Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet"

Transkript

1 Ordfører Arild Hausberg Tromsø kommune Rådhuset 9299 TROMSØ Deres ref 08/843/14498/08-K21 Vår ref Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Tromsø kommunes brev av 4. april 2008 og vedtak i formannskapet 25. mars 2008 om å delta i samarbeid om Framtidens byer byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Vi viser også til miljø- og utviklingsministerens brev av 6. mai der byene ble invitert til politisk møte 17. juni og varslet om at departementene sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) ville gi en første tilbakemelding til byene før møtet. Miljøverndepartementet har nå, sammen med Samferdselsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS, gått gjennom det innsendte materiale for å få en oversikt over byenes prioriteringer og tiltak. For hver by har vi utarbeidet en foreløpig kortfattet oppsummering. Oppsummeringen for Tromsø følger vedlagt. Den er ordnet etter de fire innsatsområdene areal og transport, energi i bygg, forbruksmønster og avfall og tilpasning. Tiltakene er forsøkt sortert etter faser i arbeidet (plan/utredning, forprosjekt/prosjektering eller gjennomføring). Vi er klar over at en slik enkel oversikt ikke kan dekke bredden eller gjenspeile byenes arbeid på de ulike områdene fullt ut. Siden byenes materiale er svært forskjellig, har vi hatt behov for slike oversikter bygget over samme lest, som utgangspunkt for dialogen med byene om det videre arbeidet. Dersom byene ønsker å korrigere eller supplere den utarbeidede oversikten, mottar vi gjerne denne innen 15. august For å få samlete oversikter over hvilke typer tiltak byene har foreslått, har vi også stilt sammen tiltakene for hvert av de fire innsatsområdene. Dette kan gi grunnlag for sammenligning og gjensidig inspirasjon for byene og kan avdekke behov for innsats og samarbeid i fagnettverkene. Vedlagt følger de fire foreløpige oppstillingene. Generell tilbakemelding til alle byene Med bakgrunn i den samlete gjennomgangen av byenes søknader, vil departementene trekke fram noen hovedinntrykk og utfordringer i det videre samarbeidet: Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for regional Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt planlegging Wilhelm Torheim 0030 Oslo postmottak@md.dep.no Org no. Telefaks

2 Areal og transport Den største klimautfordringen i byene er utslipp fra vegtransporten som stadig øker og er den klart største utslippskilden i flere av byområdene. Dette skyldes byspredning og sterk økning i biltrafikken. I areal- og transportarbeidet må det tas utgangspunkt i det funksjonelle byområdet. Fylkeskommunen, regionale statlige etater og øvrige kommuner i byregionen må trekkes med. Så vidt mulig bør en bygge på eksisterende samarbeid. Ikke alle byene har redegjort for hvordan det regionale samarbeidet innen ATP er eller skal organiseres. Dette må avklares i det videre arbeidet. Alle byer arbeider med en rekke tiltak og planer på areal- og transportområdet. Bare de færreste byene løfter fram restriktive tiltak mot økt biltrafikk som et område de vil arbeide med. Det er en utfordring å få tiltak og virkemidler til å virke sammen for å oppnå god effekt i forhold til målene for Framtidens byer. Det er viktig at tiltakene under Framtidens byer ses i sammenheng med etablerte bypakker og pågående arbeid med etablering og utforming av nye bypakker og tiltak i NTP. Samtidig må de formelle prosessene for etablering av bypakker m.v. følges. Staten vil legge sterk vekt på å lokalisere sine bygg og publikumsrettede anlegg til stamnettet for kollektivtransport og bygge opp under kommunenes planer for sentrumsutvikling. Gjennom Klimaforliket er det enighet om å styrke belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Bevilgningen skal dobles i statsbudsjettet for 2009, forutsatt at det inngås bindende avtaler om lokale og regionale tiltak for redusert biltrafikk. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake med nye retningslinjer for tildeling i budsjettframlegget for Stasjonær energi i bygninger Tiltakene som byene beskriver varierer mye når det gjelder type, omfang og hvor langt de er kommet i planlegging eller gjennomføring. Mange av byene har gjort et godt arbeid med å fastsette mål og tidsplan for energiøkonomisering og utfasing av oljebaserte fyringsanlegg i kommunens egne bygninger. For enkelte av byene gjenstår riktignok konkrete planer for gjennomføring og finansiering av tiltakene. Å finne gode tiltak som er rettet mot bebyggelse eiet av andre enn kommunen, ser ut til å være en større utfordring. Et unntak er utbygging av fjernvarmenett, som er etablert i mange av byene. Flere har også konkrete planer om eller er i gang med å utvide konsesjonsområdene for fjernvarme. Få byer har utredet eller utforsket mulighetene for å tilrettelegge byggeområder, ta i bruk stimulerende tiltak og aktivt bruke regelverket og plansystemet i den hensikt å redusere klimautslipp fra nye bygg. En stor utfordring ligger også i å redusere energibruken i eksisterende bygningsmasse. Olje- og energidepartementet fører en aktiv politikk for miljøvennlige energiløsninger gjennom Enova SF. Enova SFs støtteordninger er blant annet rettet mot redusert energibruk i nye og eksisterende bygg samt økt utbredelse av fjernvarme. Enova har utviklet en egen kursserie for kommuner innen energi- og klimaplanlegging. Det er også opprettet et eget program for energi- og klimaplanlegging i kommunene. Gjennom dette programmet gis det støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige 2

3 prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Kommunal- og regionaldepartementet har som oppgave å bidra til å løse klima- og miljøutfordringene. Begge de underliggende etatene, Husbanken og Statens bygningstekniske etat, er aktivt engasjert i dette arbeidet. Det ble vedtatt nye energikrav i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven i 2007, som skal bidra til å redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent. Den nye Plan- og bygningsloven med sine miljøkrav er planlagt å tre i kraft fra sommeren 2009 og kan etter hvert bli fulgt opp av strengere krav. Blant annet arbeides det nå med å få til en utfasing av oljefyr. Husbanken har som målsetting at antall boliger med halvert energibehov skal utgjøre 50 prosent av all nybygging i 2010, og vil gi ekstra høye lån og tilskudd til ambisiøse prosjekter. Det skal vurderes å innføre krav om passiv husstandard for alle hus innen Departementet har også etablert samarbeid med byggenæringen og støtter Byggmiljø, for å bidra til at bransjen er oppdatert og i stand til å møte de utfordringene som kommer i årene framover. Grønne energikommuner er et samarbeidsprogram med KS for å bidra til at kommunene driver ressurseffektiv og miljøvennlig forvaltning av egne bygg. Flere av Framtidens byer er med i dette nettverket. Forbruksmønster og avfall Byene gir inntrykk av at arbeid med avfallshåndtering og gjenvinning er enklere å håndtere enn arbeid rettet mot forbruk. Systemer for avfallshåndtering og gjenvinning er godt forankret i byene, selv om det er relativt store variasjoner i hvor gode systemene for kildesortering er (antall fraksjoner og tilgjengelighet). Flere av byene arbeider med å innføre økt kildesortering, spesielt av plast og våtorganisk avfall. Flere byer nevner også utfordringer i forhold til teknologi og infrastruktur i forbindelse med kildesortering og tømming av avfallskontainere i tette bystrøk. Dette handler delvis om bymiljø (estetikk, støy, framkommelighet), men kan også være relevant i forhold til klima, muligheten for å lage gode systemer for kildesortering og å redusere transporten av avfallet. I forhold til forbruksdimensjonen har mange av byene ønsker og mål om å stoppe veksten i avfallsmengdene, men peker på at dette er vanskelig for kommunene å påvirke. Flere ønsker samarbeid mellom kommunene og staten på dette området, og foreslår avfallsforebygging som et samarbeidsområde i Framtidens byer. De fleste kommunene jobber med miljøledelse og miljøsertifisering i kommunale virksomheter. Noen har også intensjoner om å påvirke private bedrifter til å miljøsertifisere seg. Staten vil legge særlig vekt på å endre forbruksmønsteret i bærekraftig retning og utvikle et bredt samarbeid om dette temaet. Tilpasning Byenes arbeid med tilpasning til klimaendringene har kommet relativt kort, i likhet med både det statlige og regionale tilpasningsarbeidet. Enkelte kommuner har utført, eller er i gang med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Noen byer har kartlagt eller skal kartlegge flom- og rasutsatte områder, og tre av byene er invitert med i forskningsprosjektet NORADAPT. Det siste bidrar til økt kunnskap og kompetanse innenfor disse byenes klimaarbeid, og vil kunne være til inspirasjon og motivering også for de andre kommunene som deltar i Framtidens byer. 3

4 Få kommuner har utarbeidet handlingsplan for klimatilpasning. Utfordringen er å få flere av byene til å kartlegge kommunenes områder som er ekstra sårbare for klimaendringer, hvilke konsekvenser det har og hvordan hensynene til klimaendringene kan innarbeides i kommunens samfunns- og arealplanlegging. Staten vil bidra med å øke kompetansen innenfor temaet tilpasning til klimaendringene. Dette gjøres ved bl.a. å tilby et kurs for byene som deltar i Framtidens byer senhøstes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er Miljøverndepartementets sekretariat innenfor klimatilpasningsarbeidet, vil bistå kommunene med rådgiving innenfor temaet. Andre faginstanser som bl.a. NVE vil også kunne bidra. Spesielt om Tromsø Klimaarbeidet i Tromsø synes å være godt politisk forankret, blant annet i forbindelse med rulleringen av klima- og energiplanen samt utfordringen fra OL-selskapet Tromsø om å bli et utstillingsvindu for framtidsrettete miljøløsninger. Hovedinntrykket er at kommunen viser sterk vilje til samarbeid med privat sektor, regional forvaltning og staten. Byen skal re-planlegges med tanke på et eventuelt OL, men bør også ha en videre tilnærming til framtidens andre utfordringer. Her bør det være en rekke vinn-vinn situasjoner. Tromsø kommune vil være en aktiv aktør og pådriver i klimaarbeidet og uttrykker ambisjoner om å redusere utslippene med 50 % i 2020 i forhold til Hovedutfordringen er utslippene fra transportsektoren. Her er kommunen i en prosess og i ferd med å snu radikalt om på sin egen transportpolitikk gjennom innføring av køprising og satsing på kollektivtransport og sykkel. Dette er i samsvar med Regjeringens politikk og de føringer som er gitt bl.a. for tildeling av midler gjennom belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Klimaplanen beskriver 12 relevante tiltak innen stasjonær energi i bygninger. Mange av dem er på et forberedende stadium, og krever videre utredning og ressursinnsats for å kunne gjennomføres. Det foreligger konsesjon for drift av fjernvarmenett, og tilknytningsplikt vurderes. Kommunens brev inneholder relativt lite om forbruksendringer og tiltaksvurderinger mht. tilpasning til klimaendringer, men har i Klima- og energiplanen tatt opp 6 administrative tiltak, herunder innkjøps- og forbruksstrategien i kommunen og tilpasning av planene til de forventede klimaendringene. Tromsø kommune bruker miljøsertifisering som et sentralt virkemiddel for å få et mer miljø- og klimavennlig forbruksmønster i offentlige og private virksomheter. Tromsø har en målsetting å miljøsertifisere alle sine enheter for å være en veiviser i denne sammenheng. Miljøsertifisering av skoler og barnehager er prioritert, sammen med arbeidet for å få flere private bedrifter til å ta del i dette miljøarbeidet. Prosjektet Grønn 4

5 barneby pålegger kommunen å ta barn og unge med på råd om byens utvikling, og har spesiell fokus på avfall og gjenbruk. Tromsø vil fremme en politisk sak om at kommunen skal ha en miljøvennlig innkjøpsstrategi. Kommunen ønsker å utvikle Tromsø Miljøpark, et mottaks- og sorteringsanlegg, til å bli et nasjonalt kompetansesenter for avfallshåndtering og avfallsforebygging. Det er en utfordring å legge til rette for at befolkningen og næringslivet kan foreta miljøvennlige valg og mobilisere til aktiv innsats i klima- og miljøarbeidet. Enkelte byer har gjort grep som kan være nyttige for andre å lære av. Staten vil gjennom Framtidens byer stimulere til et bredt samarbeid om dette temaet. Videre arbeid med Framtidens byer Kommunene bør videreutvikle og konkretisere sine handlingsprogram med strategier, mål, virkemiddelbruk og tiltak, og avklare ansvaret for gjennomføringen. Programarbeidet gjøres i samarbeid med nabokommuner, fylkeskommuner og regionale statlige myndigheter og i dialog med departementene. Den regionale organiseringen for områder med tvillingbyer avklares spesielt. Dette gjelder Sarpsborg og Fredrikstad, Oslo og Bærum, Porsgrunn og Skien samt Sandnes og Stavanger. Vi ser helst at det utvikles et felles handlingsprogram for disse områdene, særlig for arbeidet med areal og transport. Handlingsprogrammene vil danne grunnlag for samarbeidet mellom staten og kommunene. Etter hvert som byenes handlingsprogram blir avklart, tar vi sikte på å inngå forpliktende samarbeidsavtaler mellom lokale parter og sentrale myndigheter. Som nevnt i miljø- og utviklingsministerens invitasjon av 5. februar 2008, ønsker staten i første rekke å utvikle et nærmere samarbeid med de byer som vil gripe fatt i klima- og miljøutfordringene på en grunnleggende ny måte. Miljøverndepartementet vil gi finansiell støtte til arbeidet med å videreutvikle handlingsprogrammene og forberede avtalegrunnlaget. Vi tar videre sikte på å holde et administrativt oppstartsmøte med byene i august 2008 for å klargjøre det videre samarbeidet. Fagnettverkene på de enkelte innsatsområdene vil bli igangsatt på dette møtet. Intensjonsavtale Vi sendte 2. juni ut forslag til intensjonsavtale mellom byene og staten. Avtalen tar vi sikte på blir underskrevet på det politiske møtet 17. juni Med hilsen Jarle Jensen (e.f.) ekspedisjonssjef Marit Kleveland avdelingsdirektør 5

6 Vedlegg: - Oppsummering av kommunens innsendte materiale - Sammenstilling av alle byenes tiltak på fire satsingsområder 6

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Byrådsleder Erling Lae Oslo kommune Rådhuset 0037 Oslo Deres ref: 200703708 Vår ref: 200700349 Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Oslo kommunes brev

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Odd Reinsfelt Bærum kommune 1304 Sandvika Deres ref Vår ref Dato N-99.1 08/ 08/5976-17525 200700349 Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Bærum

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Norunn Østråt Koksvik Sandnes kommune Postboks 583 4305 SANDNES Deres ref HIS 200801102-5 Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Byrådsleder Monica Mæland Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Deres ref 200603885-68 NHO Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Rita Ottervik Trondheim kommune 7004 TRONDHEIM Deres ref 08/11284/K21/ Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Trondheim kommunes

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Deres ref Vår ref Dato 08/5578/4/TORHAN 200700349 Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Øystein Beyer Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 PORSGRUNN Deres ref 08/1256-2 Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Porsgrunn

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Leif Johan Sevland Stavanger kommune Postboks 8001 4068 STAVANGER Deres ref OST-08/2607 Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser

Detaljer

Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Statsråden Likelydende til 12 byer ved ordfører/byrådsleder Deres ref Vår ref Dato 200700349- Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Klimatrusselen

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Per Sigurd Sørensen Kristiansand kommune Serviceboks 417 4604 KRISTIANSAND Deres ref 200802901-3/E: K2 /HOL Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Eva Kristin Andersen Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Deres ref 2008/2260-4-38158/2008-EVKA Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

Framtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim

Framtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim Framtidens byer Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Trondheim 23.10.08 Bakgrunn for Framtidens byer St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder: Tett mangfoldig

Detaljer

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

Framtidens byer en mulighet for din bedrift en mulighet for din bedrift «Framtidens byer» er et samarbeidsprogram mellom fire departementer, KS og de 13 største byområdene i Norge. Programmet er styrt av Miljøverndepartementet og er planlagt å vare

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø www.framtidensbyer.no Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning

Detaljer

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012

Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 11 innsatsområder innen ATP+ ett felles for alle nettverk 1.1 Belønningsordningen for økt kollektivtransport

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen

Detaljer

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 17.06.14 Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Framtidens byer - avslutningsår 1. Bakgrunn organisering 2. Aktiviteter

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner . Samarbeidsområdene www.framtidensbyer.no Samarbeidsområder klimatilpasning 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner

Detaljer

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer

Klimatilpasning i Framtidens byer Klimatilpasning i Framtidens byer Dagsorden, mål og strategi. Tilbakemelding fra byene før møte om forventninger til nettverket og samarbeidsområdene Gry Backe Fagkoordinator i Framtidens byer gry.backe@dsb.no

Detaljer

Byene har kommet godt i gang, og alle har laget sine handlingsprogrammer. De inneholder forslag til tiltak og virkemidler på alle fire innsatsområder.

Byene har kommet godt i gang, og alle har laget sine handlingsprogrammer. De inneholder forslag til tiltak og virkemidler på alle fire innsatsområder. Ønske velkommen 3. større samling med byene og viktige samarbeidspartnere Byene har kommet godt i gang, og alle har laget sine handlingsprogrammer. De inneholder forslag til tiltak og virkemidler på alle

Detaljer

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Bedre bymiljø OPPFØLGING Storsamlingen 23.-24. april 2012 14.05.2012 framtidensbyer.no 2 Oppfølging av bymiljø-pilotene Hva er Bedre bymiljø og hva

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

Klima og energi i Trondheim kommune

Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Regional klimaplan for Telemark Planprogram Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen

Detaljer

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål Eva Britt Isager KLIMASJEF Kommuneplanens samfunnsdel Vår strategi og våre virkemidler Grønt næringsliv Transport

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene. FREMTIDENS BYER OVERSIKT OVER BYENES HISTORISKE UTSLIPPSUTVIKLING OG DE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP SOM ER NEDFELT I HANDLINGSPROGRAMMENE VINTER 2009 Civitas/12.05.09/Eivind Selvig og Rune Opheim

Detaljer

Nasjonal transportplan : Oppdrag 5

Nasjonal transportplan : Oppdrag 5 Ifølge liste Deres ref Vår ref 19/172-5 Dato 08. mai 2019 Nasjonal transportplan 2022-2033: Oppdrag 5 Vi viser til brev av 28.03.2019 med oppdrag 3 der det ble varslet at Samferdselsdepartementet ville

Detaljer

Framtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse

Framtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse Framtidens byer Resultater av holdningsundersøkelse Om undersøkelsen Framtidens byer Om undersøkelsen Formål: Kartlegge (måle) hvordan innbyggerne i de 13 kommunene stiller seg til kommunens klimapolitikk

Detaljer

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet jorgen.brun@kdm.dep.no Nettverkssamling i Framtidens Byer, Tromsø, 25. mars 2014 Disposisjon

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDENE

BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDENE Samferdselsdepartementet 2009 BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDENE Retningslinjer 1. BAKGRUNN Med bakgrunn i St.meld.nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere

Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer. Vinn vinn vinn. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere Undervisning i bærekraft Bærekraftig undervisning Framtidens borgere i Framtidens Byer Vinn vinn vinn Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere Energibruk i offentlige bygg Lavere klimagassutslipp Forbruk Fylket

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen 20.-21. januar 2015 Bymiljøavtaler Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet Utredning om byområdene (2010) Sterk befolkningsvekst i byene Helhetlig

Detaljer

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Kristiansand Øyvind Aarvig Prosjektleder Miljøverndepartementet

Kristiansand Øyvind Aarvig Prosjektleder Miljøverndepartementet Kristiansand 16.02.11 Øyvind Aarvig Prosjektleder Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg, forbruk og avfall

Detaljer

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og

Detaljer

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov 2010 Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. 2.1 Sektorpolitiske prioriteringer fra Samferdselsdepartementet

2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. 2.1 Sektorpolitiske prioriteringer fra Samferdselsdepartementet Norges Forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 15/1083-05.01.2016 Tildeling av midler til Norges Forskningsråd 2016 1. INNLEDNING Samferdselsdepartementet viser til Prop. 1 S (2015-2016),

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980

Detaljer

Belønningsordningen Buskerudbyen Svar på rapport og utbetaling av midler

Belønningsordningen Buskerudbyen Svar på rapport og utbetaling av midler Buskerudbyen Postboks 76 3300 HOKKSUND Deres ref Vår ref 19/56- Dato 21. juni 2019 Belønningsordningen Buskerudbyen 2018-2019 Svar på rapport og utbetaling av midler Vi viser til mottatt rapportering i

Detaljer

Innsatsområder for ATP-nettverket

Innsatsområder for ATP-nettverket Innsatsområder for ATP-nettverket Status for byene Tanja Loftsgarden, fagkoordinator ATP Nettverkssamling i Fredrikstad, 4. mars 2013 Agenda Status for innsatsområdene i ATP -noen utvalgte tema Aktiviteter

Detaljer

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 070 Arkivsaksnr.: 08/5578-9 Dato: 26.11.09

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 070 Arkivsaksnr.: 08/5578-9 Dato: 26.11.09 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 070 Arkivsaksnr.: 08/5578-9 Dato: 26.11.09 DRAMMEN KOMMUNE SOM FRAMTIDENS BY - KLIMA OG BÆREKRAFTSTRATEGIER - HANDLINGSPROGRAM 2009 INNSTILLING TIL

Detaljer

Framtidens byer er regjeringens satsing for å redusere klimagassutslippene i byene, og samtidig gjøre byene bedre

Framtidens byer er regjeringens satsing for å redusere klimagassutslippene i byene, og samtidig gjøre byene bedre Framtidens byer er regjeringens satsing for å redusere klimagassutslippene i byene, og samtidig gjøre byene bedre å bo i. Det siste året har byene utarbeidet handlingsprogram for hvordan de skal redusere

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

BYUTVIKLINGSKONFERANSEN

BYUTVIKLINGSKONFERANSEN BYUTVIKLINGSKONFERANSEN 2009 Byutvikling, næring og klima - offentlig og privat samarbeid i praksis ILL : 3RW arkitekter Bergen kommune skal gå foran og sørge for at Bergensregionen fremstår som en region

Detaljer

Kristine Synnes Jepsen Enhetsleder Teknisk forvaltning

Kristine Synnes Jepsen Enhetsleder Teknisk forvaltning Haugesund kommune Teknisk forvaltning Postboks 2160 Kirkegt. 85 5504 Haugesund 5528 Haugesund Org. Nr: NO 944 073 787 postmottak@haugesund.kommune.no Saksfremlegg Deres dato Saksbehandler Saksnr Løpenr

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Invitasjon til å være med i nettverk med hovedtema klima og energi

Invitasjon til å være med i nettverk med hovedtema klima og energi LIVSKRAFTIGE KOMMUNER Steinkjer, 19.11.2007 Til kommunene i Nord-Trøndelag ved ordfører og rådmann Invitasjon til å være med i nettverk med hovedtema klima og energi Klimautfordringene har de siste årene

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201000282-2 Emnekode: SARK-510

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Bém.2cm\\2S$ Dok-nr.^

Bém.2cm\\2S$ Dok-nr.^ HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO statens vegvesen Bém.2cm\\2S$ Dok-nr.^ 1 8 HOV. 2009 ÅMrot.S^h Saksh. Eksp. U.offi. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva

Detaljer

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner www.framtidensbyer.no Samarbeidsområder klimatilpasning 1. Visualisering av klimaendringer 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer 3. Regionale nettverk 4. Klimaprojeksjoner 5. Statlige føringer

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn Arkivsak: 2015/10-17 Arkiv: 143 Saksbehandler: Tiril Wormdal Selboe SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Nes eldreråd 05.06.2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.06.2018 Utvalg for teknikk,

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer