Arbeidsplan for Nei til EU

Arbeidsplan for Nei til EU 2010-2011 Forslag fra Nei til EUs råd samlet 23. - 24. oktober 2010 1

Innholdsliste 1. Grunnlag...3 Den politiske situasjonen...3 2. Folkebevegelsen...4 2.1 Studentarbeid...5 2.2 Kvinnepolitisk arbeid...5 2.3 Internasjonalt samarbeid og europeiske allianser...5 3. Satsingsområder...6 3.1 EØS: opptrapping til 2012, skolering og utredning av alternativer...6 3.2 Kommunalpolitisk arbeid...7 4. Andre prioriterte områder for kunnskapsutvikling og beredskap i perioden...8 4.1 Lisboa traktaten...8 4.2 Forsvar av faglige rettigheter...8 4.3 Helse og velferd...9 4.4 Energi og sikkerhet...9 4.5 Miljø og solidaritet...10 4.6 Schengen og EUs politi og justissamarbeid...11 4.7 Utdanning og forskning...11 4.8 EUs pengeunion...12 4.9 Postdirektivet...12 4.10 Datalagringsdirektivet...13 5. Kommunikasjon...13 5.1 Mediearbeid...14 5.2 Informasjons og kunnskapsformidling...14 2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 1. Grunnlag Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli innlemmet i EU og mot at det norske samfunnet skal tilpasses den samfunnsformen EU-systemet innebærer. Nei til EU kjemper for at Norge fortsatt skal kunne ha en fri og selvstendig rolle i internasjonal politikk utenfor EU. Nei til EU kjemper for at grunnleggende demokratiske verdier blir ivaretatt og at våre naturressurser blir forvaltet og utviklet av norske myndigheter og institusjoner. Nei til EU kjemper for et rettferdig og likeverdig internasjonalt samarbeid, hvor Norge har en aktiv rolle. Organisasjonen Nei til EU har to viktige roller i det norske samfunnet. På den ene siden er vi en selvstendig medlemsorganisasjon, med personlig medlemskap og eget organisasjonsdemokrati. På den andre siden er vi en møteplass, kunnskapsbank og koordinator for alle organisasjonene og partiene på nei-siden. Siden 1991 har organisasjonen hatt fungerende fylkeslag i hele landet med et godt utbygd nettverk i kommunene. De siste årene har Nei til EU hatt et stabilt høyt antall medlemmer. Nei til EU er større enn de fleste politiske partier i Norge. Grunnlaget for det norske samfunnet er folkestyret. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon. Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon, og vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet uten effektiv folkevalgt kontroll. Den politiske situasjonen EU er preget av økonomisk krise, massearbeidsløshet, omfattende protester og streiker i mange EU-land, samt lav tillit i befolkningen og motsetninger om videre veivalg. Mye tyder på at EU vil møte krisen med enda mer overnasjonalitet, på bekostning av medlemsstatenes selvråderett. Omfattende krisetiltak fører blant annet til lavere lønn, lavere pensjon og redusert arbeidsløshetstrygd. Dette skaper motstand og sosial uro, ikke minst blant fagorganiserte. Også utviklingen i enkelte EU-land med økt hets og diskriminering av minoriteter, spesielt mot muslimer og romfolket, er bekymringsfull. Norge preges høsten 2010 av rekordhøyt nei-flertall, og rekordlav tilslutning til norsk EUmedlemskap. På kort sikt er det liten grunn til å tro at dette vil endre seg betydelig. Jasiden har imidlertid varslet en offensiv knyttet til Europautredningen (Sejersted-utvalget), med gjennomgang av blant annet EØS-avtalen. Dette er en offensiv Nei til EU og nei-alliansen vil møte, og samtidig få fram alternativer til EØS-avtalen. Hele organisasjonen og nei-alliansen må bruke tid og krefter i 2011 på å skolere seg og forberede den store samfunnsdebatten om EØS og de øvrige avtalene mellom Norge og EU. Denne debatten kan forventes utover i 2011 og spesielt i 2012/2013. Nei til EU vil også vektlegge kampen mot EU-direktiver som angriper faglige og andre rettigheter, og som endrer Norge i uønsket retning, slik som blant annet helsedirektivet, datalagringsdirektivet, postdirektivet, vikarbyrådirektivet og ESAs angrep på forskriften om anbud i offentlig sektor. Kjerneargumentasjonen til Nei til EU bygger på organisasjonens bærebjelker, og den skal hele tiden videreutvikles. Kjerneargumentasjonen skal knyttes til folkestyre, miljøvern, forsvarlig forvaltning av naturressurser, internasjonal solidaritet, selvstendig utenrikspolitikk og arbeid og velferd. Hvilke saksfelt som er mest aktuelle vil variere over tid. Det er viktig at arbeidsutvalget og styret gjennomfører strategiske debatter og gjør fortløpende vurderinger av hvilke saker organisasjonen trenger mer kunnskap om eller argumentasjonsutvikling på. Nei til EU samler EU-motstanden og holder Norge utenfor EU.

55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 2. Folkebevegelsen Det var som resultat av en folkebevegelse avstemningene 25. september 1972 og 28. november 1994 ble vunnet. Fylkes- og lokallagene må spille hovedrollen i å skape aktivitet og debatt på grasrota. De må derfor sikres økonomiske midler til å drive en aktiv og synlig EU-motstand gjennom informasjonsarbeid, kunnskapsbygging, organisasjonsbygging og medlemsrekruttering. Et godt utbygd lokalt nettverk gir mulighet til å nå og verve folk over hele landet og til å skape og spre kunnskap til flest mulig. Dette arbeidet er grunnlaget for at Nei til EU kan fortsette å være en bred og mangfoldig folkebevegelse. Vi vil at de skal møte en organisasjon med spennvidde og takhøyde. Målet er at alle tillitsvalgte skal få ny kunnskap og god organisasjonserfaring og derfor få lyst til å gjøre en viktig innsats for nei-saken. Nei til EU skal arbeide aktivt overfor minoritetsmiljøer for å spre informasjon om EUspørsmålet og rekruttere medlemmer og tillitsvalgte til Nei til EU. Et høyt medlemstall i Nei til EU gir både politisk og økonomisk styrke til organisasjonen. Både lokallagene, fylkeslagene og sentralleddet har ansvar for å rekruttere nye medlemmer i Nei til EU. Å få eksisterende medlemmer til å betale kontingenten er viktig arbeid. Samtidig er det ikke bærekraftig å kun basere seg på medlemmer man allerede har, og verving av helt nye medlemmer er derfor høyt prioritert i perioden. Sammensetningen av medlemsbasen er også svært viktig. Nei til EU har som målsetting at kjønnsbalansen i medlemsmassen skal reflektere EU-motstanden i befolkningen, og arbeider derfor aktivt for å rekruttere kvinner til organisasjonen. Målet for 2011 er et medlemstall på over 30 000. Kultur har vært, og vil alltid være, en viktig faktor i en folkebevegelse som Nei til EU. Den fungerer som identitetsskaper for nei-folk, den kan knytte nye grupper til organisasjonen, den formidler nei-budskapet på en annen måte enn politisk sakprosa evner. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelige midler, både sentralt og lokalt, slik at kultur kan synliggjøre nei-siden på en aktiv, slagkraftig og nyskapende måte. Styrke samarbeidet med EU-skeptiske partier og organisasjoner (nei-alliansen) sentralt og lokalt Ha utvalg, nettverk og arbeidsgrupper tilpasset både det langsiktige arbeidet og den aktuelle situasjonen. Dette er styrets ansvar Tilby organisasjonskurs for tillitsvalgte i fylkes- og lokallag, for å styrke og danne nye lag Skape og videreføre en vervekultur i hele organisasjonen og utarbeide verveplaner både på sentralt og fylkesnivå Rekruttere flere aktive fra alle lag og grupper i samfunnet, spesielt de som i dag er dårlig representert. Dette gjelder kvinner, folk mellom 25 og 40 år og nasjonale og etniske minoritetsmiljøer Øke mangfoldet i kulturarbeidet ved blant annet ved å benytte kunstnere med minoritetsbakgrunn Vurdere å legge sentrale arrangementer til ulike deler av landet Gjennomføre en landskonferanse over flere dager. Eventuelt ved å samordne eksisterende konferanser til en større konferanse Bruke messer og markeder rundt i landet til å profilere Nei til EU og verve nye medlemmer Legge til rette for barnepass på heldagsmøter og konferanser

107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 2.1 Studentarbeid Nei til EU skal videreføre arbeidet med å rekruttere i yngre alderssjikt. Målet med arbeidet er å utvikle nye måter å arbeide på som sikrer ettervekst og nyrekruttering av medlemmer og tillitsvalgte. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Bidra økonomisk til utgivelsen av to nummer av det EU-kritiske studenttidsskriftet Premiss Videreføre studentsekretærstillingen Etablere Studenter mot EU-lag ved universiteter og høgskoler. Fylkeslagene skal ha en rolle i dette arbeidet Avholde studentarrangementer i samarbeid med UmEU, som studentkonferanse, debatter og andre typer møter Videreføre ordningen med felles studentutvalg for Nei til EU og Ungdom mot EU Produsere materiell til bruk i studentarbeidet 2.2 Kvinnepolitisk arbeid Nei til EU skal arbeide for å synliggjøre og styrke EU-motstanden blant kvinner. Målet med arbeidet er å spre informasjon for å synliggjøre konsekvensene EU har for kvinner spesielt, og for å rekruttere flere kvinner til organisasjonen. Følgende arbeidsområder skal prioriteres: Arbeide for å oppnå målsettingen om å øke kvinneandelen blant medlemmene og å rekruttere flere kvinnelige tillitsvalgte. Dette skal gjøres blant annet gjennom bevisstgjøring i hele organisasjonen om Kvinneplakaten Synliggjøre kvinneperspektivet i alle relevante saker. Arrangere kvinnekonferansen Ha et kvinneperspektiv på større konferanser Bygge kvinnepolitiske nettverk gjennom å fortsette arbeidet med å sikre kvinnepolitiske kontakter i alle fylker Legge til rette for møtepunkt og tilby skoleringsopplegg for tillitsvalgte kvinner, blant annet gjennom å arrangere en samling for kvinnelig tillitsvalgte på begynnelsen av året Søke samarbeid med aktuelle kvinneorganisasjoner og fagforeninger sentralt og lokalt Drive folkeopplysningsarbeid gjennom å utgi kvinnepolitiske nyhetsbrev og informasjonsarbeid. Et nummer av Vett skal ta for seg EU og likestillingspolitikk 2.3 Internasjonalt samarbeid og europeiske allianser Nei til EU skal synliggjøres som en organisasjon som prioriterer bredt internasjonalt samarbeid. Nei til EU skal gjennom kontakter og samarbeid med organisasjoner og enkeltpersoner i andre land arbeide for felles internasjonale mål og verdier. Dette gjelder bl.a. globaliserings- og miljøbevegelsen, kvinnebevegelser og kvinnenettverk, ungdomsorganisasjoner og fagbevegelsen. For den norske EU-motstanden er det en styrke å vise til at det ikke er bare i Norge det er EU-motstandere. I alle EU-landene prøver regjeringene å framstille de lokale EUskeptikerne som spesielle. Tvert imot er det EU-skeptikere over hele Europa. Nei til EU ønsker å prioritere arbeidet og kontakten med europeiske og nordiske EU-motstandere.

159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 Ha god kontakt med EU-motstandere i og utenfor EU Aktivt støtte motstanden mot EU-medlemskap på Island Styrke samarbeidet i TEAM (The European Alliance of EU-critical Movements) Synliggjøre hvordan EU utfordrer autoriteten til FNs organer og konvensjoner. Skape debatt om ulike alternative utviklingsveier for Europa, i samarbeid og forståelse med våre europeiske meningsfeller, der det også legges vekt på internasjonale miljøspørsmål og EUs forhold til land i Sør Styrke kontaktene til bevegelser i land der sentrale stridstema står i brennpunkt Synliggjøre at det er forskjell på EU og Europa og at det eksisterer viktige institusjoner i Europa utenfor EU Støtte opp om Ungdom mot EUs internasjonale arbeid Styrke det nordiske nei-samarbeidet rundt spørsmål av felles interesse Samarbeidet bør kunne utvikles både sentralt og lokalt Bruke Nordisk Råd til å sette søkelyset på spørsmål av felles nordisk interesse i forhold til EU 3. Satsingsområder I 2011 vil Nei til EU særlig prioritere to områder: EØS og kommunalpolitikk. 3.1 EØS: opptrapping til 2012, skolering og utredning av alternativer Nei til EU vil at EØS-avtalen skal sies opp. Erfaringene har vist at deler av avtalen er i strid med resultatene av de to avholdte folkeavstemningene. Det må være både riktig og mulig å finne fram til avtaler med EU som er i samsvar med det som flertallet i det norske folk har gitt uttrykk for. Vi mener det også gir et viktig signal når hele 60 % av folket i en undersøkelse sier at EU har for mye innflytelse i Norge. EØS-avtalen omfatter med unntak av landbruks- og fiskeripolitikken hele EUs regelverk for det indre markedet, også reglene for konkurransepolitikken og for nærings- og regionalstøtte. EØS bygger derfor på de samme markedsfrihetene som EU: den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS-avtalen legger EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. Disse EØS-reglene går foran enhver norsk lov som måtte være i strid med dem. Dette skaper trangere kår for et reelt folkestyre. Nei til EU mener imidlertid at EU-medlemskap er langt verre enn EØS-avtalen. Forskjellen på EU-medlemskap og EØS-avtalen er klar. EØS-avtalen innebærer ingen felles handelspolitikk overfor tredjeland, ingen tollunion, ingen felles landbruks- og fiskeripolitikk, ikke medlemskap i ØMU, ingen samordnet skatte- og avgiftspolitikk og ingen felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Reservasjonsretten er også viktig, selv om den hittil ikke har vært brukt. Det er anslått at av de rettsaktene EU vedtar er i underkant 10 prosent oversendt Norge for å bli innlemmet i våre lover og regelverk. Nei til EU ønsker en mer aktiv politikk fra myndighetene for å ivareta norske interesser overfor EU. Vi ønsker større åpenhet om behandling av EU/EØS-saker i Stortinget og regjeringen, økt offentlig debatt og sterkere fokus på konsekvensene av EØS-avtalen for det norske demokratiet og det norske folk. Nei til EU vil satse på flere strategier og tiltak på kort sikt for å nå vårt langsiktige mål om å si opp EØS-avtalen.

211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 Strategier og tiltak Arbeide aktivt, sentralt og lokalt, med Europautredningens virksomhet, og forberede den kommende EØS-debatten på basis av utredningens arbeid og rapport Oppdatere og skolere organisasjonen og nei-alliansen på diskusjonene rundt EØSutredningen og i EØS-kritisk argumentasjon Sammen med alliansepartnere sørge for en alternativ utredning, som analyserer hvordan andre avtaleformer enn EØS kan sikre norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, samtidig som de dynamiske og udemokratiske elementene i EØSavtalen elimineres Følge aktuelle EØS-saker, spesielt postdirektivet, helsedirektivet, datalagringsdirektivet, vikarbyrådirektivet og anbudsforskriften i offentlig sektor Rette et kritisk søkelys på ESA for å avdekke om ESA går lengre i sin overvåkning enn det er dekning for i EØS-avtalen Synliggjøre at bruk av reservasjonsretten gir avgrensete negative konsekvenser Tilby lokallag og lokallagskontakter hjelp til å synliggjøre de lokale konsekvensene av EØS-avtalen. Lokalt folkevalgte skal få hjelp til å sette fokus på EØS-saker i sitt nærmiljø, bl.a. inn mot kommunevalget 2011 Spre informasjon om EØS-avtalens virkninger for det norske samfunnet på en bred og grundig måte, samt om forskjellen mellom EU-medlemskap og EØS Rette søkelyset på konsekvenser for forbrukerne blant annet som følge av forbrukerrettighetsdirektivet, betalingsdirektivet og tjenestedirektivet Bistå både økonomisk og på andre måter for lokale ledd som ønsker å lage et eget informasjonsmateriell om EØS Imøtegå ja-sidens retorikk om at «EØS er medlemskap uten innflytelse», blant annet ved å vise at mange politiske områder ikke dekkes av EØS, ved å fremheve at de aller fleste rettsaktene fra EU ikke angår Norge, fremheve at Norge har en større utenrikspolitisk handlefrihet utenfor EU og vise til norske internasjonale saksmessige seire Videreføre løpeseddelserien Myter og fakta om EU og EØS 3.2 Kommunalpolitisk arbeid I september 2011 er det lokalvalg. Den norske kommunesektoren blir i stor grad påvirket av EU gjennom EØS-avtalen, uten at dette er tema i debatten i dag. For å opplyse lokalpolitikere, egne medlemmer og velgere om hvilke konsekvenser EU har for den norske kommune-hverdagen, er det viktig å drive et informasjonsarbeid som kan løfte denne debatten, ta i bruk handlingsrommet som finnes i EØS-avtalen og stimulere til handling lokalt. Nei til EU vil derfor ha kommunalpolitikk som et særlig fokusområde i kommende arbeidsår. Arbeidet skal særlig ha som mål å få andre partier og organisasjoner til å løfte EU-spørsmål i valgkampen, og å vise hvordan EØS-avtalen svekker lokaldemokratiet. Produsere kampanjemateriell som viser hvordan EU gjennom EØS-avtalen påvirker norsk kommunehverdag og norsk lokaldemokrati Tilby skolering av egen medlemsmasse, organisasjoner/partier i nei-alliansen og andre interesserte Gjennomføre en kampanje for å verve nei-folk på valglistene, særlig kvinner og personer med minoritetsbakgrunn

263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 Arrangere en kommunalpolitisk konferanse Videreføre det elektroniske nyhetsbrevet Kommunalpolitikk med 20 utgaver i året Fremme interpellasjoner om EØS-relevante saker i norske kommunestyrer og fylkesting Reise på sommerturné for å løfte fram denne saken Videreutvikle arbeidet med å nå kommunesektoren, gjennom å tilby for eksempel foredrag 4. Andre prioriterte områder for kunnskapsutvikling og beredskap i perioden 4.1 Lisboa-traktaten Lisboa-traktaten fra oktober 2007 er et avgjørende skritt mot en statsdannelse. Over 90 prosent av bestemmelsene er identisk med forslaget til EU-grunnlov som ble nedstemt av det franske og nederlandske folk i 2005. Vetoretten fjernes på viktige områder og erstattes med flertallsavgjørelser. EUs lover får forrang fremfor nasjonal lovgivning, det blir felles president og felles utenriksminister, felles sikkerhets- og utenrikspolitikk, og EU får større påvirkning på den økonomiske politikken i de enkelte medlemslandene. I traktaten styrkes de store land på bekostning av de små. EU blir også en juridisk person som kan tiltre internasjonale avtaler og traktater. EU har planer om å tiltre den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon. Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Bruke debatten i EU til å vise det demokratiske underskuddet i EU Synliggjøre den kontinuerlige overførselen av makt fra medlemslandene til EU Følge implementeringen av Lisboa-traktaten nøye Produsere faktaark Skolere hele organisasjonen i traktaten og dens konsekvenser Tydeliggjøre konsekvensene av Lisboa-traktaten for Norge og for et eventuelt norsk EU-medlemskap Legge press på norske myndigheter slik at de innfrir løftet sitt om å oversette Lisboa-traktaten til norsk og gjør den tilgjengelig for befolkningen 4.2 Forsvar av faglige rettigheter EUs rolle i forhold til sosial dumping blir lite diskutert. Nei til EU vil synliggjøre sammenhengen mellom EUs politikk, og det presset mot arbeidstakerrettigheter som vi ser i Norge og EU. EU arbeider på basis av Lisboa-strategien for å bli verdens ledende økonomi. En sterk fagbevegelse oppfattes som et hinder for et fleksibelt og konkurransedyktig marked. Angrepet på fagbevegelsen har først og fremst kommet til uttrykk via dommer i den sterkt politiserte EU-domstolen. Gjennom flere domsavgivelser de siste årene, har domstolen gått til angrep på så vel ILO-konvensjon av 1994, offentlige tiltak mot sosial dumping og konflikt- og streikeretten. Dette har ført til sterke reaksjoner fra europeisk fagbevegelse, som ser at resultatet av domsavsigelsene vil åpne for storstilt sosial dumping. Overfor Norge krever ESA at innføringen av krav om lønns- og arbeidsvilkår i tråd med tariff ved offentlige anbud og oppdrag (ILO 94) fjernes. Gjennom EØS-avtalen kommer det stadig nye direktiver som kan forverre arbeidsmiljø og

315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 lønnsforhold, også i Norge. En innføring av EUs vikarbyrådirektiv vil legge press på norske reguleringer mot bruk av innleid arbeidskraft. Flere i fagbevegelsen frykter at arbeidstakernes rettigheter som er opparbeidet i Arbeidsmiljøloven og gjennom tariffavtaler kan bli svekket. Sosial dumping og en svekkelse av arbeidslovgivning gjør det dessuten vanskelig for seriøse arbeidsgivere og selvstendig næringsdrivende. Støtte kampen mot sosial dumping i Norge og internasjonalt Øke forståelsen for at EØS-avtalen er et hinder i kampen mot sosial dumping Informere om konsekvensene av vikarbyrådirektivet for norsk arbeidsliv og kreve av regjeringen at reservasjonsretten brukes Følge med på at regjeringens «garantier» til norsk fagbevegelse om tjenestedirektivet blir overholdt Styrke vårt samarbeid med fagbevegelsen i Norge og Europa Videreføre prosjektsamarbeidet med Fagforbundet, om temaer som opptar begge organisasjoner Støtte opp om den europeiske fagbevegelsens kamp for å sikre faglige rettigheter i EU-systemet Informere om hva de fire EU-dommene vil bety for norsk fagbevegelse og den nordiske modell 4.3 Helse og velferd Kampen mot EU er en kamp for velferdsmodeller hvor folk sikres nødvendige helse- og sosialtjenester der en bor, uavhengig av funksjonsevne eller økonomi. Helsetjenester er primært et nasjonalt anliggende, men gjennom en rekke dommer har EU lagt grunnlaget for et felles regelverk. Et eget pasientrettighetsdirektiv, også kalt helsedirektivet, med formål om å liberalisere helsetjenester, er nå under behandling i EU. Nei til EU vil følge med på utviklingen innen området, og holde debatten levende. Nei til EU sentralt skal sende ut oppdatert informasjon om helsedirektivet. Holde kontakten med helse- og sosialpolitiske miljøer nasjonalt og internasjonalt Utfordre norske helsepolitikere på hva som vil skje med norsk helsesektor dersom helsedirektivet implementeres i Norge Løfte opp temaet gjennom spredning av materiell og artikler i fag-relevante media Invitere fagorganisasjonene innen helse- og sosialsektoren i Norge til å engasjere seg i debatten Arrangere møte/seminar/kurs om temaet i løpet av arbeidsåret Kreve at direktivteksten oversettes til norsk Kreve at direktivet sendes ut på åpen høring til alle relevante instanser 4.4 Energi og sikkerhet Sikkerhetspolitikk og energipolitikk veves stadig tettere sammen. Norges posisjon som energieksportør til EU, og EUs rolle som energiimportør, gjør energi til en svært viktig del av EU-debatten. Nei til EU ser på sikkerhetspolitikken som et tema som må ses i sammenheng med både energi og ressursforvaltning. Spesielt nordområdene vil være et kritisk område for det energi- og sikkerhetspolitiske spillet mellom Norge og EU. EU

367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 ønsker å bli permanent observatør i Arktisk Råd. Nei til EU ønsker ikke en slik utvikling. Vi mener de gode erfaringene med grenselinjeforhandlingene med Russland viser at Norge i motsetning til hva ja-siden alltid har sagt godt kan hevde sine nasjonale interesser uten å måtte basere seg på EU. Som en sentral politisk og økonomisk aktør vil EU også vise militære muskler. EU har lagt grunnlaget for en militær oppbygging med egne institusjoner som er uavhengig av NATO. Den er bygd opp som offensive kampstyrker, og ikke som noen «fredsbevarende» styrke. EUs egne retningslinjer for bruk av hæren sier at den skal kunne settes inn hvor som helst i verden. EUs militære oppbygging understøtter Lisboa-strategien om å bli ledende i verdensøkonomien. Det åpnes også for at styrkene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. Nei til EU mener Norges deltakelse i fredsbevarende operasjoner skal skje i FN-regi. De rike energiressursene setter Norge i en unik situasjon. Det stadig økende energibehovet i Europa vil gi Norge en betydelig markedsmakt, og forvaltningen av ressursene vil være et betydelig utenrikspolitisk virkemiddel. Kreve at Norge trekker sitt bidrag til EUs innsatsstyrker og går ut av EUs felles innkjøpsordning for militærmateriell Videreføre debatten i Nei til EU om sikkerhetspolitikk, EUs felles utenrikspolitikk og militære oppbygging, herunder hva nordisk samarbeid kan bety Utarbeide utredninger og debattmateriell om den energipolitiske situasjonen i EU, og hvordan denne vil påvirke den interne politikken i EU, og EUs politikk rettet mot energiproduserende stater som Norge Arbeide for at Norge opptrer uavhengig av EU i nordområdepolitikken, og ikke bidrar til inntreden i Arktisk Råd Formidle vår kunnskap om energiforvaltning og energipolitiske muligheter gjennom møter, spredning av materiell og bruk av media Se energi og sikkerhet i sammenheng med ressursforvaltning på andre områder 4.5 Miljø og solidaritet Nei til EU vil vise Norges handlefrihet til å spille en positiv rolle for miljøet i vårt eget land og i internasjonale sammenhenger utenfor EU. Nei til EU vil nøye følge EUs politikk på klima, transport, energi, landbruk, fiskeri og biologisk mangfold. Like viktig er det å følge konsekvensene av EUs økonomiske politikk på miljøet. EU er ikke et solidaritetsprosjekt, noe politikken overfor fattige land i sør vitner om. Det er av stor betydning at Norge bruker sin uavhengighet i internasjonale klimaforhandlinger. Nei til EU må vise hvor viktig denne friheten er. Global oppvarming vil i størst grad ramme verdens fattigste, og derfor må Norge vise ansvar. Norge kan tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora, og føre en selvstendig handelspolitikk overfor fattige land. Nei til EU vil bidra til at FNs arbeid for menneskerettigheter, miljø og helse gis større tyngde enn internasjonale organisasjoner som fremmer samme ideologiske budskap som EØS-avtalen blant annet WTO, IMF og Verdensbanken. Følge de internasjonale klimaforhandlingene Peke på eksisterende og mulige nordiske initiativ i miljø- og utviklingsspørsmål

420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 Arbeide for å opprettholde nasjonal beslutningsmyndighet på GMO-området (genmodifiserte organismer) Videreføre samarbeidet med miljøbevegelsen, solidaritetsorganisasjoner og globaliseringsbevegelsen gjennom blant annet Norges Sosiale Forum og Handelskampanjen. Skape debatt om EUs regionale frihandelsavtaler som EPA (Economic Partnership Agreement) med land i Afrika, Stillehavet og Karibia Samarbeide med og støtte EPA-kritiske internasjonale miljøer og organisasjoner Oppfordre lokal- og fylkeslag til å bruke FN-dagen 24. oktober til å markere at verden er større enn EU, og at Norge har større handlefrihet til å jobbe for miljø og solidaritet utenfor EU Arbeide med EUs landbruks- og fiskeripolitikk i et miljø- og solidaritetsperspektiv. Spesielt vil vi følge EUs arbeid med revidering av sin fiskeripolitikk 4.6 Schengen og EUs politi- og justissamarbeid Nei til EU vil følge utviklingen av Schengen-avtalen og Dublin 2-forordningen, og jobbe for å sette EUs politi- og justissamarbeid på dagsorden. Spesielt vil vi skape debatt om konsekvensene for mennesker på flukt, menneskerettigheter, personvern og inkluderingspolitikk. Gjennom Schengen-avtalen blir medlemslandene knyttet til fellesordninger for å ta hånd om flyktninger og asylsøkere som kommer til Europa, herunder bl.a. Frontex. Det uttalte målet med Frontex er å beskytte EUs yttergrenser mot for eksempel ulovlig innvandring og terrorister, og fungerer som en mur mot omverden. Mennesker som ønsker å søke asyl i Europa behandles svært dårlig i mange EU-land. Det er en utstrakt bruk av internering og tvangsdeportasjon, og det finnes også mange eksempler på at mennesker blir beskutt i forsøket på å ta seg over den europeiske grensen for å søke asyl. Slik Frontex fungerer i dag kan den være til hinder for asylretten, og dermed i strid med menneskerettighetene. Nei til EU mener at Norge må stå imot EUs press om deltakelse i Frontex, og bør tre ut av Schengen-samarbeidet. : Være en pådriver for en kritisk debatt om Schengen-avtalen og Dublin 2-forordningen Sette fokus på EUs asylpolitikk og Frontex 4.7 Utdanning og forskning Nei til EU hevder i motsetning til den norske regjeringen at EU har en overnasjonal utdanningspolitikk. EU har i en årrekke fattet utdanningspolitiske vedtak i ulike organer, og har egen kommissær for utdanning, kultur og flerspråklighet. Eksempelvis er EUs utdanningsprogram "Livslang læring", som omfatter alle utdanningsnivåer, nedfelt i traktats from, yrkesutdanningen er regulert i flere direktiver og Bologna-prosessen styres i praksis av EU. Den såkalte kvalitetsreformen av høyere utdanning er et direkte produkt av denne. Norge deltar med fulle rettigheter og plikter i EUs utdannings- og forskningsprogram for perioden 2007-2013. Slikt samarbeid er både nødvendig og positivt, men det er viktig at vi ikke mister muligheten til selv å styre vår nasjonale utdannings- og forskningspolitikk. Vår utdanningspolitikk inneholder fortsatt i stor grad kulturelle og allmenndannende målsettinger, mens EUs utdanningspolitikk i all hovedsak handler om utdanning som

473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 virkemiddel for økonomisk vekst. Norge bidrar med betydelige økonomiske midler hvert år til EUs forskningsprogram. Dette er midler vi delvis får tilbake via søknader til forskningsprosjekter. På denne måten blir prioriteringen av våre forskningsmidler i disse programmene i stor grad gjort av EU. Og den norske forskningens eksistens gjøres i større og større grad avhengig av EU-midler. Fortsatt drive kompetanseheving på EUs utdannings- og forskningspolitikk Være årvåkne og kritiske med hensyn til det tilpasningspresset norsk utdanningspolitikk utsettes for Følge departementenes forskningspolitiske aktivitet i lys av EØS-avtalen og diskutere i hvilken grad finansieringen av norsk forskning via EU-midler svekker prinsippet om fri og uavhengig forskning Søke å samarbeide med student- og utdanningsorganisasjoner og fagforeninger om utdanningspolitiske saker Ta initiativ til å opprette et nettverk av EU-kritiske akademikere for å øke synligheten av akademisk EU-motstand 4.8 EUs pengeunion EUs pengeunion (ØMU) er hardt rammet av en gjelds- og finanskrise. I et forsøk på å berge pengeunionen og den felles myntenheten, har EU pålagt medlemslandene velferdskutt, lønnskutt og privatisering. Toneangivende krefter i EU søker å bruke den økonomiske krisen til å fremme enda mer overnasjonal styring av medlemslandene. Arbeidsledigheten i eurolandene er rundt 10 prosent, mens den i Norge er 3 prosent. Pengeunionen øker de økonomiske spenningene mellom landene som inngår i unionen, og legger begrensninger på landenes budsjettpolitikk. Medlemslandene forplikter seg blant annet til ikke å ha budsjettunderskudd som overstiger tre prosent av BNP, og fra og med 2011 skal EU godkjenne statsbudsjettene før behandling i nasjonalforsamlingene. Rentenivået bestemmes ikke nasjonalt, men av en felles sentralbank (ESB) som er uavhengig av politiske styringssignal. : Følge eurokrisen og bidra til kritisk fokus i Norge på EUs håndtering av den Utgi materiell som oppsummerer eurokrisen og dokumenterer EUs rolle, samt analyserer hvordan krisen endrer EUs fullmakter Synliggjøre hvordan pengeunionen øker forskjellene mellom regioner og folkegrupper 4.9 Postdirektivet EUs tredje postdirektiv vil konkurranseutsette distribusjon av brev under 50 gram fra 01.01.2011. Noen land får utsatt frist til 2013. Direktivet vil fungere dyrt, dårlig og distriktsfiendtlig i det norske samfunnet. Det vil kunne bety ned mot tre dagers postombæring i store deler av Norge, og slutt på enhetsporto (lik porto uavhengig av hvor du bor). Det vil særlig gi negative utslag for næringsvirksomhet utenfor Oslo-området. Direktivet vil også bety press på lønns- og arbeidsforhold for de ansatte. Det vil bety svært mye for mange mennesker og lokalsamfunn om Norge nekter å gjennomføre EUs liberalisering på postområdet.

525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 : Kreve at regjeringen bruker reservasjonsretten i EØS-avtalen mot postdirektivet Spre informasjon og skape debatt om konsekvensene av direktivet, for å styrke motstanden og styrke kravet om bruk av reservasjonsretten Slutte opp om kampanjen til de postansattes organisasjon (Postkom) nasjonalt, i alle fylker og flest mulig kommuner Arbeide for at flest mulig kommunestyrer behandler saken og engasjerer seg mot direktivet Kreve at direktivteksten oversettes til norsk 4.10 Datalagringsdirektivet Nei til EUs mål er å påvirke regjeringen og Stortinget slik at reservasjonsretten i EØS blir brukt til å hindre direktivet fra å bli implementert. EUs datalagringsdirektiv ligger til behandling i regjeringen. Nei til EU mener direktivet er et alvorlig inngrep i personvernet i retten til personlig kommunikasjon, og at en slik masselagring av personopplysninger i myndighetsregi rokker ved tilliten mellom borgere og myndigheter og er et steg mot et overvåkingssamfunn vi ikke ønsker. Det er også god grunn til å frykte at personlige opplysninger kan komme på avveie, og også at slike sensitive opplysninger kan bli misbrukt, kommersielt eller politisk. Direktivet diskuteres aktivt i EU og er gjenstand for evaluering og sannsynligvis revidering. Blant annet har implementeringen av direktivet i to land blitt erklært grunnlovsstridig. EUs behandling av direktivet vil få betydning for den norske debatten. Det er dannet en bred allianse av organisasjoner, instanser og enkeltpersoner som motsetter seg at EUs datalagringsdirektiv skal bli norsk lov, gjennom organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet. Nei til EU mener denne alliansen er svært viktig for arbeidet mot direktivet, og støtter formålet. : Følge debatten og holde organisasjonen oppdatert Bidra til å styrke forståelsen av at reservasjon mot datalagringsdirektivet er nødvendig og viktig Søke å påvirke alle de politiske partiene til å støtte reservasjonskravet Aktivt støtte kampanjeorganisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet 5. Kommunikasjon God kommunikasjon er viktig både internt og eksternt. Internt er det avgjørende for å bygge en velfungerende organisasjon, eksternt like viktig for at en meningsbærende organisasjon skal nå ut med sine standpunkter og kunne drive aktivt påvirkningsarbeid. Det er viktig å få fram kvinneperspektivet i arbeidet med medie-, informasjons- og kunnskapsformidling. Nei til EU vil synliggjøre hvordan den økonomiske utviklingen i EU, blant annet ved nedbygging av velferdsordninger, i særlig grad påvirker kvinners situasjon. På samme måte er det i forhold til innvandrere viktig å synliggjøre at EUs økonomiske

577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 politikk, og den sosiale dumpingen som følger av fri flyt av tjenester, ikke er et egnet middel til utjevning mellom folk og land. 5.1 Mediearbeid Nei til EU skal være synlig i media for å påvirke den politiske dagsorden, for å vinne oppslutning for våre standpunkt, anerkjennelse for vårt arbeid og for å trekke til oss nye medlemmer. Nei til EU får oppmerksomhet fra media når vi har redaksjonelt gode nyhetssaker. Utfordringene er å skape disse sakene og sørge for at Nei til EU når ut med dem. På den måten setter vi dagsorden. Samtidig er det viktig at Nei til EU er kjent som en kunnskapsbase for media og andre når de trenger oppdatert informasjon om EU, EØS og saker relatert til disse. Vi skal være en kunnskapskilde og en aktiv kommentator. Skolere alle organisasjonsledd i mediearbeid blant annet ved å benytte sjansene når organisasjonen er samlet til arrangement Arbeide systematisk med debattinnlegg, kronikker og presseutspill både i lokal- og riksaviser Tilby pressepakker og oppfølging i forbindelse med kampanjer 5.2 Informasjons- og kunnskapsformidling Nei til EU har i stor grad holdt seg oppdatert på den løpende utviklingen i EU siden 1991. Det ligger mye kunnskap i organisasjonen, både sentralt og lokalt. Det er likevel et mindretall av EU-motstandere som har fulgt EU-saken tett i perioden etter folkeavstemningen. I tillegg har det kommet til mange nye EU-motstandere, særlig ungdom. Det er altså behov for mye opplæring og diskusjon for å sikre en oppdatert og kunnskapsbevisst nei-side. Utgi inntil 6 nummer av Standpunkt i arbeidsåret Opprettholde og videreutvikle Nei til EUs skriftserie Vett, og i den forbindelse også lage powerpoint-presentasjoner av samme tema, som gjøres tilgjengelig for tillitsvalgte Gjennom sentralleddet lage grundig og faktaorientert informasjonsmateriell, og til enhver tid tilby trykt verve- og informasjonsmateriell på bokmål og nynorsk. Det skal også utgis informasjonsmateriell på samisk Videreutvikle hjemmesidene blant annet gjennom å synliggjøre aktivitet og med et økt fokus på de lokale sidene Det skal lages enkel informasjon på de viktigste minoritetsspråkene, og videreutvikle informasjonen som er tilgjengelig på engelsk Utgi årbok Følge opp produksjonen av en faghistorisk bok om EU-kampen i Norge Gjennomføre en helhetlig profilering med logo- og symbolbruk på sentralt, regionalt og lokalt nivå