Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Like dokumenter
Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi. Sentersatsing FME og nye KMB. Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet?

Behov for (elektrisk) energilagring

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

1 Atle Harby, CEDREN

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN. SINTEF Energy Research

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Norge er et vannkraftland!

Norge er et vannkraftland!

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Norge som Europas billigste batteri?

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

CEDREN - Centre for environmental design of renewable energy. Atle Harby, senterleder SINTEF Energi

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Fremtidens energisystem

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?

Orientering om "NTVA En nasjonal energistrategi "

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norge som Europas billigste batteri? Professor Ånund Killingtveit NTNU/CEDREN

Når batteriet må lades

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi fornybar natur? NINA-dagan 2009

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Konkurransekraft og forskning

Teknologisk møteplass

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Vannkraft i et klimaperspektiv

Balansekraft, kabler og effektkjøring

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system?

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Energi, klima og miljø

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

Veien til et klimavennlig samfunn

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Myter og fakta om «alternative» energikilder

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Produksjon og lagring av solkraft

Subsea FoU, batteridrevne ferjer og fiskefartøy - et samarbeid med NTNU og SINTEF. Jan Erik Lystad, Direktor Power Electronics, Siemens AS

The new electricity age

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Grønne sertifikat sett fra bransjen

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kunnskap om fremtidens vannforvaltning, 15. april 2009: Pågående relevante FoU-aktiviteter for helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

"Fornyet strategi for FoU innen solenergi i Norge"

Har vindkraft noen fremtidig rolle i Norge?

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

Energimeldingen og Enova. Tekna

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Transkript:

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign

Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare

CEDREN - Skapt pga bekymring om klimautviklingen CEDREN og andre FME ble opprettet i 2008. Hva har skjedd siden? CO 2 2008 385 ppm CO 2 2016 405 ppm Stigning med 2.5 ppm/år. Ingen tegn til reduksjon i økningen ennå Det haster nå mer enn før med overgang til fornybar energi

Fornybar andel av global el.produksjon (REN21, 2014) Global Electricity Overview: End of 2014

VANNKRAFT - GLOBAL STATUS Teoretisk potensial: 53 000 TWh/år Teknisk potensial: 16 000 TWh/år Økonomisk potensial 9 000 TWh/år Utbygd pr nå 2016 4 000 TWh/år Total kraftproduksjon 2016 25 000 TWh/år

Noe stikkord om utviklingen fram mot 2050 Klimaendringer og mottiltak Energisystemet globalt endres Fra fossil til fornybar kraft Vannkraft er og vil være en stor og viktig kilde til fornybar energi Kraftsystemet i Europa endres 100% fornybart innen 2050? I hovedsak ved utbygging av vind- og solkraft (i Europa) Dette krever mer utbygging av linjer, effekt og energilager Norge kan få en viktig rolle Velger vi Isolasjon eller Integrasjon? Det norske vannkraftsystemet må videreutvikles Unike muligheter for lagring, økt effekt og balansering av vind/sol Stadig økende behov for fornyelse og oppgradering Krever tilpasning til nye markeds-, miljø- og HMS-krav Viktige tiltak når vi oppgraderer vannkraftsystemet Vannkraft har svært lang levetid det vi gjør nå varer i > 40 år Ta hensyn til framtidige marked-, og miljøkrav Krever allsidig kunnskap og evne til samarbeide over faggrensene Kompetanse avgjørende for vellykket resultat

CEDREN - Litt om NTNU s rolle og ambisjoner Å levere «hjernekraft» til den nødvendige omstillingen av energi- og kraftsystemet PhD/PostDoc for utvikling av ny teknologi og for å utdanne ny forskningskapasitet MSc ved å utdanne sivilingeniører til planlegging, bygging og drift Utvikle og tilby Etter- og Videreutdanning for industri og forvaltning Tilby Laboratorier og spesial-instrumenter Mål: De som skal jobbe med vannkraft skal forstå og praktisere Miljødesign!

Miljøvennlig energi

Science, 2015

«Fornybar energi på lag med naturen»

Miljødesign er framtiden

Energi21 og Klimaavtalen peker på energieffektivisering miljøvennlig kraft (inkl. Bio) CO 2 -nøytral oppvarming (inkl. Bio) energisystem rammer og samfunnsanalyse CO 2 -fangst og lagring miljøvennlig transport SINTEF Energy Research

Background Strong demand for renewable energy in Europe Increased need for energy storage and increased use of hydropower for balance Hydro storage Objectives Use knowledge and methods from environmental design of regular hydropower production to: Develop methods and models for environmental design of peaking hydropower Further develop methods and models for other renewables SINTEF Energy Research

Global impacts SINTEF Energy Research

Local impacts SINTEF Energy Research

More renewable energy SINTEF Energy Research

Oppsummering Dobling av offentlig satsing God koordinering mellom FMEene og RENERGI FME sentrene er kommet godt i gang Gode samarbeidsrelasjoner utviklet og nye etablert Økt styrt kompetanseheving gjennom mange nye stipendiater Vi ønsker CEDREN som en frittstående kunnskapsbasert deltager i samfunnsdialogen Hans Otto Haaland, CEDREN Kick-off i 2009

Centre for environmental design of renewable energy Senterledelse: CEDREN Partnere: Atle Harby Ånund Killingtveit Kjetil Bevanger Videreutvikle vannkraft teknologisk Samspill vannkraft og vindkraft på en miljømessig akseptable måte Miljøvirkninger av vannkraft, vindkraft, overføringslinjer og andre fornybare Styring og politikk av fornybare energiprosjekter + Nordic and int. partners SINTEF Energy Research

8 years later. 360 mill NOK spent 26 partners involved 144 scientific publications ~500 conference presentations ~30 PhD's and Post docs > 100 master students 30 innovations > 1 000 articles in media > 100 reports Foto : Jan O. Gjershaug 56 meetings with user partners, 18 with the authorities

and a lot of great people and good collaboration