IS-IMD-seminar Tirsdag 17. februar 2015

Like dokumenter
HANDLINGSPLAN med visjoner og strategiske føringer mot 2025

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

HANDLINGSPLAN

Fakultet for kunstfag

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Institutt for musikk og dans. IS-IMD sak 15/13 HØRINGSSAK: IMDs innspill til fakultetets strategi

Forskningsstrategi

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Institutt for musikk og dans. IS-IMD sak 15/13 HØRINGSSAK: IMDs innspill til fakultetets strategi

STRATEGI Revidert

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Sterkere sammen. Strategi for

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTSTYRET FOR INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Handlingsplan for studentrekruttering

Innspill fra strategimøte NB! Gjennomstrekede punkter gikk ut i løpet av møtet

1. møte i arbeidsgruppen 15/10-14: IMDs HANDLINGSPLAN

Utkast til UBs strategi

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Høringsutkast

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

AYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Strategi og eksempler ved UiO

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Universitetsbibliotekets strategi

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

UNIVERSITETET I BERGEN

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

IS-IMD: KVALITETSRAPPORT BEHANDLET I KVALITETSUTVALGSMØTE 4. SEPTEMBER 2012

Strategisk plan

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Strategisk plan

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

STRATEGIPLAN. Fakultet for utøvende kunstfag

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

Drama og kommunikasjon - årsstudium

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

Strategi for utvikling av biblioteket KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategisk plan

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN Regional plan for region øst

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN

Kunnskapskommunen. Samarbeidsavtale. mellom Bergen kommune. og Meland kommune om Kunnskapskommunen Helse. Helse Omsorg Vest

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN Versjon for region BTV

BODØ KUNSTFORENING Strategi

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Strategisk plan

Rammeplan - Kapittel 3 LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG LÆREPLAN

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Strategisk plan UTKAST

Samhandling med næringslivet

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Strategisk plan

Strategisk plan

Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN Versjon for region BTV

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

Rammeplan for kulturskolen. Fra forord:

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

UTDANNINGSSTRATEGI

STRATEGI FOR FAKULTET FOR UTØVENDE KUNSTFAG

Fargeklatt 2 Forum med praktisk innhold for organisering og produksjon

HANDLINGSPLAN

kvalifikasjonsrammeverket UHR Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

MELDING OM VIRKSOMHETEN

Transkript:

IS-IMD-seminar Tirsdag 17. februar 2015 Universitetet i Stavanger uis.no 16.04.2015

Fra IS-IMD 23/14: STRATEGIPROSESSEN- ARBEID MED NY HANDLINGSPLAN FOR IMD 2015-17 FORMÅL VISJON Hovedmål Hovedmål Hovedmål Hovedmål Utdanning og Forskning/ Formidling/ Organisasjon/ Læringsmiljø Innovasjon Samfunnskontakt Ressurser resultatmål/ tiltak Resultatmål/ tiltak Resultatmål/ tiltak Reultatmål/ tiltak Risikovurderinger: Risikovurderinger Risikovurderinger Risikovurderinger 2

UiS struktur og mal for arbeidet http://ansatt.uis.no/planer-prosesser-og-rapporter/strategi-planer-og-rapporter/strategi-planerog-rapporter-article26866-6568.html Visjon = Hva? Misjon = «oppdraget», formål Verdigrunnlag Verdiskaping Offensivitet Kunnskap Samarbeid Energi Profil Faglige satsingsområder Mål og strategiske føringer Utdannings- og læringsmiljø Forskning, kunstneriks utviklingsarbeid og innovasjon Formidling og samfunnskontakt Organisasjon og ressuser 3

FORMÅL: =Eksistensgrunnlag «hvorfor er IMD til»? Generelt: hva er kunstfagenes samfunnsmessige betydning? Betydning av ivaretagelse av dannelsesapektet i humaniorafagene: «En humanistisk ånd innebærer oppdragelse til oppfinnsomhet, kreativitet og undersøkende, kritisk tenkning, innlevelse i mange typer menneskelige erfaringer og en forståelse av kompleksiteten i den verden vi lever i» Humanistisk dannelse fremmer demokratisk medborgerskap Regional betydning for utøvende kunstfag: hva gjør IMD unik på en slik måte at det nettopp er IMD som må ivareta oppgavene, og ikke andre utdanningsinstitusjoner? Betydning av IMDs regionale nettverk og utvikling i regionen, Kan ikke erstattes med sentralisert, nasjonal samling av utdanningskompetansen Balansen mellom rollen som premissleverandør og innfrielse av samfunnets behov for kompetent kunstfaglig kompetanse Har også med dannelsesaspektet å gjøre. Opplæring av kommende generasjoner? Faglig identitet? Har vi en «identitet»? Hva kjennetegner denne? Faglig profesjonell kvalitet? Hvordan svarer IMD til fakultetets og UiS målsetning strategi 2013-2020 mht det kunstfaglige feltet? Forutseende: Ny strukturendring og storfusjon i det norske utdanningslandskapet vil også påvirke kunstfaglige utdanninger i nasjonal sammenheng; press på enkelte miljøer er det reelle målet kvalitet eller konsentrasjon/effektivisering av spredte miljøer til større enheter? Argumentasjon for ivaretagelse av IMDs rolle på definerte fagområder 4

Forslag eksempler (Forord - fra s 2): De utøvende og skapende kunstneriske ferdigheter står i sentrum for våre utdanninger, dette gjelder både om våre studenter velger å profilere sin utdanning mot utøvende og/eller pedagogiske yrker. Våre uteksaminerte musikk- og dansearbeidere skal gjennom sin utøvende virksomhet være i stand til å formidle kunst på et høyt nivå, og i pedagogisk sammenheng kunne stimulere og gi alle barn og unge som ønsker å utøve musikk og dans en grundig og systematisk opplæring, og samtidig være i stand til å oppdage og ta vare på talentene med spesielle forutsetninger og ønsker om å satse på utøvende kunst som sin levevei. Som en sentral institusjon i Bjergstedsamarbeidet bidrar IMD til realiseringen av Bjergstedvisjonen: «et nasjonalt kraftsenter for musikk og kunst» Gjennom sin virksomhet er IMD en betydelig aktør på den regionale kulturarenaen, og en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling innen våre fagfelt: IMDs utadrettede formidlingsaktiviteter har et bredt omfang gjennom mer enn 200 offentlige konserter/forestillinger årlig. Nærhet og samarbeid med arbeidsmarked og den profesjonelle arenaen er betydelig. Institutt for musikk og dans spiller en viktig rolle i nasjonal kunstutdanning, og besitter spesialkunnskap innen utøvende musikk og dans, komposisjon, improvisasjon, musikkteknologi, musikkteori, musikkpedagogikk, dansepedagogikk, danseteori og koreografi. IMD befinner seg i et internasjonalt utdanningsmarked innen det utøvende kunstfeltet, med sterke nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Utdanningenes faglige profil utvikles i samråd med nasjonale og internasjonale organer, innenfor det nasjonale rammeverket som gjelder for de kunstfaglige utdanningene. 5

På grunnlag av formål beskrives VISJON - 2025: Dvs «den ideelle situasjon for IMD i fremtiden» Det interdisiplinære utøvende kunstutdanningsmiljøet ved Universitetet i Stavanger fremstår nasjonalt og internasjonalt blant de mest attraktive og nyskapende innen utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid IMD skal med Bjergstedvisjonen bli et naturlig tyngdepunkt for høyere utøvende musikkog danseutdanning i vest-norge, og utvikle sin autonomi og status som (eks) «Musikk- og dansehøgskolen ved Universitetet i Stavanger» Vi vil utforske, utfordre og videreføre våre tradisjoner og samtidig aktivt definere og videreføre dem, ved å sette oss de høyeste mål og ved å være oss bevisst at vår berettigelse og livsoppholdelse beror på fremragende prestasjoner og de ypperste resultater. Dette skal vi gjøre ved (= hovedmål) IMD skal utruste og gi sine studenter forutsetninger til både å kunne hevde seg på en internasjonal utøverarena og å kunne tilby samfunnet en spesialkompetanse innen dans-, instrumental- og vokaldidaktikk. Eksternt skal vi samstemme oss med de beste av andre høyere studier innen utøvende musikk og dans, og utfordre studentene til å delta på arenaer og i miljøer som er ekvivalente med de mest krevende i Norge og internasjonalt. Internt tilstrebes dette målet nådd ved å arbeide med å utvikle et solid og velintegrert fireårig grunnstudium innen musikk, samt å spisse studiene på høyere nivå med hensyn til både faglig innhold og krav. Internt dans? 6

IMDs verdigrunnlag? Verdigrunnlag: Kvalitet, kunstfaglig profesjonalitet: (eks fra OECD 1998 i NOU 2000:14 (s 187) «Kvalitetsbegrepets flertallige dimensjoner kan kun bli meningsfullt relatert til spesifikke aktiviteter, de mål og verdier man har, og de merkbare effekter og konsekvenser man kan se.(..) Det vises til at for virksomheter som er så forskjelligartede som undervisning og forskning, må kvalitet defineres ulikt. ( ) I henhold til dette må kvalitet omtales i flertall, kvaliteter, for å kunne anvendes i et så ulikeartet system». Kunstfaglig kvalitet som det unike og/eller framragende (excellence) Kvaliteten må anerkjennes av kjennere; dvs personer og fagmiljø som har kunnskaper og status nok til definere noe som kvalitet (eks NOU 2000:14 s 187) - og kanskje noe som bedre enn annet? (eksempelvis «Idol-bevegelsen» etc ) = IMD som premissleverandør Dette kan spesifiseres ved omtale av de samme hovedfeltene som i UiS strategidokument: 1. Verdiskaping: humanistiske verdier, mennesket i sentrum, erkjennelsesfokus, etc 2. Offensivitet: IMD som premissleverandør i det kunstfaglige feltet; sette dagsorden 3. Kunnskap og kunstnerisk utviklingsarbeid: studentene oppleve studiet som en «dannelsesreise», og hva det kreves for å oppnå sine mål? 4. Samarbeid: internt og eksternt, mellom studenter, fagmiljø og IMD/UiS som organisasjon, eksternt mot den profesjonelle arena, etc 5. Energi: drivkraften i organisasjonen for gode faglige resultater og godt miljø. kulturaktør 7

1. UTDANNING OG LÆRINGSMILJØ 1: HOVEDMÅL UTDANNINGS- OG LÆRINGSMILJØ Gjøre IMD til et attraktivt studiested nasjonalt og internasjonalt gjennom utvalgte satsningsområder og generelt fremragende og dedikert lærerkompetanse, stimulerende og kompetansebyggende læringsinstanser/stasjoner/deviser (forelesnings-arenaer, prosjekter, arrangementer), velfungerende og inspirerende læringsmiljø. Resultatmål: Hva vi (konkret) ønsker å oppnå At IMD og Bjergsted blir et nasjonalt tyngdepunkt Eks gjennom samarbeid og prosjekter Messing (herunder satsning på historisk oppføringspraksis og bruk av periodeinstrumenter i samarbeid med vår professor på kammermusikk), 1B1 og videre strykeopplæring Korpsdireksjon I tillegg skal det stimuleres til bærekraftige miljøer på høyt nivå innen treblås, klaver, slagverk og vokal og tilrettelegges for høykvalitets teoriopplæring. Godt, stabilt og samarbeidende personalmiljø, primært ved bedret kommunikasjon og økt tilstedeværelse Tiltrekke oss de beste studentene/førstevalgssøkere 8

Forts. : Tiltak= Hva må vi gjøre for å nå målet/målene i dette hovedpunktet? Utvikling av studieplaner, især med sikte på etableringen av en fireårig bachelor i musikk Videreutvikle spennende og utbytterike prosjekter interne og i samarbeid (ordinære prosjekter i løpet av skoleåret med og uten stipendiater, dirigentuke, Brass Week, 1B1, med SSO og andre innbyggere i Bjergsted-parken osv., Bjergsted jazzensemble, Bjergsted danseensemble) Arbeide aktivt og målrettet med rekruttering, ved personlige møter, våre nettsider, ulike andre markedsføringstiltak og produksjon av særskilt materiell (brosjyrer, CDer, videoer) Videreutvikle internasjonalisering og initiere institusjonskontakt og læringsavtaler Fortsette dels å utvikle og dels å konsolidere ordninger med supplerende gjestelærere, mesterklasser og seminarer Vurdere å etablere en klaverkonkurranse i Stavanger i Fartein Valens navn, á la Grieg i Bergen Sikre et romslig driftsbudsjett for både nyinnkjøp og vedlikehold 9

2. FORSKNING OG INNOVASJON = Kunstnerisk utviklingsarbeid 2: HOVEDMÅL FOR FORSKNING, KUNSTNERISK UTVIKL.ARB OG INNOVASJON At IMD fremstår som en spennende samarbeidspartner innen især artistic research (utøverkunnskap, historiske og samtidige oppføringspraksiser) Ha utviklet flere alternative og nye undervisningsformer innen utøvende emner Videreutvikle programområdet, både eksisterende og nye. Resultatmål: Hva vi (konkret) ønsker å oppnå Et definert/rimelig/håndterbart antall stipendiater tilknyttet studiestedet (kunnskapsutvikling på det kunstfaglige feltet) stipendiatprogrammet Digitalisert undervisning i utvalgte emner Konsolidere nasjonalt etablerte nyskapninger som kurser, events og konferanser (brass, direksjon, stryk, teori etc.) Nasjonalt program for kunstnerisk utviklingsarbeid - prosjektprogrammet Tiltak: Hva må vi gjøre for å nå målet/målene i dette hovedpunktet? Utvikle produktive, relevante, nyskapende og fremtidsrettede forskningsprosjekter Høyne og utvide veiledningskompetansen ved IMD 10

3. FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT 3: HOVEDMÅL FOR FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT Styrke IMDs stilling og rolle som kulturaktør, lokalt og regionalt Utvikle Bjergstedvisjonen, og Bjergsted som egen campus i UiS Få Bjergstedvisjonen inn i UiS strategi? Resultatmål: Hva vi (konkret) ønsker å oppnå Å kunne tilby et bredt og sammensatt konsert- og forestillingssortiment for egne studenter i samspill med virkeligheten og (arbeids)markedet utenfor skolen Ha et godt, integrert, gjennomtenkt og spesifisert samarbeid med eksterne formidlingsinstitusjoner Å ha etablert en stabilt fungerende, offentlig tverrfaglig arena á la Kunstfaglig forum Tiltak: Hva må vi gjøre for å nå målet/målene i dette hovedpunktet? Dyktiggjøre oss som arrangører og markedsførere, herunder sikre utgivelsen av en begivenhetskalender Pleie og inngå samarbeid med eksterne formidlingsinstitusjoner Videreutvikle og operasjonalisere nye, dels tradisjonelle og dels utradisjonelle, men relevante arenaer Undervise studenter systematisk i entreprenørskap, prosjekt/forretningsutvikling og selviscenesettelse 11

4. ORGANISASJON OG RESSURSER 4: HOVEDMÅL FOR ORGANISASJON OG RESSURSER Arbeide for en utstrakt autonomisering av instituttet og en styrking av de administrative og tekniske ressurser Hensiktsmessige rutiner og organisasjonsstruktur og former. Ytterlig profesjonalisering av interne tiltak, underorganisasjoner og assosierte prosjekter Bedre internt samarbeid, ansvars- og helhetstenking blant ansatte ved IMD Resultatmål: Hva vi (konkret) ønsker å oppnå Et eget navn på IMD En friere stilling for instituttet i forhold til HF, med akademieller senterstatus? Stabil og tilstedeværende personalgruppe Kvalitetssikring i ansettelsesprosesser God kommunikasjon Stadig skjerpet profesjonalitetsforståelse i forhold til institusjonen 12

Forts.: Tiltak: Hva må vi gjøre for å nå målet/målene i dette hovedpunktet? Arbeide innad i UiS for en semi-løsrivelse, og/eller få knyttet til oss de administrative ressursene som trengs for å kunne drifte IMD effektivt, hensiktsmessig og på våre premisser Vurdere mer rigide/presise/omfattende tilstedeværelseskrav overfor lærere Tydeliggjøre og informere om/insistere på felles normer og reguleringer (profesjonalisering i forhold til institusjonstilknytning og -forståelse) Etablere retningslinjer for IMDs tilknytning til semi-eksterne ensembler som 1B1 og et fremtidig Bjergsted jazzensemble 13