KLIMA - NORSK SOKKEL I ENDRING

Transkript

1 KLIMA - NORSK SOKKEL I ENDRING Global konkurransekraft for industrien Allmenn aksept for sammenhengen mellom verdiskaping og velferd Olje og gass-næringen i lavutslipps-samfunnet Mo i Rana, 19 september 2016, Hans Petter Rebo

2

3 Den doble klima- og energiutfordringen Global endring Verdens i energietterspørsel primæretterspørsel 2013 (venstre 2040 akse) fordelt og på CO 2 energikilder -utslipp (høyre og scenarioer. akse) per scenario. Prosentvis endring i Kilde: forhold World til 450 Energy Scenarioet. Outlook Kilde: 2015 IEA (IEA) Word Energy Outlook (2015)

4 Næringens klimagassutslipp Samlede Historiske Utslipp Prognoser av norske CO₂ for utslipp klimagassutslipp fra petroleumssektoren etter utslippskilde, i Norge 1990 i tonn CO 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter. 2 CO fra 2 -utslipp norsk fra petroleumsvirksomheten fordelt på frem kilde til 2030, i inklusive i (venstre prosent. landanlegg akse) Kilde: og Norsk total på Kilde: produksjon olje Melkøya, og SSB gass, Nyhamna, fra Miljørapport norsk Kollsnes sokkel 2016 i millioner og Kårstø. SmKilde: 3 o.e. OD. (høyre akse) 1990 til Kilde: SSB/ OD

5 Verdensledende på lave utslipp Utslipp Klimagassutslipp til luft fra pr. norsk produsert og internasjonal fat o.e. i ulike petroleumsindustri petroleumsprovinser per produsert enhet Kilde: i 2014 Norsk kg/sm olje og 3 gass: o.e. Kilde. Miljørapport Norsk olje 2016 og og gass, Internasjonal Miljørapport Association 2016 of Oil and Gas producers

6 Olje og gass i lavutslippssamfunnet olje er mer enn drivstoff Sektorvis fordeling av hvor oljen brukes (i prosent). Kilde: norskpetroleum.no

7 Olje og gass i lavutslippssamfunnet naturgassens rolle i Europa Energisamarbeid mellom EU og Norge Samarbeid mellom gass- og fornybarindustrien Naturgassens markedsområder: Husholdninger (40 pst) Industri (30 pst) Transport Strømproduksjon (30 pst) Gassinfrastrukturen i Europa Kilde: Gas Infrastructure Europe (GIE)

8 Klimapolitiske rammer Internasjonale klimaforhandlinger: Paris-avtalen EUs energi- og klimapolitikk EUs kvotesystem Energiunionen EUs strategier om forsyningssikkerhet for gass EUs veikart 2050 Norske klimaforpliktelser Reguleringer for CO 2 -utslipp på norsk sokkel CO 2 -avgift Kvoteplikt

9 Veikart for norsk sokkel - mål for 2030 Opprettholde lønnsom og sikker produksjon på dagens nivå og fra 2020 gjennomføre CO 2 -reduserende tiltak som akkumulert tilsvarer 2,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter per år innen Omtrent samme produksjonsnivå som i 2015 på norsk sokkel, målt i oljeekvivalenter. Det forventes at gass vil utgjøre ca. halvparten av 2030-produksjonen. Nordområdene vil være viktigere i 2030 enn i dag. Ambisjonen om reduksjon i klimagassutslippene inkluderer lavere utslipp knyttet til kraft- og varmeforsyning til oljeinstallasjoner, reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere som metan, energieffektivisering på felt- og områdenivå samt reduksjon i utslipp knyttet til boreoperasjoner fra mobile rigger. I tillegg skal både oljeselskap, leverandører, rederiene og riggselskapene bidra til å redusere utslipp fra den maritime delen av virksomheten. Innen 2030 skal maritim virksomhet på norsk sokkel gjennomføres med lav- eller nullutslippsteknologi fra offshoreflåten. Reduksjoner fra denne delen av virksomheten kommer i tillegg til ambisjonen på 2,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter.

10 Veikart for norsk sokkel - ambisjon for 2050 Opprettholde posisjonen som Norges viktigste verdiskaper og øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden til minst 60 prosent. Norsk sokkel skal forbli verdensledende på lave CO 2 -utslipp, og sektoren skal utvikle og ta i bruk teknologi og løsninger som reduserer gjennomsnittlige CO 2 -utslipp per produsert enhet betydelig i forhold til nivået i Petroleumsindustrien vil gjennom oppfølging av handlingsplanen utrede potensialet for utslippsreduksjoner fra ulike teknologiske løsninger for å tallfeste ambisjoner for reduserte klimagassutslipp fra virksomheten i Bransjen vil jobbe systematisk for å bidra til å utvikle og implementere teknologi og teknologiske løsninger som reduserer utslipp knyttet til sluttbruk av olje og gass Ambisjonen innebærer at det skal være høy verdiskaping, økt produktivitet og betydelig sysselsetting i bransjen i Livskraftige offshoreklynger vil levere betydelige volum både til hjemmemarkedet i Norge og til det globale markedet. Eksportleveransene vil inkludere lavutslippsteknologier og andre løsninger som bidrar til økt sikkerhet og mer bærekraftig utvikling i næringen. Verdiskapingsmålet innebærer både at tidskritiske ressurser nær infrastruktur realiseres før denne stenges ned, og det må påvises nye ressurser og bygges ut ny infrastruktur i nye områder av sokkelen.

11 Hvordan nå ambisjonene? Forslag til forsterket satsing på utvikling av klimateknologi Nasjonalt senter for lavutslippsteknologi for petroleumsindustrien Økte bevilgninger til FoU for petroleumsvirksomheten Aktivt benytte etablerte ordninger og strategier som FoT-ordningen, OG21, Maritim21, Demo2000, Petromaks, Skattefunn Oppfølging av satsing, milepæler og ambisjoner Status hvert 5. år for utvikling og gjennomslag av teknologiske løsninger Utarbeide videre planer og anbefalinger for egne selskap og virkemiddelapparatet Utrede potensialet i utslippsreduserende teknologi og løsninger med ambisjon om å kvantifisere et mål for klimagassutslipp fra norsk sokkel i 2050 Rapportere årlig til miljømyndighetene om gjennomførte tiltak Ulike tidsperspektiver og teknologiske løsninger:

12 CO 2 -fangst og -lagring (CCS) CCS-kjede (Foto: Statoil ASA ved Helge Hansen, Harald Pettersen, Alligator film)

13 Energiledelse og -effektivisering Volvefeltet. Foto: Mærsk-Statoil ASA) General Electric GE LM2500+DLE gassturbin. Kilde: GE OIL & Gas

14 Alternative energiløsninger

15 Alternative energiløsninger Vind Brenselceller Hywind pilotpark utenfor kysten av Peterhead i Aberdeenshire, Skottland (Bilde: Statoil ASA) Illustrasjon av en mulig CHEOP-brenselcelle (Kilde: CMR Prototech)

16 Alternative energiløsninger CCS offshore og hydrogen Illustrasjon av CCS offshore og hydrogenkjede (Kilde: Statoil)

17 BACKUP

18 Ingen fremtid uten teknologi Teknologi er "ferskvare" Subsea & flytende Subsea til land Plattform Statfjord 1979 Statpipe 1985 Sleipner 1993 Heidrun 1995 Troll 1996 Norne 1997 Åsgard 1999 Kristin 2005 Kilde: Statoil Snøhvit Åsgard Ormen Lange 2007 Subseakompresjon 2015 Aasta Hansteen

19 Betydelig antall felt og landanlegg 83 felt i drift, mange med års perspektiv 9 felt under bygging og installasjon Polarled + Nyhamna-utvidelser Riggvedlikehold og ombygging Subsea-service Driftsstøtte 9 landanlegg (RS, drift, VDL, utvidelser) Metanol Raffinering Petrokjemi LNG Gassbehandling og prosessering Foto: Ekofisk, ConocoPhillips CCB basen, Ågotnes 19

20 20

21 21

22 Kunnskapen sprenger grenser og teknologier deles og overføres Foto: Statoil Foto: Andritz Hydro, Hammerfest Foto: Salmar Foto: Aker Solutions Foto: Kongsberg Gruppen Foto: Aibel Foto: Marine Harvest Foto: ØPD Solutions /Preline, lukket oppdrett 22

23 23

24 Telefonens utvikling over 40 år Og de neste 35 år