Landanlegg. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Transkript

1 Landanlegg Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Landanlegg Publisert av Miljødirektoratet Olje og gass fra feltene til havs transporteres til landanlegg via transportrørledninger. Råolje transporteres også med tankskip. Foredling av olje og gass i landanlegg fører til forurensning av luft og vann, støy og avfall. Statoils gassterminal på Melkøya ved Hammerfest. Foto: Joakim Aleksander, Wikimedia Commons TILSTAND Flere typer landanlegg Landanleggene for olje og gass fra sokkelen omfatter: Oljeraffinerier Gassbehandlings- /prosesseringsanlegg Oljeterminaler Metanolfabrikk Statoils anlegg på Mongstad og Esso raffineriet på Slagentangen Gasscos anlegg på Kårstø og Kollsnes, Statoils LPG anlegg på Sture og LNG anlegget på Melkøya (kalt Hammerfest LNG) og Norske Shells anlegg på Nyhamna (dvs. Ormen Lange Landanlegg) Statoils terminaler på Mongstad og på Sture Statoils anlegg på Tjeldbergodden Alle anleggene, unntatt oljeraffineriet på Slagen, er koblet direkte opp mot plattformer eller havbunnsinstallasjoner til havs. Anleggene på Kollsnes, Sture og Mongstad er knyttet sammen med en kondensatrørledning (Vestprosess rørledningen) for transport av kondensat til Mongstad. I tillegg er Mongstad raffineriet og Kollsnes anlegget knyttet sammen med en gassrørledning. KONSEKVENSER Økosystemer påvirkes av utslipp Side 2 / 5

3 Konsekvenser ved utslipp til sjø Avløpsvann fra landanleggene inneholder hydrokarboner, fenoler og andre kjemiske stoffer, som enten forekommer naturlig eller er tilsatt i prosessen. Enkelte av disse stoffene regnes som miljøgifter og kan påvirke økosystemene selv i små konsentrasjoner. De kan i tillegg oppkonsentreres i næringskjeden. Konsekvensene av akutt forurensning til sjø (for eksempel av olje) avhenger blant annet av hvor effektive beredskapstiltakene er, årstiden og hvor utslippet skjer. Sjøfugl, sjøpattedyr og plankton, fiskeegg og larver er sårbare ved akutte oljeutslipp. Akutte oljeutslipp kan også grise til strandområder. Flere av landanleggene slipper ut store mengder oppvarmet kjølevann til sjøresipienter. Likevel viser undersøkelser så langt at disse utslippene ikke har hatt nevneverdige konsekvenser for miljøet. Konsekvenser ved utslipp til luft Drift av landanleggene fører til forbrenningsutslipp fra energianlegg og fakkelsystemer, men også fra prosessanlegg (gjelder spesielt Mongstad-raffineriet). Forbrenningsutslippene omfatter CO2, NOx, karbonmonoksid (CO), uforbrente gasser (metan og nmvoc - flyktige organiske forbindelser uten metan) og partikler. Behandling og foredling av gass og olje medfører også diffuse utslipp av flyktige organiske forbindelser. Metan og CO2 utslipp bidrar til klimagassutslipp. NOx og SO2 til forsuring og overgjødsling, mens nmvoc i kombinasjon med NOx bidrar til bakkenær ozon. Metan og CO2-utslipp: Landanleggene er betydelige kilder til utslipp av klimagassene metan og CO2. Utslippene av CO2 er i hovedsak knyttet til energiproduksjon og fakkelsystemer, men også til prosessutslipp. Sistnevnte gjelder spesielt Mongstadraffineriet. Utslippene er kvotepliktige i henhold til klimakvoteforskriften. Utslippene av metan er i hovedsak knyttet til diffuse utslipp fra prosessanlegg og lasting og lagring av råolje. NOx-utslipp: Flere av anleggene ligger i de områdene i Norge som har høyest nitrogenbelastning, blant annet fra langtransportert forurensning. I disse områdene er kystlyngheier en viktig og dominerende vegetasjonstype. Denne vegetasjonen er følsom for økt tilførsel av nitrogen. I tilsvarende områder med lyngheier i Nederland, Tyskland og Storbritannia er vegetasjonen endret mer mot gress som følge av økt nitrogentilførsel. Denne tendensen har vi også sett i Rogaland og i Hordaland de siste årene. I lyngheilandskapet finnes også nedbørsmyrer. Detter er et av de mest følsomme systemene for økt nitrogentilførsel. Tålegrensene for nedbørsmyrer er overskredet i Rogaland og Hordaland. SO2-utslipp: Utslipp av SO2 bidrar til forsuring, siden nedfallet av forsurende stoffer fortsatt ligger over naturens tålegrense flere steder. nmvoc-utslipp: Landanleggene er også betydelige kilder til utslipp av nmvoc. Utslippene av nmvoc er i hovedsak knyttet diffuse utslipp fra prosessanlegg og lasting og lagring av råolje og produkter. Bakkenær ozon: Utslipp av nmvoc sammen med NOx kan føre til at det dannes bakkenær ozon. I sollys vil nitrogenoksider og organiske stoffer i luften forårsake dannelse av oksidanter. Ozon er den oksidanten som finnes i størst mengder og som har størst betydning for miljøet. PÅVIRKNING Landanlegg gir utslipp til vann og luft Drift av landanleggene medfører utslipp til vann og luft. I tillegg til utslipp ved normal drift, kan det forekomme akutt forurensning i forbindelse med uforutsette utslipp og hendelser i anleggene. Ved planlegging av ny aktivitet skal miljørisikovurderinger beskrive sannsynligheten for akutte utslipp. Miljørisikovurderinger skal også identifisere forebyggende tiltak og beredskapstiltak i anleggs og driftsfasen. Utvidelser og økt gjennomstrømning i landanleggene kan gi økte utslipp til luft og vann. Samtidig kan utvidelser og oppgraderinger av anleggene bidra til at utslippene reduseres, driften effektiviseres og energien utnyttes bedre i anlegget gjennom blant annet installering av renseanlegg, energioptimalisering og utskifting av gamle energi-/forbrenningsenheter. Side 3 / 5

4 Ved oppgraderinger og bygging av nye anlegg og installasjoner krever myndighetene at virksomhetene tar i bruk beste tilgjengelige teknikker (BAT) for å begrense helse og miljøfaren mest mulig. TILTAK Miljøovervåking og utslippsreduserende teknologi Landanleggene er pålagt å gjennomføre miljøovervåking, for å kunne kontrollere miljøeffekten av utslipp til luft og vann. Nedenfor følger eksempler på miljøovervåking: Overvåking av utslippene til vann omfatter blant annet marinbiologiske undersøkelser, som for eksempel sedimentundersøkelser, strandsoneundersøkelser og analyser av tungmetaller og hydrokarboner i blåskjell. Sistnevnte gjelder spesielt oljeraffineriene og oljeterminalene. Overvåking av utslipp til luft omfatter blant annet undersøkelser av forsuring og overgjødsling, spredningsberegninger av NOx, SO2 og partikler i anleggenes nærområder, og måling av diffuse utslipp av VOC (metan og nmvoc). Overvåking av gjelder spesielt oljeraffineriene. Utslippsreduserende teknikker I henhold til forurensningsloven og IPPC-direktivet (som erstattes av industriutslippsdirektivet, IED) skal beste tilgjengelige teknikker brukes for å forebygge og begrense forurensning. Utslippene til vann og luft kan reduseres ved å installere utslippsreduserende teknikker. Man kan også oppnå reduserte utslipp gjennom å optimalisere prosessen og å modernisere anlegget. Andre tiltak som kan bidra til utslippsreduksjoner er energieffektivisering, mindre fakling og utskifting eller utfasing av kjemikalier som kan medføre skade på helse og miljø. Eksempler på utslippsreduserende løsninger og teknikker Utslippene til vann kan blant annet reduseres ved bruk av mekanisk, kjemisk og biologisk rensing, ved utskifting og utfasing av kjemikalier. Diffuse utslipp av VOC kan blant annet reduseres gjennom kontinuerlig utskifting av utstyrsenheter som lekker, effektiv forbrenning i energianlegg og fakkelsystem, og ved installering av gjenvinningsanlegg for nmvoc i forbindelse med lasting av olje. Forbrenningsutslippene til luft av CO2, NOx, CO, SO2 og støv kan blant annet reduseres gjennom optimalisering av driften, energieffektiviseringstiltak og mindre fakling. NOx-utslipp kan reduseres ved bruk av lav-nox-teknologi i prosessovner, kjeler og gassturbiner, og ved bruk av renseteknologier. SO2 utslipp kan reduseres ved bruk av renseteknologi, ved å fjerne eller redusere innholdet av svovel i brenselet, og ved overgang fra et brensel til et annet, for eksempel fra olje til biobrensel. Utslipp av støv og partikler kan reduseres med bruk av renseteknologier. CO-utslipp kan reduseres gjennom energieffektiviseringstiltak og redusert fakling. CO2-utslipp reduseres gjennom optimalisering av driften, energieffektiviseringstiltak, redusert fakling, elektrifisering av anlegget (kraft fra strømnettet i stedet for egen produksjon av kraft, er gjennomført ved Kollsnes Gassbehandlingsanlegg og Ormen Lange Landanlegg) og CO2 håndtering. CO2 håndtering CO2 håndtering har et stort potensial til å redusere utslippene. CO2 håndtering for eksosgass er under utvikling. Et testanlegg for CO2 fangst er åpnet på Mongstad. Her planlegges det også for fullskala CO2 håndtering. På testsenteret CO2 Technology Centre Mongstad (TCM) skal to ulike hovedmetoder for CO2 fangst testes. Den ene metoden er å bruke nedkjølt ammoniakk (karbonatteknologi) for å absorbere CO2, den andre skal bruke aminer (en gruppe organiske forbindelser). Les mer om CO2 håndtering hos Gassnova Les mer om CO2 håndtering hos Tecnology Centre Mongstad På Melkøya (Hammerfest LNG) blir CO2 utskilt fra naturgassen, før gassen kjøles ned til flytende naturgass (LNG). Utskilt CO2 sendes tilbake til feltet, og injiseres i grunnen under olje- og gassreservoaret. Side 4 / 5

5 Kondensat ä En blanding av de tyngste delene av naturgassen. Kondensat er flytende ved normalt trykk og temperatur. Side 5 / 5