Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/11-2016
Oversikt over fremlegget Agrispace et forskningsprosjekt Strukturendringer et lite tilbakeblikk Status i dag og fremover Hvem hva hvor? Fremtid Noen visjoner / scenarier
Agrispace kontekst 1. Nasjonal matproduksjon matsikkerhet et samfunnsmessig og politisk mål Innenfor en norsk landbruksmodell med 1) Inntekstforhandlinger mellom bøndene og staten 2) Markedsregulering administrert av landbrukssamvirkene 3) Tollvern på korn, kjøtt, melk og noen grønnsaker 4) Regulert marked for landbrukseiendommene (jord, odels, og konsesjonslover 5) Politiske virkemidler for landbruket for å jevne ut forskjellene mellom gårdsbruk med ulik størrelse og lokalisering 2. Store samfunnsutfordringer Økt befolkning, miljømessige utfordringer, klimaendringer, økonomisk og politikk uro, økt mat-usikkerhet = behov for økt matsikkerhet og produktivitet bio-økonomisk vekst (med mulige målkonflikter) 3) Bionær-programmet (Norges forskningsråd) etterpsør forskning som adresserer kunnskap om rammebetingelser som kan legge til rette for bærekraftige bio-baserte næringer (bidrag til bio-økonomien) kunnskap om lokal variasjon og om hvordan aktørene i næringene tilpasser seg de endringene som skjer og som kommer
Bio-økonomi store forventninger Kan og/eller Et anslag (NHO) er at dagens omsetning innenfor bioøkonomien er på NOK 300 milliarder, sysselsetter 140 000 personer store vekstambisjoner Drives av teknologibasert innovasjon i, og for, globale verdikjeder (bio-økonomi) Ressursdrevet innovasjon i lokale verdikjeder ( økoøkonomi ). Norge har både kompetanse og ressurser men stedlig variasjon må ivaretas og tas hensyn til i utviklingen av bioøkonomien for å realisere en bio-økonomi over hele landet.
I Agrispace vil vi Fremskaffe kunnskap om utfordringer og muligheter for bærekraftig vekst i produksjon og innovasjon i landbaserte verdikjeder i ulike regioner av Norge innenfor fire gjensidig avhengige tematiske områder: Stedlig variasjon og betydningen av denne for jordbruksproduksjon og utnytting av arealressursene Stedlig variasjon og betydningen av denne for ulike typer produksjoner Faktorer og forhold som kan fremme eller begrense verdiskaping i landbruksbaserte verdikjeder i ulike regioner Mål og målkonflikter i landbrukspolitikken og de politiske virkemidlene, inkludert en diskusjon av ulike utviklingsbaner eller scenarier for norsk landbruk Tverrfaglig team mange institusjoner internasjonale partnere
Strukturendringer i landbruket et tilbakeblikk Statistikk Færre og større bruk Kvalitet Effektivisering & rasjonalisering Fra familieorganisering til profesjonelle enmannsbruk Arealbruk Fra eie til leie Geografi Alle blir større, over hele landet Sentralisering, over hele landet
Færre og større bruk (SSB) 2014-2015: Størst nedgang i Troms (5%) og Nordland (4,4%) (Norge 3%)
Mye leiejord Avgjørende for norsk matproduksjon (Landbruksdirektoratet Rapport nr 27.2015) Fra 87% bruk med heleid jord i 1959 til 35% i 2010 Forbord, Bjørkhaug og Burton, 2015. Drivers of change in Norwegian agricultural land control and the emergence of rental farming
Drivere for kjøp, salg og leie av jord Teknologiske og økonomiske Evne til å høste større areal Evne til å lagre og transportere for over lengre avstander Økt konkurranse om arbeidskraft / nye arbeidsmarked Sosiale Følelsesmessige / familiære bånd til eiendom bosted Kombinasjon av retter ikke bare til jordbruksjorda Moralsk forpliktelse til å drive hos naboen Landbruks og mat-politikk Juridiske og økonomiske virkemidler Lovregulering begrenser salg / oppdeling (jord, odels og konsesjonslov) Økonomiske virkemidler legger føringer på prioriteringer (kjøp/leie/investeringer) Forbord, M, H Bjørkhaug og R Burton, 2015. Drivers of change in Norwegian agricultural land control and the emergence of rental farming. Journal of rural studies.
Effekter av strukturendring (når noen i nærområdet legger ned driften) Påstander: Passer godt eller veldig godt Nord- Norge Resten av Norge Gjør det mulig for meg å utvide egen produksjon. 22 24 Skaper et mer profesjonelt landbruksfaglig miljø. 7 11 Svekker det lokale faglige landbruksmiljøet. 65 52 xx Gjør at jeg har færre kolleger å omgås på dagtid. 53 44 xx Gjør at jeg også får mer lyst til å legge ned produksjonen. 13 17 Jeg blir trist og deprimert med tanke på framtiden. 15 18 Trender i norsk landbruk 2014, Bygdeforskning
Status i dag og fremover Hvem hva hvor? Data fra Bygdeforsknings survey Trender i norsk landbruk 2002-2016 Bønder blir eldre (49-54 år), litt flere damer (16%) og litt flere tar litt mer landbruksutdanning. Bønder driver ut fra landbruksinteresse, for å leve et liv på bygda og for å skape gode oppvekstforhold for barna. Ikke fordi de må. Inntekt, gjeld og tro på fremtiden Bønder får bedre økonomi (fra 10-40% med positiv utvikling, fra 68-26% med negativ utvikling) Tilfredshet, Strategier og utfordringer Nord-Norge versus resten av landet
Inntektsutvikling på brukene 2002-2016: Andel inntekt fra gårdsdrift har utviklet seg negativt i landbrukshusholdningene, dvs. inntekt utenfra blir viktigere 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 % 1-24% 25-49% 50-74% 75-99% 100 % Nord-Norge Resten av landet 2016: Signifikante forskjeller mellom Nord-Norge og resten av landet men samme mønster. Nord-Norge mer sårbar i forhold til alternativ inntekt? Lav inntekt fra bruket reduserer motivasjonen for å reinvestere i bruket Kilde: Trenddata 2016
Bøndenes opplevelse av driftsresultat: Positiv endring siste og neste fem år (2002-2016) 45 50 40 45. 35 30 25 20 15 10 Nord-Norge Resten av landet 40 35 30 25 20 15 10 Nord-Norge Resten av landet 5 5 0 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 0 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016
Gjeld 2016 40,0% 35,0% 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% Nord-Norge Resten av landet 10,0% 5,0% 0,0% Alt for stor Stor Middels Liten Har ikke gjeld
Levekår: Hovedfunn fra 2016 De Nordnorske bøndene er mest tilfreds med boforhold, dyremiljø og arbeidssikkerhet De er minst fornøyd med inntekt fra gårdsdriften og antall ferie og fritid (Skiller seg lite fra resten av landet)
Mulige strategier for gården neste 5 år 50 30 45 40 25 35 30 25 20 15 Produksjonsøkning Produksjonsnedgang 20 15 10 Økt arbeidsinnsats Arbeider mer utenfor gården 10 5 5 0 2004 2008 2012 2016 0 2004 2008 2012 2016 Markant satsing på produksjonsøkning og økt arbeidsinnsatsinnsats Mer kulturlandskap, stabilt på tilleggsnæringer og salgsaktiviteter Stabilt mht. nedlegging, fraflytting og omgjøring til fritidseiendom
Noen utfordringer Virkemidler virker - men samfunnsendringer og strukturendringer virker også Verdikjeder avhengig av godt samspill mellom produksjon, industri og marked Verdihierarki når er fotavtrykket for stort? Klima hvem angår det, og hvem sitt ansvar er det? Rekruttering Går det rett veg for landbruket i Nord- Norge?
Tilbake til bio-økonomien- og landbrukets muligheter - 3 scenarier Scenario A Bio-økonomisk utvikling Teknologisk framgang, sektor-integrasjon, ressurs-resirkulering, lange, globale verdikjeder Scenario B Øko-økonomisk utvikling Korte verdikjeder, lokale markeder, kvalitetsmat, (begrensede?) subsidier, agro-økologi Scenario C Ny-produktivistisk utvikling Subsidiert høy produksjon, bulk produksjon, høy grad av mekanisering, storskala Eller en kombinasjon av alle? Norge har både kompetanse og ressurser men stedlig variasjon må ivaretas og tas hensyn til i utviklingen av bioøkonomien for å realisere en bio-økonomi over hele landet. Nord-Norge har stort potensiale i samarbeid på tvers av sektorer, også grønt og blått - kan alger være megleren?
Takk til Katrina Rønningen og Jostein Brobakk, Bygdeforskning og Anne Kjersti Bakken, NIBIO Takk til http://www.freeimages.com/ for lån av bilder Takk for oppmerksomheten! For mer info: bygdeforskning.no agrispace.rural.no/