registreringseksemplet er hentet fra den aktuelle organisasjonsplan for St. Olavs Hospital i Trondheim. Strukturen her er ganske spesiell og det brukes betegnelser om nivåinndelingen som er avvikende fra mange andre organisasjoner. Ved St. Olavs Hospital deles organisasjonen inn i avdelinger, seksjoner og enheter; i forhold til den terminologien som er anvendt i denne rapporten tilsvarer dette klinikker/sentra, avdelinger og poster. Et tilfeldig eksempel fra organisasjonskartet er (opplysninger hentet fra hjemmesidene [4]): Kvinneklinikken: Føde o Barselposter o Forløsningsposten o Fostermedisin NSFM (Nasjonalt senter for fostermedisin) o Observasjonsposten o Svangerskapspoliklinikken Gynekologi o Gynekologisk poliklinikk o Seksjon for barnløshet o.. o Gynekologisk cancer Følgende attributter og verdier registreres for disse åtte postene i samme klinikk/avdeling (felt i kursiv: data som skal angis; felt i halvfet/kursiv: gitte/valgte data (evt i kode).) 10 : Foretaksnummer HF (organisasjonsnummer):: 883 974 832 (=St Olavs Hospital HF) Enhetsnummer (organisasjonsnummer): 974 749 025 (=St Olavs Hospital; somatisk) Næringskode: 85.111; (=Alminnelig somatisk sykehus) med tilleggsattributter 10 Se vedleggene 1 4 for de typeverdier som er angitt i tabellene over KITH 2003

Side 24 Basisenheter i helsetjenesten o Sykehus/institusjon: Universitetsklinikk [Sann verdi]; Akuttfunksjon[Full]; Eierskap: [Offentlig] 11 Klinikknivå:Kvinneklinikken [tekst] 12 ingen tilleggsattributter er nødvendig. Egenskaper ved enheter i hht Vedlegg 4A: Enhetstype [kode]: Fagfelt [kode]: Internnavn [fri tekst]: Internkode[ ]: Tilleggskode Klinisk fagenhet UNA Gynekologi/Obstetrikk Føde zzz Fødeenhet Gynekologi/Obstetrikk Forløsningsposten zzz Sengeenhet Gynekologi/Obstetrikk Barselposter zzz Klinisk spesialenhet Gynekologi/Obstetrikk; Klinisk fysiologi; Ultralyddiagnostikk Fostermedisin NSFM zzz Observasjon/- intensivenhet Gynekologi/Obstetrikk Observasjonsposten zzz Poliklinikkenhet Gynekologi/Obstetrikk Svangerskapspoliklinikken zzz Klinisk fagenhet UNA Gynekologi/Obstetrikk Gynekologi zzz Poliklinikkenhet Gynekologi/Obstetrikk Gynekologisk poliklinikk zzz Klinisk spesialenhet Gynekologi/Obstetrikk +++ Seksjon for barnløshet zzz Flerregional funksjon Operasjonsenhet; Sengeenhet? Gynekologi/Obstetrikk; Kreftkirurgi; Onkologi Gynekologisk cancer zzz Observer i tabellen ovenfor de to siste radene som organisatorisk plasserer seksjoner for barnløshet og for gynekologisk cancer på et nivå parallelt med sengeposter og lignende. Sannsynligvis består enhetene av kombinerte laboratorier, behandlingsrom og sengeposter der det utføres spesialundersøkelser og gis spesialbehandling/operasjoner som kan tenkes å skulle bestå av underavsnitt som kunne spesifiseres videre med de attributter som står for hånden. Om det er hensiktsmessig å gjøre dette er det opp til den institusjonen som registrerer sine enheter å avgjøre. 11 Registreres én gang for alle underliggende enheter 12 Registreringen har som det fremgår intet meningsbærende innhold i vår sammenheng og kan derfor i prinsipp sløyfes. For andre behov enn de som denne rapporten angår kan imidlertid registrering være hensiktsmessig. KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 25 3.3.2. EKSEMPEL: DIAKONHJEMMET SYKEHUS Organisasjonsnummer: 982 791 952 (under driftsavtale med Helse Øst RHF) Enhetsnummer: 974116804 NACE-kode: 85.111 (Somatikk) Tilleggsattributter: U.klinikk (nei); Eierskap [privat]; Akuttfunksjon[ja]. Opplysninger hentet fra hjemmesidene for Diakonhjemmet Sykehus [5] Intern betegnelse: Enhetstype Tilleggskode Fagbetegnelse Avd. for kompetanse og organisasjonsutvikling Avd. for kvalitetsutvikling og forskning Avdeling for forskning og undervisning (FoU) Enhet for fagutvikling og forskning Enhet for fagutvikling og forskning Enhet for fagutvikling og forskning Forskning og fagutvikling UNA Forskning og fagutvikling UNA Forskning og fagutvikling UNA Medisinsk bibliotek Bibliotek Forskning og fagutvikling UNA Personalavdeling Personalenhet Ikke-medisinsk UNA Økonomiavdeling Økonomienhet Ikke-medisinsk UNA Driftsavdeling Enhet for teknisk drift Ikke-medisinsk UNA IT-avdeling Informasjonsenhet/ITtjenester Ikke-medisinsk UNA Anestesi/Intensiv Klinisk fagenhet UNA Anestesi Kirurgisk avdeling *) Klinisk fagenhet UNA Kirurgi UNA Medisinsk avdeling*) Klinisk fagenhet UNA Indremedisin UNA Geriatrisk poliklinikk Poliklinikkenhet Geriatri Revmatologisk avdeling Klinisk fagenhet UNA (Kompetanse senter) Revmatologi Revmatologisk poliklinikk Poliklinikk Revmatologi Revmatologisk sengepost Sengeenhet Revmatologi Nasjonalt Revmatologisk Rehabiliterings- og Klinisk spesialenhet Kompetansesenter Revmatologi/ Fysikalsk medisin& KITH 2003

Side 26 Basisenheter i helsetjenesten Kompetansesenter (NRRK) Enhet for kontortjenester Klinisk aktivitetsavdeling Klinisk kjemisk avdeling Radiologisk avdeling Enhet for informasjon/it Rehabilitering/opptre ning Laboratorieenhet UNA Laboratorieenhet UNA rehabilitering/++ Informasjonstjenester Fysikalsk medisin&rehabilitering/- Fysioterapi/Ergoterapi/- Sosionomtjenester/Dietikk. Klinisk kjemi Radiologi UNA Sykehusapoteket Apotek Farmasi *) sammensetningen fremgår ikke av opplysningene på hjemmesidene. Merk at foretaket Diakonhjemmet sykehus AS også omfatter følgende underliggende institusjoner med selvstendige enhetsnumre i Bedrifts- og foretaksregisteret: Underliggende Institusjon: NACE Enhetsnummer Tilleggsattributter Enhetstype Tilleggsattributter Fagfelt Diakonhjemmets sykehus, psykiatrisk avdeling Vinderen 974 589 117 85.116 Univ.klin.? privat; (Institusjon for akuttfunksjon? voksenpsykiatri) DPS Vinderen 980 512 290 85.116 privat;akuttfun Poliklinikk ksjon? del av DPS Villa Ly 973 257 587 85.116 privat. del av DPS Psykiatri UNA *) UniversitetsVoksen- psykiatri funksjon(?) Voksenpsykiatri Diakonhjemmets sykehus, alderspsykiatrisk avd Søndre Borgen 980 512 444 85.116 privat; *) Psykogeriatri akuttfunksjon? *) Hvis det ikke registreres underenheter må enhetstypen være: Klinisk fagenhet UNA 3.3.3. EKSEMPEL: ENHET UTENFOR HF Registrering av enheter utenfor helseforetakene er betydelig enklere; for eksempel SENTRUM RØNTGENINSTITUTT AS, avd. Storgt. 8 Oslo: Foretaksorgnr: 918 041 958 (relasjon: inngår i) KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 27 Organisasjonsnummer (enhetsnummer): 974146347 Næringskode(r): 85.146 Medisinske laboratorier Fagfelt: Radiologi UNA 3.4. ANSVAR FOR KODEVERK FOR BASISENHETER Samlingen av attributter og verdier for å registrere basisenheter i helsetjenesten utgjør som helhet et Kodeverk for basisenheter i helsetjenesten. Som andre tilsvarende kodeverk bør det fastslås eierforhold og ansvar for oppdatering med mer. Den delen av kodeverket som bygger på Bedrifts- og foretaksregisteret (Enhetsregisteret) og NACE systemet er underlagt Brønnøysund-registrene og Statistisk sentralbyrå og eies og vedlikeholdes av disse institusjonene. Når det gjelder attributtene Enhetstyper og Fagfelt som er nye kodeverk må det etableres en struktur for eierskap, oppdatering og vedlikehold. En ansvarlig redaktør bør utgå fra Sosial- og helsedirektoratet. Denne støttes av en redaksjonskomité som foreslås å bestå av representanter for: Sosial- og helsedirektoratet Legeforeningen Helseforetak Norsk pasientregister KITH med sekretariat i KITH. Arbeidet med kodeverket ses i sammenheng med KITHs øvrige tilsvarende engasjement og må ytterligere ses i sammenheng med videreutvikling av definisjonskatalogene slik at enhetstypene kan defineres entydig. KITH 2003

Side 28 Basisenheter i helsetjenesten KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 29 4. HER HELSETJENESTEENHETSREGISTERET 4.1. BAKGRUNN Entydig identifisering av rekvirenter og andre kommunikasjonsparter i helsesektoren har vært etterlyst i snart 10 år. Mens meldingsstandardene (Meldingsbatteriet) utvikles og etableres, mangler det fremdeles løsninger for entydig identifisering av helsetjenesteenheter som er involvert i elektronisk kommunikasjon. Et nasjonalt samordnet identifiseringssystem er en nødvendig forutsetning for en storskala og mange-til-mange kommunikasjon. Det er likeledes viktig at slike identifikatorer gjøres lettvint tilgjengelig for brukerne. 4.2. FORMÅL MED REGISTERET Formålet med registeret er å kunne identifisere kommuniserende parter i helsesektoren på en entydig måte. Dette innebærer at alle parter i helsesektoren må kunne identifiseres entydig i dette systemet. Slike parter kan være: Helsepersonell (leger, sykepleiere, veterinærer osv.) Organisasjoner (sykehus, apotek, sykehjem, legesentre, legevakt osv.) Offentlige myndigheter (RTV, offentlige registre, osv.) For organisasjoner må det også være mulig å avspeile den organisasjonsmessige strukturen slik at en kan identifisere organisatoriske underenheter på flere nivå, for eksempel avdelinger, poster og seksjoner på et sykehus. 4.3. LØSNINGSPRINSIPP Foreliggende løsning er basert på at hver enkelt organisasjon i helsevesenet identifiseres entydig ved bruk av et sentralt tildelt identifikasjonsnummer (HER-id). Disse identifikasjonsnumrene gjøres tilgjengelig for søkning og oppslag gjennom nettbaserte katalogtjenester. KITH 2003

Side 30 Basisenheter i helsetjenesten Større organisasjoner i helsevesenet gis anledning til selv å tildele HER-id til sine organisasjonsmessige underenheter som også gjøres tilgjengelig på nettet for allment bruk. Organisatoriske underenheter for en helseinstitusjon kan være en avdeling, seksjon eller post på et sykehus eller en person eller utstyrsenhet ved avdeling osv. En kommunikasjonspart tildeles en HER-id for hver rolle denne parten opptrer i. For eksempel kan en legepraksis ha HER-id'er for ulike virksomheter som bedriftslege for bedrift A, helsestasjonslege, legevaktslege osv.. 4.4. HER SOM GRUNNLAG FOR REGISTRERING AV (BASIS-)- ENHETER Databasekonstruksjonen i HER gjør det mulig å definere enheter på alle de nivå som er relevante i vår sammenheng. Under registrering angir den som registrerer hvorvidt en enhet (institusjon, avdeling, seksjon eller lignende) kan deles i mindre funksjonelle enheter og i så fall hvilke enheter og hvilke egenskaper disse har ut i fra de egenskapsverdiene som er lovlige i vår sammenheng. I likhet med alle andre registreringer skjer dette på lokalt nivå. Når det lokale registreringsarbeidet er ferdig går dette til en transaksjonsdatabase i HER for kvalitetssikring før det endelig implementeres i HER-databasen. 4.5. TILGANG TIL HELSETJENESTE-ENHETSREGISTER (HER) HER skal kunne nås via Helsenettet. Det skal publiseres som en katalogtjeneste og være søkbart i hele helsenettet for de applikasjoner og anvendelser som trenger tilgang til HER-data. KITH 2003 Versjon 1.0

Basisenheter i helsetjenesten Side 31 5. KONSEKVENSER AV NYTT SYSTEM FOR (BASIS-)ENHETER TIL AVLØSNING AV AVDELINGSKODER 5.1. KONSEKVENSER FOR PAS-SYSTEMER Pasientadministrative datasystemer må kunne registrere HER-id for ulike enheter i sine databaser. Koden vil bestå av maksimalt 7 + 5 siffer samt deletegn, dvs i alt 13 posisjoner. De nåværende felt for institusjonsnummer og avdelingskode vil kunne erstattes med HER-id. 5.2. KONSEKVENSER FOR RAPPORTERING TIL NPR Datamodellen for rapportering til NPR er nå XML-basert slik at man ikke er avhengig av å avstemme dataformatene innbyrdes. Datafelt som enhetsnummer og fag er allerede innlemmet i NPR recorden. Erstatning med / tillegg av HER-id for rapporterende enheter er uproblematisk. 5.3. KONSEKVENSER FOR STATISTISK OPPFØLGING For statistisk behandling av data må det foretas en kopling på HER-id nivå mellom den (nedlastede) HER-databasen og de statistiske opplysningene. Forutsatt at data er rapportert på et hensiktsmessig nivå innen institusjonene skal HER-databasen gi de opplysninger om enhetene som måtte være nødvendig for å lage fornuftige spørringer mot datamaterialet. Problemet med hva som er et fornuftig rapporteringsnivå, noe som er avgjørende for at systemet er anvendbart, må avgjøres i samspill mellom statistikkmiljøene (Ssb, NPR, SINTEF Unimed, Heltef, o.a.) og lokalmiljøene som skal 1. sørge for registrering i HER og 2. rapportering til NPR og andre. Det må være overensstemmelse mellom de sentrale og de lokale institusjonenes ønsker om å kunne følge virksomheten i detaljer. Forutsetningen for det er at registreringen av (basis-)enheter går ned til KITH 2003