De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å:

EN ERGI - UTREDN I NG LOM KOMMUNE 26

Forord Denne energiutredningen er laget av AS Eidefoss etter pålegg fra NVE om årlig å gjennomføre en utredning i energialternativer for hver av kommunene i konsesjonsområdet. Innen utgangen av 26 skal det foreligge lokale energiutredninger for alle kommunene i landet, og AS Eidefoss har laget tilsvarende energiutredninger for alle kommunene i selskapets konsesjonsområde. Dette er kommunene Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Lom. Første utredning ble gjort i 24. Energiutredningen skal beskrive dagens; og sannsynlig fremtidig situasjon for energifordeling og energibrukere i kommunen, og skal blant annet vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass og biobrensel som benyttes innad i kommunen. Den skal beskrive forventet energietterspørsel fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte forventet etterspørsel. Etablering av denne type faktagrunnlag er gjort for å legge til rette for en fornuftig fremtidig utvikling av energisystemet. Ikke alle kommuner har like stor vektlegging på området energiforvaltning, og blant annet er det kartlagt at forholdsvis få kommuner har definerte målsetninger om lokal energiutvikling i kommunale planer. Det er heller ikke alltid kompetanse til å utrette energieffektivisering og alternativ energi i lokal planlegging. Ofte er det også uklarheter rundt nasjonal energipolitikk/ nasjonale målsetninger. De viktigste formålene med en energiutredning er i korte trekk å: Legge til rette for en klarere kobling mellom energiplanlegging og kommunal planlegging Bevisstgjøre kommunene ved å belyse systemmessige/ energimessige konsekvenser av kommunal planlegging for blant annet ulike energivalg For å få en bærekraftig energipolitikk har kommunene store muligheter for å påvirke på flere områder. Blant annet som premissgiver og planmyndighet, pådriver og til å ta på seg katalysatorrolle i miljøpolitiske spørsmål. AS Eidefoss AS Eidefoss 28.12.26

Innholdsfortegnelse: 1. Beskrivelse av utredningsprosessen 1 2. Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 6 3.1. Infrastruktur for energi 6 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet 6 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme 3 8 3.1.3. Gass 8 3.2. Energibruk 9 3.2.1. Fordeling på energibærere 12 3.2.2. Fordeling på aktiviteter 13 3.2.3. Fjernvarme 14 3.2.4. Indikator for energibruk i husholdninger 14 3.3. Utbredelse av vannbåren varme 14 3.4. Lokal energitilgang 16 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon 16 3.4.2. Annen energi 16 3.4.3. Mulig ny energitilgang i kommunen 16 3.5. Kommunens energibalanse 18 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen 19 5. Alternative løsninger for energiforsyning 2 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser 2 5.2. Satsningsområde 21 6. Generelle vedlegg 22 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer 22 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng 22 6.3 Alternative energikilder 26 6.4 Nøkkeltall for kommunene i regionen 31 AS Eidefoss 28.12.26

1. Beskrivelse av utredningsprosessen Energiutredningen bygger på forrige års utredning. Etter NVE s oppfølging av kommunale energiutredninger, ble rapporten omarbeidet noe og utvidet for å etterkomme NVE s pålegg. Mye av informasjon er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin database på nett, mens informasjon om elektrisitetsnettet i sin helhet er hentet fra AS Eidefoss sine interne oversikter. En del av statistikkene fra Statistisk Sentralbyrå har vanlig statistisk feilrate. Noen av opplysningene er også hentet fra Folke- og boligtellingen i 21. Et av hovedmålene med lokale energiutredninger fra AS Eidefoss, er å gjøre belastningsforhold i nettet lett tilgjengelig for andre energiaktører. Vi har hatt kontakt med kommunen i forbindelse med energiutredningene gjennom forrige års møte om energiutredningene, og ved utarbeidelse av årets utredning.. Energiutredninger har som mål å gi informasjon gjennom samarbeid for å klarlegge relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger som kan bidra til en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning. Forutsetninger for utredningsarbeidet Norsk energiforsyning er helt enestående i verdenssammenheng, der over 9 % av elproduksjonen stammer fra vannkraft. Siden 199 har imidlertid det elektriske forbruket øket med 16% av størrelsen på vannkraftverk, og det er derfor behov for alternative energikilder dersom ikke flere vannkraftverk skal bygges ut. Det viktigste alternativet til nye kraftverk eller å importere mer elektrisitet, er å bruke den allerede eksisterende energiforsyningen mer effektivt. Netto energiforbruk i Norge ble redusert med 2,9 % i 22. I kraftkrevende industri var nedgangen størst med 9,9 % reduksjon av forbruket, først og fremst på grunn av redusert drift. Selv om det kan antas enda større nedgang i kraftetterspørsel til industri pga stadig avvikling og utskiping av industriselskaper, må det også i fremtiden antas et større behov for energi til husholdning og næringsliv. Det er med andre ord fremdeles like aktuelt å få redusert energibehovet i Norge, og til dette kommer kommunene inn som en viktig bidragsyter. AS Eidefoss 1 28.12.26

2. Informasjon om kommunen 514 Lom - bosettingsmønster Areal: 1 945, km 2 Fig. 1 AS Eidefoss 2 28.12.26

Innbyggere 1.1.25: 2 467 Folkemengde 199-25 og framskrevet 26-22 Fig. 2 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) AS Eidefoss 3 28.12.26

Næringsstruktur Sysselsatte fordelt på næring 23. Prosent Lom Fylke Landet Primær 18,7 13,5 11,2 Sekundær 16,1 2,9 22,6 Tertiær (tjenestyting) 65,2 65,6 66, Sysselsatte fordelt på sektor. 23. Prosent Offentlig forvaltning 26, 31,4 34,9 Privat sektor og offentlige foretak 74, 68,6 64,8 Tabellen viser at kommunen har relativt normal fordeling av på nærings. Kundesammensetning fra El-forsyning Kunde grp. Elektrisitet Lom Fritid 152 Husholdninger 82 Industri, bergverk 17 Offentlig tjenesteyting 74 Primærnæring 3 Privat tjenesteyting 161 Totalt antall 1 56 AS Eidefoss 4 28.12.26

Klima i Lom kommune Lom sentrum ligger 382 moh, og har en middeltemperatur for året på 2,6 ºC. Dette er så vidt varmere enn de andre kommunene i konsesjonsområdet, men kaldere enn for eksempel middeltemperaturen i Skjåk. Temperaturnormal 196-199 2 15 Grader Celcius 1 5-5 -1-15 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 Jan - Feb - Mar - Apr - Mai - Jun - Jul - Aug - Sep - Okt - Nov - Des Fig. 3 Månedlig temperaturnormal i perioden 196 199 Målsetninger for Lom kommune Lom kommune har satt ned noen satsningsområder innen energiplanlegging: 1. Øke utnyttelsen av lokale fornybare energiressurser 2. Energiplanlegging inn som en del av kommuneplanlegging spesielt i sammenheng med arealplanlegging 3. Alle kommunale bygg over 5 m 2 skal ha vannbåren varme 4. Halvparten av energiforbruket til fritidsboliger skal dekkes med fornybar energi 5. Bærekraftig politikk med satsing på energi- og miljøtiltak 6. Tiltak i henhold til Enøk -plan for kommunale bygg der målet er å ha redusert energiforbruket i 25 med 12% i forhold til energiforbruket i 1997 7. Skifte ut 5 gamle vedsovner med rentbrennende vedsovner eller pelletskaminer innen 25 8. Etablere drivstoffpumpe med alternativ og miljøvennlig drivstoff AS Eidefoss 5 28.12.26

3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi Infrastrukturen baserer seg i hovedsak på fordeling gjennom El-ledningsnettet. Ellers er det ikke etablert noen annen infrastruktur for stasjonær bruk av energi. 3.1.1. Distribusjonsnett for elektrisitet Lom sentrum Garmo Galdesand Sognefjellet Leirvassb u Fig. 4 AS Eidefoss 6 28.12.26

AS Eidefoss eier regional- og fordelingsnettet i kommunen, og nettene har god kapasitet til en eventuell fremtidig øke i belastning. Det er ikke registrert flaskehalser i nettet, og med en antagelse om at det ikke vil bli kraftig stigning i strømbehovet i fremtiden, vil det neppe være nødvendig å investere i større alternative anlegg. Belastning av linjene ligger i dag på 1 12 % I dag går det én 66 kv regionallinje til Lom fra Nedre Tessa som har en overføringskapasitet på 6 MW. Belastning på regionalnettet kan blant annet måles i Lom transformatorstasjon som hadde maksimal belastning i 21 på 48 %. Transformatorstasjonen har en installert ytelse på 22 MW, og figur 5 under viser belastningen i stasjonen de siste 6 årene. Noe større belastninger vil finnes rundt omkring i 22 kv fordelingsnettet, men heller ikke her er det noen større akutte risikoer for flaskehalser. Det vil i dag først skje ved for eksempel etablering av større, kraftkrevende industri. Det meste av forsyningen til Lom kommune er fra Lom transformatorstasjon, men ved normalt nettbilde er Garmo og Vårdalen forsynt fra 22 kv linjene fra Nedre Tessa. Fremtidsprognose til og med år 213 utført av AS Eidefoss antar en økning i effektbruken på 1 prosent per år. Med dagens situasjon og 1 % økning per år vil transformatorstasjonen i Lom ikke bli maksimalt belastet før i år 255. Forsyningen til Lom transformatorstasjon har full reserve på en 22 kv forbindelse til Skjåk 1 kraftverk, maksimalt uttak her er 12 MW. Det meste av 22 kv nettet har tosidig mating, slik at forsyningssikkerheten er god. Bøverdalslinjen med avgreninger til Visdalen, Leirvassbu og Sognefjellet er et radialnett uten reservemuligheter. Det er ca. 146 nettstasjoner med fordelingstransformator i Lom, disse er bygd fra 1949 og fram til i dag, gjennomsnittlig alder er 22 år. AS Eidefoss 7 28.12.26

Belastning Lom transformatorstasjon 1997-22 6, 5, [%] belastning 4, 3, 2, 1,, 1997-1998 - 1999-2 - 21-22 Figur 5: Belastning i transformatorstasjonen i Lom For øvrig kan det utenom selve nettet og Lom transformatorstasjon oppstå flaskehalser i transformatorer ute i nettet. 3.1.2. Fjernvarme/nærvarme 3 Større alternativer til det elektriske nettet, for eksempel fjernvarmeanlegg, er Lom neppe egnet til. Det vil kreve en viss befolkningstetthet i ikke alt for stor avstand fra anlegget, samt en omlegging til oppvarming med vannbåren varme i allerede eksisterende hus. Nærvarmeanlegg, dvs. fjernvarmeanlegg i mindre skala, kan være aktuelt dersom det er interesse for å prøve dette blant flere boliger i et område. Industriområde kan også være egnet for fjern/nærvarmesystem i og med en viss samling av energikrevende aktivitet. 3.1.3. Gass I tillegg til det elektriske nettet i Lom er en del av energiforbruket i kommunen basert på ulike typer energi som olje, parafin og gass. AS Eidefoss 8 28.12.26

3.2. Energibruk El-forbruk fordelt etter områder i kommunen El-forbruk i GWh 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fossberg 22,9 24,9 24,1 23,8 25,5 24,7 23,3 23,4 Garmo - Lia 8,5 8,9 8,3 7,8 8,2 7,7 7,1 7,1 Bøverdalen 1,4 11,1 1,3 9,9 1,2 9,7 9, 9, Samlet i kommunen 41,8 44,9 42,8 41,4 43,9 42,1 39,4 39,4 Relativ endring 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fossberg 1 % 19 % 15 % 14 % 111 % 18 % 12 % 12 % Garmo - Lia 1 % 15 % 99 % 92 % 96 % 91 % 84 % 83 % Bøverdalen 1 % 16 % 99 % 95 % 98 % 93 % 86 % 86 % Samlet i kommunen 1 % 17 % 12 % 99 % 15 % 11 % 94 % 94 % 12 % Endring i El-forbruk i forskjellige områder sett i forhold til 1997 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Fossberg Garmo - Lia Bøverdalen Total i kommunen 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fig. 5 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser utviklingen i El-forbruk relativt i forhold til 1997. Områdene utenom sentrum viser større nedgang enn gjennomsnittet. Totalt for kommunen er det en nedgang på ca. 6 % i denne perioden. AS Eidefoss 9 28.12.26

El-forbruk fordelt på brukergrupper El-forbruk GWh 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fritid,48,48,54,5,58,61,57,61 Husholdninger 13,49 15,12 13,72 12,88 13,63 12,67 11,85 11,23 Industri,bergverk 3,38 3,47 3,37 3,82 4,16 3,93 3,65 4,12 Offentligtjenesteyting 3,98 4,12 3,99 4,1 4,14 3,88 3,55 3,75 Primærnæring 8,29 8,76 8,43 7,64 8,2 7,5 6,97 6,97 Privattjenesteyting 12,16 12,94 12,74 12,61 13,39 13,51 12,79 12,76 Samlet i kommunen 41,78 44,89 42,78 41,45 43,91 42,9 39,38 39,43 Relativ endring 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fritid 1 % 1 % 111 % 12 % 12 % 126 % 118 % 125 % Husholdninger 1 % 112 % 12 % 95 % 11 % 94 % 88 % 83 % Industri, bergverk 1 % 12 % 1 % 113 % 123 % 116 % 18 % 122 % Offentlig tjenesteyting 1 % 14 % 1 % 11 % 14 % 97 % 89 % 94 % Primærnæring 1 % 16 % 12 % 92 % 97 % 9 % 84 % 84 % Privat tjenesteyting 1 % 16 % 15 % 14 % 11 % 111 % 15 % 15 % Samlet for kommunen 1 % 17 % 12 % 99 % 15 % 11 % 94 % 94 % 14 % Endring i El-forbruk i forkjellige brukergrupper sett i forhold til 1997 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % Fritid Husholdninger Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Primærnæring Privat tjenesteyting 2 % % 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Fig. 6 NB! Tallene er ikke temperaturkorrigert. Diagrammet viser reduskjon i husholdng og primærnæring,. Fritid har økning men representerer svært liten mengde. AS Eidefoss 1 28.12.26

Fig. 7 Kartet viser lokalisering av brukergrupper og forsyningsnettet i kommunen. AS Eidefoss 11 28.12.26

3.2.1. Fordeling på energibærere Statistikk på Statisk energibruk i kommune fordelt på energibærere Lom kommune 2 22 23 Elektrisistet 42,17 42,85 4,13 Ved, treavfall, avlut 11,5 13,1 13,3 Gass,2,2,2 Bensin, parafin,2,3,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3, 3,6 3,9 Tungolje, spillolje - - - I alt 57,7 6,5 57,83 Verdier angitt i GWh Fig. 8 AS Eidefoss 12 28.12.26

3.2.2. Fordeling på aktiviteter Statistikk på energibruk i kommune fordelt på brukergrupper Lom kommune 2 22 23 Primærnæring 7,79 7,75 7,22 Industri og bergverk 5,43 5,74 5,36 Produksjon fjernvarme - - - Offentlig tjenesteyting 4,23 4,41 4,29 Privat tjenesteyting 14,77 15,98 15,45 Husholdninger og fritidsboliger 24,85 26,17 25,51 I alt 57,7 6,5 57,83 Verdier angitt i GWh Fig. 9, NB! Tallene er ikke korrigert for temperatur Diagrammet viser at husholdninger og fritidsboliger står for hovedtyngden av energibruk i kommunen. AS Eidefoss 13 28.12.26

3.2.3. Fjernvarme I Lom kommune er det liten eller ingen utbredelse av fjernvarme. 3.2.4. Indikator for energibruk i husholdninger En indikator for energibruk i husholdninger er relativt vanskelig å fastsett av flere årsaker. Blant annet vil energibruk i landbruket være en blanding av husholdning og nærings, videre har Lom en stor andel fritidsboliger som kan ha noen energibruk i form av ved, treavfall. Dette er det ikke mulig å separere fra i energistatistikken fra SSB s statistikker. Som forenkling brukes antall innbyggere og energiforbruk i husholdninger og fritidsboliger fra trukket elektrisk energibruk i fritidsboliger som er en kjent verdi fra e- verkets statistikker. Ser da bort fra ved som energikilde i fritidsboliger. Total energibruk 23 : 25,51 GWh Fratrukket el til fritid :,63 GWh Energibruk i husholdning : 24,88 GWh eller 24.881.47 kwh Antall innb pr 1.1.25 : 2 467 personer Antall husholdninger : 955 stk Dette gir indeksene : 2488147 / 2467 = 1.85 kwh pr. innbygger 2488147 / 955 = 26.53 kwh pr. husholdning Landsgjennomsnittet av energiforbruk per husholdning var i underkant av 22 7 kwh i 21. Energiforbruket varierer mellom ulike landsdeler i Norge som følge av blant annet klimaforskjeller og ulik fordeling på boligtyper. Husholdninger i Hedmark/Oppland hadde et gjennomsnittlig forbruk på 25 3 kwh per husholdning i 21. 3.3. Utbredelse av vannbåren varme Selv om AS Eidefoss i utgangspunktet har bra kapasitet på nettet i Lom vil oppvarming med vannbåren varme spare både nettbelastning og frigi elektrisk kraft til andre formål der elektrisitet er eneste alternativ (belysning, motordrifter og lignende). I 21 var det i følge Folke- og Boligtellingen 17 bygninger i Lom med innlagt system for oppvarming av vannbåren varme. 1 av de 17 bygningene er registrert som frittliggende eneboliger eller våningshus tilknyttet gårdsdrift. Det mest energieffektive er å ha flere bygg knytt til en felles fyrekjel i et sentralt varmeanlegg. Det mest aktuelle er kanskje nærvarmeanlegg i boligfelter og områder med AS Eidefoss 14 28.12.26

forholdsvis tett bebyggelse. Ved en eventuell utbygging bør mulighetene for samkjøring av energiforsyning med eksisterende bebyggelse vurderes dersom noe slikt eksisterer for eksempel gjennom tilknytning til allerede eksisterende fyresentraler og eventuelt utvidelse av disse med alternativ oppvarming. Kommunen bør ha som mål at alle kommunale bygninger i sentrumsnære områder skal ha vannbåren varme, og å gjennomføre dette i nye bygg og i større rehabiliteringer av allerede eksisterende bygg. Her vil det være store muligheter for energifleksible løsninger som også kan spare kommunen for uforutsette brenselsutgifter ved eventuelle prissvingninger. 8 bygg i Lom med vannbåren varme med El-kjel har energifleksibel løsning i dag, til sammen utgjør dette 2,6 GWh AS Eidefoss 15 28.12.26

3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon Innen Lom kommune er det ingen elektrisitetsproduksjon i dag, som mater inn på fordelingsnettene i kommunen. I sum disponerer Lom kommune 39,1 GWh konsesjonskraft. 3.4.2. Annen energi 3.4.3. Mulig ny energitilgang i kommunen Ressurskartlegging små kraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antar at det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Metoden for å plukke aktuelle utbyggingsalternativer kan resultere i at noen vassdrag/fall vil mangle i oversikten. Link til NVE siden er: http://www.nve.no/modules/module_19/publisher_view_product.asp?ientityid=7952 Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Potensiale for småkraftverk i Lom med utbyggingspris under 3 kr / kwh Under 2, kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2, og 2,5 kr/kwh i utbyggingspris Mellom 2,5 og 3, kr/kwh i utbyggingspris KRVID Kommune Beliggenhet Effekt (KW) Produksjon (GWh) Totalkostnad (kkr) Pris pr kwh (kr) 2.z_269 Lom v/risheim 787 3,22 6 676 2,7 2.z_676 Lom Kleppdalen, Garmo 793 3,24 6 84 2,11 Vulu opp for 2.z_666 Lom Meadalstr. 1 267 5,18 11 139 2,15 2.z_875 Lom Ilva 512 2,9 5 562 2,66 2.z_669 Lom Vulu ned for Sålell 73 2,99 7 989 2,67 Vulu ned for 2.z_659 Lom Meadalstr 312 1,28 3 567 2,8 2.z_385 Lom Liasætrin- Grøna 545 2,23 6 311 2,83 Sum 4 946 2,23 AS Eidefoss 16 28.12.26

Oppland - Potensiale for småkraftverk 16, 14, 15 1-9999 kw mellom 3-5 kr 12, 28 7 2 5-999 kw mellom 3-5 kr 21 1, GWh 8, 2 49 81 42 7 61 1-9999 kw under 3 kr 6, 4, 2,, 29 9 6 19 38 9 5 6 22 38 5 7 16 11 16 39 8 44 31 4 6 29 1 21 25 15 8 8 7 3 2 2 4 6 5 9 2 24 11 13 7 16 1 18 12 6 33 3 12 1 33 21 23 5-999 kw under 3 kr Samlet Plan 1-9999 kw Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Fig. 1 Diagram hentet fra NVE s sider viser Ressurskartlegging for småkraftverk, potensialet for småkraftverk uansett utbyggingspris. I tillegg til småkraftverk er det planer om utbygging av Smådøla med forskjellige alternativer. Smådøla kan bygges ut med en alternative årsproduksjoner opptil ca 56 GWh og til en utbyggingskostnad på mellom 2 og 3 kr/kwh., med en effekt på ca.12,5 MW. En slik utbygging kan gi en positiv balanse i energiflyten for Lom kommune. Smådøla er på forprosjektstatus, og klar til behandling i kommunes organer i 26. AS Eidefoss 17 28.12.26

3.5. Kommunens energibalanse Energibalanse i Lom kommune - 23 Energibærer (GWh) Lokal tilgang Ekstern tilgang Elektrisistet 4,13 Ved, treavfall, avlut 13,3 Gass,2 Bensin, parafin,3 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,9 Tungolje, spillolje - Sum 13,3 44,53 Lokalt underskudd 44,53 Totalt energibehov 57,83 Tabellen viser et energiunderskudd på 44.53 GWh, som representerer 77 % av det totale energibehovet. Dette er statistiske data fra 23. Ikke-utbygde småkraftverk har et potesial på 4.9 GWh, som tilsvarer 11,5 % av underskuddet. Samtidig kan nok utnyttelse av bioenergi redusere underskuddet en del. Utbygging av Smådøla vil med 56 GWh i årsproduksjon kunne gi et energioverskudd i kommene på 1-12 GWh (ca. 2 % overskudd). Konsesjonskraft: Lom kommune disponerer konsesjonskraft fra flere kraftutbygginger. Blant andre Fortun med vel 23 GWh, og fra Eidefoss sine verk med nesten 1 GWh. Totalt disponerer Lom kommune 39,1 GWh konsesjonskraft. AS Eidefoss 18 28.12.26

4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Områdevis Ut fra diagrammene i tidligere i dokumentet, kan de se ut til at områdene utenfor sentrene vil ligge med reduksjon i elektrisk energibruk. Dette har nok en del med medgang i primærnæring å gjøre, samt at prisøkningen på elektrisitet har ført til mer bruk av ved, olje og gass. Nedgangen gjør seg utslag både i husholdningsforbruk og under næring. Ser en på det totale energiforbruket innenfor hele kommunen, ser en at det er at stabilt forbruk fra 2 23, men med en liten overflytting fra elektrisitet til ved. Nye bygg I regulerte felt er det pr i dag, ca 66 ubebygde hytte tomter. Dagens fritidsboliger har et gjennomsnittlig El-forbruk på ca 4. kwh. Med 66 ny fritidsboliger vil dette representere en økning i El-forbruk på ca. 265. kwh. Det er 3 ledige bolig tomter i Lom med det som er regulert i 25. Det er i tillegg planer ved Geisar som vil medføre ca. 5 nye boenheter. Lom ungdomsskule skal utbyggast med ca. 94 m 2, det er også planer om eit Kontor/forretningsbygg i Gjeisarhaugen på 6 m 2 Forbrukergrupper Diagrammene for el-forbruk viser at fritidsboliger og industri har relativt stør økning i perioden 1997 24. Økningen for fritidsboliger representerer liten energimengde og er ikke så interessant. Industri har ca. 2% økning i perioden, og kan knyttes til utviklingen i industriområdet i Lom. Dette er et område som er sentralt og med god kapasitet på elnettet. Generelt Ut fra fig. 5 under kapittel 3.2 Energibruk Viser at elektrisitetsforbruket har en synkende tendens. Ca 6 % prosent ned i perioden 1997 24. Mens det totale energiforbruket (2 23) har et mer stabilt nivå. Fyringsolje og ved er da den energibæreren som har økning, mens elektrisitet har nedgang. AS Eidefoss 19 28.12.26

5. Alternative løsninger for energiforsyning 5.1. Utnyttelse av lokale energiressurser Småkraftverk Ut fra den digitale ressurskartlegging som Norges Vassdrag og Energiverk har utført ser en at en har et potensial i ikke utbygde småkraftverk, ca 2 GWh til utbyggingspris under 3,- kr/kwh. For disse prosjektene er det kun nødvendig med lokal utbygging av ledningsnett. Større kraftverk Utbygging av Smådøla kan endre kraftbalansen i kommunen fra underskuddsområde til overskudd. Smådølautbyggingen alene vil omtrent dekke energibehovet i kommunen i dag, Utbyggingspris på mellom 2 og 3 kroner. Ledningsnettet må forsterkes ned til Nedre Tessa kraftstasjon. Biobrendsel og biogass Lom har en mye større tilvekst på skog enn det som blir tatt ut. Det ligger et stort potensial i biomasse fra skogen. Dette kan nok det bli aktuelt å utnytte enda mer dersom prisen på andre energi kilder stiger eller kostnadene med å ta ut virke synker. Ellers er biomasse/trevirke en resurs som kan utnyttes mye bedre. Dette forutsetter da større satsing på nye vedfyrte ovner. 23 % av energibruken er ved/flis og kan ved bruk av nye vedsovner gi nesten dobbel nyttbar energimengde. Dersom teknologien og økonomien i det blir god nok har Lom en ressurs i husdyrgjødsel og biogass som kan benyttes til energiproduksjon. Dette er noe nærmere forklart i vedlegget til denne utredningen. AS Eidefoss 2 28.12.26

5.2. Satsningsområde Kommunal energistrategi kan gi viktige rammebetingelser for energispørsmål gjennom: Planutvikling av nybyggingsmønster med mindre energibehov Utvikling av bolig/ bygningstyper med lavere energibehov Tilrettelegging for alternativ energiforsyning Utprøving av nye energityper/ nye forsyningssystemer Bedring av allerede eksisterende energiutnyttelse Alternativ energiforsyning vurderes i alle nye bygg over 5 1m 2 Redusere energibruken i kommunale bygg Det er næringslivet og husholdningene som står for størstedelen av kraftforbruket i kommunen. Investeringer i enøk - tiltak kan føre til forholdsvis store besparelser i private husholdninger, og ofte vil også inneklima og komfort kunne økes med slike tiltak. Imidlertid har det i praksis vist seg at energitiltak ikke har gitt merkbar nettogevinst. Mange har tatt ut gevinsten i form av økt innekomfort. Kanskje kan dette rettes på gjennom økt kunnskap om energisparing, for eksempel via opplysningsarbeid. Innbyggere som bor i hus med kun en varmekilde er mer utsatt for prisendringer på energikildene, enn de som har flere alternativer å velge mellom. Det mest lønnsomme for de enkelte på lang sikt, både energimessig og forhåpentlig økonomisk, vil derfor være å installere alternativ fyringsmetoder i hjemmene. Energieffektivisering Installering av nye vedsovner vil kanskje utgjøre den største energieffektiviseringen hos private. Nye ovner har mye større virkningsgrad enn gamle, og vedsovner generelt er svært utbredd i kommunen. Nye vedsovner vil føre til mindre vedforbruk, samt utslipp av renere røyk. Forbedring av olje og el. kjeler kan òg være med på å øke utnyttingen av brensel. Energioppfølgings- systemer både hos private og i kommunale bygg kan være med å spare opp til 5% av forbruket ved at man blir mer oppmerksom på sitt eget forbruk. Generelt kan energieffektivisering i stor grad oppnås ved å investere i nyere teknologi til oppvarming både av private boliger og offentlige bygg. AS Eidefoss 21 28.12.26

6. Generelle vedlegg 6.1 Nøkkeltall og ordforklaringer Ordforklaringer Bruk og produksjon av energi måles ofte i watttimer. Om du har en 4 watts lyspære tent i en time, bruker du 4 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kwh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kwh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ) Prefiks: k = kilo = 1 3 M = mega = 1 6 G = giga = 1 9 T = tera = 1 12 P = peta = 1 15 Primær energibærer: F.eks. kull, råolje og vannkraft, som er produsert uten råstoffinnsats av annen energi. Sluttforbruk av energi: Totalt energiforbruk utenom forbruk i energisektorene, energi som omformes til annen energi og energi brukt som råstoff i industrien. Nøkkeltall for landet Om lag 5 prosent av sluttforbruket av energi er elektrisitet Over 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen er vannkraft Sluttforbruket av energi i 23 var 787 PJ (219 TWh), noe som er 11,5 prosent mer enn i 199 Produksjon av råolje og naturgass utgjør om lag 9 prosent av den totale produksjonen av primære energibærere i Norge Bruttoproduktet fra olje- og gassutvinning utgjorde i 22 rundt 17prosent av BNP i Norge 6.2 Energibruksutvikling i landssammenheng De viktigste energibærerne i Norge er elektrisitet og olje. Olje brukes først og fremst til transportformål. Til øvrig energibruk, gjerne omtalt som stasjonær energibruk, er elektrisitet den viktigste energibæreren. Energibruken i ulike deler av samfunnet varierer, både i forhold til formål og valg av energibærer. I husholdningene er bruken av energi avhengig av blant annet boligtype, hvor stor boligen er og hvor mange som bor der. En annen sentral faktor i forhold til energibruk er klimaforholdene. Disse varierer mye mellom ulike deler av landet, samtidig som klimaet varierer fra år til år. Biobrensel benyttes i utstrakt grad i treforedlingsindustrien, men også tradisjonell vedfyring har et betydelig omfang. Kull og koks benyttes i første rekke til industrielle formål. Det samme gjelder bruk av naturgass og andre gasser. Fjernvarme er foreløpig lite utbredt i forhold til de øvrige energibærerne. AS Eidefoss 22 28.12.26

Utviklingen i netto innenlands sluttforbruk av ulike energibærere. Kilde: SSB Fig. 11 Fig. 12 AS Eidefoss 23 28.12.26

Fig. 13 AS Eidefoss 24 28.12.26

Fig 18 Viser generell utviklingen i elektrisitetsforbruket i kommunene i regionen Diagrammet viser en svakt stigende tendens etter en stor ned gang i 21-22 pga. høye priser. Økningen de to siste åra representerer en vekst på ca. 2,5 % årlig. AS Eidefoss 25 28.12.26

6.3 Alternative energikilder Biobrendsel I Norge benyttes bioenergi stort sett i form av ved og avfall fra skog- og jordbruk. I motsetning til fossilt brensel betraktes bioenergi som en fornybar energikilde som gir svært lav netto tilførsel av drivhusgasser til atmosfæren. En like stor mengde karbondioksid (CO 2 ) som frigjøres ved forbrenning av biomasse, vil bindes igjen gjennom fotosyntesen. Bruk av biobrensel påvirker derfor ikke CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren så sant gjenvekst er til stede. Såkalt rentbrennende ovner leveres i dag med luftforvarming, en katalysator samt dobbelt hvelv, og oppnår opptil 3 prosent høyere virkningsgrad ved vanlig fyring. Ovnene kan i stedet for katalysatoren ha ekstra lufttilførsel i et etterbrenningskammer. Rentbrennende ovner kan redusere utslippene med over 9 prosent når de erstatter tradisjonelle vedsovner og gamle ovner slipper ut anslagsvis seks ganger så mye svevestøv som nye. Katalysatoren består av en keramisk cellestruktur belagt med et katalytisk materiale som gir utbrenning av uforbrente gasser allerede ved 15 C. Uten katalysator ville ikke disse gassene brenne før temperaturen er over 8 C. Siden 1998 har det vært krav til partikkelutslipp fra nye vedsovner og alle ovner som selges i dag må tilfredstille disse kravene. En moderne rentbrennende vedsovn får en fra ca. 6,- kr. En gammel vedsovn bruker 3 til 4 prosent mer ved enn en ny vedsovn for å varme opp et rom. Utregninger foretatt av Varmeprodusentenes Forening viser dessuten at vedfyring er den rimeligste oppvarmingskilden i Norge. Snittpris per kilowatt time (kwh) er 44 øre. I store biobrenselanlegg benyttes som regel flis og bark som brensel. Men flis og bark kan også bearbeides til brenselpellets, briketter eller trepulver som går under fellesbetegnelsen foredlet biobrensel. Oljebaserte fyringsanlegg kan ved forholdsvis enkel ombygging omgjøres til å kunne benytte pellets som varmekilde. Biopellets kan også brennes i egne pelletskaminer. Biokjeler skal være utstyrt med røykgasstermometer som avdekker feiebehov og feiljusteringer. Biomasse som for eksempel restflis fra sag er av de større potensielle kildene til energi i mange kommuner. Det kreves en viss mengde masse dersom det skal kunne settes ut i produksjon lokalt. Ellers er det skog i Lom som både er og vil forbli energiressurs spesielt for private husholdninger. Noen fordeler med pellets: Egenvekt: ca 65 kg/m 3. Trenger bare ca tredjedelen så stor lagerplass som vanlig ved. Fuktighetsinnhold: 7-8% AS Eidefoss 26 28.12.26

Energiinnhold: ca. 4,8 kwh pr. kg. Svært lite lukt. Kan lagres svært lenge dersom brenselet blir lagret tørt og ikke i direkte, sterkt sollys. Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Askeinnhold ca.5% Varmepumpe Varmepumper avgir ca. tre ganger så mye energi i form av varme som det de bruker i form av elektrisitet. For å drive en varmepumpe må det være god tilgang på en lavtemperatur varmekilde de vanligste er bergvarme, avtrekksluft, jordvarme, uteluft, sjøvann eller grunnvann. Det er fordel med vannbåret varmesystem inne i huset for å få best utnytting av varmepumpen. Varmen kan også distribueres via radiatorer, men dette gir mindre effektivitet. Typisk for varmepumper er at de er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en god investering. For eldre oljefyrer som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe ofte et lønnsomt alternativ. Det finnes også luft til luft- varmepumper som gir god varmeeffekt ned til ca. -1 C. Ved lavere temperaturer er gevinsten liten og slitasjen stor, og da bør varmepumpen slås av. System med varmepumper krever derfor full tilleggsvarme. Luftvarmepumper kan også settes i revers og fungere som et airconditioning i varmere perioder. I Lom kan temperaturen vintertid bli svært lav, og det vil begrense utnyttelsen av luft til luft varmepumper. Imidlertid er det lange perioder på høsten og våren der en varmepumpe vil være en fin tilleggskilde til oppvarming av boliger. Det er mulig at besparelsene her vil forsvare innkjøp av en luft til luft varmepumpe. Siden varmepumper kan reverseres og brukes som avkjølingssystem på sommeren, vil trolig en del velge å bruke den til dette. Dermed kan en del av det som spares i energi på vinteren brukes til avkjøling på sommeren. Vannbåren varme/spillvarme Både vann og luft av en viss temperatur kan brukes til innendørs oppvarming ved at varme avgis til omgivelsene, men anlegg for vannbåren varme er mest vanlig. Her sirkulerer varmt vann i lukkede rørkretser i bygget og avgir varme etter behov. Anleggene kan bruke ulike energikilder til å varme opp vannet, og anlegg laget for å veksle mellom to eller flere energikilder kalles energifleksible varmeanlegg. Ofte benyttes lavkvalitetsenergi til oppvarming av vannet (for eksempel spillvarme). Dessuten kan en supplere med nye varmekilder etter at anlegget er på plass, og er aktuelt dersom tilgjengelighet og pris endrer seg over tid. Det mest vanlige er enten gulvvarmesystemer eller radiatorsystemer. Gulvvarmesystemer (enten elektrisk eller vannbåren) har svært bra innvirkning på inneklimaet siden det normalt gir en jevnere varmefordeling enn punktoppvarming (panelovner og lignende). AS Eidefoss 27 28.12.26

Normalt kan man også holde en romtemperatur på 1-2 grader lavere enn ved punktoppvarming uten at det går ut over komforten. Det mest negative ved et slikt anlegg er investeringskostnadene, noe som til tross for reduserte driftskostnader gjør at enkelte kan velge å se bort ifra dette alternativet. Avfall som energiressurs Avfallsforbrenning med energiutnytting kan være et alternativ når løsninger for ivaretaking av avfall skal vurderes. Noe utnytting kan skje gjennom generering av elektrisitet, men produksjon av varme kan også være mulig. Eventuelt problem vil bli liten varmeetterspørsel og avstandene til varmeetterspørselen, og med befolkningssituasjonen i Lom i dag vil nok dette utelukke et slikt anlegg. Vindenergi I den senere tid har det blitt større interesse for å bruke vindmøller til å produsere elektrisk kraft. I land med mye vind som for eksempel Danmark, er vindkraft en svært velegnet energikilde. Der er det bygd vindmøller over hele landet, og dette har ført til nedgang i CO2 utslippene fra kullkraftverk og andre forurensende energikilder. For å kunne drive en vindmølle effektivt trengs en vindstyrke på 4,5 m/s eller høyere. Fordeler: Gratis drivkraft Ingen forurensing Sysselsetting Ulemper: Uberegnelig kraftproduksjon Støyende Skjemmer landskapet Farlig for fuglelivet Noen av ulempene kan unngås ved å velge riktig plassering av vindmøllene. Lom har frittstående areal som er disponert for vind. Visuell og lydmessig forurensning på grunn av vindmøller kan passe dårlig sammen med Lom både som turistkommune og for lokalbefolkningen. På grunn av kravene til kontinuerlig vind av en viss styrke er det til nå kun enkelte kystkommuner i Norge som har bygget opp vindmølleparker. Ressurstilgang Potensialet til å produsere energi i kommunen vil være avhengig av flere faktorer: Tilgang på råstoff Store bygninger med vannbåren varme som kan forbruke alternative energikilder Hvor egnet boliger i nye boligfelter er til oppvarming med biokjel. AS Eidefoss 28 28.12.26

Først må mulighetene for å erstatte olje; og el-kjeler med bioenergi vurderes. Her bør det tas hensyn til om det er planlagt å bruke andre alternative energikilder til oppvarming av vann, for eksempel restavfall eller varmepumper. I Lom vil de ulike alternativene for private forbrukere måtte bygges i så små målestokker at enkelte alternativer vil utelukke seg selv ut ifra lønnsomhet. Det må også vurderes opp mot naturressurser og eventuell annen tilgang til råstoffer. Elektrisk oppvarming og vedfyring er helt klart de mest brukte formene for oppvarming i Lom, og kommer nok til å være det en god stund fremmover. Tiltak i hjemmene kan gi bra resultater for bedre utnytting av energi, for eksempel ved å bytte ut gamle olje/ parafin- ovner med nyere ovner. Både parafin- og vedovner som skiftes ut har relativt gode virkningsgrader. For nye parafinovn er virkningsgraden 8 %, mens tilsvarende tall for nye vedovner er 75 %, mot gamle vedovner med virkningsgrad ned mot 4 %. Et alternativ til oljefyring i større bygninger er bruk av biobrensel til oppvarming. Det egner seg spesielt godt for bedrifter og skoler i skogrike mindre kommuner med sagbruk av en viss størrelse. Biogassproduksjon Biogass produseres ved at husdyrgjødsel og annet organisk avfall fra industri eller husholdninger pumpes inn i luftfrie reaktorer, hvor det oppvarmes. I reaktoren skjer der en biologisk nedbrytningsprosess, der bakteriene produserer biogass, som er en blanding av gassene metan og CO2. Biomassen oppholder seg i reaktoren i 2-3 uker, eller noe lengre ved lavere temperatur. Ca halvparten av tørrstoffet i biomassen bli omdannet til biogass. Biogassen anvendes til produksjon av varme og el. Det avgassede slammet kan benyttes som gjødsel. Biogass kan produseres på biogass fellesanlegg, der flere gardsbruk leverer gjødsel. Fellesanleggene kan også motta organisk materiale fra næringsmiddelindustrien eller kildesortert husholdningsavfall. Etter at biomassen er avgasset i reaktoren, man den benyttes som gjødsel jordforbedringsmiddel. Biogass kan også produseres på gårdsanlegg, hvor den enkelte gardbruker står for etablering og drift av anlegget. Normalt er da den vesentligste råvare eget husdyrgjødsel. Foruten eget husdyrgjødsel kan anlegget tilføres organisk industriavfall (næringsmiddelindustri), som øker gassproduksjonen og giv en mer effektiv og økonomisk drift. Biogass fra gårdsanlegg anvendes i hovedsak som energibærer til et generatoranlegg på gården. Elektrisiteten selges til elnettet, og kjølevarmen fra motoren anvendes til reaktoroppvarming, samt til varme i fjøset, i våningshuset eller eventuelt i nærliggende bygningsmasse. Der finnes flere forskjellige anvendelsesmuligheter for biogass fra fellesanlegg: Forsyning av eget kraftvarmeanlegg, hvor biogassen omdannes til 35-4 % elektrisitet og 4-5 % termisk energi, som kan benyttes til fjernvarme Forsyning av egen gasskjel, hvor biogassen omdannes kun til termisk energi. AS Eidefoss 29 28.12.26

Salg av gass via rørledning til industri som benytter gass som energibærer Energi I tabellen nedenfor er det beskrevet størrelsen på energiproduksjonen ved forskjellige typer ev organisk materiale. Som hovedregel gjelder, at jo høyere tørrstoffprosenten er i gjødslet og avfallet, jo mer gass kan anlegget produsere. Biogass produksjon per tonn biomasse [m3/tonn] Tilsvarer liter fyringsolje Svinegjødsel 22 14 Storfegjødsel 22 14 Gjødsel fra fjærkre 5-1 33-65 Mage- og tarmavfall fra slakterier 4-6 26-39 Fettholdig avfall fra slakterier >1 >65 Fiskeoljeavfall 1-1 65-65 Det utvinnes mer gass fra kyllinggjødsel enn fra svin og storfe. En ku produserer ca. 22 tonn gjødsel i året. Dette tilsvarer 3 liter fyringsolje dersom alt gjødslet samles opp og omsettes i et biogassanlegg. Et biogassanlegg som behandler 3 m3 gjødsel, vil kunne produsere 1-2 kwh strøm og 3-4 kwh termisk energi. Dette tilsvarer et samdriftssystem på anslagsvis 25-3 storfe. Tabellen viser brutto energiproduksjon. Erfaringer fra Danmark, som har ca 5 biogassanlegg rundt om i landet viser; Energiforbruket i gårdsanlegg utgjør ca 25 % av produksjonen (kan være stor variasjon.) I fellesanlegg utgjør energiforbruket til prosessen ca 13 %, men da kommer dieselforbruk til transport av biomassen. Dieselforbruket utgjør kun 3 % av produksjonen. (kilde: Energiutredning for Skjåk Energi 24 og Birkmose 21, http://www.biogasbranchen.dk) AS Eidefoss 3 28.12.26

6.4 Nøkkeltall for kommunene i regionen AS Eidefoss 31 28.12.26