Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder

Like dokumenter
Hvordan svarer JBV, NVE og SVV på utfordringene? Clarion hotel & Congress Trondheim Onsdag 10. oktober 2012 Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva

Sårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat

Temadag i Statens vegvesen Skred og skredvarsling

Vann og løsmasser på ville veier

Hva er Naturfareforum

Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling ( )

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

Naturfareforum status og vyer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimatilpasning i Jernbaneverket

møter etatslederne i JBV, NVE og SVV

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Innledning til. resultater.. og litt om veien videre

Felthåndbok ved flom og skred

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Ny veileder for drenering av veg og bane

Teknologidagene 2015 Framtidige forskningsbehov. Marit Brandtsegg Direktør Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen

ROS-analyser i Arealplanlegging

Sikker samferdsel også i framtida

FoU-prosjekt i Statens vegvesen

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

stortingsmelding om flom og skred

Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.!

Norges vassdrags- og energidirektorat Program for fagsamling om arealbruk i flomog skredutsatte områder

Jobber vi (fortsatt) med klimatilpasning?

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket

Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

FLOM OG SKREDHENDELSER

Norges vassdrags- og energidirektorat Program for fagsamling om arealbruk i flomog skredutsatte områder

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

Skred- og flomfare i kongeriket

Norges vassdrags- og energidirektorat

FLOM OG SKREDHENDELSER

Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

TUNNELSKOLEN KULL 3 Ledersamling Gardermoen januar Marit Brandtsegg, Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen (TMT)

Naturfareprosjektet: Programplan for etatsprogrammet. NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Resultater og forventninger

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Vann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Status Revisjon Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket

Teknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

FoU utfordringer for Statens vegvesen

Klimaendringer og naturskade

Norges vassdrags- og energidirektorat

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS)

Status for rassikringsarbeidet!

SKOG SOM VERN MOT NATURFARE

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Vorname Name. Stian Langeland,

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

Skredtyper og skredsikring

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Plan for skredfarekartlegging

Teknologidagene Neste NTP - trender som påvirker forskning og utvikling i årene som kommer.

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

Teknologidager 2016; Veger og klima Utfordringer for den prosjekterende. Ole-André Helgaas, Ressursavd. SVV Region nord, Tromsø

Teknologidagene. Trondheim oktober.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Mulighetenes Oppland

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Transkript:

Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder Tid Tema Ansvarlig 09:00 09:15 Velkommen / praktisk informasjon for dagen Introduksjon av NIFS for de som ikke kjenner dette Pål Buskum (Jernbaneverket) 09:15 11:30 Skredsikringssystemer i alpene Skredutløsningsystemer Nyvinninger innen skreddeteksjonsystemer Wyssen systemet Organisering av drift ved Referanseprosjekter ved bl.a. Gonda og Ischgl (i alpene) Teorier rundt utløsemekanismer Samuel Wyssen (Wyssen avalanche control AG) 11:30 12:15 Lunsj 12:15 13:00 Den norske historikken på Wyssen, erfaringene fra Norge og skredhistorikk den siste tiden Sara Skutlaberg (Sweco) 13:15 14:00 Daisybell-klokken: brukererfaringer og snøskredvinteren i år Vegvesenets (region Nord) vurderinger for bruk av GazEx-systemet Ole-Andre Helgaas (Statens vegvesen) 14:00 14:30 Oppsummering og avslutning Pål Buskum (Jernbaneverket)

Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder Jernbaneverkets lokaler på Vestre Strømkai 7, Bergen. Delprosjektleder 7, Pål Buskum

NATURFARE, infrastruktur, flom og skred Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen

Stortingsmelding nr. 15 Felles utfordringer Forutsetter samarbeid Felles tilnærming til løsninger Melding om klimatilpasning vil gi ytterligere avklaringer Prosjekt periode: 2012-2015 Prosjektbudsjett: 42 mill.

Utfordringene står i kø Rv.48 v/mundheim 9. mars 2004 (Foto: Teknisk etat, Kvam kommune)

Vann

Vann & stein Økt risiko for skred Større sannsynlighet for skred Skred på nye steder Mer sørpeskred og flomskred

Mer snørydding i høyfjellet, mindre i lavlandet

Prosjektets styringsgruppe har følgende sammensetning Anne Britt Leifseth (Avdelingsdirektør for skred og vassdragsavdelingen i NVE) leder 2012 Marit Brandtsegg (Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet, Miljø og Teknologi i Vegdirektoratet i SVV) Sverre Kjenne (Teknologidirektør i JBV) I tillegg møter Brigt Samdal (NVE), Roald Aabøe (SVV), Ragnhild Wahl (JBV) og prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva (NIFS)

Prosjekttilknytning/eierskap Etatsprogrammet er organisatorisk underlagt SVV (TMT-avdelingen og Geoteknikk og skredseksjonen i Vegdirektoratet), NVE (SV-avdelingen og seksjon for Skredkunnskap og formidling) og JBV (Teknologistaben). De ulike etatene knytter sine regionkontorer og medarbeidere til prosjektet der det er naturlig.

Prosjektmålene er mange Vi tar sikte på å levere mye underveis. Verdiskapningen og leveransene vil ha stor effekt utover tildelt økonomisk budsjett pga Bidrag fra samarbeidene institusjoner og leverandører Bruk av interne fagressurser bidrar sterkt samtidig som vår strekker oss mot målene våre for kompetanseutvikling, både internt og eksternt.

Overordnet mål er et tryggere samfunn med mer robust infrastruktur, trygg bebyggelse, trygg samferdsel og god skred- og flomfarevarsling. å bygge og foreslå gode samarbeidsplattformer gjennom å koordinere og samkjøre etatenes aktiviteter for å redusere sårbarhet og forhindre ulykker og skader som følge av skred og flom.

Hvordan når vi programmets hovedmål? Etatene må utrustes med relevante verktøy og erverve nødvendig kunnskap for økt aktsomhet og tilpasset beredskap for situasjoner som gir uakseptabel risiko. Samarbeid om og samkjøring av bl.a. databaser, farekartlegging, varsling og FoU vil også effektivisere bruk av statlige midler.

7 delprosjekter og mange medarbeidere

Delprosjekt 7 Skred og flomsikring Sikring mot sørpeskred E6 i Femtevasslia under Kråkmotinden i Nordland. Foto: Jan- Otto Larsen

Delprosjekt 7 Skred- og flomsikring Hvordan sikre riktig og få mest ut av de midler som stilles til rådighet? Det brukes årlig store midler til skred- og flomsikring av veger, jernbaner og bebyggelse. For å sikre at konstruksjoner og tiltak som bygges blir best mulig og gir best mulig sikkerhet er det behov for å sikre at det som finnes av beskrivelser i regelverk, håndbøker, veiledninger og sjekklister er riktig og dekkende. For å ha et godt grunnlag for hvordan regelverk bør utformes er det behov for å se nærmere på utførte sikringstiltak og se hvordan plan- og byggeprosessen er gjennomført, hvordan drift og vedlikehold fungerer og finne årsaker til hvorfor/hvorfor ikke konstruksjonene fungerer som planlagt. Det er også behov for å se nærmere på simuleringsmodeller for skred, og sikre hvordan disse kan brukes best mulig under norske forhold. Til slutt er det behov for å se på hvilke akseptkriterier som gjelder, og hvordan aksept for skred- og flomhendelser bør formuleres.

7.1 Skred- og flomprosesser og sikringstiltak Gruppen skal se nærmere på hvorfor det er problemer (planlegging, dimensjonering eller utførelse) og forsøke å finne frem til bakenforliggende årsaker til problemene. Se nærmere på hvordan tiltakene fungerer i praksis med tanke på drift og vedlikehold. ved nyutbygging si noe om fare/ sannsynlighet for flomskred, og terrengfaktorer som kan være ugunstige. Hovedfokus er på flom-/sørpeskred Lære av utførte tiltak som ikke fungerer etter hensikten (sikringseffekt, drift, vedlikehold) for å kunne bygge tiltak riktig og bra i fremtiden. Aktivitetsleder: Knut Aune Hoseth (NVE)

Aktivitet 7.2 Veiledninger/håndbøker/sjekklister (hvordan unngå at det går galt) Gå gjennom etatenes beskrivelser av planprosess frem mot bygging, sørge for at nødvendig informasjon (retningslinjer/beskrivelser/dimensjoneringsmetoder) «dukker opp» på riktig sted. Vurdere behov for 3.partskontroll, eventuelt for hvilke tiltak. Videreutvikle innhold i eksisterende håndbøker/veiledere Hvordan beskrives tiltak (osv.) i andre land Spesielt sikre at beskrivelse av hvordan velge tiltak (sikkerhet, kostnad, ved ulike typer tiltak) Beskrivelse av sikring i områder med flere ulike skredtyper Aktuell oppgave er å se på hva skredsikringsplan bør inneholde, og hvordan dette bør videreføres for å sikre riktige tiltak og kostnader. Se nærmere på hvilke undersøkelser som bør gjøres i ulike planfaser (litt tilsvarende hb 021) Koordinere tiltak mellom etatene for å ivareta helheten. Unngå at utførte tiltak medfører ulempe/nye problemer.

www.naturfare.no Takk for oppmerksomheten!

Seminar angående aktiv skredsikringsmetoder Tid Tema Ansvarlig 09:00 09:15 Velkommen / praktisk informasjon for dagen Introduksjon av NIFS for de som ikke kjenner dette Pål Buskum (Jernbaneverket) 09:15 11:30 Skredsikringssystemer i alpene Skredutløsningsystemer Nyvinninger innen skreddeteksjonsystemer Wyssen systemet Organisering av drift ved Referanseprosjekter ved bl.a. Gonda og Ischgl (i alpene) Teorier rundt utløsemekanismer Samuel Wyssen (Wyssen avalanche control AG) 11:30 12:15 Lunsj 12:15 13:00 Den norske historikken på Wyssen, erfaringene fra Norge og skredhistorikk den siste tiden Sara Skutlaberg (Sweco) 13:15 14:00 Daisybell-klokken: brukererfaringer og snøskredvinteren i år Vegvesenets (region Nord) vurderinger for bruk av GazEx-systemet Ole-Andre Helgaas (Statens vegvesen) 14:00 14:30 Oppsummering og avslutning Pål Buskum (Jernbaneverket)