Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 14.01.2016 Tid: 09:00 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær på e-post: line.ertsaas@verdal.kommune.no eller tlf. 740 48257. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. I forbindelse med sak 2/16 Debatthefte 2016 Uttalelse fra Verdal kommune vil organisasjonsenheten v/vidar Solheim og Inger Johanne Uthus orientere. Varighet: ca. 30 min. Innstilling fra komité mennesker og livskvalitet i sak 4/16 vil bli lagt ut i møtet. Verdal, 8. januar 2016 Bjørn Iversen Ordfører (s) Side 1 av 24
Sakliste formannskapets møte 14. januar 2016 Saksnr Innhold PS 1/16 Godkjenning av møteprotokoll PS 2/16 KS Debatthefte 2016 - Uttalelse fra Verdal kommune PS 3/16 Framtidig eierskap til NTE - uttalelse fra Verdal kommune PS 4/16 Anmodning om bosetting av enslige mindreårige 2016 og 2017 PS 5/16 Orientering Side 2 av 24
PS 1/16 Godkjenning av møteprotokoll Side 3 av 24
Verdal kommune Sakspapir KS Debatthefte 2016 - Uttalelse fra Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Vidar Solheim viasol@innherred-samkommune.no 74052769 Arkivref: 2015/7807 - /C83 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 14.01.2016 2/16 Rådmannens forslag til vedtak: Verdal kommune gir innspill slik formannskapet utarbeider i møtet. Vedlegg: KS Debatthefte 2016 - KS spør Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon inviterer hvert år til debatt i landets kommuner og fylkeskommuner. Kommunen som medlem bør gi politiske signaler på hva vi forventer av KS. Vedlagte debatthefte er innledning til en debatt og tilbakemeldinger til KS som igjen er en forberedelse til strategikonferansen 2016. KS strategikonferanse i Nord-Trøndelag arrangeres 11. februar 2016. KS Nord- Trøndelag har bedt om uttalelse fra medlemmene innen 19. januar 2016 på følgende spørsmål fra debatthefte 2016: 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Side 4 av 24
5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket. 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens / fylkeskommunens synspunkt? 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Vurdering: Det er viktig at KS får innspill fra medlemmene før det utarbeides strategier. Dette gjelder både rene interessespørsmål/politiske spørsmål og arbeidsgiverspørsmål. Formannskapet besluttet i møte i desember at det var ønskelig med arbeidsøkt for å besvare spørsmålene, og organisasjons- og personaleneheten vil gjennomføre slik økt i møtet 14. januar. Side 5 av 24
Verdal kommune Sakspapir Framtidig eierskap til NTE - uttalelse fra Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jostein Grimstad jostein.grimstad@verdal.kommune.no 74 04 82 59 Arkivref: 2015/8035 - /037 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap 14.01.2016 3/16 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Verdal kommune støtter at eierskapet til NTE flyttes fra fylkeskommunen til kommunene i Nord-Trøndelag ved en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Verdal kommune vil som eier være opptatt av en videreutvikling av selskapet, og ønsker å være en aktiv og ansvarlig eier. 2. Som 100% fylkeskommunalt eid selskap er NTE er i dag innbyggerne i Nord- Trøndelag sin eiendom. Slik bør det være også i framtiden, slik at folketallet må legges til grunn ved fordelingen av eierskapet. Dette er en objektiv og upåvirkelig fordeling, som gir hver innbygger lik betydning og er i tråd med måten kommunesektoren er innrettet på. For å sikre at eierskapet også i framtiden blir lokalt offentlig støttes forslaget om en viss innlåsing av aksjene som vilkår til overføringen. 3. Verdal kommune mener eierstyring fortrinnsvis bør skje gjennom selskapets styre og ordinær generalforsamling etter prinsipper nedfelt i aksjelovgivningen, og som er svært godt innarbeidet og gjennomprøvd. For å sikre en god utvikling av selskapet vil det være av svært stor betydning at det over tid opprettholdes et kompetent og kvalifisert styre for NTE. Nøkkelen til god eierdialog og eierstyring ligger også her. Verdal kommune er usikker på nødvendigheten, og om man rent faktisk vil oppnå den ønskede effekten, med å opprette et mellomliggende eierselskap slik det er skissert i den foreslåtte eierskapsmodellen. Kommunen har derfor som utgangspunkt at fremfor å forsøke å omgå de utfordringer kommunalt eierskap kan medføre, heller bør fokusere på å sikre god prosesser hvor riktig styresammensetning, ut fra selskapets kompetansebehov, blir sikret også i årene som kommer. Vedlegg: Brev av 30.11.2015 fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Side 6 av 24
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Fylkestinget i Nord-Trøndelag fylkeskommune fattet 30. april 2014 i sak 18/14 følgende vedtak: 1. Fylkestinget ber fylkesrådet rette en henvendelse til Sør-Trøndelag fylkeskommune for å få gjennomført en felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene. Fylkestinget ber videre om å få mandat for utredningsarbeidet til behandling i oktobertinget. 2. Fylkestinget ber om at eierskapssituasjonen for NTE utredes parallelt med utredning om samling av Trøndelagsfylkene. Henvendelsen om å utrede samling av Trøndelagsfylkene ble godt mottatt i Sør- Trøndelag og Trøndelagsutredningen med intensjonsplan om sammenslåing foreligger og er ute på en bred høring. Det vises til egen sak om denne. Som et ledd i arbeidet med å forberede mulig sammenslåing av fylkeskommunene til en ny Trøndelagsregion har ledelsen i fylkeskommunen og NTE invitert seg til møter med kommunene. I Verdal skjedde dette i fomannskapsmøtet 17. desember 2015. Da ble både historien for NTE, framtidsperspektiver og mulige eierskapsmodeller for NTE presentert. Presentasjoner brukt i møtet 17. desember 2015 finnes her. Fylkeskommunen planlegger å behandle saken om framtidig eierskap til NTE i fylkestinget tidlig i mars. Dette betyr at administrasjonen må ha ferdig en sak i slutten av januar og ønsker innspill fra kommunene innen 15. januar. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ble etablert av Nord-Trøndelag fylke i 1919 i forbindelse med utbyggingen av Follafoss kraftverk. Fylkeskommunen har hele tiden vært eneeier av virksomheten. NTE ble fylkesomfattende i 1969 da de tok over de kommunale e-verkene i Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos. På 40 og 50- tallet hadde de tatt over kraftverkene i de øvrige kommunene slik som Skogn i 1953 og Frol i 1959. Siste overtakelse var Meråker i 1979. Organiseringen har variert fra rent fylkeskommunal forvaltningsbedrift via fylkeskommunalt foretak (KF) til dagens organisering med aksjeselskapsmodellen hvor NTE Holding AS er morselskap og NTE Energi AS, NTE Nett AS, NTE Marked AS og NTE Elektro AS er heleide datterselskaper. Selskapet hadde i 2014 et årsresultat på 289 millioner kroner etter skatt og en kraftproduksjon på 3 578 GWh. NTE er en av de største industribedriftene som har hovedkontor i Trøndelag og er den største aktøren i kraftbransjen i Midt-Norge. NTE har hatt betydelig økonomisk betydning for Nord-Trøndelag fylkeskommune og dermed innbyggerne i Nord-Trøndelag. I 2014 fikk fylkeskommunen tilført 150 millioner kroner i form av rentebetaling for et ansvarlig lån til NTE i tillegg til et resultatbasert utbytte på 20 millioner kroner. Side 7 av 24
Fylkestinget behandlet en egen eiermelding om NTE 11. juni 2015, sak 43/15 og vedtok følgende: 1. Fylkestinget slutter seg til styrets definisjon av NTE sin kjernevirksomhet, som er: produksjon av fornybar energi, distribusjon av energi og kunderettede aktiviteter som bidrar til at selskapet er et kundenært energiselskap. 2. Bedriftsforsamling etter aksjeloven og selskapets vedtekter videreføres som i dag. Ordningen med Dialogforum videreføres, og det gjennomføres eiermøter i forkant av viktige beslutninger. 3. Fylkestinget vil legge til rette for fortsatt utvikling/vekst for NTE: Med fortsatt nordtrøndersk eierskap, styring og kontroll, åpnes det for at selskapet gis anledning til å delta i strukturering av bransjen og om nødvendig å hente inn kapital fra deleiere, i datterselskap. I NTE energi AS skal det fortsatt være 100 % fylkeskommunalt eierskap. Fortsatt krav om god avkastning på kapitalen i NTE, med fokus på resultatforbedring og kostnadseffektivisering. Årlige lønnsomhetsmål utvikles i dialog med selskapets ledelse. Gjeldende utbyttemodell videreføres, men eier vil vurdere å tilbakeføre noe kapital til selskapet. 4. Dersom fylkeskommunen opphører som egen enhet overføres hovedeierskapet av NTE til kommunene i Nord-Trøndelag. Til grunn for fylkestingets behandling lå en omfattende utredning utarbeidet av advokatfirmaet Wiersholm. I saksframlegget til fylkestinget blir det foretatt en drøfting av rapporten fra Wiersholm og NTE-styrets behandling av denne. Den oppsummerende drøftingen i saksframlegget gjengis under: «Gjennom å sammenligne rapportens anbefalinger med gjeldende politikk for fylkeskommunens eierskap i NTE, framkommer det behov for å foreta noen vurderinger knyttet til framtidig strategi. Velger man å realisere mest mulig av verdiene i dag, behøver ikke eier å foreta seg noe spesielt utover å maksimere årlige utbytter fra en mest mulig rasjonell drift basert på historiske investeringer. En slik strategi vil på sikt forvitre de verdiene som er bygd opp i selskapet over lang tid. Velges det imidlertid å gå for en utviklingsorientert strategi, vil det avstedkomme behov for endringer i gjeldende eierpolitikk. Med bakgrunn i rapportens anbefalinger og tydelige signaler fra styret, synes det naturlig å velge en strategi som legger til rette for videre vekst/utvikling. Dette vil være i tråd med selskapets historiske utvikling. Et tilbakeblikk på hvilke store industrielle og teknologiske innovasjoner som NTE har vært en del av, viser at eierskapet også tidligere har vært utøvd i henhold til et ønske om framtidig vekst. Innenfor den eierpolicyen som velges vil det være selskapets organer som må finsikte strategien og foreta avveininger av hvor ekspansiv man kan være. Det sentrale i denne sammenheng er at selskapets styrende organer må gis handlingsrom for å håndtere ulike Side 8 av 24
veivalg. Og for å kunne gjøre nettopp dette kreves det både kapitaltilførsel og en fleksibilitet knyttet til organisering og eierskap av sentrale forretningsområder. Dette må ikke betraktes som en blankofullmakt til styret i selskapet. I saker som er av strategisk viktig karakter for selskapet, skal saker konsulteres med fylkesrådet. Flere av disse må avgjøres av generalforsamlingen og i forkant av dette må fylkestinget involveres. Styret har imidlertid en særdeles viktig funksjon i å innstille og anbefale overfor eier. På bakgrunn av behovet for kapitaltilførsel og organisatorisk fleksibilitet trenges det en tilpasning av dagens eierpolitikk. Et sentralt moment i denne sammenhengen er kravet om at NTE skal være et heleid nord-trøndersk offentlig selskap. Dette kravet er hverken forenlig med behovet for økt kapitaltilførsel eller nødvendig fleksibilitet for optimal organisering av de ulike forretningsområdene. Når det gjelde kravet om eierskap, kan det være verdt å vise til at NTE allerede i dag har betydelige deleierskap med andre selskaper, både innenfor vannkraft og vindkraft. Prinsipielt er det liten forskjell på deleierskap i store investeringsprosjekter og deleierselskap på selskapsnivå, datter eller holding as. På bakgrunn av dette synes det fornuftig å åpne opp for et mer fleksibelt eierskap. Det er likevel mulig å ivareta det eksisterende kravet om nordtrøndersk styring og kontroll av selskapet. Dette vil jo også være en forutsetning for å videreføre kravet til selskapet på samfunnsområdet. Gjennom å åpne opp for andre eiere i NTE Holding eller datterselskaper, vil en imøtekomme behovet for en organisatorisk og eiermessig fleksibilitet, som i rapporten beskrives som grunnleggende for selskapets videre utvikling. Et annet område er behovet for kapital. Dette kan også løses gjennom at nye eiere kjøper deler av selskapet eller kapitaltilførsel gjennom emisjon. Andre måter å tilfredsstille dette på er å la selskapet beholde større deler av overskuddet gjennom et lavere utbytte, eller at eksisterende eier går inn med ny kapital. Fortsatt fokus på kostnadseffektivisering i driften vil også kunne bidra til økt egenfinansieringsevne. Valg av ulike eierskapsmodeller vil påvirkes av utfallet av den pågående regionreformen. Hvis dagens fylkeskommune opphører, er det nærliggende å vurdere kommunene i Nord-Trøndelag som framtidige eiere. Fylkestinget hadde også planlagt å overføre eierskapet til kommunene i dagens Nord-Trøndelag i sammenheng med den forrige forvaltningsreformen. Samtidig er det et unisont ønske fra alle 23 ordførerne i fylket, som i brevs form har uttrykt dette ønsket overfor fylkeskommunen. I forbindelse med en kommende forvaltningsreform og mulig overdragelse av aksjer til kommunene, er det viktig å ta høyde for de begrensninger som beskrives med hensyn til ny konsesjonsbehandling. Ved overdragelse av mer enn 90 % av alle aksjer, kan de utløse endringer av vilkår som er satt i tidligere konsesjoner. Dette kan innebære en risiko for skjerpede vilkår, og selvfølgelig en økonomisk risiko for NTE. Dette forholdet må derfor være gjenstand for en grundig utredning, også hvorvidt en eventuell ny region vil bli vurdert som ny eier (av mer enn 10 % av aksjene). Side 9 av 24
Det vil derfor være naturlig at «Kommunemodellen», eventuelt i kombinasjon med «Regionmodellen», er mest nærliggende å jobbe videre med. I sammenhengen med å justere gjeldende eierpolitikk, må også selskapets kjernevirksomhet redefineres. Det er naturlig at styrets definisjon av kjernevirksomhet legges til grunn: produksjon av fornybar energi, distribusjon av energi og kunderettede aktiviteter som bidrar til at selskapet er et kundenært energiselskap. Utbyttepolitikk Som en følge av selskapets kapitalbehov knyttet til framtidige investeringer, er det naturlig å vurdere fylkeskommunens utbyttepolitikk. Utbyttenivået er sentralt fordi alt overskudd som ikke utbetales som utbytte er å regne som kapitaltilførsel til selskapet. Et lavere utbytte eller total avståelse fra utbytte, vil således delvis kunne erstatte selskapets behov for å hente inn ekstern kapital. Til grunn for vår utbyttepolitikk ligger en todelt utbyttemodell: - En fast del med hvor selskapet betaler 7,5 % rente på et ansvarlig lån på 2 milliarder kroner, som utgjør 150 millioner kroner årlig. Det er benyttet en 10- årig fastrente, som løper ut 2018. - En resultatbasert del, hvor inntil ¼ del av overskuddet kan utbetales etter inflasjonsjustering av selskapets egenkapital og ansvarlige lån. Utbyttemodellen har ikke blitt fulgt slavisk. Det har enkelte år blitt utbetalt utbytte ut over det som årets resultat skulle tilsi, mens det for 2014 foreslås et lavere utbytte enn det som modellen gir rom for. Det spørsmålet som nå melder seg er om det er grunnlag for å endre utbyttepolitikken som følge av selskapets kapitalbehov. Dette vil bety mindre penger å sette inn i våre egne budsjetter, og må derfor også vurderes i en økonomiplansammenheng. Siden det meste hentes fra en renteavtale som utløper om få år vil en praktisk tilnærming til dette være å videreføre modellen, men åpne for at deler av uttaket tilbakeføres selskapet som ny egenkapital. Dette vil langt fra være tilstrekkelig for å løse selskapets utfordringer, men vil være et bidrag fra fylkeskommunen som nåværende eier, og et signal til framtidige eiere. Det er i denne sammenheng riktig å påpeke at fylkeskommunen i et historisk perspektiv har hatt en relativt bedriftsvennlig utbyttepolitikk. Dette har også bidratt til at selskapet har kunnet utviklet seg på en positiv måte. Konklusjon På bakgrunn av vurderinger foretatt i saken foreslås det at framtidig eierpolitikk for NTE legger til rette for at selskapet kan utvikles videre. Med bakgrunn i ønsket om fortsatt utvikling foreslås det å uttrykke følgende styringssignaler knyttet til NTE; - Det forutsettes fortsatt nordtrøndersk eierskap som sikrer styring og kontroll, men eier åpner for at det kan hentes kapital fra andre gjennom deleierskap. - Ordningen med Bedriftsforsamling etter aksjeloven og selskapets vedtekter videreføres i dagens form. Ordningen med Dialogforum avvikles. Side 10 av 24
- Gjeldende resultatbaserte utbyttemodell og ordning med ansvarlig lån videreføres. Fylkeskommunen som eier vil i denne perioden ha som ambisjon å tilføre selskapet noe kapital. - Lønnsomheten selskapet går riktig vei, men det er fortsatt avgjørende å fullføre arbeidet og nå de målsettinger som ligger inne i resultatforbedringsprogrammet. - I en periode med fokus på investeringer og lavere utbytte/kapitaltilførsel, er det fornuftig å etablere et årlig lønnsomhetsmål for selskapet. - Selskapets kjernevirksomhet redefineres. - Under forutsetning av at dagens fylkeskommune forsvinner, benyttes «Kommunemodellen» for å etablere et nytt eierskap til NTE.» I brevet av dato hvor kommunene er invitert til å komme med innspill er saksutredning for fylkestinget 10.12.2015, sak 79/15 vedlagt som bakgrunnsinformasjon. I dette saksframlegget framgår at fylkestinget bør vedta en ny eierskapsmodell for NTE i mars 2016 ettersom Trøndelagsutredningen og intensjonsavtale om sammenslåing av Trøndelagsfylkene vil bli behandlet i apriltinget 2016. I saksutredningen blir det redegjort nærmere for følgende områder: - Eierskapsmodell - Hvilke rammer kan fylkestinget legge? - Mulige kriterier for fordeling av eierskap Når det gjelder eierskapsmodell vises det i utredningen fra Wiersholm seks forskjellige modeller: 1. Kommunemodellen: Aksjene overdras til kommunene i Nord-Trøndelag. 2. Regionmodellen: Aksjene tas med inn i den nye regionen. 3. Stiftelsesmodellen: Aksjene overføres til en næringsdrivende stiftelse. 4. Emisjonsmodellen: Ny eier (industriell eller finansiell investor) går inn med kapitalinnskudd. Begrensninger knyttet til vannkraftvirksomheten (NTE Energi) hvor det er krav om 2/3 offentlig eierskap. 5. Realisasjonsmodellen: Selge alle aksjene til offentlige og/eller private aktører. 6. Fusjonsmodellen: Sammenslåing av enkelte virksomhetsområder eller hele konsernet, med andre. Det framgår av saksframlegget at kommunemodellen være hovedmodellen for framtidig eierskap, jfr fylkestingets vedtak fra juni 2015. En ren regionmodell vurderes ikke som aktuell, men regionalt deleierskap kan være aktuelt, jfr reglene om ny konsesjonsbehandling ved en overdragelse av mer enn 90 % av aksjene. Både fusjonsmodellen og emisjonsmodellen vil være delvis aktuelle jfr vedtak «delta i strukturering av bransjen» og «om nødvendig hente inn kapital fra deleiere». Stiftelsesmodellen tilfredsstiller ikke krav til offentlig eierskap av vannkraftproduksjonen, samtidig som den vil være veldig statisk. Stiftelsesmodellen vurderes derfor som uaktuell. Det samme gjelder for realisasjonsmodellen, selv om det kan være aktuelt å selge mindre deler av det som i dag utgjør NTE-konsernet. Side 11 av 24
Basert på dette vurderes det nå en tilpasset kommunemodell, hvor eierskapet organiseres i et mellomliggende selskap. Fylkeskommunen vurderer det slik at denne modellen har flere fordeler: - Ledelsen i selskapet vil ha bare en eier å forholde seg til. - 23 eierkommuner (samt en region) vil kunne innebære en risiko for en statisk og mindre fleksibel eierstyring. - Et slikt mellomliggende eierselskap kan ta opp lån for å tilføre NTE kapital. - Beslutningsprosesser på eiersiden vil bli enklere. - Fornuftig arbeidsdeling gjennom at holdingselskapet tar seg av den daglige og forretningsmessige driften av konsernet, mens eierselskapet kan koordinere enkeltkommunenes eierinteresser i konsernet, samtidig som selskapet forvalter utbyttet fra holdingselskapet. Fordelingen mellom regionen og kommunene er ikke angitt, men det kan være avgjørende at minst 10 % av aksjene blir igjen hos regionen. Bakgrunnen for dette er reglene knyttet til konsesjonsbehandling ved eierskifte. Det er bestilt en egen utredning på dette temaet, og det er tillyst et møte med sentrale departement for å få belyst denne problemstillingen nærmere. Et argument for å beholde en større andel (enn 10 prosent) av eierskapet i regionen kan være at det regionale nivået fortsatt ønsker å finansiere deler av sin tjenesteproduksjon med utbytte fra NTE. Når det gjelder fordeling av eierskap mellom kommunene sees det på ulike prinsipper fra fylkeskommunens side: - Antall innbyggere - Kraftproduksjon - Kommunefordelt omsetning - Kommunenes soliditet - Lik fordeling Det er satt opp en tabell som viser hvordan disse kriteriene ville slått ut på et gitt tidspunkt: Side 12 av 24
Vurdering: Nord-trønderne har valgt å bruke fylkeskommunen som verktøy for å forvalte eierskapet i energiselskapet sitt. Det har vært bred enighet om at dette har vært en god modell både for innbyggerne i vårt fylke og selskapet. Når Nord-Trøndelag fylkeskommune kan bli nedlagt til fordel for en ny region Trøndelag er det naturlig, både historisk og demokratisk, at kommunene i fylket overtar eierskapet. Etter rådmannens vurdering har administrasjonen i fylkeskommunen belyst spørsmålet godt i sitt saksframlegg til fylkestinget i juni 2015 (gjengitt i saksopplysninger over). Det har vært en viss usikkerhet knyttet til om alle aksjene kan overføres til kommunene eller om minst 10% må «bli igjen» i det regionale nivået for å unngå ny konsesjonsbehandling. På fylkesmannens nyttårskonferanse, 5.januar 2016, opplyste fylkesrådsleder at det nå var avklart at 100% eierskap kan overføres til kommunene, og at ingen aksjepost måtte bli igjen i et regionalt nivå. Det kan være naturlig at en overføring av hele eller deler av eierskapet i NTE til kommunen i Nord-Trøndelag medfører visse rammer og begrensninger. Innlåsing av eierskap gjør at kommunene ikke kan omsette aksjene fritt i markedet. Dette ivaretar et langsiktig eierskap blant kommunene og gjør at ingen kommuner kan realisere verdiene ved aksjesalg for å finansiere andre prosjekter eller frigjøre likviditet til andre finansielle investeringer. Rådmannen mener dette er en fornuftig tilnærming, og at en begrensning av denne typen vil være uproblematisk. Det må likevel tas høyde for at fremtidige behov i selskapet eller for eksempel emisjonsbehov kan endre fordelingen av eierskapet. En for rigid innlåsing vil i slike tilfeller være uhensiktsmessig. Når det gjelder begrensninger til utbyttenivå er dette nært knyttet til å sikre NTEs fremtidige kapitalbehov i henhold til selskapets investeringsstrategier. Det er videre et spørsmål om utbytte skal kunne brukes til ordinær drift, eller om det skal legges ytterligere begrensninger på hvordan utbytte kan brukes. Rådmannen mener det her må legges til grunn at kommunene vil ha alle incentiver til å opptre som en ansvarlig og Side 13 av 24
langsiktig eier, og at en eventuell bruk av utbytte for å saldere kommunenes driftsbudsjetter vil begrenses av kommunelovens 46 (3) som fastsetter at årsbudsjettet skal være realistiske. Det vil dermed være i strid med bestemmelsene i kommuneloven å øke kommunenes faste kostnader med et resultatavhengig, og dermed usikkert, aksjeutbytte som finansiering. Rådmannen anbefaler dermed at det legges færrest mulig begrensninger i anvendelsen av aksjeutbytte for å ivareta størst mulig grad av lokalt selvstyre og lokale prioriteringer av midlene i hver kommune. Likevel vil rådmannen påpeke sterkt at et eierskap slik det her er tale om vil være svært forpliktende og at det et feil resonnement å ønske eierskap ut fra utbytteforventninger. Dette er viktig med tanke på framtidig vekst og robusthet i selskapet. NTE er vant til å ha en eier og er fornøyd med det. Den skisserte modellen med å etablere et eget felles eierselskap «NTE eier as» over NTE holding vil sikre at NTE i framtida også får klare strategier fra en eier. Om en ikke oppretter et slikt selskap er det viktig at generalforsamlingen brukes aktivt. Begge modeller bør være mulig. Imidlertid er det også mulig å stille spørsmål ved etableringen av et slikt mellomliggende selskap og hva som rent faktisk blir oppnådd. Etableringen av et mellomliggende eierselskap kan fremstå som et forsøk på å omgå forvaltningsmessige prinsipper hvor eiermakten forsøkes distansert fra kommunene og overføres til et nytt nivå som hverken er styre eller generalforsamling. Hva blir da den reelle rollen til eierselskapet og er dette prinsipielt en ønsket retning å gå av noe som kan fremstilles for bekvemmelighetshensyn? Det er i næringslivet forøvrig helt normalt at saker avgjøres i styre og generalforsamling etter stemmeflertall. Aksjelovgivningen har klare kjøreregler i forhold til avveining av de ulike eierinteresser og for selskapet NTE vil en beslutning være like relevant og enkel å forholde seg til om den er gjort som stemmeflertall eller om det gjøres indirekte gjennom et eierselskap. Rådmannen mener det viktig å skille mellom rollen som eier der utøvelse av eierskap skjer gjennom generalforsamling, og styrets oppgaver som skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Det er her helt nødvendig å ha et kompetent styre som ivaretar denne oppgaven. Det oppfattes likevel som unødvendig å legge føringer og begrensinger knyttet til styrets sammensetning og fagkompetanse. Det settes også spørsmålstegn ved behovet for å ha et mellomliggende eierselskap for å kunne utøve et profesjonelt eierskap. Rådmannen er av den oppfatning at eiers styring skal skje gjennom generalforsamling, og at det forøvrig er styrets ansvar å ivareta både selskapets- og eiernes interesser i henhold til aksjeloven. Det vises forøvrig til det som er omtalt ovenfor. Det er stor interesse for hvordan eierskapet skal fordeles mellom de ulike kommunene. Det kan se ut som om de ulike kommunene inntar standpunkt ut fra hva som vil gi deres kommune størst andel. Det er selvsagt mulig å forstå dette, men det hadde vært bedre å prøve å komme fram til en logisk fordeling basert på et gjennomgående prinsipp. Etter rådmannens oppfatning vil dette prinsippet være så enkelt som at alle nord-trøndere er like mye verdt, slik de er ved kommunestyre- og fylkestingsvalg og stortingsvalg. Det betyr at innbyggertall må legges til grunn. Dette harmonerer også med måten kommunene er finansiert på og inntektssystemets oppbygning. Utgiftsbehov og Side 14 av 24
inntektsforutsetninger er relatert til innbyggertall, og fullstendig objektivt og upåvirket av eventuelle kommunesammenslåinger framover i tid. Antall NTE-kunder som kriterium er på et vis en merkverdighet, i og med at selskapet opererer i et marked hvor kunder selv velger hvor man kjøper sine varer og tjenester. I Verdal er det for eksempel konkurranse innen flere av bransjene NTE opererer, mens det i andre kommuner ikke er tilsvarende. Dette er derfor ikke et objektivt og bærende kriterium. Soliditetskriteriumet har sitt utgangspunkt i en del av kommunens balanse, og er heller ikke et bærende og objektivt kriterium. «Gjeld er ikke bare gjeld», som for eksempel denne tabellen m/forklaring fra fjorårets budsjettsak i Verdal kommune viser: Nedenforstående tabell viser hvordan gjelden fordeler seg mellom det rådmannen har valg å benevne som «Selvbærende gjeld», videreutlån og lån til øvrig kommunal tjenesteproduksjon. I begrepet selvbærende gjeld ligger det at gjelden betjenes av andre parter enn kommunen selv gjennom f.eks. selvkost, leiekontrakter eller gjennom salg (tomter). Det forutsettes at lån til videreutlån i perioden holdes på et stabilt nivå (utlån = innbetalt på lån). Fordeling gjeld - 1000 kr Selvbærende gjeld selvkostområder Selvbærende gjeld andre områder 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 31.12.2019 218.859 221.730 237.479 246.670 255.714 264.294 128.589 135.400 228.082 272.410 275.491 268.283 - Tomter 37.487 36.266 35.162 34.154 33.191 32.228 - Boliger 91.101 89.134 92.920 140.256 146.300 142.055 - Teaterbygg - 10.000 100.000 98.000 96.000 94.000 Lån til videreutlån 126.249 126.249 126.249 126.249 126.249 126.249 Ubrukte lånemidler Lån øvrig tjenesteproduksjon Sum langsiktig gjeld 11.616 70.000 - - - - 665.687 700.820 743.890 764.271 749.746 744.474 1.151.000 1.254.200 1.335.700 1.409.600 1.407.200 1.403.300 Ved utløpet av 2015 er nesten 45% av Verdal kommunes samlede langsiktige gjeld selvbærende. Ytterligere må egentlig kommunalt garantiforpliktelse vurderes på samme måte. Dersom kommunen hadde lagt hele eller deler av eiendomsmassen vi bruker i tjenesteproduksjonen i et eget selskap utenfor kommuneregnskapet i et aksjeselskap og leid tilbake - ville balansen sett annerledes ut, og med det er objektiviteten i kriteriumet borte. Side 15 av 24
Sist det var diskusjon om mulig fordeling av eierskapet i NTE var det mange som argumenterte for at kraftproduksjon burde vektlegges. Da er det viktig å være klar over at disse kommunene er kompensert fra før. I følge presentasjonen selskapet hadde i formannskapet 17. desember, som nedenforstående graf er hentet fra, er inntektene til primærkommuner fra NTE i dag 90 mill kr. Dette er kompensasjon som er helt uavhengig av eierskap, og som fortsetter som før selv etter endring fra fylkeskommunalt til kommunalt eierskap. Det er verd å merke seg at det ikke er bare fordeler med eierskap. Det forplikter også. Dersom en ikke ønsker å «vanne ut» eierskapet i forbindelse med kommende investeringer må de nye eierne være forberedt på å bidra med mer egenkapital. Det er selvsagt utsiktene til å ta ut utbytte som trigger mange kommuner til å arbeide for en så stor andel som mulig til sin kommune, men en må være klar over at det er svært usikkert om en kan ta ut utbytte på samme måte i framtida som fylkeskommunen har gjort de siste årene. Det vil være lønnsomheten i selskapet og investeringsbehovene som avgjør dette. Det er viktig og riktig at fylkestinget fatter et vedtak som gir NTE gode eiere også framover. Selskapet nærmer seg 100 år og bør ha ambisjoner også for de neste 100 år. En må forsøke å se denne saken i et slikt perspektiv. Basert på utviklinga så langt vet vi at framtida blir annerledes enn dagens samfunn. Kommunestruktur er av de forhold som sannsynligvis vil være nokså annerledes om 50 eller 100 år enn de er i dag. Side 16 av 24
For å belyse dette, og som en liten historisk kuriositet, er det funnet fram oversikt over kommuner og folketall i Nord-Trøndelag på den tiden NTE ble etablert. Tallene er fra SSB og folketellingen i 1920. 54. Levanger 1 686 520. Beitstad. 1 999 56. Namsos 2 603 521. Malm. 1 073 55. Stenkjær 2 642 522. Namdalseid. 1 249 500. Meråker. 2 552 523. Kvam. 1 155 501. Hegra. 2 555 524. Stod. 1 298 502. Skatval. 1 827 525. Snåsa. 2 386 503. Stjørdal. 3 640 526. Nordli. 882 504. Lanke. 1 310 527. Sørli. 796 505. Leksvik. 2 954 528. Grong. 2 764 506. Frosta. 2 763 529. Høylandet. 1 127 507. Åsen. 1 925 530. Overhalla. 2 472 508. Skogn. 3 602 531. Vemundvik. 1 773 509. Frol. 2 670 532. Klinga. 1 821 510. Verdal. 6 747 533. Fosnes. 1 085 511. Ytterøy. 789 534. Otterøy. 1 563 512. Mosvik. 756 535. Flatanger. 1 814 513. Verran. 1 670 536. Nærøy. 2 122 514. Inderøy. 2 888 537. Vikna. 3 557 515. Røra. 883 538. Leka. 1 144 516. Sandvollan. 724 539. Gravvik. 855 517. Sparbu. 2 917 540. Kolvereid. 2 168 518. Ogndal. 1 363 541. Foldereid. 940 519. Egge. 1 712 Både folketall (summen er knappe 90.000 innbyggere) og antall kommuner er svært endret fra den gangen. Noen er sammenslått og andre er splittet opp. Namsskogan og Røyrvik var en del av Grong den gangen, mens det som i dag er Steinkjer var 7 kommuner for å vise de mest ytterliggående endringene. Og det er lite som tyder på at endringene skal bli mindre framover. Om en fordeler andelene etter dagens folketall er det også grunn til å anta at den reelle eierandelen for innbyggerne vil endre seg. Kommunene vil vokse forskjellig også i årene som kommer. Side 17 av 24
Verdal kommune Sakspapir Anmodning om bosetting av enslige mindreårige 2016 og 2017 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rune Gjelvold rune.gjelvold@verdal.kommune.no Arkivref: 2015/44 - /F30 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité mennesker og livskvalitet 13.01.2016 4/16 Verdal formannskap 14.01.2016 4/16 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Verdal kommune imøtekommer IMDi sin anmodning om å bosette inntil 14 enslige mindreårige flyktninger over 15 år i 2016, innenfor rammen av de 56 flyktninger kommunen allerede har sagt ja til å bosette. 2. Rådmannen legger fram ny sak for kommunestyret når endelig anmodning om eventuell bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2017 foreligger. I og med at det er knyttet stor usikkerhet til anmodningen om behov for bosetting av EM i 2017, avventes vedtak om eventuell bosetting av EM mindreårige i 2017 til endelig anmodning foreligger høsten 2016. Vedlegg: 1. IMDi: Anmodning om bosetting av flyktninger 2016 2. IMDi: Rundskriv 03/2015: Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger 3. Statsministerens kontor: Store utfordringer krever felles mobilisering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. www.imdi.no 2. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet: Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger 3. Beregningsutvalget. 2015. Kommunens utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014. Side 18 av 24
Saksopplysninger: Flyktningkrisen og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge, medfører økt behov for bosetting av flyktninger generelt, og enslige mindreårige (EM) flyktninger spesielt. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber Verdal kommune om å bosette 56 flyktninger i 2016, herav 14 enslige barn og unge. IMDi ber også kommunen om å legge til grunn nye plantall for 2017. Disse tilsier bosetting av 60 personer i 2017, herav minst 22 enslige barn og unge. Det er knyttet stor usikkerhet til IMDi sine anslag, og det er vanskelig å forutsi hvor mange flyktninger som vil komme til Norge i årene som kommer. IMDi sine framtidige plantall revideres i løpet av 2016. Det er stor økning i antallet EM under 18 år som skal bosettes i 2016. Oppdaterte prognoser viser at det er behov for å bosette minst 4 400 enslige mindreårige i Norge i 2016. Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst 7 000 enslige mindreårige. Om lag 20 prosent av de enslige mindreårige som kommer til Norge, er under 15 år. IMDi ber ikke kommunen spesifikt om å bosette EM under 15 år. Om det vurderes som ønskelig, eller mulig å tilby plasser for unge under 15 år, innenfor anmodningstallet for EM, bes kommunen ta kontakt med IMDi. Det er stor usikkerhet knyttet til ankomst av asylsøkere i 2016, også i 2017. IMDi vil i løpet av 2016 oppdatere kommunene på bosettingsbehovet for 2017 i det årlige anmodningsbrevet, og så langt som mulig gi foreløpige plantall for 2018 og 2019. Enslige mindreårige Enslige mindreårige asylsøkere er barn og ungdom som søker asyl i Norge uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem, og som oppgir å være under 18 år. Dette inkluderer også de som kommer til landet i følge med andre voksne, for eksempel eldre søsken, tanter og onkler, men som ikke er deres foreldre. Dersom det på vedtakstidspunktet legges til grunn at asylsøkeren var under 18 år på søknadstidspunktet, beholder han eller hun i utgangspunktet sin status som enslig mindreårig selv om oppholdstillatelse innvilges og bosetting skjer etter fylte 18 år. Barn og unge som har status som EM kan deles inn i to hovedgrupper: a. 0-15 år (barn) b. 15-18 år (unge/ungdom) Ansvaret for de ulike aldersgruppene er fordelt slik: - Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvaret for bosettingen av barn under 15 år. - IMDi har ansvaret for å bosette ungdom mellom 15 og 18 år. Bosetting av EM vil i tillegg innebære å bosette flyktninger mellom 18-20 år som har status som EM. De samme tilskuddsordningene gjelder for denne gruppen frem til de fyller 20 år. Side 19 av 24
Kommunale oppgaver ved bosetting av EM. Oppfølgingsbehovet til enslige mindreårige kartlegges av IMDi (15-18 år), eller Barneungdoms- og familieetaten (under 15 år). Kommunen må deretter vurdere aktuelle tiltak og behov basert på kartleggingsinformasjonen, samtaler med mottaket, den som skal bosettes og dennes verge. Det anbefales at kommunen har tett kontakt med den enslige mindreårige i perioden før bosetting. Uavhengig av organisering i kommunen og hvem som har hovedansvar for oppfølging av enslige mindreårige, så vil en rekke kommunale tjenester bli involvert i bosettingen og oppfølgingen av barna og ungdommene. Kommunen har blant annet plikt til å yte tjenester og tiltak etter lov om barneverntjenester, opplæringsloven, introduksjonsloven, lov om sosiale tjenester og kommunehelsetjenesteloven. Barne- Likestillings- og inkluderingsdepartementet skriver i sin håndbok om bosetting av enslige mindreårige fra 2011følgende: «Flere kommuner som skal bosette enslige mindreårige for første gang, eller skal etablere et nytt bofellesskap, har valgt å bruke prosjektorganisering i forberedelsesfasen. Et slikt prosjekt bør ha en styringsgruppe av ledere fra aktuelle etater. Saksbehandlere, miljøarbeidere og økonomiansvarlig bør knyttes til prosjektet. Prosjektet kan ha mange oppgaver: De skal anskaffe og klargjøre boligen, ansette miljøarbeidere og forberede tiltak for de bosatte: skoleplass, norskundervisning, bo trening og aktiviteter knyttet til sosial integrering. Det kan også være snakk om arbeidstrening samt psykososiale tiltak.» Bosetting av EM forutsetter et kompetent og tilpasset virkemidler i kommunen. Dette innebærer både behov for plasser og tilstrekkelige ressurser i det kommunale barnevernet. Det er ikke slik at alle vil ha behov for omfattende barneverntiltak, det vil være individuelle forskjeller. Kommunen må foreta en vurdering i hvert enkelt tilfelle, og tilby egnet bo- og omsorgstiltak. Dersom det i denne forbindelse antas at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kap. 4, skal den kommunale barneverntjenesten undersøke forholdet, jf 4-3. Tilbudet i kommunen bør generelt planlegges og utformes med utgangspunkt i følgende elementer etter anbefaling fra Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD 2011: s. 90 og 91 ): En vurdering av hva barnet trenger ut fra kjennskap til barnets historie og egenart, livssituasjon og behov for omsorg, støtte, opplæring, helsehjelp osv. En bo- og omsorgsløsning som gir stabile forhold, er tilpasset barnets alder og støtter dets utvikling. Barnet skal kunne forholde seg til trygge voksenpersoner i bomiljøet. Gode og langsiktige forhold til voksne også utenfor det offentlige tjenesteapparatet. Et skoletilbud som gir barnet mulighet til å fullføre sitt utdanningsløp. Dette inkluderer en kartlegging av hva slags faglige behov barnet har. Gode relasjoner til jevnaldrende. Mulighet til å kontakte hjemlandet og familien. Fritidsaktiviteter og tilknytning til et lokalmiljø som bidrar til mening og mestring. Side 20 av 24
Mulighet til å knyttekontakt med egen etnisk gruppe. Mulighet til å bli hørt og påvirke sin egen situasjon. Behov for psykisk helsehjelp Oppfølging etter fylte 18 år. I BLD (2011) sin veileder til kommunene beskrives to mulige løsninger i kommunene for hvordan arbeidet med EM kan organiseres. Felles er at gruppen som skal organisere tiltakene bør ha kompetanse både på barn, barnevern og flyktningspørsmål. To ting er helt sentrale for kommunen: å forsterke og styrke det kompetansemiljøet kommunen har, og å ha egnede boforhold. Statlige tilskudd og refusjonsordninger I statsbudsjettet for 2016, og i tilleggsproposisjon om økte asylankomster, foreslår regjeringen å øke det særskilte tilskuddet med 100 000 kroner per enslig mindreårig flyktning som blir bosatt i 2016, og et ekstratilskudd på kr. 50 000 per flyktning som kommunen bosetter i 2016 utover det antallet kommunen ble anmodet om for 2015. Kommuner som bosetter EM, vil altså få vanlig integreringstilskudd for hver bosatt EM, og et særskilt tilskudd når EM bosettes som for 2015 var kr 191.300,- per barn. Det særskilte tilskuddet utbetales årlig frem til og med fylte 20 år. Spesielt for kommende år er det forslag om å øke det særskilte tilskuddet med kr 100.000,- for EM i bosettingsåret 2016. Bosatte enslige mindreårige vil også telle med i det totale antallet bosatte som utløser ekstratilskudd på kr 50.000,-. Særskilt tilskudd for enslige mindreårige flyktninger differensieres etter bosettingstidspunkt i bosettingsåret. Tilskuddet beregnes fra den måneden vedkommende blir bosatt. Dersom en kommune bosetter EM i januar har kommunen krav på kr 191 300,-. Finner bosettingen sted først i februar eller mars, har kommunen krav på henholdsvis kr 175 358 (11/12) eller kr 159 417 (10/12) av tilskuddsbeløpet osv. I tillegg til tilskuddene, får kommunene refusjon fra staten for å dekke utgifter til eventuelle kommunale barneverntiltak utover kommunenes egenandel. Slike tiltak kan for eksempel være fosterhjem eller bokollektiv. Egenandel ved refusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er i 2015 på kr 16 600,-. Utover den kommunale egendelen dekkes 80 % av utgiftene av staten. Det er følgende satser på integreringstilskudd ved bosetting av EM (2015): Bosettingsår Sats År-1 (2015) 182 000 År-2 210 000 År-3 152 000 År-4 82 200 År-5 70 000 Side 21 av 24
Økonomiske rammevilkår Det er nedsatt et sentralt utvalg: «Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger» det såkalte Beregningsutvalget. Utvalget består av representanter fra kommune og stat og er ledet av IMDi. Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker perioden kommunene mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring det vil si året personene bosettes, samt de fire påfølgende årene. Formålet med denne kartleggingen er å se om faktiske utgifter til bosetting og integrering stemmer overens med hvor mye kommunene mottar i støtte fra staten Hovedkonklusjonen til utvalget (2015:7) er at kommunene har «utgifter til enslige mindreårige utover det som dekkes av barnevernsrefusjon, enslig mindreårig-tilskudd og integreringstilskudd». De gjennomsnittlige utgiftene til utvalgskommunene i 2014 var på 391 100 kroner per enslige mindreårig over femårsperioden. Dette er kostnadene etter at alle inntekter er trukket fra (integreringstilskudd, refusjon av barnevernsutgifter, og tilskudd til bosetting av enslige mindreårige). Beregningsutvalget sin rapport fra august 2015 er det antatt beste grunnlaget for å anslå utgiftene ved å bosette 14 enslige mindreårige i Verdal i 2016. Dersom gjennomsnittsutgiftene til utvalgskommunene legges til grunn, kan utgiftene ved å bosette 14 enslige mindreårige i 2016 estimeres til 5 475 000,- kroner i 5 årsperioden 2016-2020 (14*391 100,- =5 475 000,-). Det må understrekes at estimatet er basert på gjennomsnittsutgifter og gjennomsnittsinntekter i utvalgskommunene som deltar i Beregningsutvalget sin undersøkelse. Det er heller ikke tatt hensyn til endringer på både utgifts- og inntektssiden som vil gjøre seg gjeldende i 2016-2020, og en lang rekke andre variabler. Konklusjonen Beregningsutvalget gjør, er at kommunenes utgifter ikke dekkes i sin helhet. Vurdering: Anmodningen fra IMDi for 2016 på bosetting av 56 flyktninger gjennomføres jf vedtak i kommunestyret 2. november 2015 (PS 92/15). Ut fra kommunestyrets vedtak skal 222 flyktninger bosettes i perioden 2015-2019. Det er pr. 10.12.15 bosatt 39 personer av vedtaket på 222. I tillegg til disse var det planlagt å bosette en familie på 8 den 09.12.15. Familien skulle komme direkte fra flyktningeleir i Jordan, men på grunn av sykdom hos ett av barna var det ikke mulig for familien å reise som planlagt. Det er usikkert om familien vil bli bosatt i 2015. Det er ikke bosatt noen EM i 2015. Kommunestyret må ta stilling til om det er ønskelig å åpne for bosetting av EM over 15 år innenfor det anmodningstallet kommunestyret har vedtatt. Det kommunale tjenesteapparatet må forsterkes og rådmannen er i gang med å se på løsninger for hvordan kommunens tjenestetilbud skal rigges for å lykkes med økt bosetting av flyktninger generelt, og EM spesielt. Gjennom kommunens deltakelse i Husbankens programkommunearbeid jobbes det nå med en samordning av det boligsosiale arbeidet til vanskeligstilte på boligmarkedet i Side 22 av 24
kommunen. Boliger til flyktninger inngår i dette arbeidet, og behovet for spesielt tilpassede boformer for EM tas inn i dette arbeidet. Husbanken har også ekstra fokus på boliger til flyktninger i årene som kommer. Bosetting av EM mindreårige kan skape noen økonomiske utfordringer for kommunen, j.fr. beregninger som er gjort av det sentrale beregningsutvalget. Hvordan dette vil slå ut for kommunen vil være vanskelig å anslå nå, da kommunen ikke har noen erfaring med bosetting av EM i dette omfanget. Økonomiske konsekvenser utover det som dekkes av statlige tilskudd, må rådmannen derfor komme tilbake til når disse er nærmere kartlagt. Rådmannen vurderer det som riktig å si ja til IMDi sin anmodning om å bosette inntil 14 enslige mindreårige flyktninger over 15 år i 2016, innenfor rammen av de 56 flyktninger kommunestyret allerede har sagt ja til å bosette. I og med at det er knyttet stor usikkerhet til anmodningen om behov for bosetting av EM i 2017, vurderes det som fornuftig å avvente vedtak om eventuell bosetting av EM mindreårige i 2017 til endelig anmodning foreligger høsten 2016. Kommunen har da også skaffet seg erfaring på bosetting av EM. Side 23 av 24
PS 5/16 Orientering Side 24 av 24