The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

Like dokumenter
Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget

CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning

Status ved prosjektslutt. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Tilpasning til klimaendringer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Stortingsmelding om naturmangfold

Dato: 18. februar 2011

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Ny stortingsmelding for naturmangfold

NOU 2010: Tilpassing til eit klima i endring Utvalsleiar Oddvar Flæte

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge

Klimatilpasning og planlegging

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Hvordan blir klimaet framover?

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak

Klima i Norge. Hva skjer?

Hvor står vi hvor går vi?

Klimatilpassing planlegging for det ukjente

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Nasjonal transportplan : status

Vær, vind og folk: klimaendringer og lokalsamfunn i nord

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag

Land- og kystbasert aktivitet

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Hva gjør klimaendringene med kloden?

NOU 2010:10 TILPASSING TIL EIT KLIMA I ENDRING - HØRINGSUTTALELSE

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Klimaendringer i polare områder

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

VEST-FINNMARK REGIONRÅD

Forvaltningens utfordringer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Framtidige klimaendringer

Transport, miljø og forskning

Klimaendringer og fjellsport

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Tilpassing til eit klima i endring. Jonas Vevatne Seniorrådgiver Rambøll

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

betydning for ressursforvaltningen

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup

Hva står vi overfor?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Regjeringens nordområdepolitikk

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimaendring og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Transkript:

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser av klimaendringene. Regjeringen trenger råd om strategier for å møte klimakonsekvenser og behov for tilpasning Foto: Petter Øgar

Hva gjør vi med klimautfordringen? Utslippsreduksjoner er viktigst! Klimaendringer kan føre til flere ekstreme hendelser Også gradvise endringer kan gi alvorlige konsekvenser Ingen klimaprognoser kan gi oss et nøyaktig framtidsbilde Men likevel: Vi vet mer enn nok til å forstå at vi må handle nå!

Mål for NOUen Overordnet gjennomgang av risiko knyttet til klimaeffekter på ulike samfunnsområder Identifisere og drøfte virkemidler og tiltak for å redusere sårbarhet og styrke tilpassingsevnen Analysere av framvoksende muligheter som følge av klimaendringer Identifisere satsningsområder og prioriteringer av tiltak

Hovedfokus i mandatet Helse og sikkerhet Folkehelse, dyrehelse og beredskapsarbeid Fysisk infrastruktur og bygninger Konsekvensvurderinger og tiltak for byggenæringen Vann og avløp, veier og jernbane Næringsliv Sårbarhet og muligheter Naturmiljø Vern som tilpasningsstrategi og marin og landbasert naturforvaltning

Utvalget skal også Drøfte usikkerhet som del av planlegging Identifisere tiltak som kan settes i verk raskt Stipulere langsiktige samfunnsøkonomiske kostnader og gevinster Utrede fordelingsmessige konsekvenser av klimaendringene Utrede forhold av betydning for tradisjonell samisk kultur og næringsliv Vurdere ansvars- og rollefordelingen mellom ulike forvaltningsnivå

Utvalget Utvalgsleder Oddvar Flæte, Fylkesmann i S & F Arne Bardalen Direktør, Institutt for skog og landskap Linda Dalen Rådgiver, Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Helge Drange Professor UiB og Bjerknessenteret Ingeborg Gjærum Leder, Natur og Ungdom (NU) Inger Hanssen-Bauer Seniorforsker, Meteorologisk institutt Hege Hisdal Seksjonssjef, Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE) Grete Hovelsrud Seniorforsker, Cicero Janne Karlsen Avdelingsleder, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Sverre Atle Larssen Selvstendig næringsdrivende Elisabeth Nyeggen Avdelingsdirektør, Gjensidige NOR Preben Ottesen Avdelingsdirektør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Steinar Pedersen Rektor, Samisk Høgskole Gordana Petkovic Sjefsingeniør, Statens vegvesen Svein Sundby Forskningsleder, Havforskningsinstituttet Haakon Vennemo Forskningsdirektør, Econ Pöyry Jostein Aanestad Rådmann i Sogndal Kommune

Status pr september 2009 Rapport om klimasårbarhet og konsekvenser levert av Cicero/Econ Pöyry/Vestlandsforskning kommet i august Samfunnsdialog Regionale samlinger Fagmøter Høsten 2009 lytte, våren 2010 mene Mer info på: http://nou-klimatilpassing.no/

Utvalgets arbeid: Barentshavet Utvalget vil blant annet bruke utredningene fra NorAcia som faggrunnlag for anbefalinger av tiltak knyttet til Barentsregionen (Loeng, red. 2008). Flere i utvalget med bakgrunn i forskning og praksis fra arktiske områder (Svein Sunby, Grete Hovelsrud, Inger Hanssen-Bauer, undertegnede)

Klimaendringer i Barentshavet - Konsekvenser av økte CO2-nivåer i atmosfæren og havet (Loeng, red. 2008) Både hav- og atmosfæreklimaet i og over Barentshavet har endret seg de siste årene Oppvarmingen i Arktis er ca dobbelt så stor som gjennomsnittet for hele kloden Forventer en vannstandsøkning på 18-20 cm fram mot 2050 og 45-65 cm fram mot 2100 på kysten av Troms og Finnmark

At boreale (nordlige, ikke-arktiske) arter raskt vil kunne kolonisere Barentshavet er en relativt robust antagelse for et varmere klima Mange av de stedfaste artene som lever i nær tilknytning til sjøis er allerede i dag utsatt for reduksjon av tilgjengelige leveområder og begrensinger i mattilgang i enkelte områder i Arktis Sjøfugler som er avhengig av sjøis, som for eksempel ismåka, vil kunne få redusert sin utbredelse, og være truet på lang sikt

Miljø - samfunn Effekter av klima på økosystem kan ikke sees isolert fra andre påvirkningsfaktorer. Samvirke mellom klima og miljøgiftbelastning vil kunne påvirke kondisjon, helsetilstand og hormonstatus hos en rekke arter Utfordring å legge til rette for at forvaltningsstrategier kan tilpasses raske endringer i økosystemene dersom slike endringer inntreffer, og at de tar hensyn til lokale samfunnsmessige forhold.