Statens vegvesens strategi for AutoPASS

Like dokumenter
Statens vegvesens strategi for AutoPASS Robert Fjelltun Bøe Seksjon for transportinformatikk 7. oktober 2009

Organisering av bompengeforvaltningen

Er veien videre klar?

Veien til EETS gjennom EasyGo. Bompengekonferansen 13. Oktober 2011

ITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008

Teknologidagene 2009 Bompengekonferansenen slags oppsummering

Anonymitet og sletterutiner i automatiske bomstasjoner

Vedlegg til Kvalifiseringsgrunnlag - Prekvalifisering

Fremtidens betalingsløsninger og ny bruk av kjent teknologi.

Teknologisk utvikling i bransjen, henger vi med i svingene? Direktør for styringsstaben i Statens vegvesen Vegdirektoratet, Lars Aksnes

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

Automatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt!

Bompengeinnkreving hvor går den europeiske utviklingen?

Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy

Samferdselsdepartementets arbeid med ny ITS lov

Vegdirektørens time Signaler og forventninger til bompengeprosjekter og bompengeselskapene. Fung. vegdirektør Lars Aksnes

Bompengekonferansen 2011 Trondheim

Bompengekonferansen 08 - en slags oppsummering.

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

Nye regionale bompengeselskaper. Status i arbeidet med bompengereformen. Åge K. Jensen Seksjon for brukerfinansiering

Effekter av nedleggelsen av bomringen i Trondheim

AutoPASS betaling i riksvegferjedriften. Morten Welde, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Ferjekonferansen 2012, Bodø, 1.-2.

Konkurransegrunnlag. Vedlegg 1 Sentrale begreper

Fremtidens brikketeknologi. Steinar Furan VP Business Development and Compliance 8 oktober 2009

ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl

Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer?

Prioritering av godstransport

Hva koster anonymitet i bompengebetalingen?

Svar - Innføring av EETS - høring

Omlegging av takst og rabattsystemet for Halsnøysambandet

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Teknisk avdeling i Overhalla

Dansk Folketings transportutvalgs besøk i Oslo 4.januar 2012

Et tjenlig datagrunnlag for smartere transporter og samvirkeeffekter i bytransport

Høring - forslag til endring av Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift

Bompenger fra A til Å.

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse

Velkommen til Norge og til Statens vegvesen

Møte Veipakke Salten AS

Kristiansund. 6.september 2010

ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport. ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet

Restriksjoner for å fremme gunstige transportløsninger

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

NVDB og Bomstasjoner. Bompengekonferansen. Hilde Øfsti

ITS Strategi og ITS Direktivet

Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren

Internasjonale erfaringer med vegprising

Presentasjonens innhold:

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Høring - forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner

Forskrift om samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikantbetalingssystemer i Europa (EETS-forskriften)

Nye ITS-løsninger gir utfordringer gjøre?

muligheter og utfordringer?

CS Norge. Forvaltning. Bompengekonferansen, Trondheim

Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje

Ny organisering av bompengebransjen

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Sak 75/18 Statusoppdatering bompengeinnkreving Bymiljøpakken. Trond Juvik CEO

E6 Øyer Tretten. 17. desember kl 12 starter innkreving av bompenger på. autopass.no

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Strekningen E6 Dal-Kolomoen - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved de seks bomstasjonene

Kost-/nytteberegning av ITS-investeringer for trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet med ITS

Hva gjør Statens vegvesen fremover innen ITS

SAMMENDRAG TUNGBILAVGIFTER I TYSKLAND: THE INVISIBLE TOLL SYSTEM... 4

HØRINGSNOTAT. Høring om forslag til forskrift om samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikantbetalingssystemer i Europa (EETSforskriften)

Personvernhensyn ved innsamling av dynamiske data

Ares Detection AS. Automatisk detektering Av Piggdekk. Automatisk innkreving av Piggdekkgebyr. Bedre Byluft Forum Oslo 27 mars 2017

AutoPASS Beskrivelse av forundersøkelse for IST langtidstesting

Informasjonsmøte AutoPASS Grindgut. Fredag 1/6-2012

Statens vegvesen. Forslag om omlegging av takst og rabattstruktur på strekningen fv 255 Jørstad Segelstad bru

19. oktober kl starter innkreving av bompenger på Rv. 255 Gausdalsvegen og fv. 315 Baklivegen

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

Møte i styringsgruppa for Bymiljøpakken. Administrerende direktør Trond Juvik,

Nasjonal transportplan : status

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Innspill til ny organisering av bompengevirksomheten.

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter

Innst. 240 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Prop. 39 S ( )

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, august, 2009

E6 Gardermoen Kolomoen

Vurdering av bompengepotensiale ved forlenget innkreving av bompenger til finansiering av fv. 107 Jondalstunnelen

Bomvegfinansiering som system - fordeler og ulemper

Fosenpakken. 1. januar 2012 starter innkreving av bompenger i. autopass.no

Veiprising til skrekk og advarsel?

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Omlegging av takst- og rabattstruktur E6 Trondheim-Stjørdal

ITS-strategi for Statens vegvesen

Smartere vegtrafikk med ITS. Lunchmøte Region midt Trondheim Terje Reitaas

Høyringsuttale - bruk av betalingseining i motorvogner

Slik kan Bergen løse sine transportutfordringer

Forslag om omlegging av takst- og rabattstrukturen for fv 108 Kråkerøyforbindelsen og fase 1 av Bypakke Nedre Glomma

DataUT Teknologidagene i Trondheim

Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet

Bompengeinnkreving sett fra et europeisk perspektiv. Norvegkonferansen Bergen, 20.September 2011

Prosjektgruppe fast fra stk, prosjektleder fra Tromsø kommune

FoU og innovasjon. Teknologidagene Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren Klimatilpasning, miljø og lavutslipp

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

ITS og miljø. Pål Rosland Vegdirektoratet Trafikkforvaltning. Teknologidagene 2010, ITS - Infrastruktur, trafikksikkerhet og miljø

Innst. 255 L. ( ) Innstilling til Stortinget frå transport- og kommunikasjonskomiteen. Samandrag. Prop. 80 L ( )

Transkript:

Statens vegvesens strategi for AutoPASS Morten Welde, Teknologi Trondheim Bompengekonferansen 2008, 10.-11. september Britannia Hotell, Trondheim 1

Organisering av strategiarbeidet Prosjekt ledet av Robert Fjelltun Bøe og med følgende andre deltakere: Morten Welde (Tek-T), Kjersti Danielsen (Kommunikasjon), Geir Kjønigsen (Veg- og trafikkavd.) og Jakob Trondsen (Veg- og trafikkavd.) Styringsgruppe med følgende deltakere: Finn Harald Amundsen (VTR), Åge K. Jensen (UTB), Tore Hoven (TEK) Møter med: ITS Norge, utstyrsleverandører, bompengeselskap, Forbrukerrådet, Datatilsynet, brukerorganisasjoner Ferdig: september 2008 Rapport som anbefaling til Samferdselsdepartementet 2

Om AutoPASS Betalingssystem utviklet av Statens vegvesen, første gang tatt i bruk på Sykkylvsbrua i 2001 Basert på mikrobølgeteknologi (5.8 GHz, DSRC) Spesifikasjoner, brikker og vegkantutstyr eid av Statens vegvesen en del av vegen! Ett felles sentralsystem i ferd med å bli innført (ASP modell, men spesifikasjoner eid av SVV) >1,4 mill brikker i omløp 3

Utfordringer ved dagens situasjon: Kundeorientering og informasjon Manglende likebehandling Fravær av et enhetlig kontaktpunkt Forhandlernettverk Høye brukerkostnader for transportransjen Unødvendig mange gebyrer Ulike vilkår for passering ved AutoPASS anlegg Dårlig tilrettelegging for utenlandske bilister 4

Utfordringer ved dagens situasjon: Forvaltning, styring og ansvar Begrenset mulighet for Statens vegvesen for å ivareta informasjonsansvaret Statens vegvesens ansvar for styring og utvikling 5

Utfordringer ved dagens situasjon: Teknologi Brikken Sentralsystemet Forvaltningen av sentralsystemet 6

Utfordringer ved dagens situasjon: Statens vegvesen og AutoPASS Aktivitet og kompetanse Anvendelser 7

Oppsummering utfordringer Oppnå en bedre brukervennlighet gjennom større likebehandling, redusere antall tilleggsavgifter, forbedret kundeinformasjon og bedre tilrettelegging for utenlandske bilister Styrke Statens vegvesens eierskap og ansvar for AutoPASS Øke utberedelsen og bruken av AutoPASS uten at dette fører til økte kostnader for bompengeselskapene Møte internasjonal utvikling mhp. standardisering og teknologisk utvikling Bidra til å nå transportpolitiske målsetninger uten at det fører til urimelige inngrep i personvernet Bruke AutoPASS til å ivareta Statens vegvesens oppgaver innenfor vegprising, trafikkinformasjon og innkreving av miljøavgifter 8

Statens vegvesens målsetninger for AutoPASS Hovedmål: I 2019 skal AutoPASS være et sikkert, effektivt og brukervennlig system for utførelse av offentlige forvaltningsoppgaver mellom offentlige vegmyndigheter og alle norske kjøretøy på det norske vegnettet. Etappemål: Etappe Mål 2010 Nytt organisatorisk rammeverk for AutoPASS på plass. Utstederrollen skal være utskilt fra bompengeselskapene, samt at teknologi, økonomi og avtaleverk er oppdatert for å ivareta dette. Nye, offentlige anvendelsesområder. Dette vil selvfølgelig også avhenge av hvilke nye offentlige avgifter som blir vedtatt innført, men systemet skal være klargjort for å håndtere dem. Nye tilbud til turister/utlendinger i det norske vegnettet. AutoPASS eneste innkrevingsløsning ved innføring av nye bompengeanlegg i Norge 2013 Obligatorisk brikke for tunge kjøretøy. AutoPASS brikke på alle de største ferjestrekninger på stamvegvegnettet. 2019 Obligatorisk brikke med multifunksjon i alle norske kjøretøy. 9

Hvordan nå disse målsetningene? Anvendelser Strategi for Organisering Teknologi 10

Strategi for anvendelse av AutoPASS systemet Anvendelsesområder er svært viktig idet det legger vesentlig føring for teknologi og organisering Det er ingen tvil om at det er stort potensial for å benytte AutoPASS til en rekke ulike formål, men dette vil få ulike konsekvenser Statens vegvesen mottar jevnlig forespørsler om bruk av brikken til ulike kommersielle formål Utfordring: Hvordan kombinere bruk av AutoPASS til fortsatt kostnadseffektiv innkreving av bompenger med flere anvendelsesområder uten at kostnadene og risikoen til bompengeselskapene øker? 11

Ulike anvendelsesområder Kommersielle tjenester Kollektiv transport Ferge betaling 12 Miljøavgifter LEZ Trafikk informasjon Bompenge betaling Vegprising - rushtidsavgifter Parkering Frakt overvåkning og tungbilkontroll Elektronisk oblat Andre kommersielle tjenester Forvaltningsoppgaver Statens vegvesen

Anbefalinger anvendelsesområder Stort potensial for utvidelse av bruken av AutoPASS, men dette medfører økt kostnad og økt risiko for bompengeselskapene En fullstendig åpning for kommersielle anvendelser kan derfor ikke vurderes før AutoPASS-systemet er omorganisert Det anbefales at innsatsen i første rekke konsentreres om å benytte AutoPASS til å nå transportpolitiske mål innenfor trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø områder som Statens vegvesen har et klart ansvar for Men selv slike anvendelser krever endringer i organisering (kort sikt) og teknologi (lang sikt) 13

Et samlet scenario Dagens situasjon 2010 2013 2015 2020 Erfaringer Endrings behov Nye brikker Ny organisering -Utsteder -Informasjon -Service Nye anvendelses områder --Informasjon -Tungbilbrikke -LEZ / Kø-prising -Kontroll Nye anvendelses områder -Elektronisk oblat --OBU for tungbil Konvergens DSRC / GPS- GPRS 14

Strategi for organisering Organiseringen av AutoPASS bør formaliseres Er AutoPASS og tilhørende aktiviteter et område som skal utføres av Statens vegvesen eller overlates til andre gjennom kjøp? ITS-Strategien anbefaler at Statens vegvesens ITS-løsninger skal realiseres gjennom samarbeid eller kjøp dersom det er formålseffektivt => Flere organisasjonsmodeller kan være aktuelle 15

Aktivitetsområder innenfor AutoPASS AutoPASS Kundeservice Utvikling Utstedelse Pengestrøm Sentralsystem Vegkant Utstyr 16

Alternativer for organisering Nullalternativet: Videreføring av dagens situasjon Alt i ett: Én enhet har ansvaret for alle funksjonsområder: kundeservice, utvikling, utstedelse, pengestrøm og vegkantutstyr AutoPASS-tjeneste: Utstederoppgaver, pengestrømmer og kundeservice samles i én enhet AutoPASS tjeneste og drift: Som AutoPASS-tjeneste, men inkluderer også driftsoppgaver Nasjonal kundeservice: Som dagens organisering, men med en funksjon for nasjonal kundeservice 17

Anbefaling til ny organisering av AutoPASS Nullalternativet vil videreføre dagens utfordringer uten å løse dem Alt i ett alternativet er for omfattende å gjennomføre og vil fremtvinge kompliserte prosesser generelt Statens vegvesen ønsker å arbeide videre med enten AutoPASS tjeneste eller AutoPASS tjeneste og drift 18

AutoPASS tjeneste/autopass tjeneste og drift Gir gode muligheter for forbedring av utstederoppgaver og kundeservice Ny enhet vil kunne ta ansvar for utvikling og nye tjenester og anvendelsesområder uten å tilføre risiko og kostnader til dagens bompengeselskaper Ny enhet bør organiseres som et offentlig eid aksjeselskap som skal benyttes til å nå sentrale transportpolitiske målsetninger AutoPASS styrkes som merkevare og Statens vegvesen beholder en reell styringsevne 19

Strategi for teknologi Anvendelser, internasjonal utvikling og regulatoriske krav (f.eks. personvern) skal være førende for teknologiutvikling Strategi for teknologi omfatter innføring av nye brikker, oppgradering av vegkantutstyr og videre utvikling av sentralsystemet 20

Brikker År Etappemålsetting 2009 Ny rammeavtale for brikkeleverandører i løpet 2008. Rammeavtalen skal inkludere noen mindre justeringer i spesifikasjonen samt tilrettelegge for anonymbrikke og gjestebrikke. I tillegg til at det vil bli vurdert endringer i farge og størrelse 2013 Obligatorisk oblat for tungbilder, basert på multifunksjonsbrikke Multifunksjonsbrikken skal støtte håndheving av LEZ og andre mulige funksjoner for tungbiler. Brikken må tilfredsstille nye til krav lesing, registrering av kjørelengde, logging (kvittering) og eventuelt brukergrensesnitt for fører. 2019 Obligatorisk elektronisk oblat for alle kjøretøy, basert på multifunksjonsbrikke Multifunksjonsbrikken skal støtte håndheving av alle oblatt-kontroll ordninger og andre mulige funksjoner for personbiler. Brikken må tilfredsstille nye til krav lesing, registrering av kjørelengde, logging (kvittering) og eventuelt brukergrensesnitt for fører. 21

Vegkantutstyr Ikke noe stort behov på kort sikt for oppgradering av vegkantutstyr Estetiske hensyn blir viktigere 22

23

Sentralsystemet Sentralsystemet er pr. 2008 et moderne system Nye anvendelsesområder som LEZ, eventuell veg/køprising og kommersielle tjenester vil utløse nytt utviklingsbehov, men omfanget av disse er vanskelig å anslå Det er også mulig at det vil oppstå nye krav til knyttet til europeisk interoperabilitet disse må etaten stilling til når de oppstår År Etappemålsetting 2014 Dagens driftsavtale for sentralsystemet utløper. Sentralsystemet tilpasses og implementeres i APAS 24

AutoPASS strategi hva skjer nå? Rapport ferdigstilles fra prosjektet i september Behandles i styringsgruppen i oktober ELM før jul Oversendelse til SD i desember el. januar Handlingsplan 25

Takk for oppmerksomheten! morten.welde@vegvesen.no 26