Framtidens byer Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Trondheim 23.10.08
Bakgrunn for Framtidens byer St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder: Tett mangfoldig by med høy kvalitet Sterkt sentrum, byutvikling rundt kollektivakser Klimaforliket 17.01.08: Karbonnøytralitet senest i 2030 Mange byer og tettsteder sliter med å få til en bærekraftig arealbruk Spredt og klattvis utbygging skaper bilavhengighet, gir økt transportbehov og luftforurensning 2
Regjeringen vil invitere de største byene til et samarbeid om Framtidens byer med spesielt fokus på å redusere de lokale klimagassutslippene 3
Hvorfor Framtidens byer? Kommunene har virkemidler for å kunne påvirke rundt 20 % av samlede klimagassutslipp De største byområdene forurenser mye i kraft av sin størrelse og har stort potensial for reduksjon Ca 40 % av landets befolkning bor i disse byområdene Erfaringene fra Framtidens byer skal tilflyte alle norske byer og tettsteder 4
Klimagassutslipp 2005 fordelt på kilder Alle kommuner Storbyer Skip, fly, motorredskap 13 % Vegtrafikk 19 % Oppvarming, Kjøling 37 % Skip, fly, motorredskap 9 % Oppvarming, Kjøling 27 % Prosessutslipp landbruk avfall 31 % Vegtrafikk 51 % Prosessutslipp 13 % 5
Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg, forbruk og avfall samt å begrense uheldige virkninger av klimaendringene Delmål er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på helse, opplevelse og næringsutvikling 6
Politisk møte Stat, byer, FK, KS Administrativt møte Stat, byer, FK, KS Faglig støtte Programledelse MD INFO Koordinering (depter, KS) SD Asplan Viak OED Norconsult MD NN MD DSB Areal og transport Energi i bygg Forbruk/ avfall Klimatilpasning
Alle må trekke i samme retning Staten (spes. MD, SD, OED, KRD med direktorater og underliggende etater), KS, fylkeskommunene og byene samarbeider om løsningene Det regionale nivå, næringslivet og befolkningen må trekkes med Forpliktende avtaler finansiert ved målrettet bruk av ordinære budsjettmidler og støtteordninger + noe friske midler 8
Intensjonsavtale Undertegnet av partene 17. juni 2008 Staten, KS og byene er enige om: økt samhandling mål og retning satsing på de fire områdene behovet for forpliktende avtaler 9
Intensjonsavtalen: Vi, staten og kommunene, vil gjennom økt samhandling oppfylle disse målene. Vi vil utvikle samarbeidet med regionale myndigheter og mobilisere næringslivet, befolkningen og organisasjoner til å delta i arbeidet. Vi vil utnytte tilgjengelige ressurser bedre, utvikle mer effektive virkemidler og prøve ut nye tiltak for å fremme klima- og miljøvennlige byer. Staten vil også ta i bruk særskilte virkemidler for byenes arbeid. Partene vil strekke seg langt for å nå målene for Framtidens byer. Innsatsen skal gi målbare resultater og fremragende praktiske eksempler som også skal komme andre byer og byregioner til gode og bidra til politikkutvikling på alle nivåer. Staten og kommunene vil gå foran med et godt eksempel og feie for egen dør i klimaarbeidet. 10
Intensjonsavtale (forts) 1. Arealbruk og transport Vi vil få til en arealbruk og et lokaliseringsmønster som reduserer arealinngrep og transportbehovet og legger til rette for miljøvennlig transport. Vi vil styrke kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet og stimulere til mer effektiv varetransport og gode fellesløsninger. Vi vil styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken. Vi vil styrke samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområdet eller etablere et slikt samarbeid der dette ikke finnes. Vi vil integrere arbeidet med arealbruk og transporttiltak innenfor Framtidens byer med pågående eller påtenkte bypakker for transport, miljø og byutvikling. 11
Intensjonsavtale (forts) 2. Stasjonær energibruk i bygg Vi vil bidra til å redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energiøkonomisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger m.v. Vi vil bidra til å utvikle og ta i bruk lavutslipp- og nullutslippløsninger for nye bygg. Vi vil styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg med sikte på å fase ut fossile energikilder. 12
Intensjonsavtale (forts) 3. Forbruksmønster og avfall Vi vil kjøpe varer og tjenester som gir lave klimagassutslipp. Dette vil også bidra til å øke produsenter og leverandørers ansvar. Vi vil arbeide for at også offentlig eide foretak, næringslivet og befolkningen gjennom innkjøp, drift og forbruk bidrar til å redusere klimagassutslippene. Vi vil redusere avfallsmengden gjennom endret forbruksmønster, ombruk, bedre kildesortering, resirkulering og økt material- og energigjenvinning. 13
Intensjonsavtale (forts) 4. Tilpasning til klimaendringer Vi vil vektlegge kartlegging av områder utsatt for flom, vind, havnivåstigning, jordras/utglidninger, mv. som følge av et endret klima. Vi vil kartlegge samfunnsområder særlig utsatt for helsemessige konsekvenser av klimaendringer, bl.a. vannforsyning, avløpsforhold og badevannskvalitet. Vi vil innarbeide risikosoner i kommunale arealplaner for å kunne forebygge mot skader på eksisterende bebyggelse og infrastruktur, sikre en god arealutvikling og trygg lokalisering av ny bebyggelse og infrastruktur. Vi vil legge til rette for arealbruk og løsninger som kan redusere sårbarheten for og virkningene av perioder med ekstrem-vær, som for eksempel sterk vind eller store nedbørsmengder. 14
Milepæler Administrativt oppstartsmøte i august 2008 Byene lager handlingsprogram i løpet av høsten, med politisk behandling på nyåret Temavis oppfølging i fagnettverk i november, utkast til handlingsprogram Avtaler med byene vinter 2009 Administrative møter, konferanse/ politisk møte våren 2009 Nettside og informasjonsplan 15
Arbeidet med handlingsprogrammene Tiltak innen ATP gir størst effekt, energi i bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning er også viktig, men helheten er viktigst De gode helhetlige løsninger oppnås ikke uten samarbeid regionalt, samarbeid mellom forvaltningsnivåene, samarbeid med befolkning, næringsliv og organisasjoner Ulike virkemidler må utvikles økonomiske, stimulerende, restriktive, regelverk, organisatoriske viktig å se på kost-nytte og skille ut det som kan gjøres raskt til lave kostnader Bruke erfaringer fra andre byer 16
Trondheim Plussen el-buss Styr unna parkeringsjakten rundt sykehuset! Parker på Marienborg og ta gratisbussen plussen videre til St. Olavs Hospital. Plussen går hvert tiende minutt fra 6.30 om morgenen til klokka 16. 30 på ettermiddagen. Det er ni plussholdeplasser på sykehusområdet. Les mer om p-plassene og priser. Helhetlig gang- og sykkelveinett Reduksjon av antall P-plasser i sentrum Kollektivfelt på innfartsårene Innfartsparkering og gratis el-buss til sykehuset 17
Bergen Løvåshagen lavenergi og -passivhus Passivhus kan bygges rimelig og med tiltalende arkitektur Foto: Øyvind Aarvig Foto: Øyvind Aarvig 18
Freiburg - Areal- og transport - Energi i bygg - Forbruk og avfall - Klimatilpasning I bydelen Vauban var bybanen på plass før beboerne flyttet inn. Det gamle bysentrum er bilfritt, og tilrettelagt for myke trafikanter. Framtidens byer 23.10.08 I Freiburg har kollektivtrafikken forrang 19
Handlingsprogram - Avtaler Handlingsprogrammet danner grunnlag for forpliktende avtaler mellom by og stat Avtalene kan deles opp etter temaer og undertemaer, med ulik tidshorisont Avtaler på områder hvor staten kan bidra spesielt Begge parter skal feie for egen dør 20
Utdrag fra statsbudsjettet 2009 (I tillegg bompengemidler m.m.) Framtidens byer 2008 11 2009 25 Belønningsordning for bedre kollektivtransport Gang- og sykkelveier 162 430 323 500 Jernbaneformål 7.520 8.840 Transnova 0 50 Enova (ubrukte midler fra 2008 overføres) 1.390 1.426 21