Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1

FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms Fylke valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet arbeidet med å utarbeide en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at disse også har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i den enkelte kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommuner og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som grunnlag for kommunal planlegging, er å frembringe kunnskap om alle aktuelle løsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel slik at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som taes er samfunnsmessig rasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 5, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På dette møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsninger for energiforsyningen i kommunene presenteres og diskuteres. Energiutredningen skal årlig oppdateres, og det skal hvert år inviteres til et åpent møte hvor energisituasjonen i kommunen skal diskuteres. På denne måten skal en sikre god kontakt mellom kommunen og aktørene når det gjelder energispørsmål, og bruk av energi i kommunene. Side 2

INNHOLD FORORD... 2 INNHOLD... 3 SAMMENDRAG... 4 1 Beskrivelse av utredningsprosessen... 6 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet... 9 3 Aktører og roller... 10 4 Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon... 15 4.1 Energibruk, historisk og prognoser... 16 4.2 Energibruk, historisk og prognoser, Figurer... 20 4.3 Energioverføring... 22 4.4 Energiproduksjon... 24 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 25 5.1 De internasjonale energirammene... 25 5.2 De nasjonale energirammene... 26 5.3 De lokale mulighetene i kommunen... 27 5.4 Fremtidig energibehov i kommunen... 30 5.5 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak... 32 I Kapasitet i overføring av effekt (kw)... 32 II Reduksjon av energibruk... 33 III Erstatting av elektrisitet med alternative energi... 34 IV Samhandling mellom kommunen og energiaktører.... 35 6 VEDLEGG... 36 A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT... 36 B. REFERANSER... 38 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER... 40 D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL... 42 E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 52 F. KART INFRASTRUKTUR ELEKTRISITET... 66 Side 3

SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver nåsituasjonen for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer infrastruktur som er etablert. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport (o.l) er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere frem til 2013, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasitet i overføring av energi, muligheter for reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere representanter fra kommunen og andre interesserte aktører til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres, og mulige tiltak diskuteres. Referatet fra det møtet skal legges ved denne utredningen. Energibruk og utviklingen i kommunen Bruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2001 på 35,1 GWh og hadde økt til 36,9 GWh i 2003. Den totale energibruken har økt fra 45,2 GWh i 2001 til 47,0 GWh i 2003 Bruken av elektrisk energi har dermed økt med 2,6 % pr år siden 2001, mens den totale energibruken har økt med 2,0 % pr år siden 2001. Ser vi eksempelvis på energibruken til husholdningene brukte de 15,2 GWh (32,3 %), mens offentlig sektor stod for 2,0 GWh (4,2 %). Industri, handel og tjenester og kraftkrevende industri stod for 29,8 GWh (63,4 %) i 2003. Kommunen har en vesentlig større andel av energibruken i gruppene industri, og kraftkrevende industri (26,8 GWh), herunder bergverk, enn gjennomsnittet for kommunene i Troms fylke. Med de prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2013 være økt til 46,5 GWh, (0,2 % økning pr år) av dette vil elektrisitet utgjøre 36,4 GWh (78,2 %). Det er i hovedsak husholdning som vi stå for den største økningen i energibruken i kommunen. Med myndighetenes Stø kurs politikk er det lagt opp til en gjennomsnittlig økning i energibruken med 0,95 % pr år, og spesifikt for husholdning med 1,6 % pr år de neste 10 år, (Se tabell 26) Det er mange ting som påvirker slike prognoser, men ut fra energiutviklingen siste fire år, samt myndighetenes Stø kurs politikk (se vedlegg), vil dette med stor sannsynlighet være situasjonen om 10 år. Det forutsettes da at det ikke blir noen vesentlige endringer i energiavgifter, energipriser eller andre statlige rammebetingelser. Side 4

Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer: En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at vi i alt for stor grad anvender elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. De kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen. Sikring av strømforsyningen: Netteieren Troms Kraft Nett AS arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er for tiden ingen flaskehalser i nettet, men en fortsatt økning i elektrisitetsbruken vil i fremtiden kunne resultere i flaskehalser i nettet. Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen vil ved en besparelse på 10 % utgjøre 4,7 GWh/år. Med en energipris på 55 øre/kwh vil det si at innenfor kommunen kan spares 2,6 mill. kr pr år, og for offentlig sektor som bruker 2,0 GWh/år vil det utgjøre 110 000 kr pr år. Berg kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Bruk av alternativ energi Kommunen har til hensikt i samarbeid med energiaktører å bidra til bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi til oppvarming av vannbåren varme. Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Side 5

1 Beskrivelse av utredningsprosessen Lokal energiutredning 2003 Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyning i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskap som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 01.01.2003. Forskriften kan finnes på internett, http://www.lovdata.no/forskrift/lokal energiutredning Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional del og en lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredning er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 www.nve.no Side 6

Denne figuren viser anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredningene, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale- og fylkeskommunale- planer m.h.t. energispørsmål, samt Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Evaluering Samhandling Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse av årlig lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 1. Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredningene Side 7

I Stortingsmelding 29 1998/1999 er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til overgang fra elektrisk oppvarming til oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal arbeides mot: å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010. å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010. Målene søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid innad i kommunene, for å kartlegge alle relevante energiløsninger. God informasjon og kunnskap gjør at det blir et bedre grunnlag for å fatte de riktige beslutninger i energispørsmål Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 8

2 Forutsetninger for utredningsarbeidet Lokal energiutredning 2003 Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Under oppstarten av utredningen ble det gjennomført innledende møter med alle energiaktørene i kommunen, med bakgrunn i den nye forskriften. Hensikten med dette var å kunne knytte kontakter tidlig i prosessen slik at det var lettere å utveksle nødvendig informasjon. I prosessen har det vært løpende kontakt med netteier hos områdekonsesjonær, kontaktperson hos kommunen og andre energiaktører som møtte opp ved de innledende Møtene våren 2004. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, samt peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan vi peke på energiressurser som ikke er utnyttet, slik som spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft etc. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Denne utredningen skal bare være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i denne utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på seks forskjellige brukergrupper. Denne statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass, fjernvarme er hentet hos statistisk sentralbyrå. Der hvor tall ikke har fremkommet eller vært usikre er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt utgangspunkt i siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det korrigert for kjente planlagte endringer, blant annet i industri, handel og tjenester, fjernvarme, boligbygging, slik at prognosene for de neste 10 år skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utettemperatur, slik at alle år skal bli sammenlignbar. Det er innhentet tall fra Det Norske Meteorologiske Institutt over graddagstallet for aktuelt år, samt middeltemperaturen siste 30 år. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 9

3 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS Utredningsansvarlig Berg Kommune. Troms Fylkeskommune Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms Fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnett, regionalnett og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2.434 GWh til de 63.000 nettkundene i området i 2003. I selskapet er det ca 240 ansatte, og omsetningen er ca 477 millioner kr. (2003). Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært Troms Kraft Nett As sitt ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har gjennom nettkvalitetsingeniør, Svein Erik Thyrhaug, ledet arbeidet med utredningen, og har hatt ansvaret også for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser Koordinering og overlevering av rapport til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møte. Dette gjøres via hjemmeside på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmeside www.troms-kraft.no I følge forskriften skal det avholdes et årlig offisielt møte hvor energiutredning gjennomgås. Det ble gjennomført et innledende møte i mars 2004 for å informere om den nye forskriften fra NVE. Den endelige utredningen skal presenteres på et offentlig møte høsten 2004, hvor denne skal gjennomgåes, og referat fra møtet skal legges ved utredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende personer kontaktes: Troms Kraft Nett AS Stein Werner Bergli tlf: 77 60 14 55 stein.werner.bergli@troms-kraft.no Svein Erik Thyrhaug tlf: 77 60 12 36 svein.thyrhaug@troms-kraft.no Side 10

Berg kommune leverer kommunale tjenester til innbyggere i kommunen. Kommunen Berg har et areal på 288 kvadratkilometer og ca. 1150 innbyggere, ligger på den nordvestre delen av Senja. Senja er Norges nest største øy og har et landskap med ville spisse tinder som reiser seg bratt opp fra kysten. De fleste stedene er uten skjærgård og det er bratte, trange daler som ofte ender i botner. Folk har derfor konsentrert bosettingen om smale striper langs fjordene og i fjordbotnene, på tettsteder som Senjahopen og Skaland. Sistnevnte er for øvrig kommunesenteret. Berg er en fiskerikommune, men bergverk har også betydning for næringslivet i kommunen. Den ville og vakre naturen i kommunen kan by på mange fine opplevelser. KILDE: www.feriemagasinet.no Berg kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært Næringssjef Tom Sebulonsen Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Kommunen har de siste 10 årene hatt en jevn nedgang i innbyggertallet, til 1 042 innbyggere i 2003. Denne utviklingen ser ut til å fortsette de neste 10 årene. 1929 BERG 1 400 1 200 1 000 1 042 800 600 400 200 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 2. Antall innbyggere i kommunen i perioden 1994 2013, Fremskrevet 2004 2013 (MMMM) Side 11

Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av sekundærnæringer med 26 %, samt jordbruk, skogbruk og fiske med 22 % 1929 Berg Andre sosiale og personlige tjenester 3 % Uoppgitt 1 % Helse- og sosialtjenester 20 % Jordbruk, skogbruk og fiske 22 % Undervisning 10 % Offentlig administrasjon 8 % Tjenesteytende næringer 10 % Sekundærnæringer 26 % Figur 3. Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor, 2003 KILDE: For befolkningsutvikling og sysselsetting er Statistisk sentralbyrå Side 12

Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster. Lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket med en to måneders lang mørketid hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i førhistorisk tid var havet både spiskammer og kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming, skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere, varmepumpeteknologi. Støtte utprøving og etablering finansielt. 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, Miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 13

Diverse linker til Troms fylkeskommune. Lokal energiutredning 2003 Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 www.troms-f.kommune.no/dokumentarkiv/kortversjon0001.pdf Eller bare kapittel. 6.4 som omtaler energi. www.troms-f.kommune.no/dokumentarkiv/keenergi0000.pdf Hele Fylkesplan for 2004 2007. http://www.troms-f.kommune.no/dokumentarkiv/fylkesplan for Troms 2004 til 2007.pdf Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her www.troms-f.kommune.no/dokumentarkiv/årsrapporter Side 14

4 Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om stasjonær energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett AS har bidratt med statistikk over historisk elektrisitetsbruk fra 1994 til 2003. Tallene mellom 1994 til 1997 er delvis beregnet da det i 1997 var en omlegging av næringskodene, slik at full historikk for alle brukergrupper tilbake til 1994 ikke var komplett. For de andre energibærerne slik som, Petroleumsprodukter, Gass, Biobrensel, Fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling mellom årene 1991, 1995, 2000 og 2001 frem til og med 2003, for å få en komplett serie 1994 til 2003. KILDE for energi. www.ssb.no Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. For Berg kommune et det benyttet graddøgnstall for målestasjon 88200 SENJA LAUKHELLA fra Det Norske Meteorologiske Institutt. Midlere graddøgnstall for siste 30 år er 5080, mens graddøgnstallet for siste året (2003) er på 4764. Dvs. at det var en mild vinter. KILDE for temperaturer. www.dnmi.no Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, har vi som utgangspunkt tatt for oss den historiske utviklingen i energibruken siste 4 år. Med dette som grunnlag har vi sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan være befolkningsutvikling, industri, boligbygging, fjernvarme etc. (Se vedlegg for nærmere beskrivelse) Side 15

4.1 Energibruk, historisk og prognoser 4.1.1 Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Perioden 1994-2003 Tabell 1. Elektrisitetsbruk i perioden 1994 2003, Temperaturkorrigert Prognose for perioden 2004-2013 Tabell 2. Prognose for Elektrisitetsbruken i perioden 2004 2013 PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN) Perioden 1994-2003 Tabell 3. Petroleumsprodukter i perioden 1994 2003, Temperaturkorrigert Prognose for perioden 2004-2013 Tabell 4. Prognose for Petroleumsprodukter i perioden 2004 2013 Side 16

GASS (PROPAN, NATURGASS OL.) Perioden 1994-2003 Tabell 5. Gassbruk i perioden 1994 2003, Temperaturkorrigert Prognose for perioden 2004-2013 Tabell 6. Prognose for Gassbruk i perioden 2004 2013 BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS) Perioden 1994-2003 Tabell 7. Biobrensel i perioden 1994 2003, Temperaturkorrigert Prognose for perioden 2004-2013 Tabell 8. Prognose for Biobrensel i perioden 2004 2013 Side 17

FJERNVARME Perioden 1994-2003 Tabell 9. Produksjon av fjernvarme i perioden 1994 2003, Temperaturkorrigert Prognose for perioden 2004-2013 Tabell 10. Prognose for produksjon av fjernvarme i perioden 2004 2013 TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN Perioden 1994-2003 Tabell 11. Total energibruk i perioden 1994 2003, Temperaturkorrigert Prognose for perioden 2004-2013 Tabell 12. Prognose for total energibruk i perioden 2004 2013 Fjernvarme er ikke tatt med i den statistikken for total energibruk, da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. Side 18

ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING Perioden 1994-2003 Tabell 13. Total energibruk pr innbyger 1994 2003, eksklusiv kraftkrevende industri, Temperaturkorrigert Prognose for perioden 2004-2013 Tabell 14. Prognose total energibruk pr innbyger i perioden 2004 2013, eksklusiv kraftkrevende industri Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt pr innbyger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 19

4.2 Energibruk, historisk og prognoser, Figurer Historisk og forventet energiutvikling pr brukergruppe i kommunen i perioden 1994 2013. TOTAL ENERGIBRUK PR BRUKERGRUPPE I BERG KOMMUNE 1994-2013 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG 60 50 40 05 OFFENTLIG GWh 30 04 HUSHOLDNING 20 02 HANDEL OG TJENESTER 10 01 INDUSTRI 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4. Historisk og forventet total energiutvikling pr brukergruppe i kommunen i perioden 1994 2013 Gruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er ikke tatt med her. Side 20

TOTAL ENERGIBRUK I BERG KOMMUNE 1994-2013, OG ENERGIBRUK PR INNBYGER. GWh 60 50 40 30 20 10 ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbyger (kwh) 0 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 5.Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen pr energibærer i perioden 1994 2013, samt total energiutvikling pr innbyger i perioden 1994 2013 (høyre skala). Figuren er uten Sluttbrukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri. I kurvene for energibruk pr innbyger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal vær mulig å sammenligne kommunene imellom. Samt sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til Troms Kraft Nett AS. 50 000 47 500 45 000 42 500 40 000 37 500 35 000 32 500 30 000 27 500 25 000 22 500 20 000 17 500 15 000 12 500 10 000 7 500 5 000 2 500 TOTAL ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET 1994-2013, OG ENERGIBRUK PR INNBYGER. ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbyger (kwh) 3 000 35 000 2 750 32 500 2 500 BIOBRENSEL GASS 30 000 2 250 2 000 OLJE OG PARAFIN Energibruk pr innbyger (kwh) 27 500 25 000 22 500 1 750 20 000 GWh 1 500 1 250 17 500 15 000 1 000 750 500 250 ELEKTRISITET 12 500 10 000 7 500 5 000 2 500 0 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 6.Historisk og forventet total energiutvikling i konsesjonsområdet pr energibærer i perioden 1994 2013, samt total energiutvikling pr innbyger i perioden 1994 2013 (høyre skala). (referert til 107 896 innbyggere i konsesjonsområdet i 2003) Figuren er uten Sluttbrukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri. Side 21

4.3 Energioverføring 4.2.1 Elektrisitet Energiforbruket i Berg kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet 78,5 % (36,9 GWh / 47,0 GWh.), Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 81,4 % Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 15. Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen pr år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik som tabellene i kapittel 4.1.1 Gjennomsnittlige tall for avbrudd pr rapporteringspunkt og antall timer utkobling pr rapporteringspunkt ligger på hhv 5,0 avbrudd pr rapporteringspunkt og 7,9 timer avbrudd pr rapporteringspunkt for Troms fylke For Berg kommune er leveringskvaliteten litt dårligere enn gjennomsnittstallene for fylket. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk 2002 og 2003 og NVE Avbruddstatistikk 2003 Infrastruktur for dagens energiforsyning Elektrisitetsforsyning til Berg kommune skjer hovedsaklig fra Straumsnes transformatorstasjon som forsynes av en 66 kv linje fra Finnfjordbotn, og Bergsbotn kraftverk. Fra disse stasjonene går det til ett fordelingsnett på 22 kv linje- og kabel-. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Se vedlagte kart over kommunen i vedlegg F. Side 22

Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen Tabell 16. Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) 4.3.2 Fjernvarme og vannbåren varme I kommunen er det ingen fjernvarme. Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 11 av kommunens 438 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 2,5 % av boligmassen. Dette er en av de laveste andelene innenfor konsesjonsområdet. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 % Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet som vedlegg. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell 15 4.3.3 Andre energikilder Berg kommune har pr i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel / ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. Side 23

4.4 Energiproduksjon Berg kommune ett lokalt kraftverk i Bergsbotn. Denne stasjonen er eiet av Troms Kraft Produksjon AS og har en installert ytelse på 7,9 MW. Fallhøyden fra store Hestvann på ca 360 moh Totalt produserte denne stasjonen 29,7 GWh i 2003 noe som tilsvarer 80 % av elektrisitetsforbruket i kommunen (29,7 GWh/ 36,9 GWh) Side 24

5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Lokal energiutredning 2003 I dette kapittel omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer, 5.1 De internasjonale energirammene IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Norges forpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til 2012. I 2001 var vi 8 % over denne forpliktelsen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljø katastrofe, samt å erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid: Olje 41 år. Kull 218 år. Gass 63 år Kilde: BP Amoco statistical review Side 25

5.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1. Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen 2010. 3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. 5. Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Side 26

5.3 De lokale mulighetene i kommunen I Berg kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nåes, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi. 5.3.1 Reduksjon av energibruk Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 4,3 % av energien. (2,0 GWh / 47,0 GWh) I andre kommuner ligger andelen av Offentlig energibruk på ca 15 25 %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 32,3 % av energien i kommunen (15,2 GWh / 47,0GWh) Den største gruppen energibrukere er Industrien med 21,8 GWh (46,4 %) hvorav bergverksindustrien står for ca 5 GWh og fiskeri og annen industri har ca 15 GWh Berg kommune har hatt en total økning i energibruken med 1,5 % pr år siste 10 år. Fordelt pr innbyger blir økningen på 2,8 % pr år siste 10 år, siden folketallet har hatt en liten nedgang. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste 10 15 år, herunder energikostnader Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Vi vil ikke i denne utredningen spekulere i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at de enøk tiltakene som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. For Berg kommune vil dette teoretisk utgjøre 4,7 GWh/år. Med en energipris på 55 øre/kwh vil det si at innenfor kommunen kan spares 2,6 mill. kr pr år, og for offentlig sektor som bruker 2,0 GWh/år vil det utgjøre 110 000 kr pr år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse har vi lagt noen linker til Enova. www.enova.no Program for beregning av energibruk eget bygg. Eller link http://www.enova.no/?itemid=990 Manualen for programmet, Eller http://www.enova.no/dialog.aspx?action=file&fileid=258 Side 27

5.3.2 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk NVE har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommune Tromsø, Storfjord og Kåfjord er de kommunene med størst potensiale i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside http://www.nve.no velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm Alle potensielle småkraftverk vil i løpet av høsten 2004 bli lagt inn i dette kartet Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Berg Kommune vurderer om det har midler til å bygge ett nytt vannverk i Senjahopen. Det er naturlig i den forbindelse å ta med i prosjektet en vurdering av minkraftverk. Det er 440 meter fall. Kommunen stiller ikke krav ti at Minkraftverket skal være kommersielt lønnsomt, men må minst gå i null. Side 28

5.3.3 Lokal vindkraftproduksjon Det er søkt om konsesjon for et vinkraftprosjekt i kommunen. Vindkraft Flatneset (Senja): Troms Kraft Produksjon AS planlegger et vindkraftverk på Flatneset (Senja). Produksjonen er estimert til 100 GWh (35 MW). Utbyggingen skal etter planen skje i 2007. Produksjon skal kobles opp mot Straumsnes transformatorstasjon. Mer detaljer i dette arbeidet vil foregå på regionalt nivå og er nærmere omtalt i Kraftsystemutredningen for Troms 2004 2013 å taes derfor ikke med i denne utredningen. Link til den regionale kraftsystemutredningen http://viadora.troms-kraft.no/vie/pdf_filer/ksu_tkn_2004.pdf 5.3.4 Innlands bruk av gass Vi står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. 5.3.5 Biobrensel Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Skogeierforening Nord, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke, ikke bare i denne kommunen, men i andre kommuner. I Troms fylke fyrer vi med ca 160 000 m 3 Ved / Biobrensel / Flis pr år. Side 29

5.4 Fremtidig energibehov i kommunen Berg kommune har hatt liten nedgang i befolkningsutviklingen, og herunder ingen vesentlig endring i energibruken. Stor betydning for fremtidig energibehov er påvirket av aktiviteten industrien i kommunen. Kommunen har regulert en del områder til boligformål som vil resultere i en hvis økning i energibehovet i kommunen selv om befolkningsutviklingen ikke viser samme økning. Boligområder under utvikling i kommunen i perioden. I folke og boligtellingen i kommunen i 2001 var det registrert 434 boenheter for husholdningene og 4 forretningsbygg. KILDE: SSB Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15 for kommunen Hvis vi ser i statistikken over energibruk for gruppen husholdning er det registrert et forbruk på 14,4 GWh i 2001 Tabell 17. Energibruk pr boenhet pr år, for gruppen Husholdning fremskrevet fra 2001 ved utbyggingstakt på 3 boliger pr år. Berg kommune har ingen vesentlig endring i antall boliger, slik at beregnet endring i energibruken kun har tatt hensyn til den historiske utviklingen i energibruken i kommunen. Den viser at husholdning har en gjennomsnittlig økning i energibruken med 1,0 % pr år siste 10 år. siste 3 år har denne utviklingen hatt en liten økning slik at for perioden 2003 2013 vil vi se en gjennomsnittlig økning på 1,3 % pr år. Side 30

Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Det påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer, samt at etablering av større aktører i indre Troms. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Vi vil derfor bare ta utgangspunkt i den historiske utviklingen, og fremskrive den. TOTAL ENERGIBRUK FOR INDUSTRI OG NÆRING I KOMMUNEN Perioden 1994-2003 Tabell 18. Total energibruk for Industri og Næringsgruppene i perioden 1994-2003 Hvis vi ser på tabellene for historisk energiutvikling i kommunen for gruppene 01 Industri, 02 Handel og tjenester og 05 Offentlig sektor ser vi at det var en stor variasjon i energibruken for industrien frem til 2003, til 31,7 GWh, med en liten nedgang i 2001. Prognose for perioden 2004-2013 Tabell 19. Prognose for total energibruk for Industri og Næringsgruppene i perioden 2004-2003 Ut fra den historiske utviklingen forventes det ikke noen vesentlig endring de neste 10 år (fra 30,8 GWh/år 29,5 GWh/år). Side 31

5.5 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak Kommunen har som mål å redusere og holde energibruken i egen bygningsmasse på ett minimum, uten at det går ut over komforten til brukerne. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil vi fokusere på fire områder I Mål: Kapasitet i overføring av effekt (kw) Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi og effektflaskehalser i nettet. Tiltak: Det er ingen flaskehals på kapasitet pr. i dag. Men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Tiltak vil være fokus på alternativ energi eller opprustning av høgspentnettet Kommunen planlegger bygging av nytt vannverk i Senjahopen, og vil i den forbindelse vurdere bygging av ett kraftverk i tilknytning til vannverket. Fallhøyden er 440 moh. Side 32

II Mål: Reduksjon av energibruk. Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå pr. energibruker. Berg kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Bedre energistyring og bedre holdninger til energiøkonomisering. Tiltak: Berg kommune har ingen registrerte tiltak Side 33

III Mål: Tiltak: Erstatting av elektrisitet med alternative energi. Berg kommune har til hensikt i samarbeid med energiaktører å bidra til bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi til oppvarming av vannbåren varme. Utredning av alternative energikilder for eksempel bioenergi og varmepumper. Berg kommune har ingen registrerte tiltak Side 34

IV Mål: Samhandling mellom kommunen og energiaktører. Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Tiltak: Berg kommune har ingen registrerte tiltak Side 35

6 VEDLEGG Lokal energiutredning 2003 A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 20. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, pr kommune i konsesjonsområdet. Tabell 21. Total energibruk pr boenhet(husholdning) og total energibruk pr innbyger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune. Side 36

Tabell 22. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer i 2003. Tabell 23. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen 2004 2013 (MMMM) Side 37

B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms 1994 2003 Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 38

FIRMA / PERSONER Berg kommune Tom Sebulonsen Plan og Næring tlf: 77 85 81 02 e-post: tom.sebulonsen@berg.kommune.no Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: 77 78 81 79 e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: 77 78 81 65 e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Nett AS Stein Werner Bergli Ingeniør tlf: 77 60 14 55 e-post: stein.werner.bergli@troms-kraft.no Svein Erik Thyrhaug Ingeniør tlf: 77 60 12 36 e-post: svein.thyrhaug@troms-kraft.no Side 39

C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Side 40

Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk http://www.ssb.no/emner/10/08/10/nos_energi/nos_c703.pdf Side 41

D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområde bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 7 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter 1980. Figur 7. Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge. 1996. Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Side 42

Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over 17000 kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de 31.000 kwh/år noe som gir 7.750 kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på 23.700 kwh/år og i region Nord- Norge, på hele 27.500 kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel) Figur 8. Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge. 1993. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen 1993. Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg., og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste 20 30 årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Side 43

Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur 9.Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 10. Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiinteniteten fra 1980 1996 i prosent Side 44

Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden 1980 1996 viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 11.Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk. 1976-1996. Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk 1978-1996, tabell 8. Historisk statistikk 1994. Av figur 11 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til 1996. Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til 1986. Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vert gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer Side 45

energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i 2002. Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 24. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa. 2002. Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar 2004. Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden 1976 1996 er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til 1996. Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Kilde: SSB, Energistatistikk 1976-1996. Bearbeidet for energiutredningen. Figur 12. Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer 1976-1996 Side 46

Kilde: SSB, Energistatistikk 1976-1996. Bearbeidet for energiutredningen. Figur 13. Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer. 1976-1996 Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 13 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden 1976-1996. Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger 1950 1970 1990 1997 67,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 25. Utviklingen i boligareal i Norge 1950-1997* * Tallene for boligareal i perioden 1950-1997 er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden 1950-1990 og i 1997 kan være forskjellig Tabell 23 viser utviklingen i boligarealet i perioden 1950-1997. Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til 1997. Kilde: 1973-1990: Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Side 47

Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til rom- oppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i 1990. Figur 14.: Utviklingen i private boliger etter romslighet.1973-1995 Figur 14 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i 1973. Gjennomsnittlig bo- areal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til 1990. Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden 1973-1995 vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som Side 48

varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til 1995. Figur 15. Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforoldsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og 1995. Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til 2020. Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. Side 49

I denne utredningen er det bare valt å se på Stø kurs siden den er den mest sannsynlige hvis ikke noe dramatisk gjøres på nasjonalt plan, med lover, bestemmelser eller avgifter vedrørende stasjonær bruk av energi eller energiproduksjon. Figur 16.Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Figuren viser «Stø kurs» som er en fortellingen om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de tyve foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet 1998-2001. Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det ikke oppnåes internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette betyr en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år 2010. I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av perioden fram til 2020. Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i det stasjonære energibruken. I den kraftkrevende Industrien fortsetter den de å bruke like mye elektrisitet som den har gjorde fra 1975 til 1997. Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i 1998. I Annen industri øker forbruket med fra 17 til 20 TWh i perioden 1996 2020 (0,75 % pr år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur 17 Side 50

Figur 17.Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen nedenfor på hver sluttbrukergruppe. Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk Energibruk (Endringer i prosent pr år) 2004-2014 01 INDUSTRI 0,75 % 02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 1,60 % 05 OFFENTLIG 2,08 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 % Gjennomsnitt 0,95 % Tabell 26. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario 1. Stø kurs Side 51