Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: Gjennomføring

Like dokumenter
FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport. G. M. Dannevig 22. april - 9. mai 1992 Nordsjøen/Skagerrak/Kattegat Miljøundersøkelser

IT 7/95. Intern toktrapport. Gjennomføring. Foreløpige resultater. Forskningsstasjonen Flødevigen

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

Gjennomføring. Foreløpige resultater. Intern toktrapport FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

- l - Intern toktrapport

IT 25/94. Intern toktrapport. Praktisk gjennomføring. Foreløpige resultater FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

IT 28/94 FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen 4817 His. Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport

Gjennomføring. Foreløpige resultater. Intern toktrapport

FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN. Intern toktrapport

Intern toktrapport. Praktisk gjennomføring. Foreløpig resultater IT 27/94 FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll

Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Miljøtokt. April 2004 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll

INTERN TOKTRAPPORT. G.O.Sars. Tromsø, 10 mars Svolvær, 20 mars Bjarte Kvinge (fra 20/3), Leif Nilsen og Atle Totland (til 20/3)

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

8 13~ AUGUST T Monstad, A Raknes, Ga Sangolt. tilknyttet QX-integratorø Ekkoloddet hadde 8x8 svinger og. mellom Islan.d, EF-landene og 13"-20..

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Praktisk gjennomføring

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

FISKERIDIREKTORATETS HAVF'ORSKN INGS INSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "Johan Hjort" FARTØY: Bergen, 6.mars 1979 AVGANG: Bergen, B.april 1979 ANKOMST;

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Intern toktrapport S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen T. Westgård

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

AVGANG. ANKOr--1.ST PERSONELL INNLEIING FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT T O K T R A P P O R T. Bare til intern bruk. F/F "G.O.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. FARTØY: "G.. O Sars 11. AVGANG: Tromsø, 3. mai ANKOMS'Jl: Bergen, 16 mai 1981

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: "G.O. Sars" og "Michael Sars" AVGANG: ANKOMST:

Økosystemene på kysten og i fjordene

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

Havforskningsinstituttet Forskningsstasjonen Flødevigen 4817 His. Intern toktrapport

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

Norsk Oseanogra1isk Datasenter. Oversikt over. oseanografiske stasjoner

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Lance ") ("G.O. Sars")

INTERN TOKTRAPPORT. Vestfjorden-Yttersida-Senja.

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F /F "Eldjarn". Fartøy: Bergen, 5. april Avgang: Galway april 1983.

IT 17/93. Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskning sin sti tuttet Toktrapport. G.M.Dannevig. Fartøy:

&J)~.\).{iot~~h~t. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~.vr,~/ft-to~ea: "Johan Hjort" Fartøy. Bergen, 3. mars 1980.

INTERN TOKTRAPPORT. FartØy: Avgang: Ankomst: "G.O.Sars" Kirkenes, 27. _i anuar 1984 Bodø, 10. mars Personell:

POSISJONS LISTER ---ror FASTE SNITT

Fartøy: Tidsrom: Område:

Vi fryser for å spare energi

AKSJONSPLAN OLJEVERN


3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken

INTERN TDKTRAPPDRT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT. "G.O. Sars" og "Michael Sars" Hammerfest, 6. sept FARTØY AVGANG ANLØP ANKOMST

TOKTRAPPORT. Tokt nr: Fartøy: Avgang: Ankomst: G.O.Sars Bergen 12 oktober 1999 Bergen 22 oktober Formål:

IT 29/94. Toktrapport. Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet. G.M.Dannevig. Fartøy:

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

INTERN TOKTRAPPORT - MERKING NORSK VÅRGYTENDE SILD

W. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen

Tidsrom FartØy Toktets hovedformål. - Il - - l! -

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Rapporter over tokter og undersøkelser trykt i Fiskets Gang i 1960

TOKTRAPPORT. Tokt med FIF "G.O.SARS" i perioden 21 April - 15 Mai Mobiliseringshavn: Bodø Demobiliseringshavn: Tromsø Tokt nr.

TOKTRAPPORT FRA-SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 1999 TOKTPLAN INNLEDNING. F/F "Michael Sars". FARTØY: Bergen, 20. april 1999.

INTERN TDKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O.Sars. AVGANG: Bergen, 28. juli 1987 kl ANKOMST: Tromsø, 16. august kl. 11.

Fisken og Havet RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. SERIE B 1975 Nr.

Undersøkelse blant ungdom år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Vannmiljø. Temaansvarlig: Nina Syversen

Årsrapport BOLYST

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "Johan Hjort" FARTØY: Bergen, kl.l200 AVGANG: Bergen, 30.7.

AR.SMELDING ~ F/SKERIRETTLEDEREN ~ /BØ

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Planteplankton og støtteparametere

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT F/F "HÅKON MOSBY" Bergen, 12 mars Bergen, 27 mars 1980

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 april ANKOMST Bergen, 9 mai 1981

Rapport by- og knutepunktutvikling Sandefjord kommune - vedlegg 1

INTERN TOKTRAPPORT. Bunnfiskundersøkelser, merking og prøvetaking av torsk, sei og hyse

~k~to'u.lt~t. ~~iote1let FISJ:(ERIDIREKTORA TETS VFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: Johan Hjort" AVGANG: Bergen, 6.

INTERN TOKTRAPPORT. F/F nc.o. Sars" FartØy Avgang. Anløp

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

Norsk Oseanografisk Datasenter

stotoil L&U DOK. SENTER KODE Wei 51/2- fe Den norske stats oljeselskap a.s O STATOIL il OVERLAGRINGSTRYKK FOR BRØNN 31/2-6. Denne rapport tilhører

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR ISSN d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!!

Brukerundersøkelse om språkkafe

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

BLOKK- OG STEINTELLINGER I SOLØR

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

TOKTRAPPORT. Fartøy: Periode: Personell: Område: Formål: INNLEDNING GJENNOMFØRING

Ny arbeidstaker-organisasjon

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

Rapport Naturfaglige undersøkelser i Øra na.turreservat

Hydrografi/hydrokjemi og plankton. Datarapport Rapport 902/2004

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Transkript:

Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmå: Persne: G. M. Dannevig 15. apri- 4. mai 1996 Nrdsjøen/Skagerrak/Kattegat g ytre Osfjrd Mijøundersøkeser Didrik S. Daniessen, Svein Erik Enersen, Kate Enersen, Vesa Fsback, Terje Jåvd, Gjennmføring Det be brukt CTD-snde g samet inn vannprøver i standard dyp fra ae stasjner. I Kattegat be det tatt prøver fr hver 5 m ned ti m. Føgende parametre inngikk i prgrammet: Temperatur, sathdighet, ksygen, nitrat, nitritt, fsfat, siikat g krfy a. Det be i ikhet med de t siste årene priritert å ta ksygen bare på snittet Trungen-Hirtshas, i Kattegat g iår i tiegg nen stasjner nrd av Skagen. Gustffbe anaysert på ae stasjner, men disse resutatene er ikke behandet i denne rapprten. Det be tatt en bandingsprøve med ike deer vann fra O, 5,, g m dyp (dersm stasjnen var så dyp) fr ageteing i tiegg ti en prøve fra O m dyp. Der det var behv fr det be det gså tatt en evende prøve av verfatevannet, g gså prøver der det var et utpreget maksimum. Ae kjemiske anayser, ageteinger g ferdige figurer av resutatene be sm ved tidigere tkt utført mbrd under tktet. I frbindese med en undersøkese fr SFT ver ksygenfrbruk i bassengvannet i ytre Osfjrd be gså måinger i dette mrådet fretatt på tktet, men er ikke presentert i denne rapprten. Tre stasjner i Risørmrådet be gså tatt fr å ha et referansemråde enger nede på Skagerrakkysten. Stasjnsnettet er vist på Fig., g Fig. 2-11 viser frdeingen av temperatur sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, siikat g krfy a på ae snittene g enketstasjnene i Kattegat g Risør. I tiegg er sathdighet g nitrat i O m g største verdi i 0- m dyp av N:P-frhdet i hee mrådet vist på Fig. 12-14. I Fig. 15 er vist det maksimae anta av Chryschrmuina spp. sm be funnet på de enkete stasjner. Fig. 16 viser utvikingen av ksygen, sathdighet g næringssater fra januar ti apri i år på den dypeste stasjnen i Risørfjrden, g Fig. 17 viser angtidsvariasjner av ksygen i dypet på samme stasjn. Freøpige resutater Vestre Skagerrak g Danmarks vestkyst (Fig. 2, 3 g 4) På snittet Trungen-Hirtshas var det fremdees i ikhet med i mars ave temperaturer i verfateaget fra nrskekysten g het ut ti midt i Skagerrak. Lengre vestver var dette ikke så utpreget. Derimt var vannmassene nær danskekysten ved Hansthm en de kadere enn ved Hirtshas. Frøvrig var vannmassene i Skagerrak ganske hmgene (5-6 C), med en ne vannere kjerne i tioo m dyp (>7 C) i det sentrae Skagerrak. Sathdigheten i de kade vannmassene sm strekte seg ned ti m dyp i den nrske kyststrømmen var gså av ( <29 psu) het ut ti midt i Skagerrak. Brtsett fra i verfaten het inne ved Hirtshas best vannmassene på danskesiden av nrdsjøvannmasser med sathdigheter mem 33.7 g 34.9 p su.

2 Atantiske vannmasser(~ 35 psu) å nå strt sett under 0m dyp, brtsett fra het inne ved nrskekysten g tides inn mt Hirtshas hvr de å ne grunnere. Sydver angs vestkysten av Danmark var vannmassene betydeig kadere enn i Skagerrak, strt sett mem 3 g 4 c g nær bunnen på Huseby Kit var temperaturen under 2 C. Dette var betydeig kadere enn det sm har bitt registrert på nen av de tidigere tktene i apri siden 1988, g skydes den kade vinteren på kntinentet. Jyandske kystvannmasser strekte seg ikke enger nrd enn ti Limfjrden. Det var ingen frandring i ksygenfrhdene i dypet i Skagerrak siden mars, men i Ærøydypet i den nrske skjærgården (st. på Trungen-Hirtshas-snittet) var frhdene frtsatt stagnerende. Her var ksygenknsentrasjnen nå redusert fra 5.57 m -1 ti5.24 m -1 i 140m dyp. Det var ne næringssater igjen i nrdsjøvannmassene i verfateaget på danskesiden i Skagerrak -25 n.m. av Hansthm g ca O n.m. av Hirtshas. Det var i år ingen påvirkning i Skagerrak av jyandske kystvannmasser med større knsentrasjner av nitrat i frbindese med avrenning fra kntinentet sik sm i de t siste årene. Derfr var det heer ikke skjeve N:P-frhd i Skagerrak, brtsett fra på en stasjn inne i skjærgården ved Trungen (Fig. 14). Dette skydtes ka eveavrenning. Her var det mye nitrat g siikat tistede. Sydver angs den danske vestkysten var det små mengder fsfat g siikat tistede, men det var ne økende nitratknsentrasjner særig nærmest kysten i de jyandske kystvannmasser. Knsentrasjnene var imidertid mye avere i år enn i nen av de tidigere årene sm denne undersøkesen har fregått. Dette skydes sannsynigvis iten avrenning fra kntinentet de siste månedene i frbindese med den kade vinteren. N:P-frhdet var økende sydver, men skjevheten var angt avere enn i det sm er bitt bservert de siste par årene. Det be registrert en de krfy angs den danske Skagerrakkysten, særig ute ved Hansthm hvr det sm nevnt gså var ne næringssater. Det be funnet ite ager i hee Skagerrak, brtsett fra at det be registrert en de av diatmeen Cscindiscus cncinnus i vannmassene i mrådet ved Hansthm. Sydver angs den danske vestkysten be det gså registrert ganske mye krfy. Dette skydtes sannsynigvis at det gså her var en de av den stre diatmeen Cscindiscus cncinnus tistede. Frøvrig var det svært ite ager i mrådet, g Fig. 15 viser at det sm ifjr var ite Chryschrmuina spp. i dette mrådet. En eventue påvirkning utver frsmmeren av nitratrike kntinentae kystvannmasser i Skagerrak synes i år å være iten. Kattegat (Fig. 5 g 6) På enketstasjnene i Kattegat å termkinen g hakinen i ca O m dyp, ne dypere ned mt betene g grunnest i den vestige deen. Minimumstemperaturen var mem 3 g 5 C mens den i dypet var mem 5 g 7 C, høyest på de vestige g sydige stasjnene hvr den gså var høyere enn i de tidigere årene. På ae stasjnene var gså sathdigheten høy i dypet, ver 34,5 psu brtsett fra de t vestige stasjnene hvr den var itt under 34. På snittet Gøtebrg-Fredrikshavn å både termkinen g en kraftig hakin mem 5 g m dyp. Aerede under ca m dyp var vannmassene mye satere enn i tidigere år på denne tiden, ver 34.5 psu. Oksygenfrhdene var gde i dypet i Kattegat, brtsett fra på de t vestige stasjnene g ved Øresund hvr knsentrasjnene å mem 4 g 5 m -1, men frhdene var bedre enn i 1995. På Gøtebrg-Fredrikshavn-snittet var ksygenfrhdene gde med 6.31 m -1 i m dyp (90% metning). I ikhet med i Kattegat var gså her ksygenknsentrasjnene ne avere ved bunnen på 25- m dyp i den vestige deen av snittet. Det var vermetning av ksygen g det var ite næringssater igjen i verfateaget.

3 Under ca O m dyp økte knsentrasjnene ti vinteriknende verdier, brtsett fra inn mt Gøtebrg hvr de å en de dypere. I mtsetning ti i 1994 g 1995 hadde det dette året ikke vært nen påvirkning av nitratrike jyandske kystvannmasser under sprangsjiktet. I verfateaget i hee mrådet var vårppbmstringen avsuttet, det var ite krfy igjen brtsett fra mt bunnen på Gøtebrg-Fredrikshavn-snittet. Her be det funnet ne Cscindiscus cncinnus, eers var det ite ager i hee mrådet. Fig. 15 viser at det sm ifjr var ite Chryschrmuina spp. i mrådet. Indre Skagerrak (Fig. 7, 8, 9 g O) Temperaturfrhdene var ganske hmgene ver hee mrådet, med en ne avere temperatur under verfateaget g ned ti bunnen inn mt danskekysten g med en varmere kjerne i de intermediære vannmasser i det sentrae Skagerrak. Sathdigheten viste en kraftig hakin i 5 ti Om dyp, ne dypere ned ut mt den sentrae deen av Skagerrak g inn mt Jmfruand. Sathdigheten ver hakinen var ganske jevn g hmgen utver i Skagerrak (ca 28 psu) brtsett fra nrd av Skagen hvr den var ne høyere. I dypet innerst mt svenskekysten be det ikke registrert nen atantiske vannmasser, mens de ne enger ut be funnet het pp mt m dyp. Nrd av Skagen ut ti ca n.m. be disse vannmassene heer ikke registrert brtsett fra en iten kjerne i - m dyp med høyere næringssatknsentrasjner ca 15 n.m. ut fra kysten. Karakteristisk fr mrådet nrd av Skagen var imidertid at det ikke be registrert ne næringssater het ned ti 00 m dyp. Nutrikinen fugte både her g inn mt svenskekysten mtrent grensen fr atantiske vannmasser (35 psu). Det var både nrd av Skagen g inne ved svenskekysten økende krfymengder nedver mt m sm var det største prøvedypet. Furescensmåingene viste imidertid gså høyere verdier videre nedver mt bunnen enn hva sm er nrmat i disse t mrådene, g det be derfr denne gang gså tatt ksygenmåinger på de siste fire stasjnene inn mt Skagen. Disse måingene viste at frhdene her var uvanige med vermetning av ksygen het ned ti bunnen på 00 m dyp. En iknende situasjn be bservert nrd av Skagen i 1992. Den gang be det både registrert stre krfymengder nede på m dyp g vermetning av ksygen ned tioo m dyp. Ned ti dette dypet be det den gang gså funnet frskjeige arter av diatmeer sm så ut ti å være i gd kndisjn. Antageig skydtes de høyere furescensverdiene nedver mt bunnen i år Cscindiscus cncinnus sm be registrert i vannprøver, men det be ikke fretatt nen måinger av ageknsentrasjner i disse dypene. Denne spesiee situasjnen sm be registrert i 1992 g i år tyder på at det i dette mrådet av g ti kan registreres nrdsjøvannmasser i disse større dypene nrd av Skagen sm nyig har sunket ned fra den euftiske snen g derfr fremdees både har vermetning av ksygen, høyere krfymengder g ager tistede. Det var ingen påvirkning av jyandske kystvannmasser med høye nitratknsentrasjner i indre Skagerrak sik sm det var i 1994 g 1995, g heer ingen høye N:P-frhd (Fig. 14). Fig. 15 viser at det sm ifjr var ite Chryschrmuina spp. i dette mrådet. Risørmrådet (Fig. 11, 16 g 7) Det be i siste de av tktet gså tatt t stasjner i det ytre fjrdbassenget (Østerfjrden) i Risørfjrden g en stasjn på utsiden i kystvannet. Hensikten var å undersøke hvrdan frhdene var inne i denne fjrden sm er en terskefjrd med en terske på 28m g største dyp på 188m i frhd ti ute i kystvannet g ti frhdene i Osfjrden. Temperatur- g sathdighets-frhdene i de øvre vannag ver ca Om var ne frskjeig inne i fjrden g

4 på utsiden med høyere temperatur g avere sathdighet inne i fjrden. Dypere ned var gså betydeige temperaturfrskjeer g sathdigheten mt dypet var ne avere inne i fjrden. I januar var det stagnerende frhd i fjrden, g i mars be det bservert en viss frnyese av de intermediære vannmasser ( tioo m dyp) ne sm tydeig sees både i frdeingen av ksygen- g næringssatknsentrasjnene (Fig. 16). Denne frnyesen har frtsatt i periden frem ti sutten av apri hvr det be registrert en frnyese av vannmassene het ned ti største bservasjnsdyp (1 m) med en ksygenmetning på 65-70 %. Knsentrasjnen av ksygen viste nå et minimum i ti m dyp g samtidig var det nå et maksimum av spesiet fsfat g siikat i dette vannet sm innehdt rester av de stagnerende dypvannmasser sm var hevet pp ti dette nivået. En så str frnyese av dypvannet finner gjeme sted med nen års memrm (Fig. 17) g har ikke bitt bservert i fjrden siden 1991. De største krfyknsentrasjnene be registrert i verfateaget ned ti O m dyp, g diatmeen Cscindiscus cncinnus be her bare bservert i verfateaget i mtsetning ti ute i Skagerrak. Fødevigen 4/5-96 D.S. Daniessen

' ' ' Miiøtkt 1996 15APR- 4MAI Fig.. Kart ver stasjnsnettet 15. apri- 4. mai 1996. Z: hydrgrafiske stasjner.

HIRTSHALS 12 11 9 8 7 >7 TORUNGEN 6 5 4 3 2 HIRTSHALS 9 8 7 TOR UNGEN 6 5 4 3 2... --~ ' 28.~ :~ ",/"" "', 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 6 DATO: 15 APR 1996 PARAMETER: PC 58 24' 8 46' 4 58 16' 8 59' 58 23' 8 ' 5 58 12" 9005' 59 2 8 53' 6 58 08" 9 11 HIRTSHALS 7 8 9 58 9"21' 57 48' 9 40' 57 56' 9"27' 11 57 42' 9 47' 57 51' 9 34' 12 57 38' 9 52' TOR UNGEN 0 DATO: 15 APR 1996 6 PARAMETER: S psu 1 58 24' 8 46' 4 58 16' 8 59' 7 58 9"21' 57 48' 9 40' 2 58 23' 9 5 s 59 12 9 5 8 57 56' 9"27' 11 57 42' 9 47' 3 59 2 9 53' 6 58 08' 9 11 9 57 51' 9 34' 12 57 38' 9 s2 HIRTSHALS TOR UNGEN G.... 8.....-.- 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2.. (:....7~...... ;:-- 6 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 6 DATO: 15 APR 1996 PARAMETER: en 1 58 24' 8 46' 4 58 16' 8 59' 7 58 9"21' 57 48' 9 4 2 58 23' 8 ' 5 58 12' 9 5 8 57 56' 9"27' 11 57 42' 9 47' 3 59 2 8 53' 6 58 08' 9 11 9 57 51' 9 34' 12 57 38' 9 52 0 6 DATO: 15 APR 1996 PARAMETER: O 2 ( m - 1 ) 1 58 24' 8 46' 4 58 16' 8 59' 7 58 9"21' 57 48' 9 4 2 58 23' 9 5 5 58 12' 9 05' 8 57 56' 9"27' 11 57 42' 9 47' 3 59 2 8 53' 6 58 08' 9 11 9 57 51' 9 34' 12 57 38' 9 52' Fig. 2. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, siikat g krfy!! på snittet Trungen- Hirtshas 15. apri1996.

HIRTSHALS 12 11 9 8 7 TOR UNGEN 6 5 4 3 2 ~: J~ ~: 0\/:7: 90 HIRTSHALS 12 11 9 8 7 TOR UNGEN 6 5 4 3 2 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 6 DATO: 15APR 1996 PARAMETER: 02 %Sat. 1 58"24' 8 46' 4 58 16' 8 59' 7 58 9 21 57 48' 9 40' 2 58 23' 8 ' 5 58 12' 9005' 8 57 56' 9"27' 11 57 42' 9 4r 3 58"' 8 53' 6 58 08' 9 11 9 57 51 9 34' 12 57 38' 9 52' 0 6 DATO: 15 APR 1996 PARAMETER: POt f...m - 1 58 24' s 46' 4 58 16' s 59' 7 58 9"21' 57 49' 9 40' 58 23' a s 5 ss 12 9 s 8 57 56' 9 27' 11 57 42' 9 47' 59 2 s s3' 6 s8 s 9 11' 9 57 sr 9 34' 12 57 38' 9 s2 HIRTSHALS 12 11 9 8 7 TOR UNGEN 6 5 4 3 2 HIRTSHALS 12 11 9 8 7 TOR UNGEN 6 5 4 3 2 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 6 Fig. 2. Frts. DATO: 15 APR 1996 PARAMETER: NO 3 m - 1 1 58 24' 8 46' 4 58 16' s 59' 7 5a 9"21 57 48' 9 4 2 58 23' a 5' 5 5s 12' 9 05' 8 57 56' 9"27' 11 57 42' 9 47' 3 5s 2 s 53' 6 5s s 9 11 9 57 51 9 34' 12 57 38' 9 52' 0 6 DATO: 15 APR 1996 PARAMETER: SiOt f...m -1 58 24' s 46' 4 sa 16' s s9' 7 5a 9"21 57 48' 9 40' ss 23' a s 5 ss 12 9 s 8 57 56' 9"27' 11 57 42' 9 47' sa 2 s 53' 6 ss s 9 11 9 57 51 9 34' 12 57 3s 9 s2

O HIRTSHALS 12 11 9 8 7 TOR UNGEN 6 5 4 3 2 DATO: 15 APR 1996 PARAMETER: CHLOROPHYLL 2 J.tg -1. f\. Fig. 2. Frts.

O HANSTHOLM 12 11 9 8 7 6 5 Q. ~ 6) : c_ 5 4 3 2 (;4:.. å6... 5 C35....G 6 OKSØ O HANSTHOLM 12 11 9 8 7 6 5 OKSØ 4 3 2 ~ 34,5 / ~ \. /. \ \ / / ', \ / \ \ J. \ \..,/./ ' \ 31,8 ',_/ : 0 1 0 2 0 5 0 1 0 2 0 : >35 \,' \ /. ~ / '~' 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 17 APR 1996 PARAMETER: re 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 17 APR 1996 PARAMETER: S psu 1 se 03' a s 5 57 44' a 17' 9 57 24' a 2a 2 57 59' a 06' 3 57 ss a 1 6 57 39' a ' 57 19' a ' 1 57 33' a 22' 11 57 14' a 33' 4 57 51' a 12 s 57 29' a 25' 12 57 1 a 35' 1 se 03' a s 2 57 59' a 06' 5 57 44' a 17' 9 57 24' a 2s 6 57 39' a 2 57 19' a ' 3 57 ss a 4 57 51' a 12 1 57 33' a 22 11 57 14' a 33' 8 57 29' a 25' 12 57 1 a 35' O HANSTHOLM OKSØ 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2 ~~~...... 27 26 :::;;--- O HANSTHOLM 12 11 9 6 5 OKSØ 0 1 0 2 0 0 --------------- 1 0 2 0 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 17 APR 1996 PARAMETER: en 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 17 APR 1996 PARAMETER: POt Jm 1-1 1 se 03' a s 5 57 44' a 17' 9 57 24' a 28' 2 57 59' a 06' 6 57 39' a 57 19' a ' 3 57 ss s 1 1 57 33' s 22 11 57 14' s 33' 4 57 s1 s 12 8 57 29' a 25' 12 57' O' a 35' 1 se 03' a s 5 57 44' a 17' 9 57 24' a 28' 2 57 59' a 06' 3 57 ss a O' 6 57 39' a ' 57 19' a ' 1 57 33' a 22' 11 57 14' a 33' 4 57 51' 8'12' 8 57 29' 8 25' 12 57 ' 8 35' Fig. 3. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, fsfat, nitrat, siikat g krfy!! på snittet Oksø Hansthm 17. apri1996.

O HANSTHOLM 12 11 9 8 7 6 5 OKSØ 4 3 2 O HANSTHOLM 12 11 9 8 7 6 5 Q :\:\_2)~1..... OKSØ 4 3 2 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 17 APR 1996 PARAMETER: NO 3 J.m 1-1 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 17 APR 1996 PARAMETER: SiO t J.m - 1 1 58 03' 8 s 5 s7 AA' 8 17' 9 57 24' 8 28' 2 57 59' 8 06' 6 s7 39 9 2 s7 19' 8 ' a s7 s5 8 1 7 57 33 9 22 11 57 14' 8 33' 4 s7 s1 8 12' 8 57 29 a 25' 12 57 ' 8 35' 1 sa 03' a 5' 5 57 44' a 17' 9 57 24' 8 2a 2 57 59' a 06' 6 57 39' a ' 57 19' 8 ' a 57 55' a 1 7 57 33' 8 22' 11 57 14' 8 33' 4 57 51' 8 12' 8 57 29' 8 25' 12 57 ' 8 35' HANSTHOLM 12 11 9 8 7 6 5 OKSØ 4 3 2 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 17 APR 1996 PARAMETER: CHLOROPHYLL 11 J.9 1-1 Fig. 3. Frts.

HANSTHOLM ABERDEEN HANSTHOLM ABERDEEN HARBOOR ~ ~. -;:==::::::::...:: 3 ~3...:.'..::::::::::...:3--.::.:..... -_-_:::~-::...-_-.:.-. < c "" 40 HARBOOR ~ ;...... 33 34. ~.c:=~.. ~34,5 :-,. 40 f"-k: HUSBY KUT ; ====~~~. - <2 : ~ 40 t:::. 3~ 2 ~--:-----: HUSBY KUT 1~~: 33~:.... 34-. ------~ /:_-.:... 40 KNUDE DYB :r : C_i 0 <3. \_. : 3-...:. ~~~~--~~~------~----~--~ DATO: 17- APR 1996 PARAMETER: T C KNUDE DYB t::::. :32...-' J :. ~~ :~~~:----~~~~:--------~--~-L~33~ / DATO: 17- APR 1996 PARAMETER: S psu HANSTHOLM ABERDEEN HANSTHOLM ABERDEEN HARBOOR HARBOOR r-,3 2 ~~ :- c' <0,2 ----~~---~--~--~~ 40 HUSBY KUT O~:_j. ~ 26. ~g. - : ~ : -27..::---:;;:F 40 0t::2'. :; KNUDE DYB : 25 : 26/ ~;;~~--~--~~-L/~--~ DATO: 17- APR 1996 PARAMETER: crt 40 HUSBY KUT KNUDE DYB Ot:::2 ~~ ': ~;;~:--~----~<-0,_2----~~~~0~,2;~~~ _ DATO: 17- APR 1996 PARAMETER: PO 1- m J-1 Fig. 4. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, fsfat, nitrat, siikat g krfy!! på snittet Hansthm mt Aberdeen, Harbør, Husby Kit g Knude Dyb 17.-. apri1996.

HANSTHOM ABERDEEN HANSTHOM ABERDEEN HARBOOR O~ j :J :2/1~: '4 /~. - 1 u: : < --~~----~--~--~--~ 40 40 HUSBY KUT t:::: 'Y KNUDE DYB / r.---, :) r : :. / /. es 4 3 2 ~~~----~ -~~ --~~-'~-L/~ ~~1: _ DATO: 17- APR 1996 PARAMETER: NO 3 1-1m 1-1 HAR BO OR ~ <0,3 - ---------.: ;~-.:..._...:.. 40 40 HUSBY KUT t::::. KNUDE DYB : : <0.4. ~g SKIP: G.M.~DA~N~N~E~V~~~~-_;_--...: --.:~-~-~ DATO: 17- APR 1996 PARAMETER: SiO~- 1-1m -1 <0,3 HANSTHOM ABERDEEN HARBOOR HUSBY KUT 40 KNUDE DYB PARAMETER: CHLOROPHYLL g 1-19. 1-1 Fig. 4. Frts.

3 4 8 9 S psu 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 _s - a.. ; 40 60 70 St. 115 -e-- St. 116 -+-- St. 117-8- St. 118 -e- St. 119 -E- St. 1 ]: a.. ; 40 60 70 -i- St. 115 -e-- St. 116 -+-- St. 117-8- St. 118 -e- St. 119 -E- St. 1 O't 12 14 16 18 22 24 26 28 4 9 ]: a.. ; 40 -i- St. 115 -e- St. 116 -+-- St. 117 _s - a.. ).. c 40 -i- St. 115 -e-- St. 116 -+-- St. 117 60 70 -a- St. 118 -e- St. 119 -E- St. 1 60 70 -e- St. 118 -e- St. 119 -E- St. 1 Fig. 5. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, siikat g krfy g på stasjn 115-1 (Kattegat) 23.-24. apri1996.

0 2 % Sat. 3- PO 4 1-1m - 60 70 80 90 0 1 1 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 -..s -..s a.. c. >- --- St. 40 115 ---e- St. 116 ~ 40 --- St. ------ 115 St. 116 ~ St. 117 -+-- St. 117 -a- St. 118-8- St. 118 60 60 ~ St. 119 ~ St. 119 70 -E- St. 1 70 ~ St. 1 NO; 1-1m - 1 s 4-1 r 1 1 4 1-1m 2 4 6 8 12 14 2 4 6 8 12 -..s -..s c. c. ~ 40 --- St. 115 ---e- St. 116 ~ 40 -+-- St. 117 St. 117-8- St. 118 St. 118 60 60 ~ St. 119 St. 119 70 -E- St. 1 70 St. 1 Fig. 5. Frts.

Kf.9 J19. r 1 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 s - a. ~ 40... St. 117 60 St. 118 St. 119 70 St. 1 Fig. 5. Frts.

FREDRIKSHAVN GØTEBORG FREDRIKSHAVN GØTEBORG 7 6 ~ 5 :: DA TO: 24 APR 1996 DATO: 24 APR 1996 PARAMETER: re PARAMETER: S psu FREDRIKSHAVN GØTEBORG FREDRIKSHAVN GØTEBORG d DATO: 24 APR 1996 DATO: 24 APR 1996 PARAMETER: crt PARAMETER: O 2 ( m - 1 ) FREDRIKSHAVN GØTEBORG FREDRIKSHAVN GØTEBORG DATO: 24 APR 1996 DATO: 24 APR 1996 PARAMETER: 0 2 %Sat. PARAMETER: PO 1- J.m -1 FREDRIKSHAVN GØTEBORG FREDRIKSHAVN GØTEBORG DATO: 24 APR 1996 DATO: 24 APR 1996 PARAMETER: N03 J.m - 1 PARAMETER: SiO 1- J.m 1-1 FREDRIKSHAVN GØTEBORG ~:: 2.. c cr=-0,5: 7 DATO: 24 APR 1996 PARAMETER: CHOROPHY 2 9 1-1 Fig.6. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, siikat g krfy~ på snittet Fredrikshavn- Gøtebrg 24. apri1996.

.. s;.. '--... '-=- MÅSESKÅR ~~. ~''/' ~6 <5 /. ~ 0 1 0 DATO: 26 APR 1996 PARAMETER: re MÅSESKÅR 0 1 0 DATO: 26 APR 1996 PARAMETER: S psu MÅSE SKÅR 0 1 0 DATO: 26 APR 1996 PARAMETER: crt MÅSESKÅR 0 1 0 DATO: 26 APR 1996 PARAMETER: PO!- ).m -1 :::> MÅSE SKÅR 0 1 0 DATO: 26 APR 1996 PARAMETER: N03 ).m - 1 0 1 0 DATO: 26 APR 1996 PARAMETER: Si01- ).m - 1 Fig. 7. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, fsfat, nitrat, siikat g krfy~ på snittet Måseskår 26. apri1996.

MÅSESKÅR ~ : ::_ : _, : '::i,;::. "\.. 1 ~~ ~~) ~ ~ 3.:_ : 1()' : :12:1 ~2 (,s 3 r 6~~~\\ (. 1, r:\..'\... r f. DATO: 26 APR 1996 PARAMETER: CHLOROPHYLL 11 f.19 1-1 Fig. 7. Frts.

9 5 VÅDE RO VADER O <5 >6 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 5 DATO: 27 APR 1996 PARAMETER: T C 0 5 DATO: 27 APR 1996 PARAMETER: S psu VÅDERO VADER O 0 1 0 2 0 ~27,6 0 1 0 2 0 0 5 DATO: 27 APR 1996 PARAMETER: O't 0 5 DATO: 27 APR 1996 PARAMETER: PO ;- m -1 Fig. 8. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, fsfat, nitrat, siikat g krfy g på snittet Vader 27. apri996.

VÅDERO VÅDERO 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 5 DATO: 27 APR 1996 PARAMETER: N03 J.Lm - 1 0 5 DATO: 27 APR 1996 PARAMETER: SiOt J.Lm - 1 VÅDE RO DATO: 27 APR 1996 PARAMETER: CHLOROPHYLL 2 J.Lg - 1 Fig. 8. Frts.

JOMFRULAND KOSTER JOMFRULAND ',, ',' ', ', ',.. KOSTER 0 1 0 DATO: APR 1996 PARAMETER: Te 0 1 0 DATO: APR 1996 PARAMETER: S psu JOMFRULAND KOSTER JOMFRULAND KOSTER 0 1 0 DATO: APR 1996 PARAMETER: crt 0 1 0 DATO: APR 1996 PARAMETER: POt J.im -1 JOMFRULAND KOSTER JOMFRULAND ) KOSTER 5 4 0 1 0 DATO: APR 1996 PARAMETER: NO 3 m 1-1 0 1 0 DATO: APR 1996 PARAMETER: SiOt J.Lm - 1 Fig. 9. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, fsfat, nitrat, siikat g krfy~ på snittet Jmfruand Kster. apri996.

JOMFRULAND KOSTER DATO: APR 1996 PARAMETER: CHLOROPHYLL 2 J.19. 1-1 Fig. 9. Frts.

O SKAGEN 12 11 9 8 "\: :. 5LY1.. 5 6 7 6 5 6 JOMFRULAND 4 3 2 O SKAGEN 12 11 9 8 ;. 7 6 5 JOMFRULAND 4 3 2 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 DATO: MA 1996 PARAMETER: T C 1 se 49' 9' 36' 4 sa 36' 9' 49' 7 sa 16' J s s7 sa J 24' 2 sa 45' 9' 40' s se 29' 9' ss s se 09' J J4' 11 s7 54' J 27' 3 se 4J' 9 45 6 58'23' J 9 sa 03' J J9' 12 s7 49' J0'32' 0 DATO: MAI1996 PARAMETER: S psu 1 se 49 9 36' 4 sa 36' 9' 49' 7 sa J6' J s s7 sa J 24' 2 se 45' 9' 40' s sa 29' 9 ss 8 sa 09' J J4' 11 s7 54' J 27' 3 se 4J' 9'45' 6 58'23' J 9 sa 03' J w 12 57"49' "32' O SKAGEN JOMFRULAND 9 8 7 6 5 4 3 2 O SKAGEN JOMFRULAND 12 11 9 8 7 6 5 4 3 2 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 DATO: MAI1996 PARAMETER: crt 1 se 49' 9' 36' 4 sa 36' 9' 49' 7 sa J6' J s s7 sa J 24' 2 sa 45' 9' 4 s sa 29' 9' ss 8 sa 09' J J4' 11 s7 54' J 27' 3 se 4J' 9'45' 6 58'23' J 9 sa 03' J0'19' 12 57'49' J0'32' 0 DATO: MA 1996 PARAMETER: POt Jmi I-J 1 se 49' 9' 36' 4 sa 36' 9' 49' 7 sa J6' J s J 57' sa J 24' 2 sa 45' 9' 40' s sa 29' 9 ss 8 se 09' J J4' 11 57' 54' J 27' 3 ss 4J' 9'45' 6 se 23' J 9 sa 03' J J9' J2 57 49' J0'32' Fig.. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, fsfat, nitrat, siikat g krfy!! på snittet Jmfruand -Skagen. mai 1996.

O SKAGEN 12 11 9 8 7 6 5 JOMFRULAND 4 3 2 O SKAGEN 12 11 9 8 7 6 5 JOMFRULAND 4 3 2 0: 0 1 0 2 0 0 1 0 2 0 0 DATO: MAI1996 PARAMETER: N03 Jm - 1 1 sa 49' 9' 36' 4 sa 36' 9" 49' 1 sa 16' s 57' sa 24' 2 se 45' 9' 4 s sa 29' 9' ss 8 sa 9 14' 11 57' 54' 27' 3 58'41' 9'45' 6 sa 23' 1 9 sa 03' '19' 12 57'49' '32' 0 DATO: MA 1996 PARAMETER: SiO!- Jm -1 1 sa 49' 9 36' 4 sa 36' 9" 49' 7 sa 16' s 57' sa 24' 2 sa 45' 9' 40' s sa 29' 9" ss 8 sa 9 1 14' 11 57' 54' 1 2r 3 ss 41 9'45' 6 se 23'1 9 sa 3 1 19' 12 57'49' 32 O SKAGEN 12 11 9 8 DATO: MAI1996 PARAMETER: CHLOROPHYLL 11 J9. 1-1 7 6 5 JOMFRULAND 4 3 2.. 0,5 Fig.. Frts.

T C S psu 5 6 7 8 25 27 29 31 33 35 65 65 ]: ]: a. a. ~0 ~0 125 125 St. 156 --- 1 1-1 St. 156 St. 157 -+-- St. 157 St. 158 1 ----- St. 158 ()t 0 2 (m - 1 ) 18 22 24 26 28 3 4 5 6 7 8 65 65 ]: ]: a. a. ~0 ~0 125 125 St. 156 1 1 1 St. 157 ~ St. 157 St. 158 1 ----- St. 158 Fig. 11. Frdeingen av temperatur, sathdighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, siikat g krfy g, i Risørmrådet. apri 1996.

0 2 % Sat. 3- PO 4 1-1m r 1 40 60 70 80 90 0 1 0,4 0,8 1,2 1,6 2,0 2,4 65 65 ]: ]: c.. c.. >- Q 0 ti1 125 125 1 1 St. 156 St. 157 1 1 St. 158 NO; 1-1m r 1 s 4-1 r 1 1 4 1-1m 2 4 6 8 12 14 3 6 9 12 15 18 21 24 27 65 65 ]: ]: c.. c.. ti 0 ti 0 125 125 St. 156 St. 156 1 1 St. 157 St. 157 1 St. 158 1 St. 158 Fig. 11. Frts.

3 40 -w- St. 156 ---- St. 157._ St. 158 Fig. 11. Frts.

' ' S psu m 15 APR- 4 MAI1996 Fig. 12. Sathdighet i m dyp på tktet 15. apri- 4. mai 1996.

' ' NO; IJ.m "i m 15 APR- 4 MAI1996 Fig. 13. Nitrat i m dyp på tktet 15. apri- 4. mai 1996.

' ' ' N : P HØYESTE VERDI 0- m 15 APR- 4 MAI1996 g Fig. 14. Høyeste verdi av N:P-frhdet mem O g m dyp på tktet 15. apri- 4. mai 1996.

Fig. 15. Maksimat anta av Chryschrmuina spp. c/1 x 00 sm be bservert i en prøve på en stasjn på tktet 15. apri- 4. mai 1996.

S psu 0 2 (m - 1 ) 23 25 27 29 31 33 35 2 4 6 8 65 65 ]: ]: Q. Q. i 0 i1 125 125 Jan 1 1 ----- 1 ----- Mar Apr 1 3 - PO 4 J.Lm - NO; J.Lm - 1 2 3 4 5 6 7 8 9 4 8 12 16 65 65 ]: ]: Q. Q. i 0 i 0 125 125 1 1 1 1 Fig. 16. Variasjn i sathdighet, ksygen g næringsater fra januar ti apri1996 på stasjn 157 i Østerfjrden ved Risør.

S 4 1 1 1 1 4 J..tmO 1 40 60 70 80 90 0 ~~~~~~~~~~~~ 65 -..5. c. ~0 125 1 1 Fig. 16. Frts.

7 Østerfirden Risør 6 -. 5 -- 4..s 3 ('4 2 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ 1926 1936 1946 1956 1966 1976 1986 1996 Fig.7. Langtidsvariasjner av ksygen i dypet i Østerfjrden (stasjn 157) ved Risør.