Demensplan 2015 veien videre Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med demens Det manglende mellomledd - Dagtilbud og avlastningstiltak 2
Hva skjer etter Demensplan 2015? 1) Ny Demensplan 2020 2) Nasjonal faglig retningslinje om demens 3) Samarbeid om demens i EU/EØS og Norden 3
1) NY DEMENSPLAN 2020 Planen skal utarbeides på bakgrunn av innspill fra pasienter, pårørende, frivillige og helsepersonell, samt oppdatert kunnskap. Arbeidsgruppe for Demensplan 2020 nedsatt i HOD, med: Aldring og helse Nasjonalforeningen for folkehelsen Helsedirektoratet Innspillsunde høsten 2014 4
Viktige innspill fra regionale dialogmøter: Mange får demensdiagnosen «for sent» Mange savner oppfølging og informasjon etter diagnose Understreker viktigheten av aktivitetstilbud og avlastning Behov for mer kunnskap og kompetanse om demens og om andre emner Individuelt tilrettelagt pleie og omsorg Tilrettelagte omgivelser Behov for nasjonale føringer som sikrer likeverdig tilbud i landet 5
Nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til personer med demens i kommunene i 2014 vil gi god oversikt over oppnådde resultater for Demensplan 2015 Kartlegging gjennomført i oktober 2014 Foreløpige tall klare i mars 2015 Endelige tall klare sommeren 2015 6
Demensplan 2015 spørsmål det må tas stilling til Hva skal skje videre: med suksesshistoriene i Demensplan 2015? med tilskuddsordningene? med de områdene der vi ikke når målene i Demensplan 2015? på områder som ikke dekkes av Demensplan 2015? 7
Tiltak i Demensplan 2015 det må tas stilling til Eksempler på suksesshistorier: Demensomsorgens ABC (vel 19 300 deltagere) Pårørendeskoler og samtalegrupper (78 % av kommunene) Område hvor vi er på (god) vei: Dagaktivitetstilbud 8
Tilskuddsordninger som det må tas stilling til Dagaktivitetstilbud Pårørendeskoler og samtalegrupper (Husbanktilskuddet videreføres) 9
Eksempel på område der vi ikke når mål i Demensplan 2015: Når demensplanen er gjennomført i 2015 skal den enkelte bruker være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens 10
Eksempler på områder som ikke omfattes av tiltakene i Demensplan 2015: Systematisk postdiagnostisk oppfølging av pasient og pårørende Lindrende behandling for personer med demens Tiltak for å tilrettelegge spesialisthelsetjenester til kognitiv svikt 11
Framdriftsplan for Demensplan 2020 Innspillsrunde gjennomført høsten 2014 Intern prosess i HOD og arbeidsgruppa våren 2015 Høringsrunde Lansering av ny plan høsten 2015 Planperiode 2016-2020 12
2) NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE OM DEMENS Vedtak i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering - 15.04.13: «Rådet anbefaler derfor at Helsedirektoratet i nært samarbeid med berørte parter utarbeider en kombinasjon av helhetlige nasjonale faglige retningslinjer og andre virkemidler for dette området.» 13
Behov for retningslinje om demens Demens har store konsekvenser for den enkelte/familien Stor samfunnsøkonomisk betydning Mange aktører - behov for å tydeliggjøre ansvar og oppgaver og bedre samhandlingen Omfatter både kommune- og spesialisthelsetjenesten Tjenester med stor fare for svikt og svikt er avdekket Mange har fortsatt ikke diagnose Kan vanskelig ivareta egne interesser Er et prioritert fagområde 14
Retningslinjer er normerende dokumenter Viktig oppgave blir å operasjonaliserer rettslige standarder om forsvarlighet nødvendige helse- og omsorgstjenester verdig tjenestetilbud 15
Dokumentasjonskrav Forskrift om pasientjournal 8.(Krav til journalens innhold) Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige h) Overveielser som har ledet til tiltak som fraviker fra gjeldende retningslinjer. 16
Kunnskapspyramiden 17
Arbeidsprosess retningslinjearbeid Opprette arbeidsgrupper/ekspertgrupper Utarbeiding av PICO-spørsmål (Population, Intervention, Control, Outcome) Litteratursøk Lesing og vurdering av forskning ved hjelp av verktøyet GRADE Kunnskapsoppsummering Arbeidsgruppene sammenholder det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget med bl.a. erfaringer fra praksis, brukerkunnskap og ønsker fra pasienter og pårørende Arbeidsgruppene utarbeider forslag til anbefalinger Høring Implementering 18
Digitalisering av retningslinjer gir nye muligheter for beslutningsstøtte 19
Konklusjon nasjonal faglig retningslinje Nasjonale faglige retningslinjer oppsummerer «beste tilgjengelige kunnskap» og gir beslutningsstøtte og hjelp til å ivareta forsvarlighetskravet og andre krav til tjenestene. 20
3) INTERNASJONALT SAMARBEID OM DEMENS JOINT ACTION ON DEMENTIA i EU (og EØS) Starter våren 2015 og går over tre år. Skottland leder hele Joint Action on Dementia. Fire «arbeidspakker» planlegges: 1. Utredning og postdiagnostisk oppfølging 2. Koordinator og forebygging av kriser 3. Boformer med heldøgns omsorg (Norge leder) 4. Demensvennlig samfunn Ivaretagelse av pårørende inngår i alle arbeidspakkene, spesielt i 1 og 2. 21
NORDISK NETTVERK OM DEMENS Vedtatt av Nordisk ministerråd/nordens velferdscenter des. 2014 Overordnet nettverk med myndigheter og sentrale kompetansemiljø Undernettverk på ulike områder, spesielt der hvert land er «for lite», Oppstart februar 2015 i Oslo Nordens velferdscenter ansvarlig for drift Norge har formannskapet første år 22
OPPSUMMERING: VEIEN VIDERE ETTER DEMENSPLAN 2015 Resultater fra nasjonal kartlegging høsten 2014 vil gi oss god oversikt over status for kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud Ny Demensplan 2020 lanseres høsten 2015 og starter 2016 Nasjonal faglig retningslinje om demens kommer (2016-2017?) Norge deltar i Joint Action on dementia i EU/EØS og nordisk nettverk om demens, begge med oppstart våren 2015 23