Gass-verdikjeden i et nøtteskall Oppstrøms Transport Prosessering Tampen området Gassrørledninger Kårstø Grenland Norge er verdens nest største gasseksportør Forsyninger av norsk gass er avgjørende for energihverdagen til millioner i Europa Kårstø prosesseringsanlegget er sentralt i leveransesikkerheten for norsk naturgass
Både gasskraftverket og prosessanlegget påutslippspunkt Kårstø har høy energiutnyttelsesgrad (hhv. 60% og 77%) Varmetapet i kraftverkets kondenser er rundt 33% Modning av integrasjonsscenarioene er basert på forbedring av energiutnyttelsen, reduserte utslipp fra Kårstø og opprettholdelse eller forbedring av regularitet for prosessanlegget
Hovedkonklusjoner fra utredningen Det er identifisert tekniske integrasjonsløsninger som vil bidra til betydelig reduksjon av CO 2 -utslipp på Kårstø Slike integrasjonsløsninger medfører betydelige tilleggsinvesteringer i nye komponenter og ombygginger av alle berørte anlegg, utover fangstanlegg for CO 2 fra gasskraftverket alene Tiltakskostnader per tonn redusert CO 2 er imidlertid lavere i integrasjonsløsningene enn for CO 2 -fangst fra gasskraftverket alene Det vil være usikkerhet forbundet med tiltakskostnader for CO 2 reduksjon relatert til modningsgrad, driftsmønster for kraftverket og fremtidig utnyttelse av prosessanlegget
Skjematisk oversikt over CO 2 kilder på Kårstø Forklaringer NO x SCR; NO x filtering ved selektiv katalytisk reduksion ST = dampturbin GT = gassturbin FG; = fyrgass Gen = kraft generator t/h = tonn per time Booster = gasseksport booster kompressor ~1,3 mill tonn CO 2 pa ~1,2mill tonn CO 2 pa NO x SCR Damp behov Kårstø prosess 600 t/h ST 300 kv kraftlinje 120 t/h 70 t/h 70 t/h 70 t/h 60 t/h 60 t/h 80 t/h 70 t/h 420 MW @ 100% last Gen NETT GE/MOSS A B C A B STATPIPE ÅSGARD CRAIER/FG KEP SLEIPNER NATURKRAFT GT 3xBooster KRISTIN Salgsgass eksportrørledninger
~0.1 mill tonn CO 2 pa CCS GASSNOVA Scenario 3 Nye eksosgasskjeler CO 2 -transport og deponi 3,4 bara Lavtrykksdamp Høytrykksdamp 60 bara ~0,6mill tonn CO 2 pa NO X SCR FG 60 bara FG/CRAIER 245 t/h DAMP OG KONDENSAT (600 t/h) 120 bara 132 t/h 176 t/h ST Gen Kondensat retur 300 kv Nett 0 t/h 60 t/h 60 t/h 55 t/h 60 t/h 60 t/h 60t/h FG/CRAIER A B C A B KEP SLEIPNER 62% last (174 MW) NATURKRAFT GT GE/MOSS STATPIPE ÅSGARD max 10% CO 2 CRAIER 3 x Booster KRISTIN Salgsgass eksportrørledninger Legend; : Ute av drift : Varm standby
~0.2 mill tonn CO 2 CCS GASSNOVA Scenario 5d 3 nye høytrykks eksoskjeler med 200 t/h kapasitet. Elektrisk drift av Statpipe og Åsgard kompressorer Eksisterende direktefyrte kjeler i varm beredskap. Ny fleksibel kompressor. CO 2 -transport og deponi 1 lavtrykks dampkjel 3 høytrykk dampkjeler @ 220 t/h 60 bara NO X 3,4 bara FG FG/CRAIER SCR 60 bara DAMP OG KONDENSAT (600 t/h) 120 bara 117 t/h 250 t/h ST 300 kv kraftlinje 0 t/h 70 t/h 70 t/h 70 t/h 100 t/h 100 t/h 0 t/h 0 t/h 37 MW 80% last (224 MW) NATURKRAFT Gen GT Nett GE/MOSS A B C A B STATPIPE ÅSGARD KEP FG/CRAIER SLEIPNER (max 10% CO 2 før forbrenning) CRAIER 3 x Booster FLEX KRISTIN Salgsgass eksportrørledninger Legend; :Ute av drift : Varm standby Nye elektriskdrevne kompressorer
CO2 utslipp- millioner tonn pa Totale investeringer og CO 2 utslipp 30 000 27 330 25 401 27 379 3,000 25 000 22 748 2,500 20 000 18 447 2,000 MNOK 09 15 000 10 444 12 436 12 641 15 574 1,500 10 000 1,000 5 000 0,500 0 0,000 Kårstø integrasjonskostnader CO2 fangst og lagring CO2 utslipp
Tiltakskost per tonn redusert CO 2 2000 Enhets tiltakskostnad per tonn redusert CO2 - NOK2009 1500 1000 500 0 Tiltakskostnad over 10 år Tiltakskostnad over 15 år Tiltakskostnad over 25 år Det er usikkerhet forbundet med tiltakskostnader for CO 2 reduksjon relatert til modningsgrad, driftsmønster for kraftverket og fremtidig utnyttelse av prosessanlegget Figuren over er basert på full drift av både gasskraftverket og prosessanlegget på Kårstø
Oppsummering Rapporten beskriver varierende grader av integrasjon Utslippsreduksjoner og kostnader ved disse er identifisert av Gassco og Gassnova inklusive transport og deponering av CO 2 Eierne av de berørte anleggene har vært involvert i utarbeidelse av forstudien Kommersielle og avtalemessige forhold knyttet til en mulig integrasjon mellom gasskraftverket og prosessanlegget på Kårstø er kartlagt. Det er ikke avdekket noe forretningsmessig grunnlag for å videreføre noen av integrasjonsløsningene