ØF-rapport 10/2013 Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark Nullpunktsanalyse 2012 Per Kristian Alnes, Birgitta Ericsson, Merethe Lerfald og Svein Erik Hagen Sammendrag Hele rapporten kan hentes kostnadsfritt fra ØFs hjemmeside: http://www.ostforsk.no/images/rapporter/102013.pdf
SAMMENDRAG Innledning Rapporten utgjør en nullpunktsanalyse for tiltak som skal iverksettes i regi av Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark (inkludert Røros og Holtålen kommuner i Sør- Trøndelag fylke) i perioden 2012-2017. Hovedvekten er lagt på næringenes verdiskaping, men verdiskapingsanalysene er supplert med blant annet skift-andelsanalyser og beregninger av lokaliseringskvotienter. I verdiskapingskapittelet sees det spesifikt på verdiskaping i bærekraftsertifiserte enkeltbedrifter innen fremmøtebaserte opplevelsesnæringer. Videre er reiselivsnæringen, inkludert private fritidsboliger, viet ekstra oppmerksomhet i egne kapittel (kapittel 7 og 8), da denne nye regionale planen erstatter den tidligere fylkesdeldelplan for reiseliv. Det er et kort kapittel om kultur- og opplevelsesnæringenes betydning som tilleggsnæringer i landbruket (kapittel 9). Kultur- og opplevelsesnæringene (KON) består i denne rapporten av fem næringsgrupper: Kulturnæringer Opplevelsesnæringer Overnatting og servering Transport Reisebyrå og reisearrangører Regioninndelingen som brukes er: Fjellregionen: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen, Røros og Holtålen Nord-Østerdalsregionen: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen Glåmdalsregionen: Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Sør-Odal og Nord-Odal Hamarregionen: Hamar, Ringsaker, Stange og Løten Sør-Østerdalsregionen: Elverum, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal og Åmot Ringvirkningsanalysen (Pandakjøringene) gjennomføres for Hedmark fylke. Det innebærer at Røros og Holtålen ikke er med. Definisjoner ellers, datagrunnlag, metoder, vurderinger og avveininger som er gjort er grundig behandlet i egne kapitler (kapittel 2 og 3). Disse refereres ikke her, men det anbefales likevel at leseren ser nærmere på grunnlaget for de beregninger og slutninger som er gjort. Ett viktig moment å ha i mente er imidlertid begrepsskillet mellom verdiskaping og omsetning, og at store omsetningstall ikke nødvendigvis gir stor verdiskaping (se kapittel
4). Verdiskapingen måles enten ved hjelp av regnskapstall eller med sysselsetting registrert etter hvor arbeidsstedet er lokalisert som indikator. Verdiskapingen målt i kroner (regnskapsbasert) angir hvor verdiskapingen skapes, mens sysselsettingsindikatoren i større grad er et uttrykk for den geografiske fordelingen av verdiskapingen. Vi har i sammendraget valgt å holde på den samme nummerering av tabeller og figurer som i analysen, da det på den måten vil være greiere å finne fram til den mer utfyllende konteksten i rapporten. Verdiskaping Verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark er estimert med basis i år 2012, og det er laget egne beregninger for de enkelte regionene. Den samlede verdiskapingen av kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark (inkl. Røros/Holtålen) var i 2012 på 6,1 mrd. kr. Av dette sto Norsk Tipping på Hamar for brorparten, eller ca. 4,2 mrd. Selv uten Norsk Tipping er det høyest verdiskaping i Hamarregionen. Av de fem næringsgruppene i kultur- og opplevelsesnæringene er det kulturnæringene som bidrar mest i Hamarregionen (ekskl. Norsk tipping), med to tredjedeler (tabell 4-1). Samlet for fylket er også kulturnæringene største bidragsyter, med ca. 1 mrd. kr, når en holder Norsk tipping utenom. Nest etter Hamarregionen er det Sør-Østerdalsregionen som bidrar mest til verdiskapingen med i underkant av 0,5 mrd. kr. Viktigste næringsgruppe der er opplevelsesnæringene, som for en stor del er knyttet til alpinanlegget og andre aktivitetstilbud i Trysil (tabell 4-1). Tabell 4-1. Regionfordelt verdiskaping fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. I 1000 kr. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År 2012. Hamar- Sør- Fjell- Glåmdalen regionen Østerdalen regionen Sum Kulturnæringer 641 737 152 024 180 013 51 596 1 025 370 Opplevelsesnæringer 4 325 865 (72 965*) 14 650 162 254 6 507 4 509 276 (256 376*) Overnatting og servering 200 354 60 843 108 027 112 751 481 975 Transport 4 032 9 084 14 636 62 893 90 645 Reisebyrå og reisearrangører 8 150 5 474 8 243 17 056 38 923 Sum KON 5 180 138 (927 238*) 242 075 473 173 250 803 Kilde: Ravninfo, bearbeidet av Østlandsforskning.*Ekskl. Norsk Tipping. 6 146 189 (1 893 289*) Holder vi Norsk Tipping utenfor regnestykket, er verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark ca. 0,2 milliarder kroner større enn i Oppland og en halv milliard
kroner mindre enn i Buskerud (figur 4-3 1 ). Relativisert til verdiskaping pr. innbygger blir disse forskjellene så godt som borte, og alle de tre fylkene ligger i størrelsesorden 8 000-9 000 kr pr. innbygger i verdiskaping i disse næringene. Figur 4-3. Verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringer i Hedmark, Oppland og Buskerud. I 1000 kr. 2012 Hedmark 5 970 009 Hedmark Ekskl Norsk Tipping 1 717 109 Sum KON Oppland 1 506 338 Buskerud 2 236 226 Kilde: Ravninfo og bearbeidet av Østlandsforskning. - 1 000 000 2 000 000 3 000 000 4 000 000 5 000 000 6 000 000 7 000 000 Mer detaljert om verdiskapingen Den største delen av verdiskapingen (ekskl. Norsk Tipping) foregår altså i kulturnæringene, og i kulturnæringene i Hamarregionen (tabell 4-1). Der er det framfor alt fjernsynsprodusenten Fabelaktiv som betyr mye. I alle regionene utgjør også «trykte medier» en betydelig bidragsyter til verdiskapingen, og da særlig de tre store avisprodusentene Østlendingen, Glåmdalsregionen og Hamar Arbeiderblad. I Sør-Østerdalsregionen gjenspeiles også museumsdriften i Elverum i tallene. Opplevelsesnæringene domineres helt av Norsk Tippings (NT) lokalisering til Hamar, og Norsk Tipping står for ca. 90% av verdiskapingen i denne næringsgruppen. Bortsett fra NT gir denne næringsgruppen et stort bidrag til verdiskapingen i Sør-Østerdalsregionen. Det er alpinanlegget (Skistar) og øvrige aktivitetstilbud i Trysil som veier tungt i denne gruppa (tabell 4-1.). 1 I figuren er ikke Sør-Trønderlagskommunene Røros og Holtålen med, mens de er inkludert i Fjellregionen i tabell 4-1. Derfor høyere verditall totalt i tabell 4-1 enn for Hedmark i figur 4-3. Av samme grunn avviker totalsummen i tabell 4-3 og 4-7 fra Hedmarkstallene i henholdsvis tabell 4-4 og 4-8.
Innenfor overnatting og servering er verdiskapingen i alle regioner samlet om lag en halv milliard kroner. Hamarregionen står for 200 mill. kr (ca. 40%) av dette, mens Fjellregionen og Sør-Østerdalsregionen bidrar med henholdsvis 113 og 108 mill. kr. Fjellregionen domineres her av Røros. At Trysils bidrag til verdiskapingen ikke er større beror dels på at det store volumet overnattinger i Trysil gir små sysselsettingseffekter i overnattingssektoren, da mye foregår i private fritidsboliger og i kommersielle anlegg der sysselsettingen først og fremst består av vask/renhold én dag i uka. Det skyldes også strukturelle ulikheter internt i næringsgruppen mellom Hamarregionen og Sør- Østerdalsregionen. Hamarregionen preges av byområdene Hamar, Brumunddal og Moelv med stort lokalmarked for serveringssteder, samtidig med at hotellbedriftene har et mer variert og jevnere belegg over året. I de to næringsgruppene transport og reisebyrå-/reisearrangørvirksomhet er det Fjellregionen som dominer verdiskapingen. Dette skyldes primært lokaliseringen av Gauldal Østerdal Buss og Destinasjon Røros på Røros, samt Orkidéekspressen på Tynset. Resterende deler av den rutebiltransporten som foregår utenom byområdene i fylket kan vi dessverre ikke fange opp i denne analysen, rett og slett fordi selskapenes forretningsadresser ligger utenfor Hedmark. Sysselsetting indikator for lokal del av verdiskapingen I 2012 var den samlede sysselsettingen i kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark inkl. Røros/Holtålen 6 200 personer. I underkant av 3 000 av disse er registrert i Hamarregionen. Når det gjelder sysselsettingen vil ikke Norsk Tippings tilstedeværelse på Hamar ha så stor betydning for bildet som når det gjelder verdiskapingen (tabell 4-3). Tabell 4-3. Regionfordelt sysselsetting fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År 2012. Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdalen Fjellregionen Sum Kulturnæringer 956 418 447 215 2 036 Opplevelsesnæringer 746 (355*) 150 335 53 1 284 Overnatting og servering 979 356 481 411 2 227 Transport 93 171 130 82 476 Reisebyrå og reisearrangører 82 35 21 41 179 Sum KON 2 856 (2 465*) 1 130 1 414 802 6 202 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. * Hamarregionen uten Norsk Tipping. Næringsmessig er det imidlertid verdt å merke seg at målt i sysselsetting skifter «overnattings og servering» og «kulturnæringer» plass i forhold til rangeringen ut fra
verdiskapingstall. Overnatting og servering er dermed den næringsgruppen med høyest sysselsetting, mens både opplevelses- og kulturnæringer har større verdiskaping. Årsakene ligger dels i et lavt lønnsnivå og stor andel deltidssysselsetting, som gir små lønnskostnader i forhold til sysselsettingen, og dels i at næringen i 2012 preges av pressete marginer, volumsvikt og dermed svake/negative driftsresultat. Samtidig må en huske på at det mangler en del av sesongarbeidere knyttet til vinterturismen i Trysil, noe som kan tilsi at verdiskapingen er større enn regnskapstallene viser. Det kan dreie seg om i størrelsesorden 700-800 sesongsysselsatte i alt i Trysil (Möller, Ericsson & Overvåg, 2012). Fordelingen av dem mellom overnatting/servering og opplevelsesnæringer lar seg ikke anslå. Sysselsettingen i kultur- og opplevelsesnæringene utgjør ca. 7% av det totale antallet arbeidsplasser i fylket. Det er på nivå med både Oppland, Buskerud og landet totalt. Andelen i Norge er 8% (Tabell 4-4). Tabell 4-4. Fylkesfordelt sysselsetting fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Antall sysselsatte og andel (prosent) av samlet sysselsetting (antall arbeidsplasser) i fylket. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge. År 2012. Hedmark Oppland Buskerud Norge Kulturnæringer 1 927 (2,2%) 1 962 (2,2%) 2 704 (2,2%) 86 595 (3,3%) Opplevelsesnæringer 1 261 (1,5%) 1 160 (1,3%) 1 433 (1,2%) 23 184 (0,9%) Overnatting og servering 1 989 (2,3%) 3 290 (3,8%) 3 943 (3,2%) 83 337 (3,2%) Transport 446 (0,5%) 427 (0,5%) 308 (0,2%) 7 141 (0,3%) Reisebyrå og reisearrangører 162 (0,2%) 192 (0,2%) 195 (0,2%) 6 600 (0,3%) Sum arbeidsplasser i KON 5 785 (6,7%) 7 031 (8,0%) 8 583 (6,9%) 206 857 (8,0%) Totalt antall arbeidsplasser i fylket og landet 86 336 87 396 124 230 2 589 000 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Kultur- og opplevelsesnæringenes regionale betydning for sysselsettingen For å beskrive næringenes regionale betydning bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ) (for nærmere forklaring se kapittel 4.3). Noe av den «manglende» verdiskapingen knyttet til transport, får vi fram gjennom å bruke LQ for arbeidsplassenes lokalisering. Transport har da relativt stor betydning i alle regionene bortsett fra Hamarregionen. Opplevelsesnæringene har stor betydning i Hamarregionen (Norsk Tipping) og i Sør-Østerdalsregionen (Trysil). Overnatting/ servering har stor betydning i Fjellregionen (Røros), det har også reisebyrå-/reisearrangørvirksomhet (Orkidéekspressen) (Tabell 4-7).
Tabell 4-7. Regionfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark inkl. Røros/Holtålen. År 2012. Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdalen Fjellregionen Sum Kulturnæringer 0,68 0,60 0,82 0,57 0,67 Opplevelsesnæringer 1,98 0,81 2,30 0,52 1,59 Overnatting og servering 0,72 0,53 0,92 1,13 0,77 Transport 0,80 2,99 2,89 2,63 1,91 Reisebyrå og reisearrangører 0,77 0,66 0,51 1,42 0,78 Sum KON 0,85 0,68 1,09 0,89 0,86 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. I sum for alle våre regioner har næringene mindre betydning enn nasjonalt. Selv om de i Sør-Østerdalsregionen har størst betydning i fylket, så er den ikke særlig større enn betydningen i landet som helhet (tabell 4-7). At kulturnæringene har lav LQ er «helt normalt», da denne næringsgruppen har en utpreget by- og sentrumsorientert lokaliseringstilbøyelighet (se eks. Haraldsen, m.fl. 2008). Næringene (KON) samlet har omtrent like stor betydning i Hedmark og Buskerud, dvs. litt mindre enn på landsbasis, mens de i Oppland betyr omtrent like mye eller lite som på landsbasis. Opplevelsesnæringene har imidlertid større betydning i alle de tre fylkene enn i resten av landet. Dette har primært sammenheng med tilbudet innenfor reiselivsmessig infrastruktur, for eksempel aktivitetstilbud til turister (tabell 4-8). Tabell 4-8. Fylkesfordelte lokaliseringskvotienter fordelt på kultur- og opplevelsesnæringer. Hedmark, Oppland og Buskerud. År 2012. Hedmark Oppland Buskerud Kulturnæringer 0,67 0,67 0,65 Opplevelsesnæringer 1,63 1,48 1,29 Overnatting og servering 0,72 1,17 0,99 Transport 1,87 1,77 0,90 Reisebyrå og reisearrangører 0,74 0,86 0,62 Sum KON 0,84 1,01 0,86 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Den næringsmessige fordelingen av sysselsettingen (arbeidsplassene) i Hedmark viser at kultur- og opplevelsesnæringene utgjør om lag 7%, litt mindre enn bygg- og anlegg (8%) og litt mer enn landbruk (6%). Ved slike sammenlikninger bør en imidlertid huske på at tallene ikke er helt sammenliknbare. I det vi har kalt kultur- og opplevelsesnæringer inngår næringsundergrupper fra både industri, transport og tjenesteyting eksempelvis, og den går slik sett «på tvers» av den vanlige grupperingen som tar utgangspunkt i likhet i kjennetegn ved produksjonen/produkt. Vår definisjon her bærer preg av en verdikjedeorientert tilnær-
ming («fra forfatter til bok til bokleser»), hvilket ikke er tilfelle i de øvrige næringene når vi sammenlikner KON slik med tradisjonelle næringsgrupperinger. Sammenlikner vi næringene på noenlunde like premisser, og basert på den offisielle næringsgrupperingen, ser vi at Hedmark domineres av arbeidsplasser innenfor offentlig dominert tjenesteyting (primært helsetjenester) i større grad enn for eksempel Buskerud og landsgjennomsnittet. Primærnæringene står for en relativt stor andel av sysselsettingen. I næringsgruppene «privatdominert tjenesteyting», «varehandel» og «reiseliv», der vi framfor alt finner «våre» kultur- og opplevelsesnæringer, er andelene ikke særlig store sammenliknet med både landsgjennomsnitt og Oppland eller Buskerud. (Figur 4-8.) Figur 4-8. Sysselsettingsandeler fordelt på næringsgrupper og fylker. Hedmark, Oppland, Buskerud og Norge År 2012.%. Offentlig dominert tjenesteyting Privatdominert tjenesteyting* Varehandel* Industri og bergverk Bygg og anlegg Hedmark Oppland Buskerud Norge Landbruk og fiske Reiseliv* 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. * Næringsgrupper som inneholder kultur- og opplevelsesnæringer. Kultur- og opplevelsesnæringenes vekstkraft En bransjes utvikling kan skyldes både strukturelle trekk ved bransjen som helhet, og/eller at de enkelte bedrifter drives «bedre» eller «dårligere» enn den generelle trenden skulle tilsi 2. 2 For nærmere forklaring av skift-andelsanalyse, se kap. 5.1.
Hedmark har en svakere utvikling innenfor kultur- og opplevelsesnæringene i samtlige regioner enn hva man skulle kunne forvente utfra det nasjonale gjennomsnittet. Denne utviklingen kan skyldes både strukturelle trekk i næringssammensetningen, som kan være vanskelig å gjøre noe med på kort sikt, og tap av markedsandeler. Største delen av avviket mellom faktisk og forventet utvikling i Hedmark skyldes sistnevnte man taper i konkurransen med bedrifter andre steder (Se tabell 5-2 i rapporten). Ytterligere bekymring kan legges til ser vi på situasjonen sammenliknet med Buskerud fylke. Buskerud har økt sysselsettingen mer enn man kunne forvente utfra nasjonale trender. På tross av en litt dårlig sammensetning av bransjene, er den mer enn oppveid av en bedre konkurransesituasjon, og Buskerud har altså vunnet markedsandeler. Oppland har en bransjestruktur med stor andel bedrifter i bransjer som er i tilbakegang, noe som gir et dårlig utgangspunkt og i liten grad er/kan påvirkes av egne handlinger. En tredjedel av sysselsettingsavviket kan tilbakeføres til bransjesammensetningen. I tillegg har man tapt markedsandeler i et stort omfang. Hedmark har i utgangspunktet en bransjestruktur som er gunstig og består av bransjer som gir grunnlag for en liten trendmessig vekst. Det er likevel registrert en relativt stor sysselsettingsreduksjon i KON, og man har ikke greid å utnytte den generelle veksten i disse næringene. Hedmark har altså trass i en relativt gunstig utgangssituasjon likevel ikke greid å opprettholde sine markedsandeler innenfor kultur- og opplevelsesnæringene i perioden 2008-2012 (Tabell 5-3). Tabell 5-3. Skift-andelsanalyse på fylkesnivå. Hedmark, Oppland og Buskerud. Perioden 2008-2012. Fylker Hedmark Oppland Buskerud A Sysselsatte i KON-næringer 2012, antall 5 785 7 031 8 583 Faktisk sysselsettingsendring 2008-2012, antall -161-394 142 B C D E Endring 2008-2012.% -2,7 % -5,3 % 1,7 % Forventet endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt, (antall sysselsatte) 65 82 93 Forventet endring korrigert for kommunens næringssammensetning, (antall sysselsatte) 67-64 88 Avvik fra forventet nasjonal vekst (A-B) -226-476 49 Strukturkomponent (C-B) 2-145 -5 F Konkurransekomponent (A-C) -228-330 54 Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning.
Ringvirkninger Aktiviteten i hotell- og restaurantvirksomhet gir grunnlag for ytterligere 0,41 sysselsatt i annet næringsliv i Hedmark. Virkningene er særlig merkbare innenfor varehandel, industri, primærnæringene og bygg/anlegg. De resterende delene av kultur- og opplevelsesnæringene er i Panda operasjonalisert med «privat tjenesteyting», og de gir grunnlag for ytterligere 0,22 sysselsatt i andre næringer i fylket, særlig varehandel (Tabell 6-2 i rapporten). Det kommersielle reiselivet I 2012 var det registrert litt over én million kommersielle overnattinger i fylket, ca. halvparten i hotellbedrifter og halvparten på campingplasser og i hyttegrender. Den ferieog fritidsbetingede trafikken basert på hjemmemarkedet er dominerende. Ferie- og fritidsbetinget trafikk står for om lag 80% av samlet trafikk. Nordmenn utgjør også 80% av den samlede trafikken. Volummessig er Sør-Østerdal og Hamarregionen de to største, med hver seg vel 30% av trafikken. Det er registrert en betydelig nedgang (178 000 overnattinger) i Sør-Østerdal de tre siste årene. Noe skyldes endringer i statistikkgrunnlaget vi har estimert den delen til å ligge i størrelsesorden 50 000 overnattinger i 2012 (Figur 7-5). Figur 7-5. Gjestedøgn etter formål med oppholdet og år. Hoteller o.a. overnattingsbedrifter, campingplasser og hyttegrender. Hedmark 1998-2012. Indeks: 1998 = 100. Indeks 180 Trafikkutvikling etter år og formål. Norge og Hedmark. 1998-2012. Indeks: 1998=100 160 140 120 100 80 60 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 40 20 0 KK Norge KK Hedmark Yrke Norge Yrke Hedmark FF Norge FF Hedmark Kilde: SSB/Statistikknett.com Avhengigheten av kombinasjonen ferie-/fritid, hjemmemarked og vintersesong kan være utfordrende. Trafikknedgangen er først og fremst kommet innenfor ferie- og
fritidssegmentet. Det er naturlig siden det er det største segmentet. Det kan samtidig være et alvorlig signal, da avhengigheten av dette ene segment er så stor. Denne strukturen er også utfordrende fra et økonomisk perspektiv. Losjiinntekten pr. disponibelt romdøgn er langt lavere enn på landsbasis i alle regioner i fylket (en differanse på 150,- - 200,- på årsbasis), og avhengigheten av noen få vintermåneder er stor (figur 7-2). Det er Trysil som i kraft av sin størrelse påvirker strukturtallene både for hele fylket og særlig for Sør-Østerdalsregionen (figur 7-13). Figur 7-2. Inntekt pr. disponibelt romdøgn etter måned og region. Hedmark 2012. Kr. 800 Inntekt pr. disponibelt romdøgn etter måned og region, kr. 2012 700 600 500 400 300 200 100 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Hedmark Norge Glåmdal Hamarregionen NordØsterdal SørØsterdal Røros Kilde: SSB/Statistikknett.com
Figur 7-13. Gjestedøgn etter region og måned. Hedmark 2012. 200 000 180 000 160 000 Gjestedøgn i alt etter region og måned. Hedmark / Røros 2012 Røros i alt 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 SørØsterdal i alt NordØsterdal i alt Hamarregion i alt 20 000 Glåmdal i alt 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kilde: SSB/Statistikknett.com Private fritidsboliger En stadig større del av dagens turiststeder er basert på et markedsgrunnlag med utgangspunkt i private fritidsboliger. Særlig gjelder dette destinasjoner hvor aktivitetsanleggene er avhengig av store volumer for sin drift, typisk alpinanlegg og lignende. Private fritidsboliger utgjør derfor en viktig del av reiselivet, som er en del av kultur- og opplevelsesnæringene. Hedmark er ett av Norges største fritidsboligfylker. I 2013 var det i alt registrert ca. 32 000 fritidsboliger, det utgjør 8% av Norges samlede bestand. Inkludert Røros og Holtålen er tallet omlag 38 000 eller 9%. Fjellregionen og Sør-Østerdalsregionen utgjør de to største målt både i antall fritidsboliger og i tilveksten de siste 15 årene (Figur 8-1).
Figur 8-1. Antall fritidsboliger etter region. Hedmark, inkl. Røros/Holtålen. 2013. Antall fritidsboliger 1997 og tilvekst til 2013 etter region. Fjellregionen 9321 2445 Sør-Østerdal 8725 3034 Hamarregionen 7552 1523 Glåmdal 5319 114 Kilde: SSB 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 1997 Tilvekst 97-13 Antall Lokaliseringen av fritidsboligene avgjør i stor grad hvor man kan forvente ekstra omsetning, selv om omfanget av den i minst like stor grad beror på andre forhold, der det lokale tilbudet vil være en av de viktigste faktorene. Det har ikke latt seg gjøre å estimere verdiskaping eller sysselsetting som kan tilbakeføres til private fritidsboliger. Regnestykket i tabell 8-2 angir omsetning både lokalt i fylket og andre steder i forbindelse med bruk og eie av fritidsboligen, og er altså betydelig overestimert. Tallene viser en samlet omsetning i størrelsesorden rundt 2 mrd. kroner. Tallene inkluderer også omsetning i sektorer som inngår i verdiskapingsberegningene for KON, og tall herfra kan derfor ikke uten videre verken sammenliknes eller summeres med tallene for verdiskapingsberegningene. Ca. 40% av omsetningen er registrert i bygg og anlegg og i forbindelse med innkjøp av varige forbruksgoder (møbler, hvitevarer, osv.). Omtrent like mye er brukt i detaljhandel (inkl. drivstoff) og ulike aktiviteter (opplevelsesnæringer) i forbindelse med oppholdene. Så er det ytterligere en del ca. 20% - som er brukt til oppvarming, forsikring, kommunale avgifter og lignende.
Tabell 8-2. Antall fritidsboliger, bruksdøgn samt estimert omsetning etter region. Tallene inkluderer innkjøp utenfor Hedmark/Røros-Holtålen og innkjøp av eiere bosatt i Hedmark/Røros-Holtålen. 2012. 1000 kr. Region Antall 2013 Bruksdøgn I alt, 1000 kr Glåmdalen 5 433 155 927 312 100 Hamarregionen 9 075 405 545 618 400 Sør-Østerdal 11 759 393 275 712 800 Fjellregionen 11 766 409 323 723 800 Hedmark fylke 33 787 1 201 912 2 096 000 Hedmark inkl. Røros/Holtålen 38 033 1 364 069 2 367 000 Kilder: Ericsson & Grefsrud 2005, Flognfeldt 2012, Farstad og Dybedal 2008, Flognfeldt og Tjørve 2010, Velvin 2006,SSB, bearbeidet av Østlandsforskning Tilsvarende regnestykke er gjennomført for camping- og hyttegrendovernattinger, og også der er det overlapp med verdiskapingsberegningen foran. Campingplasser og hyttegrender genererte i 2012 i overkant av 500 000 gjestedøgn. Samlet omsetning av camping-/hyttegrendturistene har vi estimert til i størrelsesorden 150 200 mill. kr. (tabell 8-3). Tabell 8-3. Antall gjestedøgn i camping og hyttegrender samt estimert omsetning etter region. Hedmark og Røros 2012. 1000 kr. Antall gj.døgn Region Omsetning 2012 Glåmdalen 62 064 181 697 Hamarregionen 48 315 141 446 Nord-Østerdal 27 139 79 452 Røros 9 002 1 26 355 Sør-Østerdal 32 822 96 088 I alt 179 342 525 038 Kilder: Statistikknett.no, Farstad og Dybedal 2010 Kultur- og opplevelsesnæringer som tilleggsnæring i landbruket Av alle jordbruksforetakene i Hedmark oppgir 57% at de driver en eller annen form for tilleggsnæring. Av disse er det om lag 37% som driver med ulike typer næringsaktivitet som kan tilordnes til kultur- og opplevelsesnæringene. Den absolutt mest utbredte er «utleie av jakt- og fiskerett», og som er særlig utbredt i Østerdalen (Tabell 9-1). Følgende tilleggsnæringer i landbruket er i analysen vurdert å utgjøre relevante deler av kultur- og opplevelsesnæringene: Utleie av jakt og fiskerett Camping, hytteutleie, gardsturisme Bortfeste (utleie) av tomter Videreforedling av råvarer til mat for salg Husflid eller småindustri
Tabell 9-1. Andel jordbruksforetak med kultur- og opplevelsesbasert tilleggsnæring (TN) av jordbruksforetak i alt. Regionfordelt. 2010. Hedmark. Hedmark Hamarregionen Glåmdalsregionen Sør- Østerdal Nord- Østerdal Antall jordbruksforetak i alt 3749 1117 1173 572 887 Antall med TN 2144 593 658 356 537 Andel % med utleie av jakt og fiskerett 25 24 14 34 34 Andel % med camping, hytteutleie, gardsturisme 5 2 3 8 8 Andel % med bortfeste av tomter 5 2 8 4 4 % m. videreforedling av råvarer til mat for salg 3 2 3 3 3 Andel % med husflid eller småindustri 1 0 1 1 2 Andel % m. annen tilleggsnæring (ikke KON) 20 23 27 13 11 Andel i alt % med TN 57 53 56 62 61 Kilde: Landbrukstelling: 2010
Postadresse: Østlandsforskning AS Postboks 223 2601 Lillehammer post@ostforsk.no Besøksadresser: Storgata 56, Lillehammer Skolegata 1, Hamar http://www.ostforsk.no Telefon: 61 26 57 00 Telefaks: 61 25 41 65 Bankgiro: 1822 16 81769 Organisasjonsnummer: NO 997 040 457