Studieplan for muntlig fortelling 2 (30 studiepoeng)

Studieplan for muntlig fortelling 2 (30 studiepoeng) Oral Storytelling II Studieplan godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo 26.05.2004. Endringer godkjent av Avdelingsstyret 15.03.2006 og av dekanen 01.04.2008. Små justeringer godkjent av 14.07.2009. Innledning Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som legger vekt på å skape indre bilder i tilhørernes fantasi. En fortelling foregår som en åpen og direkte toveiskommunikasjon mellom forteller og tilhørere og innebærer et samspill mellom disse. Læringsutbytte og kompetanse Studiet kan tas som del av en bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon (180 studiepoeng). Muntlig fortelling 2 kan også inngå som del av bachelorgrad i kunst og design (180 studiepoeng) og bachelorgrad i kultur og samfunnsfag (180 studiepoeng). Etter søknad kan studiet også inngå som del av en bachelorgrad ved andre høgere utdanningsinstitusjoner. Muntlig fortelling 2 (30 studiepoeng) bygger på muntlig fortelling 1 (30 studiepoeng). Opptakskrav Bestått muntlig fortelling 1 (30 studiepoeng) eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgere nivå. Omfang Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium over ett studieår. Mål (læringsmål) Målet for studiet er å videreutvikle studentens fortellerkompetanse og å gi studentene muligheter til å utvikle seg og satse profesjonelt på muntlig fortelling. Studiet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at studenten skal kunne bygge opp og fremføre fortellerforestillinger og bearbeide disse. Den teoretiske siden av faget innrettes etter dette. Etter avsluttet utdanning skal studenten: - med utgangspunkt i livshistorie, muntlig overlevering eller tekst kunne lage et fortellerprogram beregnet på barn, ungdom eller voksne - kunne ta i bruk muntlig fortelling som en kunstnerisk uttrykkform innenfor ulike institusjoner som skole, kirke, bibliotek el. - kunne samle inn nye historier og bearbeide disse til en fortellerforestilling; - kunne lage prosjektbeskrivelser med finansieringsplaner - kunne utvikle undervisningsopplegg for bearbeidelse av fortelling - ha oversikt over fortellerkunstens historikk og dens forhold til kunstneriske og pedagogiske uttrykksformer som drama og teater Innhold Studiet er delt inn i følgende to hovedområder: 1

1. Praktisk arbeid med uttrykk og innhold (20 studiepoeng) 2. Teori (10 studiepoeng). Det legges stor vekt på utvikling av studentens kunstneriske profesjonalitet i muntlig fortelling. 2/3 av undervisningen er knyttet til det praktisk rettede hovedområdet og 1/3 til teorien. Fagdidaktikken inngår i begge hovedområdene. 1. Praktisk arbeid med uttrykk og innhold Hovedområdet består av tre delemner: a) Grunntrening og fortellertrening b) Bearbeidelse av uttrykk og innhold c) Dramaturgi og kommunikasjon a) Grunntrening og fortellertrening En god forteller benytter mange teknikker og bruker kropp og stemme bevisst i ulike kommunikasjonssituasjoner. Fortelleren må konsentrere seg om historien, kunne danne egne indre bilder, kunne fabulere og eksperimentere. Det kreves trening for å bli dyktig i å benytte de uttrykksmidler som en forteller har til rådighet. Innhold: - Arbeid med og bevisstgjøring av kropps- og stemmebruk: Gjennom demonstrasjoner, oppgaver og eksperimentering skal studentene bli bevisst muligheter innenfor sitt verbale og non verbale uttrykk. - Arbeid med språk: Studentene skal bevisstgjøres muntlig språkbruk. De skal se dybden i og funksjonen av sitt eget språk. - Arbeid med historier: Studentene skal videreutvikle arbeidet med historier fra ide til forestilling. De skal kunne utvide sitt fortellerrepertoar og se muligheten av å ta i bruk f. eks poesi, musikk og rytmer. b) Bearbeidelse av uttrykk og innhold En forteller bør ha innsikt i de prosesser som en fortelling kan sette i gang. Videre bør en forteller se disse prosessene som et utgangspunkt for videre kunstnerisk arbeid spesielt rettet mot barn og ungdom. Her gis studenten verktøy for å sette i gang skapende prosesser hos ulike målgrupper. Innhold: - Innføring i dramapedagogikk: Studenten skal gjennom demonstrasjoner og forløp få innsikt i sentrale dramapedagogiske metoder og teknikker. - Innføring i kreativ bevegelse og fysisk teater: Studenten skal arbeide med non verbale uttrykksformer, deriblant bandmime. c) Dramaturgi og kommunikasjon I arbeid med forestillinger og fremførelser er det viktig å finne en god dynamikk i både oppbygging av program og kommunikasjon med publikum. Studenten bør i etterkant kunne ha et analytisk forhold til de valg som er tatt. Innhold: - Improvisasjon og samspill: Det er viktig for fortelleren både å kunne forholde seg direkte til det publikum man kommuniserer med og fungere i en gruppe. Her oppøves studentens evne til å være fleksibel i forhold til det som skjer under fremførelsen. - Dramaturgi: Studenten skal gjennom demonstrasjoner og oppgaver oppøve sin evne til å sette sammen gode fortellerprogram for ulike målgrupper. Ved å følge sin egen og medstudenters utvikling bør studenten opparbeide et analytisk forhold til det som skjer under en fremførelse. 2

2. Teori Hovedområdet består av fem delemner: a) Kunnskap om fortellinger b) Kunnskap om den muntlige fortellingens historikk, belyst gjennom drama/teater c) Innføring i intervjuteknikker og innsamlingsmetoder d) Innføring i dramaturgi e) Innføring i prosjektbeskrivelse a) Kunnskap om fortellinger Studentene skal videreutvikle sin kunnskap om tradisjonelt fortellermateriale; spesielt om myter, helteepos og kongesagaer. Videre skal de skaffe seg innsikt i det samfunn, den tradisjon og den tid dette materialet kommer fra og kunne se hvordan dette stoffet kan brukes i dag. b) Kunnskap om den muntlige fortellerkunstens historikk, belyst gjennom drama/teater En forteller bør se sin uttrykksform i relasjon til lignende uttrykksformer. Studenten skal bevisstgjøres likheter og ulikheter i fortellerkunstens uttrykksformer for å kunne se flere muligheter innenfor sitt eget uttrykk. c) Innføring i intervjuteknikker og innsamlingsmetoder Studentene skal skaffe seg kunnskap om metoder man kan ta i bruk for innsamling av nytt materiale. Etikk, lover og regler med hensyn til informanter vektlegges. d) Innføring i dramaturgi Studentene skal utvide sitt begrepsapparat og styrke sitt faglige fundament når det gjelder forholdet mellom dramaturgi og muntlig fortelling. Det gis rom for refleksjon, diskusjon og drøfting rundt sentrale problemer. e) Innføring i prosjektbeskrivelser Studentene skal skape og utvikle ideer og arbeide med å oppøve sin evne til å fremstille realistiske prosjekter i skriftlig form. Organisering og arbeidsmåter Organisering Muntlig fortelling er et deltidsstudium med undervisning organisert over to semestre. Undervisningen gjennomføres som samlinger. 1/3 av undervisningstiden vil bestå av instruksjon og veiledning (coaching). I studiet legges det stor vekt på individuell instruksjon og veiledning av den enkelte student (coaching). Her vil man sammen med studenten forske i og prøve ut studentens kunstneriske uttrykk. Det skal hele tiden foregå en dialog mellom veileder/instruktør og studenten om hva studenten må arbeide videre med. Instruksjonen og veiledningen har hovedfokus på formidling og fremførelse, samt studentens arbeid i å skape sitt eget yrke. Noe av veiledningen kan foregå via Internett. Ukesamlingene er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid. Det forutsettes derfor at studentene i hovedsak er til stede i undervisningen og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne. Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Mellom samlingene vil studentene gjennomføre oppgaver som viser progresjon og utvikling. 3

Arbeidsmåter Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Lærerstyrt undervisning gis gjennom forelesninger, demonstrasjoner, instruksjon og veiledning. Hovedvekten i studiet ligger på gjennomføringen av praktiske oppgaver og trening, samt coaching. Dette praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det fortellertekniske uttrykket og fortellerforestillinger. Mellom samlingene må studenten gjennomføre fortellerforestillinger. Arbeid i felt Underveis i studiet skal studenten samle inn fortellinger fra en bestemt gruppe, det være seg eldre mennesker, mennesker fra andre kulturer, mennesker som har opplevd noe spesielt el. Studenten skal selv planlegge og gjennomføre innsamlingen. Deler av det innsamlede materialet skal lede frem til en fortellerforestilling som blir gjenstand for vurdering. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: - undervisningstimer i praktisk arbeid med fokus på fortellerens og forestillingens uttrykk og innhold - undervisningstimer i praktisk arbeid med fokus på pedagogisk og analytisk bearbeidelse av fortellinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fastsatt(e) frist(er), kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og godkjent senest seks uker før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høyskolen før studenten kan avlegge eksamen: - To gjennomførte fortellerforestillinger, hvorav én skal foregå i en kirke, skole, bibliotek eller lignende institusjon. Fortellerforestillingene gjennomføres individuelt eller i grupper. - Én skriftlig rapport fra en av fortellerforestillingene. Rapporten skal beskrive prosessen frem mot forestilling, samt inneholde en evaluering av gjennomføringen. Videre må rapporten redegjøre for forestillingenes dramaturgiske valg. - En skriftlig rapport som viser begrunnelse for valg av gruppe i arbeid i felten og en tenkt prosess mot forestilling. - En skriftlig prosjektbeskrivelse som inneholder bl.a. mål og budsjett for et tenkt fortellerprosjekt. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. 4

Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultat godkjent - at studenter ikke har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (se avsnittet "Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav", over) Ved vurdering i læringsløpet og i forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Kriterier for vurdering i læringsløpet, se avsnittet "Vurdering i læringsløpet" (under). Kriterier for avsluttende vurdering, se avsnittet "Avsluttende vurdering" (under). I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil foregå en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene aktivt delta i vurderingen hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Vurdering i læringsløpet Vurderingen i læringsløpet foretas av lærerteamet. En faglig tilbakemelding er del av vurderingen. Nærmere informasjon om tidspunkt for vurdering i læringsløpet finnes i undervisningsplanene. Vurdering i læringsløpet består av: - En fordypningsoppgave over et selvvalgt tema som er sentralt for kunst- og kommunikasjonsformen muntlig fortelling. Fordypningsoppgaven skal ta utgangspunkt i en tenkt forestilling. Forestillingen skal plasseres dramaturgisk og historisk og inneholde en tenkt pedagogisk bearbeidelse. Fordypningsoppgaven vurderes på grunnlag av følgende kriterier: - om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd - i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske - om studenten viser innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform Fordypningsoppgaven vurderes av faglærer og teller 40 prosent av sluttkarakteren (se avsnittet Avsluttende vurdering, under). 5

Studenter som får vurdering "F" på vurdering i læringsløpet, får ikke anledning til å avlegge avsluttende vurdering. Forutsetning for å få avlegge eksamen, se avsnittet "Vurdering", over. Forutsetningen for å få sluttkarakter er at vurdering i læringsløpet og alle delkomponenter som inngår i avsluttende vurdering er vurdert til karakter E eller bedre. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for vurdering i læringsløpet. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer fordypningsoppgaven innen fastsatt(e) frist(er), kan søke om ny frist. Skriftlig søknad sendes avdelingsadministrasjonen sammen med dokumentasjon av de(t) forhold som begrunner søknaden. Vurdering i læringsløpet må være gjennomført senest seks uker før eksamen. Dersom vurdering i læringsløpet forhindres på grunn av lengre tids sykdom, kan vurderingen gjennomføres i forbindelse med utsatt/ny eksamen. Nærmere informasjon om frister for oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Studenter som ikke leverer oppgaven som skal vurderes i læringsløpet innen fastsatt(e) frist(er), og som ikke kan vise dokumentasjon for sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak, får ikke gjennomført slik vurdering. Studenten blir registrert som trukket under eksamen, og har da brukt ett eksamensforsøk. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Forskriften finnes på www.hio.no Avsluttende vurdering Eksamen omfatter følgende to komponenter som utgjør grunnlaget for sluttkarakteren: Vurdering i læringsløpet: En fordypningsoppgave over et selvvalgt tema som er sentralt for kunst- og kommunikasjonsformen muntlig fortelling. Fordypningsoppgaven skal ta utgangspunkt i en tenkt forestilling. Forestillingen skal plasseres dramaturgisk og historisk og innehold en tenkt pedagogisk bearbeidelse. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: - om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd; - i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske; - om studenten viser innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform. Denne komponenten teller 40 prosent av sluttkarakteren. Oppgaven vurderes av faglærer. En fortellerforestilling basert på innsamlet materiale; individuell vurdering av studenten i et gruppeprogram. Det innsamlede materialet kan eventuelt kombineres med tradisjonelt materiale. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studenten(e) skal vise et utdrag på 15 minutter av fortellerforestillingen, som vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: - studenten(e)s dyktighet som forteller - studenten(e)s evne til å kommunisere med publikum, fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet, oppbygningen og helheten i fortellerforestillingen - studenten(e)s evne til å reflektere og å analysere egne valg Denne eksamenskomponenten regnes som en muntlig eksamen og teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det kan ikke klages på karakter ved muntlig eksamen. 6

Lærerteamets og ekstern sensors vurderinger av eksamensgrunnlaget resulterer i én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift. Alle delkomponenter under avsluttende vurdering må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere komponenter som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere komponenter som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til utsatt/ny eksamen. Utsatt/ny eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig og sendes administrasjonen ved Avdeling for estetiske fag. Nærmere informasjon om frister for oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Ved fremstilling til utsatt/ny eksamen i eksamenskomponenten Vurdering i læringsløpet, gjøres dette som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal oppgaven som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i komponenten En fortellerforestilling basert på innsamlet materiale- individuell vurdering av studenten i et gruppeprogram avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med avdelingsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studenten(e) er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Pensum omfatter 2300 fastsatte sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Fortellerteknikk og fortelling Arntzen, Ragnar m. fl. 2002. Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Kap. Kvasir eller myten om fortellinga, s. 21 30, På talefot med Grundtvig, s. 95 109, Førhen havde menneskene stærkere safter Om den moderne fortællers kilder s. 161 169, Fra sans til samling, s. 187 196, Østfold: Høgskolen i Østfold, 42 sider Bro, Vigga. 2001. Orkanens øje, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag. 96 sider Dahlsveen, Heidi. 2008. Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute eller tipp, tapp tynne, nå kan du begynne. Oslo: Universitetsforlaget. Handagard, Ingvild. 2003. Stemmer det?, kap. 1 Fra privat til profesjonell stemmebruk, s. 4 32., Kristiansand: IJ forlaget. 28 sider. Horn, Gunnar. 2005. Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag. Kittang, Atle m. fl. 2003. Moderne litteraturteori en antologi, kap. Figurar s. 164 176, Oslo: Universitetsforlaget. 12 sider. Lupton, Hugh. 2001. The dreaming of place storytelling and landscape. Devon: Daylight Press. 31 sider. Morden, Daniel. 2003. The language of signs. Devon: Daylight press. 19 sider. 7

Munch, P. A. 1996. Norrøne gude og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget. 320 sider. Parabola. 1995. The language and meaning. USA: Volume XX, number 3, New Jersey: Society for the myth and Tradition. 129 sider. Ross, Margaret Clunies. 1998. Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos. 384 sider. Historikk og dramaturgi Aristoteles. 1989. Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag. 116 sider. Gladsø, Svein m.fl. 2005. Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. 249 sider Kittang, Atle m. fl. 2003. Moderne litteraturteori en antologi. Kap. Det moderne dramaets teori. S. 142 163. Oslo: Universitetsforlaget. 21 sider. Sobol, Joseph Daniel. 1999. The storytellers journey an american revival. Kap. The archetype of the storyteller. S. 27 63. Urbana & Chicago: University of Illinois press. 36 sider. Bearbeidelse av uttrykk og innhold Cox, Allison M. m.fl. 2003. The healing heart for communities: storytelling for strong and healthy communities. New Society Publishers. 256 sider. Heggestad, Kari Mjaaland. 1998. 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. 258 sider. Innføring i intervjuteknikker og innsamlingsmetoder Hodne, Bjarne m.fl. 1981. Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S. 34 44. Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, Bjarne. 1988. Personlige fortellinger. S. 41 68. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. S. 41-69. 28. sider. Klepp, Asbjørn. 1988. Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. S. 31 40. 9. sider. Tilleggslitteratur Studentene gjør seg kjent med episke verker som: Gilgamesj, Illiaden, Odysseen og Rolandsangen. Pensumliste pr. 1. april 2008 8