Energibehov barn og unge



Like dokumenter
Generell ernæring - barn. v/kef (klinisk ernæringsfysiolog) Karianne Nordahl Presentert ved vikar KEF Madeleine Eloranta Rossholt 2017

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Næringsstoffer i mat

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kostrådene i praksis

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kosthold ved overvekt

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Kostholdets betydning

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Velge gode kilder til karbohydrater

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Sunn og økologisk idrettsmat

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet og kosthold

Vanlig mat som holder deg frisk

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Fett, karbohydrater og proteiner

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Kosthold og ernæring

Mat før og etter trening

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Måltidets mange funksjoner

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Kapittel 2: Næringsstoffene

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Kjøttbransjen er under press

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Sandefjord svømmeklubb


Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

5-åringer. Barn og vekt

Kosthold for idrettsutøvere

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Grunnleggende ernæringskunnskap

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Spis for livet - spis for hjertet

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge


Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Mat og rehabilitering

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Nødvendige næringsstoffer - en kort introduksjon i ernæringslære forelesningsnotat

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

for Idrettsbarnehagen

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Væskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Mat og måltider i barnehagen

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Nasjonale kostholdsanbefalinger.

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Næringsstoffer og matvaregrupper

Transkript:

Dagens tema Energibehov: Barn og unge Hva består kostholdet vårt av? Proteiner Karbohydrater Fett Mikronæringsstoffer Praktisk gjennomføring Fysisk aktivitet Oppsummering

Energibehov barn og unge

Hva belager vi oss på? Energibehovet skal dekke TEE (REE (BMR) + PAL + DIT) + vekst Gullstd: Indirekte kalorimetri eller DLW Ofte brukt: faktoriell metode med BMR/REE x PAL + evnt. vekst FFM, FM.. forskjeller

Guide til klinisk bruk 0-10 år, friske barn Vekt Væske Energi Protein Na Vekt Væske Energi Protein Na Gutter kg ml/kg Kcal/kg g/kg mmol/kg Jenter kg Ml/kg Kcal/kg g/kg mmol/kg 0-3 mnd 5.9 150 116-100 2.1 1.5 0-3 mnd 5.4 150 112-100 2.1 1.5 4-6 mnd 7.7 150 96-80 1.6 1.6 4-6 mnd 6.5 150 96-80 1.6 1.6 7-9 mnd 8.9 120 85-80 1.5 1.6 7-9 mnd 8.3 120 85-80 1.5 1.6 10-12 mnd 9.8 120 85-80 1.5 1.5 10-12 mnd 9 120 85-80 1.5 1.5 1-3 år 12.6 90 85-80 1.1 1.7 1-3 år 11.5 90 85-80 1.1 1.7 4-6 år 18 <20 kg: 1000 ml + 50 ml/kg for hver kg over 10 kg 80-75 1 1.7 4-6 år 18 < 20 kg: 1000 ml + 50 ml/kg for hver kg over 10 kg 80-70 1 1.7 7-8 år 24.5 >20 kg: 1500 ml + 20 ml/kg for hver kg over 20 kg 75-70 0.9 50 mmol 7-8 år 24.5 >20 kg: 1500 ml + 20 ml/kg for hver kg over 20 kg 70-65 0.9 50 mmol

Guide til klinisk bruk 10-17 år, friske barn Lavt aktivitetsnivå (PAL = 1.5-1.45) Moderat aktivitetsnivå (PAL 1.7-1.65) Høyt aktivitetsnivå (PAL = 1.9-1.85) Lavt aktivitetsnivå (PAL = 1.5-1.45) Moderat aktivitetsnivå (PAL 1.7-1.65) Høyt aktivitetsnivå (PAL = 1.9-1.85) Gutter (~ vekt) Kcal/kg/d Kcal/kg/d Kcal/kg/d Jenter (~ vekt) Kcal/kg/d Kcal/kg/d Kcal/kg/d 9 år (~ 29 kg) 56 63 67 9 år (~ 29 kg) 54 59 64 10 år (~ 32 kg) 64 66 71 10 år (~ 32 kg) 59 62 66 11 år (~ 35 kg) 58 60 65 11 år (~ 36 kg) 54 56 60 12 år (~ 39 kg) 55 57 61 12 år (~ 40 kg) 50 52 55 13 år (~ 43 kg) 52 55 58 13 år (~ 46 kg) 46 48 51 14 år (~ 49 kg) 50 52 56 14 år (~ 50 kg) 43 45 48 15 år (~ 55 kg) 48 50 53 15 år (~ 53 kg) 42 44 47 16 år (~ 60 kg) 46 48 52 16 år (~ 55 kg) 41 43 46 17 år (~ 63 kg) 45 47 51 17 år (~ 56 kg) 41 42 45

Percentiler / vekstkurver

Kartlegg ernæringsstatus! Vekst: Vekt, lengde/høyde, HO. Plotte percentilskjema Væskebalanse: våte bleier/urin Avføring (farge, konsistens, obstipasjon, diare, stomi-output, malabsorpsjon?) Blodverdier (A, D, sink, selen, jernstatus (Hb, ferritin, CRP, TfR), B-vit) Kostinntak - nå og tidligere Kostanamnese/kostregistrering, forandringer i appetitt/inntak Klinisk tilstand/diagnose/behandling

Hva består kostholdet vårt av?

De ulike næringsstoffgruppene Makronæringsstoffer Proteiner Karbohydrater Fett Mikronæringsstoffer Vitaminer Mineraler Sporstoffer Væske Væske (1 g = 4 kcal) (1 g = 4 kcal) (1 g = 9 kcal) (1 g = 0 kcal) Tilfører kroppen energi Tilfører ikke kroppen energi Essensielle

Anbefalt sammensetning av makronæringsstoffer 70 Fordeling i E % (energiprosent) 60 50 40 30 20 10 0 Proteiner Karbohydrater Fett

Anbefalt sammensetning av makronæringsstoffer Protein Fett Fett Karbohydrat Karbohydrat Karbohydrat

PROTEINER

Høyverdige proteinkilder

KARBOHYDRATER

Hva er karbohydrater? Kroppens favorittkilde til energi, og er den viktigste energikilden. Karbohydrater er samlebetegnelse for enkle (raffinerte) og komplekse (uraffinerte) karbohydrater, stivelse og kostfiber. Begrenset lagringskapasitet Mange ulike funksjoner Ulik karbohydratkvalitet

Hvordan er karbohydrater bygd opp? Monosakkarider: Glukose ( druesukker ) Fruktose ( fruktsukker ) Galaktose Disakkarider: Sukrose ( sukker ): glukose + fruktose Laktose ( melkesukker ): glukose + galaktose Maltose ( maltsukker ): glukose + glukose Oligo- og polysakkarider: Stivelse Kostfiber

Hvordan velge fullkornsprodukter? Brødskalaen, som viser grovhetsmerket Ekstra grovt: 75-100 % fullkorn Kostfiberinnhold i brød: minst 8 g pr 100 g Kostfiberinnhold i knekkebrød: minst 15 g pr 100 g Fullkornspasta Fullkornsris, villris, brunris m.m. Minst 5 porsjoner frukt og grønt om dagen Anbefalt inntak av kostfiber: Barn > 2 år: 2-3 g pr MJ Skolealder-ungdom: Inntak økes gradvis til 25-35 g/d Voksne: 25-35 g/d

Hvor mye er 30 g kostfiber? 3-6 skiver grovbrød 12 g 1 porsjon poteter 2.5 g 1 gulrot 1.9 g 1 porsjon grønnsaker 6.9 g 1 banan 2.4 g 1 eple 3.7 g 1 tomat 0.8 g SUM = 30 g

Gode karbohydratkilder

FETT Ett fett hva man velger?

Hva er fett? Lipider: fellesnavn for partikler som ikke løser seg i vann Ubegrenset lagringskapasitet: alle de tre makronæringsstoffene kan lagres som fett Mange viktige funksjoner: byggestener i membraner og hjernevev, isolasjon, hormoner, signalstoffer m.m. Ulik fettkvalitet avhengig av molekylstrukturen: triglyserider, kolesterol, mettet fett, umettet fett og essensielle fettsyrer (n3, n6, n7 og n9).

Mettet fett ( dårlig fett ) vs Umettet fett ( bra fett ) Mettet fett (dyreriket) < 7 E % (tilsvarer rundt 16-24 g fett) Smør, harde margariner, melk- og meieriprodukter, kjøtt kjøttprodukter, palmeolje, kokosfett Enumettet fett (planteriket) 10-15 E % Vegetabilske oljer, (olivenolje, rapsolje, m.m.), myk plantemargarin, avokado, kornprodukter, nøtter Flerumettet fett (planteriket) 5-10 E % Fet fisk, vegetabilske oljer (soyaolje, maisolje, linfrøolje), tran

Mettet fett: risikofaktor for hjertekarsykdom Skiller mellom det gode og det dårlige kolesterolet, hhv. HDL og LDL. Høyt LDL og lavt HDL øker risikoen for hjertekarsykdom. Mettet fett øker LDL-kolesterolet, og senker HDL-kolesterolet

MIKRONÆRINGSSTOFFER

Anbefalt inntak: Barn 0-9 år, menn 10-17 år, kvinner 10-17 år, voksne* Vitaminer Mineraler og sporstoffer Type mikron. Vit A Vit D Vit C Folat Jern Kalsium Jod Anbefalt daglig inntak (ADI) 3-400 RAE 6-900 RAE 6-700 RAE 7-900 RAE 10 ug 10 ug 10 ug 10-20 ug 25-40 mg 50-75 mg 50-75 mg 75 mg 60-130 ug 2-300 ug 2-300 ug 3-400 ug 8-9 mg 11 mg 11-15 mg 9-15 mg 600-700 mg 900 mg 900 mg 800-900 mg 70-120 ug 150 ug 150 ug 150 ug Kostkilde Lever Gule/grønne grønnsaker/frukt Melkeprodukter Egg Fet fisk og torskelever Frukt, bær og grønnsaker Bønner, linser og belgfrukter Rødt kjøtt Grove kornprodukter Magre melk- og melkeprodukter Frø/korn Fisk og sjøgress Melk- og melkeprodukter Kosttilskudd (eks.) 250-1500 RAE 2.5-1000 ug 50-1000 mg 75-4000 ug 8-100 mg 250-1500 mg 70-150 ug *Ekskluderer gravide og ammende

Sammenheng mellom inntak av mikronæringsstoffer og helsegevinst Lavt inntak Høyt inntak

Vitamin D Så mye fet fisk trenger du i uken!

Kalsium Så mye melk- og meieri trenger du! 1-5 år: 6-9 år: 10-20 år:

KOSTHOLDSSAMMENSETNING Praktisk gjennomføring

Måltidssammensetning og tallerkenmodellen

Noen praktiske eksempler Praktisk gjennomføring

Økende porsjonsstørrelser Før: liten sjokoladebit som tilsvarte ca. 30 min gange. Nå: porsjoner som tilsvarer energi lik hard/intensiv spinning i 2 timer

Energirike drikker 1 glass ekstra 1 glass juice 1 glass brus 1 glass saft 1 glass nektar 1 glass iste lettmelk = 56 kcal = 61 kcal = 63 kcal = 63 kcal = 51 kcal = 57 kcal 1 glass energidrikk 74 kcal

En lørdagskveld

kan inneholder mer energi enn du tror..

Velg smart! 450 kcal / 26 g fett 450 kcal / 10 g fett 3 havreknekkebrød 1 kokt egg + 1 tomat 2 skiver fiskepudding 3 rødbetskiver 2 skiver kokt skinke 1 pære 1 kiwi 1 glass skummet melk

Snacks ulike alternativer.. 250 g potetgull (1 pose) 250 g peanøtter 250 g grønnsaker + dip av 1 dl kesam 1385 kcal 1410 kcal 130 kcal

Snacks ulike alternativer.. To cookies (100 g) tilsvarer hvor mange jordbær? 1400 g Jordbær inneholder 4 x så mye kalsium og mellom 4-966 x så mye av vitaminer, mineraler og sporstoffer

Innholdsfortegnelse 1: Margarin/smør Næringsinnhold per 100 g Energi: 360 kcal Protein: 1 g Karbohydrater: 0,5 g - Tilsatt sukker?? 0 g - Kostfiber? Fett: 40 g - Mettet: 8 g - Enumettet: 15 g - Flerumettet: 15 g Næringsinnhold per 100 g Energi: 737 kcal Protein: 1 g Karbohydrater: 1 g - Tilsatt sukker?? 0 g - Kostfiber? Fett: 81 g - Mettet: 53 g - Enumettet: 18 g - Flerumettet: 1 g

Innholdsfortegnelse 2: Rømme/kesam Næringsinnhold per 100 g Energi: 201 kcal Protein: 2,7 g Karbohydrater: 3,4 g - Tilsatt sukker?? - Kostfiber? Fett: 19,6 g - Mettet: 12,7 g - Enumettet: 4,5 g - Flerumettet: 0,4 g Næringsinnhold per 100 g Energi: 74 kcal Protein: 12 g Karbohydrater: 4,3 g - Tilsatt sukker?? 0 g - Kostfiber? Fett: 1 g - Mettet: 0,6 g - Enumettet: 0,2 g - Flerumettet: 0,2 g

Innholdsfortegnelse 4: Vita leverpostei vs stabburet grov Næringsinnhold per 100 g Energi: 150 kcal Protein: 11 g Karbohydrater: 6 g - Tilsatt sukker?? - Kostfiber 1,2 g Fett: 9 g - Mettet: 1 g - Enumettet: 3 g - Flerumettet: 3 g Næringsinnhold per 100 g Energi: 225 kcal Protein: 10 g Karbohydrater: 3,5 g - Tilsatt sukker?? 0 g - Kostfiber? Fett: 19 g - Mettet 5,2 g - Enumettet 8,5 g - Flerumettet 3,3 g

Innholdsfortegnelse 5: Mager salami vs helfet Næringsinnhold per 100 g Energi: 297 kcal Protein: 25 g Karbohydrater: 0,1 g - Tilsatt sukker?? - Kostfiber? Fett: 21 g - Mettet: 8 g - Enumettet: 9 g - Flerumettet: 2,6 g Næringsinnhold per 100 g Energi: 404 kcal Protein: 22 g Karbohydrater: 0,1 g - Tilsatt sukker?? 0 g - Kostfiber? Fett: 36 g - Mettet: 14 g - Enumettet: 15,5g - Flerumettet: 4 g

Innholdsfortegnelse 6: Pølser vs mager pølse Næringsinnhold per 100 g Energi: 232 kcal Protein: 11 g Karbohydrater: 5 g - Tilsatt sukker?? - Kostfiber 0,9 g Fett: 18,5 g - Mettet: 6,6 g - Enumettet:8 g - Flerumettet: 2 g Næringsinnhold per 100 g Energi: 159 kcal Protein: 13 g Karbohydrater: 4 g - Tilsatt sukker?? 0 g - Kostfiber 1,1 Fett: 11 g - Mettet: 4,4 g - Enumettet: 5 g - Flerumettet: 1 g

Fysisk aktivitet

Oppsummering

Oppsummering 1: Nøkkelråd for et sunt kosthold 5 om dagen! (2.5 porsjon frukt/bær og 2.5 porsjon grønnsaker) Spis grove kornprodukter daglig Magre meieriprodukter!! Reduserer mengde totalenergi uten at det går utover porsjonsstørrelsene Spis fisk minst 2-3 ganger i.l.a. uken (tilsvarer 300-450 g ren fisk) Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin Forsiktig med matvarer som inneholder for mye salt og sukker Vann som tørstedrikk Reduksjon av porsjonsstørrelse til måltider og snack? Ta normalen tilbake!

Oppsummering 1: Nøkkelråd for et sunt kosthold Halvparten av tallerkenen med grønnsaker! La helgen være 1 dag pr uke, ikke halve uken (fre-søn) Reduser porsjonene bruk frokosttallerken til middag Reduser mengde sukkerholdig drikke som juice/saft/brus til 1-2 x pr uke (2-3 dl pr gang) Normale mengder smågodt: 10-15 biter (tilsvarer en porsjon lunsj)

VISSTE DU AT LITT GRØNNSAKER, FRUKT ELLER BÆR TIL HVERT MÅLTID FORT BLIR FEM OM DAGEN? De fleste av oss vet at vi bør spise minst fem om dagen. Spiser du litt grønnsaker, frukt eller bær til hvert måltid, blir det enklere å nå målet. Dinamo Foto: Lisa Westgaard / Tinagent IS-2090 V I S ST E D U AT G R O V E KORNPRODUKTER HOLDER DEG METT LENGER? Bytter du ut fine kornprodukter med grove, får du i deg mer næringsstoffer og holder deg mett lenger. Det skal ikke så mye til. Med noen små grep blir det beste du vet litt sunnere.

VISSTE DU AT BRUS OG SAFT ER DEN VIKTIGSTE ÅRSAKEN TIL AT BARN FÅR I SEG FOR MYE SUKKER? Mange av oss har lett for å gi barna brus eller saft når de er tørste. Plutselig blir inntaket av sukker større enn man tror. Bytter du ut brus eller saft med vann til hverdags, er mye gjort. VISSTE DU AT FISK KAN ERSTATTE KJØTT I MANGE RETTER? Lag for eksempel laksetaco, fiskeburger eller fiskewok. Det skal ikke så mye til. Med noen små grep blir det beste du vet litt sunnere. Dinamo Foto: Lisa Westgaard / Tinagent IS-2090

Spørsmål?