Saknr. 15/6862-3 Saksbehandler: Elise Bringslid Magne Kvam Høring - forenklinger av plan- og bygningsloven Innstilling til vedtak: Fylkesrådet har følgende merknader til forslaget til endringer i plan- og bygningsloven: (punktene i vedtaket refererer til kapittelinndelingen i «Høringsnotat forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven», datert 05.08.2015) Kapittel 1 (lovforslag: pbl. 12-8) Fylkesrådet støtter intensjonen bak forslaget om en mer formalisert oppstartfase. Når det gjelder planforslagene som skal drøftes politisk, bør det likevel ikke være et mål at en beslutning omkring planinitiativet skal tas før det er blitt presentert i oppstartmøtet. Kapittel 2 (lovforslag pbl. 12-11) Fylkesrådet går imot forslaget om at kommunens frist for å legge et planforslag ut til offentlig ettersyn, skal reduseres til seks uker når det ikke avvises i oppstartfasen. Dette anses å gå ut over kvaliteten på saksforberedelsene. Kapittel 3 (lovforslag pbl. 12-14) Fylkesrådet er enig i at reglene i forbindelse med mindre endringer i reguleringsplan kan forenkles. Fylkesrådet vil likevel peke på at det er viktig å sikre at lovens regler for endring av plan må være tydelige og forutsigbare. Kapittel 4 (lovforslag pbl. 19-1 og 19-2) Fylkesrådet går imot forslaget om at kommunene skal vurdere om viktige regionale interesser blir berørt i en dispensasjonssak, og ut fra det avgjør om regionale myndigheter skal forelegges saken for uttalelse. Vurderingen av om en viktig regional interesse berøres, må ligge hos det regionale folkevalgte nivå og sektormyndighetene. Ordet «viktig» må derfor tas ut av forslaget. Fylkesrådet går imot foreslått omformulering av lovteksten i 19-2, som tar ut beskrivelsen av begrensningen i adgang til å gi dispensasjon, til fordel for å beskrive hva som kan gi dispensasjon.
Foreslått formulering «Det kan gis dispensasjon hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre» er for generell, og kan undergrave plansystemet. Fylkesrådet går imot forslaget om å fjerne kravene om at det ved dispensasjon skal legges særlig vekt på konsekvensene for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, og at statlige og regionale mål skal tillegges vekt. Kapittel 5 (lovforslag pbl. 12-2 og 33-1) Fylkesrådet støtter ikke forslaget om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering. Det er viktig at områderegulering er kommunens plan, selv om utarbeidelse kan overlates til private. Det er derfor problematisk å ta gebyr for utarbeidelse av denne plantypen Kapittel 6 (lovforslag pbl. 7-2) Fylkesrådet mener godkjenningsordningen for regional planstrategi bør utvikles til en arena for avklaring omkring gjensidige forventninger og forpliktelser mellom regional og statlig nivå. Kapittel 7 (lovforslag pbl. 8-1) Fylkesrådet er positiv til forslaget om at kravet om årlig rullering av handlingsprogram for regional plan, erstattes av et krav om hvert år å vurdere behovet for rullering. Dette er ressursbesparende og gir fleksibilitet. Kapittel 8 (lovforslag pbl. 34-2) Fylkesrådet støtter ikke forslaget om å lovfeste at byggeforbudet langs sjøen ( pbl. 1-) ikke skal gjelde for reguleringsplaner uten byggegrense, som er utarbeidet etter eldre lovverk enn plan- og bygningsloven av 2008. Kapittel 9 ( lovforslag pbl. 12-3) Fylkesrådet støtter forslaget om etablering av en frivillig sentral godkjenning for virksomheter som på vegne av andre utarbeider private planforslag Kapittel 10 (lovforslag 1-5, 13-1 og 21-7) Fylkesrådet mener at byggesaker som ikke krever dispensasjon bør behandles etter den planen som var gjeldende da søknaden ble stemplet som komplett inn til kommunen. Det må være helt unntaksvis at en byggesak kan danne grunnlag for bygge- og deleforbud. Dersom en byggesak krever dispensasjon, kan kommunen med bakgrunn i grunnlaget for dispensasjonssøknaden, vurdere å legge ned bygge- og deleforbud. Vedlegg: - Høringsnotat Forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven mv. - Brev av 06.08.2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hamar, 21.09.2015 Per-Gunnar Sveen 2
fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 3
Saksutredning Høring - forenklinger av plan- og bygningsloven Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven på høring, med frist for uttalelse 15. november 2015. Hovedhensikten med endringsforslagene er effektivisering av planprosessene i alle ledd av planbehandlingen og å gi økt forutsigbarhet for alle involverte parter og aktører, samtidig som kvaliteten på planene ikke skal bli dårligere. Noen av forslagene berører også byggesaksdelen i loven. Hedmark fylkeskommune uttalte seg til endringer i byggesaksdelen 24.10.2013. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget 2. halvår 2015. Dette høringsnotatet danner sammen med høringssvarene grunnlaget for proposisjonen. Saksopplysninger fakta Saken følger høringsnotatets inndeling i kapitler fra 1.- 11. I hvert kapittel er forslagene til framtidig lovtekst gjengitt i rammer. Dagens tekst som foreslås fjernet er tatt ut, og ny tekst som foreslås tilføyet er skrevet i kursiv. Kapittel 1: Lovforslag ( 12-8) 12-8 første ledd skal lyde: Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet først legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Det skal skrives referat fra møtet. Nytt 2. ledd skal lyde: Finner kommunen at planinitiativet ikke bør føre frem, må beslutningen om dette tas så tidlig som mulig i oppstartfasen, og senest etter avholdt oppstartmøte. Forslaget innebærer en mer formalisert og avklarende oppstartsprosess ved behandling av private planinitiativ. Planmyndigheten skal kunne prøve hensiktsmessigheten av planinitiativet og eventuelt kunne stoppe initiativet på et langt tidligere tidspunkt enn i dag. Hensikten er å redusere bruk av tid og ressurser for både initiativhaver, kommunen, naboer, berørte offentlige organer mfl. Kapittel 2: Lovforslag ( 12-11) 12-11 skal lyde: Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen seks uker eller annen frist som er avtalt med forslagsstiller, sende forslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn og behandling etter reglene i 12-9 og 12-10. Kommunen kan fremme alternative forslag til regulering av arealet. Fristen utvides i slike tilfeller til 12 uker hvis ikke annen frist er avtalt. 4
Dette forslaget skal sees i sammenheng med forslaget i kapittel 1 hvor departementet foreslår at kommunen skal få hjemmel til å avskjære et planforslag allerede i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Dersom et planforslag ikke stoppes i forbindelse med planoppstart, vil forslagshaver ha rett til å få sendt sitt planforslag på høring og lagt ut til offentlig ettersyn, innen seks uker etter at kommunen har mottatt ferdig utarbeidet planforslag. Når kommunen velger å fremme alternativt forslag, utvides fristen til 12 uker. Kapittel 3: Lovforslag ( 12-14) 12-14 andre ledd skal lyde: Kommunestyret kan delegere myndighet til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig og heller ikke går ut over hovedrammene for planen. Nytt fjerde ledd i 12-14 skal lyde: Plan som i det vesentlige er i strid med overordnet plan kan kommunestyret eller den som er delegert myndighet, oppheve seks uker etter at registrerte eiere og festere av eiendommer som direkte berøres er gitt anledning til å uttale seg. En «mindre endring» av reguleringsplan kan i henhold til dagens lov delegeres til administrasjonen i kommunen, og behandles med begrenset høring (jf. pbl. 12-14 tredje ledd). Det er i dag strenge rammer for hva som kan anses å være en mindre endring, og det kan ikke foreligge innvendinger til endringen. Forslaget innebærer at begrepet «mindre endring» nå fjernes fra loven. Det foreslås at vedtaksmyndighet også for større endringer skal kunne delegeres, eksempelvis for innføring av nye planformål. Kriteriene for å kunne delegere vedtaksmyndighet for endring i reguleringsplan skal være at endringen blir vurdert å ligge innenfor planens hovedramme, og i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen. Vurderingen av om kriteriene er oppfylt skal gjøres skjønnsmessig i kommunen, uavhengig av om det foreligger protest fra nabo. Ved oppheving av «plan som i det vesentlige er i strid med overordnet plan», innebærer forslaget at bare eiere og festere av eiendommer som direkte berøres, skal varsles. Hensikten er at forslaget skal bidra til at kommunene i større grad enn i dag holder sitt planverk oppdatert og mer løpende opphever utdaterte planer. Kapittel 4: Lovforslag ( 19-1 og 19-2) 19-1. Søknad om dispensasjon skal lyde: Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Statlige og regionale myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg om nasjonale og viktige regionale interesser før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. 19-2 Dispensasjonsvedtaket, første og andre ledd skal lyde: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan gis der tiltaket eller avviket det søkes om i liten grad vil medføre at aktuelle hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir tilsidesatt. Det kan gis 5
dispensasjon hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre. Det må i tilfelle gå fram av vedtaket om dispensasjon hvilke hensyn det er lagt avgjørende vekt på. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir nytt tredje ledd. Foreslått endring i 19-1 innebærer en avgrensning av hva regionale og statlige myndigheter skal få mulighet til å uttale seg om før det kan gis dispensasjon. Det skal gis mulighet til å uttale seg om nasjonale og viktige regionale interesser. 19-2 er i mye større grad foreslått omarbeidet enn 19-1. I henhold til dagens lov kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Lovteksten foreslås omformulert slik at begrensningen i adgangen til å gi dispensasjon nedtones, og at det er adgangen til å gi dispensasjon som beskrives i teksten. Det foreslås tilføyet til at dispensasjon kan gis hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre enn hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra. Forslaget fjerner kravet om at fordelene må være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Videre fjernes kravet om at det ved dispensasjon skal legges særlig vekt på konsekvensene for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Forslaget fjerner også kravet om at statlige og regionale mål skal tillegges særlig vekt og at kommunen ikke bør gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Hensikten med forslaget er å redusere ressursbruk og øke kommunalt handlingsrom. Kapittel 5: Lovforslag ( 12-2 og 33-1) 33-1 første ledd første punktum skal lyde: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Kommunen kan kreve gebyr for behandling av en reguleringsplan frem til og med høring og offentlig ettersyn samt merknadsbehandling når private har utarbeidet forslaget, jf. 12-2 andre ledd og 12-11. Kapittel 6: Lovforslag: ( 7-2) 7-2 andre ledd oppheves. Forslaget innebærer opphevelse av dagens krav til sentral godkjenning av den regionale planstrategien (pbl. 7-2 andre ledd). Kapittel 7: Lovforslag. ( 8-1) 8-1 fjerde ledd skal lyde: Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet. Behovet for rullering skal vurderes 6
årlig. Forslaget innebærer at kravet om årlig rullering av handlingsprogrammet oppheves. Kapittel 8: Lovforslag ( 34-2) 34-2 fjerde ledd skal lyde: Gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet, erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. Dette gjelder også planer i 100-metersbeltet langs sjøen selv om de ikke har byggegrense, fj. 1-8 tredje ledd. I henhold til pbl. 1-8 andre ledd er det forbud mot å bygge nærmere sjøen enn 100 meter. Forbudet gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Departementet mener at byggeforbudet ikke skal gjelde for områder med reguleringsplaner uten byggegrenser, når reguleringsplan er utarbeidet før 2008 loven trådte i kraft. Departementet mener at det i områder som omfattes av slike gamle planer skal være adgang til å bygge i strandsonen, uavhengig av forbudet i pbl 1-8. Hensikten med forslaget er en lovfesting av departementets syn, gjennom at det spesifikt tilføyes i pbl. 34-2. Rettsoppfatningen omkring dette spørsmålet er ulik mellom Sivilombudsmannen og departementet, slik det framgår i Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2014 / 2809. Kapittel 9: Lovforslag ( 12-3) 12-3 andre ledd nytt andre punktum skal lyde: Dette gjelder ikke dersom kommunen har stoppet planinitiativet, jf. 12-8 andre ledd. 12-3 fjerde ledd skal lyde: Reguleringen skal utarbeides av fagkyndige. Nødvendig kyndighet skal erklæres samtidig med innsending av planforslaget. Kommunen kan kreve kyndighet dokumentert 12-3 nytt femte ledd skal lyde: Foretak som skal utarbeide planforslag kan søke sentral godkjenning som planforetak når det kan dokumenteres at det innehar nødvendige kvalifikasjoner til å lage planforslag som tilfredsstiller gjeldende krav fastsatt i eller i medhold av lov. Bestemmelsene i kapittel 22 om sentral godkjenning gjelder tilsvarende så langt de passer. Hensikten med forslaget er at foretak og andre virksomheter som utarbeider planforslag i større grad skal dokumentere sine faglige kvalifikasjoner. Forslaget innebærer etablering av frivillig sentral godkjenning for virksomheter som på vegne av andre utarbeider private planforslag. Kapittel 10: Lovforslag ( 1-5, 13-1 og 21-7) 1-5 første ledd skal lyde. Virkningen av vedtatt plan etter denne lov for videre planlegging, forvaltning og vedtak om virksomhet, utbygging og vern framgår av bestemmelsene for de enkelte plantypene, jf. 6-3, 8-2, 8-5, 111-3, 11-6 og 12-4, med de begrensninger som fremgår av 21-7 andre ledd. 13-1 nytt andre ledd skal lyde: 7
For søknad om tillatelse til tiltak som ikke er avgjort før midlertidig forbud mot tiltak etter første ledd blir vedtatt, får forbudet bare virkning dersom søkeren er blitt varslet om at kommunen vil vedta slikt forbud innen utløpet av 12-ukersfristen etter 21-7, og forbudet deretter er vedtatt senest innen 8 uker. Denne bestemmelsen gjelder ikke for statlige bygge- og deleforbud etter 13-4. Nåværende andre og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd. 21-7 første ledd skal lyde. Søknad om tillatelse til tiltak etter 20-1 og 20-2 som ikke medfører dispensasjon fra plan, skal avgjøres av kommunen innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger, med mindre annet følger av andre, tredje eller fjerde ledd. Ved overskridelse av fristen skal kommunen tilbakebetale byggesaksgebyr etter nærmere bestemmelser i forskrift, jf. 21-8 tredje ledd. 21-7 nytt andre ledd skal lyde: Ved overskridelse av fristen skal plangrunnlaget som gjaldt ved utløp av fristen legges til grunn for avgjørelsen, med mindre tiltakshaver innen utgangen av fristen har mottatt forhåndsvarsel om midlertidig forbud mot tiltak og forbudet deretter er vedtatt senest innen 8 uker, jf. 13-1 andre ledd. Denne bestemmelsen gjelder ikke for statlige og regionale planbestemmelser etter pbl. 6-3 og 8-5, samt statlig arealplan etter 6-4. Nåværende andre til femte ledd blir nytt tredje ledd. Forslaget innebærer at kommunen ikke skal kunne legge annet plangrunnlag til grunn for behandling av søknad enn det som gjaldt ved fristens utløp. Forslaget gir begrensninger i kommunens adgang til å vedta midlertidig forbud mot tiltak etter at fristen er utløpt. Dette skal ikke gjelde statlig bygge- og deleforbud etter pbl. 13-4). Kapittel 11: Lovforslag ( 15-2, 15-3, 16-2, 33-2, 32-8 og 29-4) 15-2, 15-3, 16-2, 33-2, 32-8 og 29-4 Forslag om retting av feil i lovhenvisninger i pbl. Vurderinger Fylkesrådet er positiv til intensjonen om mer effektive planprosesser, samtidig som kvaliteten på planarbeidet ikke må bli redusert. Endringer i loven må gi økt tydelighet og forutsigbarhet i forhold til erfaring med loven slik vi kjenner den i praksis i dag. Lovendringer må styrke og sikre allmennhetens behov og interesser på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Fylkesrådet har bemerkninger der endringene påvirker fylkeskommunens ansvarsområde og delegerte ansvar når det gjelder interkommunale samordningsoppgaver og oppgave som planmyndighet. Det regionale folkevalgte nivå sin samordnende rolle skal styrkes, ikke minst i at det skal legges økt vekt på bruk av regionalt planforum. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i rundskriv H-2/14, framhevet at regionalt planforum skal bidra til tidlig avklaring av uenighet, raskere avgjørelser, bedre samordning av interesser og redusert konfliktnivå. Det anbefales at planforum brukes flere ganger i løpet av planprosessen. 8
Kapittel 1: Forslag om en mer formalisert og avklarende oppstartsprosess ved behandling av private planinitiativ Fylkesrådet støtter intensjonen bak forslaget om en mer formalisert oppstartfase. Tidlige avklaringer i planspørsmål vil medføre redusert bruk av tid og ressurser i planarbeid. Det stilles imidlertid spørsmål ved formuleringen i forslaget til 2. ledd, om at beslutningen må «..tas så tidlig som mulig, og senest etter avholdt oppstartsmøte». For de sakene som ikke skal delegeres til administrasjonen, men som skal drøftes politisk, bør det ikke være et mål at beslutningen tas før planinitiativet er presentert på oppstartmøtet. Planinitiativet presenteres for kommunen i oppstartmøtet, og det er krav om referat. Det anbefales at oppstartmøtet refereres etter en mal som gir forutsigbarhet både med hensyn til nødvendig dokumentasjon og lik behandling. Kapittel 2: Forslag om at alle private planforslag i utgangspunktet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn I henhold til gjeldende lov skal kommunen innen tolv uker etter å ha mottatt et planforslag, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Forslaget innebærer at et mottatt planforslag skal være sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn innen seks uker. Når kommunen velger å fremme alternativt forslag, utvides fristen til 12 uker. Etter fylkesdirektørens vurdering vil forslaget gå ut over kvaliteten på saksforberedelsene. En eventuell seksukersfrist bør ikke under noen omstendighet gjelde for planer som ikke er i tråd med gjeldende overordnet plan. Kapittel 3: Forslag om enklere regler for endring av plan og oppheving av plan Forslaget innebærer at kommunestyret i mye større grad skal kunne delegere planendringer til planutvalget /administrasjonen, og behandle dem med begrenset høring. Fylkesrådet er enig i at reglene i forbindelse med mindre endringer i reguleringsplan kan forenkles. Fylkesrådet vil likevel peke på at det er viktig å sikre at lovens regler for endring av plan må være tydelige og forutsigbare, og er enig i vurderingen om at dagens ordning med vektlegging av fagmyndighetenes uttalelser til planendring, tillegges vekt. kapittel 4: Forslag til forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene Foreslått endring i 19-1 innebærer en avgrensning av hva regionale og statlige myndigheter skal ha mulighet til å uttale seg om før det kan gis dispensasjon, og det skal kun gis mulighet til å uttale seg om nasjonale og viktige regionale interesser. Forslaget medfører at kommunens vurdering av om en regional interesse er viktig, skal ligge til grunn for om kommunen velger å forelegge saken for berørte sektormyndigheter og fylkeskommunen. Fylkesrådet går imot dette forslaget. Vurderingen av om en viktig regional interesse berøres må ligge hos det regionale folkevalgte nivå og sektormyndighetene. Ordet «viktig» må tas ut av forslaget til lovtekst. 19-2 er i mye større grad foreslått omarbeidet enn 19-1. I henhold til dagens lov kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Lovteksten foreslås nå omformulert, slik at lovens beskrivelse av begrensningen i adgangen til å gi dispensasjon tas ut, og at det er adgangen til å gi dispensasjon som beskrives i teksten. Dette kan forstås slik at å få dispensasjon er en rett tiltakshaver i utgangspunktet har, og at kommunen må argumentere for hvorfor dispensasjon ikke kan gis. Dette vil være motsatt av dagens praksis, hvor 9
tiltakshaver må argumentere for at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir «vesentlig tilsidesatt» Det foreslås tilføyet til at dispensasjon kan gis hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre enn hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra. Formuleringen er etter fylkesrådets vurdering for generell, og vil virke til å undergrave plansystemet. Fylkesrådet går videre imot forslaget om å fjerne kravet om at det ved dispensasjon skal legges særlig vekt på konsekvensene for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, og at statlige og regionale mål skal tillegges vekt. kapittel 5: Forslag om utvidet gebyrgrunnlag Områdereguleringsplan brukes ved behov for mer detaljerte områdevise avklaringer enn det som er gitt i kommuneplanen. Områderegulering skal sikre gode helhetsløsninger. Regulering av større områder, områder med kompliserte problemstillinger og kjente interessekonflikter må fortsatt være underlagt kommunene å ha fullt ansvar for i områdereguleringer. Endringen bør ikke svekke kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom når det gjelder å ivareta samfunnsbehov og allmenhetens interesser foran private interesser. Det er derfor viktig at det er kommunens plan, selv om det kan overlates til andre å utarbeide forslag til slik plan. Ut fra dette er det problematisk å ta gebyr for områderegulering. Fylkesrådet støtter ikke forslaget. kapittel 6: Forslag om å oppheve ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier Forslaget innebærer opphevelse av dagens krav til sentral godkjenning av den regionale planstrategien (pbl. 7-2 andre ledd). Fylkesrådet mener at ordningen med sentral godkjenning av regional planstrategi bør utvikles til en arena for avklaring omkring gjensidige forventninger og forpliktelser mellom regionalt folkevalgt nivå og statlig nivå. Samordnet areal- og transportplanlegging og inngåelse av bymiljøavtaler er et godt eksempel på tema i en slik dialog, de distriktpolitiske virkemidlene et annet tema. kapittel 7: Forslag om forenklinger ved rullering av handlingsprogram for regional plan Forslaget innebærer at kravet om årlig rullering av handlingsprogrammet oppheves. Fylkesrådet er positiv til forslaget, og mener at det er ressursbesparende og gir fleksibilitet med hensyn til behovet for rullering av handlingsplaner. Kapittel 8: Forslag om overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrense Forslaget innebærer en lovfesting av at byggeforbudet langs sjøen i pbl. 1-8 annet ledd ikke skal gjelde for områder med eldre reguleringsplaner uten egen byggegrense mot sjø. Departementet mener at dette gir en fornuftig løsning i praksis, slik det framgår av departementets uttalelse i forbindelse med Sivilombudsmannens sak 2014/2809. Fylkesrådet støtter ikke forslaget. Forslaget vurderes heller ikke å gi en fornuftig løsning i praksis, men vil medføre en praksis i strid med intensjonen bak plan- og bygningslovens forbud mot bygging i strandsonen, som er å unngå privatisering for å ivareta og fremme allmenn bruk av strandsonen til friluftsliv og rekreasjon. Plan- og bygningsloven av 2008 1-8 innebærer en innstramning i forhold til tidligere lov med hensyn til bygging i strandsonen. Kravet til byggegrense i plan gjelder generelt. Loven tar ikke forbehold om at byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen kun gjelder for planer etter 2008-loven. Forbudet gjelder også for områder med 10
eldre reguleringsplaner uten byggegrenser, slik det framgår av forarbeidene til loven av 2008. Om pbl. 1-8 tredje ledd heter det i spesialmerknaden til bestemmelsen i Ot.prp.nr 32 (2007-2008) s.175: «Tredje ledd slår fast at den generelle forbudsregelen kan fravikes gjennom planer etter loven. Dette er dels en videreføring, dels en viss innstramming av dagens unntaksregel i 17-2 andre ledd. Bestemmelsen klargjør at det i kommuneplanens arealdel må være fastsatt en byggegrense i områder hvor det skal tillates utbygging dersom byggeforbudet i 1-8 skal falle bort. I reguleringsplaner vil en slik byggegrense normalt inngå. I planer som bare angir arealbruk til byggeformål, vil byggeforbudet i 100-metersbeltet fortsatt gjelde inntil annen byggegrense er fastsatt. Dette vil også gjelde for områder som er angitt for spredt bebyggelse etter 11-11 nr. 1 og 2.» Kapittel 9: Forslag om en frivillig sentral godkjenningsordning for virksomheter som utarbeider planforslag Forslaget innebærer etablering av frivillig sentral godkjenning for virksomheter som på vegne av andre utarbeider private planforslag. Fylkesrådet er positiv til forslaget. Dette vil medvirke til en økning av kvaliteten på planforslag som forelegges kommunen, og bidra til en raskere og bedre planprosess. Fylkesrådet forutsetter at det ikke etableres krav og omkostninger som er så kostnadsdrivende at små men kompetente planleggingsbedrifter ikke har anledning til å delta. Nærhet til lokalmiljø er en kvalitet som er viktig i plansammenheng, og det må legges til rette for at mindre planfaglige miljøer rundt omkring i landet skal kunne velges til oppdrag. Kapittel 10: Forslag om å styrke tiltakshavers rettssikkerhet ved overskridelser av behandlingsfrister i byggesaker Forslaget innebærer at kommunen ikke skal kunne legge annet plangrunnlag til grunn for behandling av søknad enn det som gjaldt ved fristens utløp. Forslaget gir begrensninger i kommunens adgang til å vedta midlertidig forbud mot tiltak etter at fristen er utløpt. Dette skal ikke gjelde statlig bygge- og deleforbud etter pbl. 13-4). Fylkesrådet mener byggesaker skal behandles etter den planen som gjaldt da søknaden ble stemplet komplett inn i kommunen. Kapittel 11: Forslag om retting av feil lovhenvisninger i plan- og bygningsloven Fylkesrådet har ingen merknader til dette punktet. Konklusjon Fylkesrådet har følgende merknader til forslaget til endringer i plan- og bygningsloven: (punktene i vedtaket refererer til kapittelinndelingen i «Høringsnotat forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven», datert 05.08.2015) Kapittel 1 (lovforslag: pbl. 12-8) Fylkesrådet støtter intensjonen bak forslaget om en mer formalisert oppstartfase. Når det gjelder planforslagene som skal drøftes politisk, bør det likevel ikke være et mål at en beslutning omkring planinitiativet skal tas før det er blitt presentert i oppstartmøtet. Kapittel 2 (lovforslag pbl. 12-11) 11
Fylkesrådet går imot forslaget om at kommunens frist for å legge et planforslag ut til offentlig ettersyn, skal reduseres til seks uker når det ikke avvises i oppstartfasen. Dette anses å gå ut over kvaliteten på saksforberedelsene. Kapittel 3 (lovforslag pbl. 12-14) Fylkesrådet er enig i at reglene i forbindelse med mindre endringer i reguleringsplan kan forenkles. Fylkesrådet vil likevel peke på at det er viktig å sikre at lovens regler for endring av plan må være tydelige og forutsigbare. Kapittel 4 (lovforslag pbl. 19-1 og 19-2) Fylkesrådet går imot forslaget om at kommunene skal vurdere om viktige regionale interesser blir berørt i en dispensasjonssak, og ut fra det avgjør om regionale myndigheter skal forelegges saken for uttalelse. Vurderingen av om en viktig regional interesse berøres, må ligge hos det regionale folkevalgte nivå og sektormyndighetene. Ordet «viktig» må derfor tas ut av forslaget. Fylkesrådet går imot foreslått omformulering av lovteksten i 19-2, som tar ut beskrivelsen av begrensningen i adgang til å gi dispensasjon, til fordel for å beskrive hva som kan gi dispensasjon. Foreslått formulering «Det kan gis dispensasjon hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre» er for generell, og kan undergrave plansystemet. Fylkesrådet går imot forslaget om å fjerne kravene om at det ved dispensasjon skal legges særlig vekt på konsekvensene for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, og at statlige og regionale mål skal tillegges vekt. Kapittel 5 (lovforslag pbl. 12-2 og 33-1) Fylkesrådet støtter ikke forslaget om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering. Det er viktig at områderegulering er kommunens plan, selv om utarbeidelse kan overlates til private. Det er derfor problematisk å ta gebyr for utarbeidelse av denne plantypen Kapittel 6 (lovforslag pbl. 7-2) Fylkesrådet mener godkjenningsordningen for regional planstrategi bør utvikles til en arena for avklaring omkring gjensidige forventninger og forpliktelser mellom regional og statlig nivå. Kapittel 7 (lovforslag pbl. 8-1) Fylkesrådet er positiv til forslaget om at kravet om årlig rullering av handlingsprogram for regional plan, erstattes av et krav om hvert år å vurdere behovet for rullering. Dette er ressursbesparende og gir fleksibilitet. Kapittel 8 (lovforslag pbl. 34-2) Fylkesrådet støtter ikke forslaget om å lovfeste at byggeforbudet langs sjøen ( pbl. 1-) ikke skal gjelde for reguleringsplaner uten byggegrense, som er utarbeidet etter eldre lovverk enn plan- og bygningsloven av 2008. Kapittel 9 ( lovforslag pbl. 12-3) Fylkesrådet støtter forslaget om etablering av en frivillig sentral godkjenning for virksomheter som på vegne av andre utarbeider private planforslag Kapittel 10 (lovforslag 1-5, 13-1 og 21-7) 12
Fylkesrådet mener at byggesaker som ikke krever dispensasjon bør behandles etter den planen som var gjeldende da søknaden ble stemplet som komplett inn til kommunen. Det må være helt unntaksvis at en byggesak kan danne grunnlag for bygge- og deleforbud. Dersom en byggesak krever dispensasjon, kan kommunen med bakgrunn i grunnlaget for dispensasjonssøknaden, vurdere å legge ned bygge- og deleforbud. 13