E39 Langeland-Moskog Kommunedelplan Delrapport Konstruksjonar Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Dato: 2012-12-01
RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 97740001-15 97740001-15 2012.12.01 Kunde: Statens vegvesen Region vest E39 Langeland - Moskog Delrapport for fagtema konstruksjonar Samandrag: På oppdrag frå Statens vegvesen Region vest har Sweco Norge AS utarbeidd ein fagrapport for tema konstruksjonar i samband med planlegging av ny E39 Langeland Moskog. Rapporten inneheld ei oversikt over konstruksjonar langs dei forskjellige veglinjene i prosjektet. Det er også utarbeida eit kostnadsoverslag pr konstruksjon basert på typiske einingsprisar. For bruene er det tatt utgangspunkt i pris/m 2 bru, medan det for kulvertar og portalar er brukt løpemeterpris som utgangspunkt. 2 2012.12.01 Endring til to løp til Hafstad 1 21.09.2012 Endeleg levering RW 0 06.07.2012 Fyste utgåve RW Rev. Dato Revisjonen gjeld Sign. Utarbeidd av: Sign.: Rune Walle Kontrollert av: Odd M. Eidsheim Oppdragsansvarleg / avd.: Trine Ruud Gjerde/BAP Sign.: Oppdragsleiar / avd.: Runar Holvik/ BAP
FORORD På oppdrag frå Statens vegvesen region vest, har Sweco Norge planlagt ny veg på strekninga Langeland Moskog i kommunane Gaular, Førde og til Jølster i Sogn og Fjordane. Dette arbeidet er gjort i samband med utarbeiding av kommunedelplan for ny E39 på strekninga. Det er planlagt fleire ulike vegløysingar på strekninga, med tilhøyrande vegstandard, tunnelar, kryss, sidevegar, bruer og konstruksjonar. Denne delrapporten gjev ei skildring av dei ulike konstruksjonane. Bergen 2012.12.01 Odd M. Eidsheim Fagansvarleg konstruksjonar
Innhald 1 Innleiing... 1 1.1 Bakgrunn og formål... 1 2 Grunnlagsmateriale... 2 2.1 Vegklasser og veglinjer... 2 2.2 Vasstand og krav mot flaum... 2 2.3 Grunnforhold... 2 3 Konstruktiv utforming... 3 3.1 Val av materiale... 3 3.2 Val av spennvidder... 3 3.3 Val av tverrsnittsdimensjonar... 3 3.4 Val av rekkverk... 4 3.5 Fri opning under bruer... 4 4 Forprosjekt av kvar enkelt konstruksjon... 5 4.1 Storelva bru (Teikn. K101)... 6 4.1.1 Generelle data... 6 4.1.2 Valt konstruksjonsløysning... 6 4.1.3 Fundamentering... 6 4.2 Bekkjavatnet bru (Teikn. K102)... 7 4.2.1 Generelle data... 7 4.2.2 Valt konstruksjonsløysning... 7 4.2.3 Fundamentering... 7 4.3 Halbrendselva bru (Teikn. K103)... 8 4.3.1 Generelle data... 8 4.3.2 Valt konstruksjonsløysning... 8 4.3.3 Fundamentering... 8 4.4 Viegjerdet bru (Teikn. K104)... 9 4.4.1 Generelle data... 9 4.4.2 Valt konstruksjonsløysning... 9 4.4.3 Fundamentering... 9 4.5 Bergavatnet bru (Teikn. K105)... 10 4.5.1 Generelle data... 10 4.5.2 Valt konstruksjonsløysning... 10 4.5.3 Fundamentering... 10 4.6 Soleide bru (Teikn. K106)... 11 4.6.1 Generelle data... 11 4.6.2 Valt konstruksjonsløysning... 11 4.6.3 Fundamentering... 11
rao4n2 2007-10-04 4.7 Førde sentrum, vestre alternativ (Teikn. K110)... 12 4.7.1 Generelle data... 12 4.7.2 Valt konstruksjonsløysning... 12 4.7.3 Fundamentering... 12 4.8 Førde sentrum, austre alternativ (Teikn. K111)... 13 4.8.1 Generelle data... 13 4.8.2 Valt konstruksjonsløysning... 13 4.8.3 Fundamentering... 13 4.9 Storehaug, bru over E39 (Teikn. K201)... 14 4.9.1 Generelle data... 14 4.9.2 Valt konstruksjonsløysning... 14 4.9.3 Fundamentering... 14 4.10 Myra, bru over E39 (Teikn. K202)... 15 4.10.1 Generelle data... 15 4.10.2 Valt konstruksjonsløysning... 15 4.10.3 Fundamentering... 15 4.11 Kleiva, bru over E39 (Teikn. K203)... 16 4.11.1 Generelle data... 16 4.11.2 Valt konstruksjonsløysning... 16 4.11.3 Fundamentering... 16 4.12 Holten, bru over E39 (Teikn. K204)... 17 4.12.1 Generelle data... 17 4.12.2 Valt konstruksjonsløysning... 17 4.12.3 Fundamentering... 17 4.13 Reset, bru over E39 (Teikn. K205)... 18 4.13.1 Generelle data... 18 4.13.2 Valt konstruksjonsløysning... 18 4.13.3 Fundamentering... 18 4.14 Brulandsberget, bru over rundkøyring (Teikn. K206)... 19 4.14.1 Generelle data... 19 4.14.2 Valt konstruksjonsløysning... 19 4.14.3 Fundamentering... 19 4.15 Pinndalen 1, bru over E39 (Teikn. K207)... 20 4.15.1 Generelle data... 20 4.15.2 Valt konstruksjonsløysning... 20 4.15.3 Fundamentering... 20 4.16 Pinndalen 2, bru over E39 (Teikn. K208)... 21 4.16.1 Generelle data... 21 4.16.2 Valt konstruksjonsløysning... 21 4.16.3 Fundamentering... 21
4.17 Moskog, bru over E39 (Teikn. K209)... 22 4.17.1 Generelle data... 22 4.17.2 Valt konstruksjonsløysning... 22 4.17.3 Fundamentering... 22 4.18 Kronborg gangbru... 23 4.18.1 Generelle data... 23 4.18.2 Valt konstruksjonsløysning... 23 4.18.3 Fundamentering... 23 4.19 Kulvertar (Teikn. K300, K301, K302 og K303)... 24 4.19.1 Generelle data... 24 4.19.2 Valt konstruksjonsløysning... 24 4.19.3 Fundamentering... 24 4.20 Tunnelportalar (Teikn. K400, K401 og K402)... 25 4.20.1 Generelle data... 25 4.20.2 Valt konstruksjonsløysning... 25 4.20.3 Fundamentering... 25 5 Kostnadsoverslag... 26 5.1 Generelle føresetnader... 26 5.2 Grunnlag for einingsprisar av ulike konstruksjonar... 26 5.3 Kostnadsoverslag for konstruksjonar... 26
1 Innleiing 1.1 Bakgrunn og formål Denne rapporten er utarbeidd på oppdrag frå Statens vegvesen Region vest i samband med planlegging av ny E39 Langeland Moskog. Rapporten skildrar konstruksjonsløysningar for dei ulike veglinjene, og det er utarbeidd kostnadsoverslag pr konstruksjon. Kostnadsberekning for bruer er basert på einingsprisar pr m 2 bru for tilsvarande brutypar gitt i Statens vegvesen sin database Brupriser frå 2006. Prisane er blitt justert til 2012-nivå, jamfør generell prisstigning på betongbruer etter tabell frå Statistisk Sentralbyrå. For kulvertar og tunnelportalar er det nytta erfaringstal frå andre tilsvarande prosjekt. Kostnadsoverslaga er entreprisekostnader eks MVA. Kostnader for rigg og drift, planlegging, grunnerverv og byggjeleiing er ikkje inkludert i kostnadsoverslaga. Frå Sweco har følgjande delteke: Thomas Østgulen, Rune Walle og Odd M. Eidsheim. 1
2 Grunnlagsmateriale 2.1 Vegklasser og veglinjer Bruer, kulvertar og tunnelportalar i denne rapporten er dimensjonert med føringsbredder etter valde vegklasser gitt i vegplanleggingsrapporten. Denne rapporten presenterer berre konstruksjonane som ligg i dei ulike veglinjene. For ein nærmare presentasjon av sjølve veglinjene vert det vist til rapport frå fagfeltet vegplanlegging. 2.2 Vasstand og krav mot flaum For bruer som kryssar elva Jølstra, er det tatt utgangspunkt i førebels flaumkart for 200- årsflaum utarbeidd av NVE. I tillegg er det tatt omsyn til ei minimum klaring frå underkant bru til vasstand ved 200-årsflaum. For bruer som kryssar Halbrendselva er det tatt utgangspunkt i berekningar frå vassdragsteknisk avdeling i Sweco. 2.3 Grunnforhold Som grunnlag for val av fundamenteringsmetode er det tatt utgangspunkt i geologiske og geotekniske undersøkingar på staden. Desse undersøkingane er nærmare omtalt i geoteknisk rapport. 2
3 Konstruktiv utforming Ved val av brutypar og spennvidder er det søkt å tilpasse konstruksjonen best mogleg til eksisterande terreng. I arbeidet med å utforme dei forskjellige bruene, er det i dei fleste tilfelle tatt utgangspunkt i normerte plasstøypte platebruer som skildra i handbok 100-4 frå Statens vegvesen (SVV). 3.1 Val av materiale Alle konstruksjonar vert laga i betong. Bruer med lengre spenn enn 20 meter vert spennarmerte. 3.2 Val av spennvidder Eksisterande terreng og elveløp har vore avgjerande for val av spennvidder på bruene. For bruene som kryssar elvar på dei forskjellige linjene langs foreslått nye E39, er det søkt etter å ha færrast mogleg pilarar og fundament i elveløpa. For overgangsbruene er det generelt valt bruer med tre spenn. Her har plassering og bredde av vegen under vore bestemmande for spennviddene. 3.3 Val av tverrsnittsdimensjonar Føringsbredda til vegen er avgjerande for val av bredde på brutverrsnittet. For platebruene med spennvidde på midtspennet opp til 20 meter er høgde på tverrsnittet bestemt frå figuren på neste side. Figuren er henta frå kapittel 4.5 i Handbok 100-4. For bruene som har spennvidde over 20 meter, er det nytta erfaringstal for spennarmerte platebruer. Søyledimensjonar for platebruene er valt ut frå anbefalte mål gitt i kap 4.5.3 i Handbok 100-4 frå SVV, der platebredda er bestemmande for kor brei søyla skal vere. 3
Val av høgde på tverrsnitt for betongkassebruene er basert på erfaringstal frå andre relevante prosjekt. 3.4 Val av rekkverk Det skal vere ein gjennomgåande type rekkverk i heile prosjektet. Alle bruer vert difor prosjektert med stålrekkverk etter Handbok 268 frå Statens vegvesen. Bruer som kryssar over veg har brøytetett rekkverk. 3.5 Fri opning under bruer Fri høgde over vassdrag Fri opning frå normal vasstand til underkant bru er valt slik at det er minimum 0,3m klaring til vasstand ved 200-års flaum, som avtalt med Ingar Hals i Statens vegvesen. Fri høgde for overgangsbruer Krav til minste fri høgde over E39 skal være 4,90m, jamfør Handbok 017 frå SVV. 4
4 Forprosjekt av kvar enkelt konstruksjon På dei neste sidene er kvar enkelt konstruksjon langs dei forskjellige føreslegne traséane til ny E39 presentert. Konstruksjonane er skildra med litt tekst om geografisk plassering og kva for dagsoner dei tilhøyrer, samt tekniske data som lengder og fundamenteringsmetodar. Oversikt over kvar dei forskjellige konstruksjonane ligg er vist på teikningane K100, K200, K300 og K400. 5
4.1 Storelva bru (Teikn. K101) 4.1.1 Generelle data Storelva bru er to like bruer som spenner over Storelva. Brua inngår i alle linjene som inkluderer tunnel frå Myra. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Bredde: Kjørefelt: Platebru 15+20+20+20+15m / 90m 10,5m pr bru 2 pr bru 4.1.2 Valt konstruksjonsløysning Storelva bru er planlagt som to femspenns platebruer i betong. Bruene er vist på teikning K101. Form og spennvidder på bruene er like, men dei ligg forskyvde frå kvarandre i lengderetninga. Dette er gjort for å tilpasse bruene til eksisterande terreng. Andre brutypar har ikkje blitt vurdert i denne prosjektfasen. 4.1.3 Fundamentering Brua vert antatt fundamentert på fast morene. 6
4.2 Bekkjavatnet bru (Teikn. K102) 4.2.1 Generelle data Bekkjavatnet bru er to parallelle bruer som kryssar Halbrendselva og eksisterande veg aust for elva. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Bredde: Kjørefelt: Spennarmert platebru 19+24+24+19m / 86m 10,25m for den eine brua, 13,75m for den andre brua. Breidda varierer i begge ender av brua grunna ramper til nærliggande kryss. 2 for den eine brua, 3 for den andre brua. 4.2.2 Valt konstruksjonsløysning Bekkjavatnet bru er planlagt som to firespenns spennarmerte platebruer i betong. Bruene er vist på teikning K102. Antall kjørefelt på brua varierar då oppkjøringsramper til nærliggande kryss startar ute på brua. Brua er forlenga eit stykke forbi elveløpet for å unngå ein stor tilfylling der elva går parallelt med brua. I tillegg unngår ein med dette å lage kulvert for eksisterande veg. Andre brutypar er ikkje vurdert i denne prosjektfasen. 4.2.3 Fundamentering Brua er antatt fundamentert på berg. 7
4.3 Halbrendselva bru (Teikn. K103) 4.3.1 Generelle data Halbrendselva bru er to like bruer som kryssar Halbrendselva ved Halbrendsfossen. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Bredde: Kjørefelt: Platebru 11+18+11m / 40m 10,25m pr bru 2 pr bru 4.3.2 Valt konstruksjonsløysning Halbrendselva bru er planlagt som to trespenns platebruer i betong. Bruene er vist på teikning K103. Brua er teikna med fri høgde på cirka 3m frå normal vasstand i elva. Veglinja ligg førebels ca 1,5m for lågt der vegen kryssar elva. Denne linja må hevast dersom dette vegalternativet blir valt. Andre brutypar er ikkje vurdert i denne prosjektfasen. 4.3.3 Fundamentering Brua er antatt fundamentert på berg. 8
4.4 Viegjerdet bru (Teikn. K104) 4.4.1 Generelle data Viegjerdet bru er to tvillingbruer som kryssar Jølstra og eksisterande veg aust for elva. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Bredde: Kjørefelt: Spennarmert platebru 20+25+25+25+25+20m / 140m 10,25m pr bru 2 pr bru 4.4.2 Valt konstruksjonsløysning Viegjerdet bru er planlagt som to seksspenns spennarmerte platebruer i betong. Bruene er vist på teikning K104. Bruene er gjort så lange at dei spenner over eksisterande veg. To søyleaksar landar på fundament i elva. Eit anna alternativ som har vore til vurdering er ei stålkassebru med eit hovudspenn som spenner over heile elva. Nødvendig høgde av brubjelken vart då så høg at brua blei vurdert til å liggje for tungt i terrenget. Dette alternativet vart difor lagt vekk. 4.4.3 Fundamentering Brua blir antatt fundamentert på pelar. 9
4.5 Bergavatnet bru (Teikn. K105) 4.5.1 Generelle data Bergavatnet bru er ei enkeltståande bru som kryssar Bergavatnet. Denne brua er ein del av foreslått ny tilkomstveg til Førde sentrum. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Bredde: Kjørefelt: Spennarmert platebru 20+25+25+25+20m / 115m 10m 2 + G/S-felt 4.5.2 Valt konstruksjonsløysning Bergavatnet bru er planlagt som ei femspenns spennarmert platebru i betong. Brua er vist på teikning K105. To søyleaksar landar på fundament i vatnet. Eit anna alternativ som har vore til vurdering, er ei bogebru som spenner over vatnet. Dette kom opp i samanheng med foreslått buebru på E39 på Soleide. Som følgje av at bogen til brua ville bli lang og lav, samt dyre montasjekostnader for brua, så vart dette alternativet lagt vekk. 4.5.3 Fundamentering Brua vert fundamentert på pelar. Grunnforholda i vatnet er noko usikre. I denne omgang vert det antatt at søylene i vatnet vert fundamentert på pelar. 10
4.6 Soleide bru (Teikn. K106) 4.6.1 Generelle data Soleide bru er ei enkeltståande bru som spenner over Bergavatnet på foreslått ny E39-trasé gjennom Pinndalen. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Spennarmert kassebru 28+35+35+42+28m / 168m Bredde: 13,5m Kjørefelt: 2 4.6.2 Valt konstruksjonsløysning Soleide bru er planlagt som ei femspenns spennarmert kassebru i betong. Brutypen er valt for å unngå å få søylepunkt i vatnet. Brua er vist på teikning K106. Eit anna alternativ som er vurdert, er ei kombinert plate- og bogebru, der bogebrudelen spenner over vatnet. Alternativet vart vurdert som for dyrt på grunn av store montasjekostnader i samband med installering av buen. 4.6.3 Fundamentering Landkar fundamenterast på lausmassar. Pilarane vert fundamentert direkte til fjell. 11
4.7 Førde sentrum, vestre alternativ (Teikn. K110) 4.7.1 Generelle data Denne brua er ei enkeltståande bru som kryssar Jølstra i Førde sentrum, og vil fungere som ei tilkopling mellom Fv609 og Rv5. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Spennarmert kassebru 29+38+38+38+38+38+23m / 242m Bredde: 13,5m Kjørefelt: 2 + 2 G/S-felt 4.7.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ein sjuspenns spennarmert kassebru i betong. Brutypen gir auka spennvidde samanlikna med ei platebru. Dette gir igjen færre søylepunkt i elva. Samtidig tar dette tverrsnittet hand om krav til fri opning under brua i samband med 200-årsflaum. Brua er vist på teikning K110. Andre brutypar er ikkje vurdert i denne prosjektfasen. 4.7.3 Fundamentering På sørsida av elva, kan landkaret fundamenterast til fjell. Elles vert brua fundamentert på pelar. Dette gjeld både for søylepunkt i elva, og på land på nordsida av elva. 12
4.8 Førde sentrum, austre alternativ (Teikn. K111) 4.8.1 Generelle data Denne brua er ei enkeltståande bru som kryssar Jølstra i Førde sentrum, og vil fungere som ei tilkopling mellom Fv609 og Rv5. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Spennarmert platebru 21+28+28+21m / 98m Bredde: 13,5m Kjørefelt: 2 + 2 G/S-felt 4.8.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei firespenns spennarmert platebru i betong. Brutypen gir eit formålstenleg lågt brutverrsnitt, som gjer at ein er innanfor krav til fri opning for 200-årsflaum. Brua er vist på teikning K111. Landkara er lagt så tett som mogleg opp til elvebreidda, for å få færrast mogleg søylepunkt i elva. Andre brutypar er ikkje vurdert i denne prosjektfasen. 4.8.3 Fundamentering Brua vert fundamentert på pelar. 13
4.9 Storehaug, bru over E39 (Teikn. K201) 4.9.1 Generelle data På Storehaug er det planlagt ei overgangsbru som kryssar over E39. Denne brua gir ein kopling mellom E39 og Fv57. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Platebru 11+17+11m / 39m Bredde: 8,5m Kjørefelt: 2 4.9.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei trespenns platebru i betong. Spennviddene er tilpassa vegen under. Brua er vist på teikning K201. 4.9.3 Fundamentering Brua vert fundamentert direkte på fast morene. Landkara ligg på sprengsteinsfylling. 14
4.10 Myra, bru over E39 (Teikn. K202) 4.10.1 Generelle data På Myra er det planlagt ei overgangsbru som kryssar over E39. Denne brua gir tilkomst til eksisterande vegar mot Langeland og Tuftene. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Platebru 11+17+11m / 39m Bredde: 8,5m Kjørefelt: 2 4.10.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei trespenns platebru i betong. Spennviddene er tilpassa vegen under. Brua er vist på teikning K202. 4.10.3 Fundamentering Brua vert fundamentert på sprengsteinsfylling. 15
4.11 Kleiva, bru over E39 (Teikn. K203) 4.11.1 Generelle data På Kleiva er det planlagt ei overgangsbru som kryssar over E39. Denne brua gir tilkomst til eksisterande vegar i retning Nyheim og Langeland. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Platebru 11+17+11m / 39m Bredde: 8,5m Kjørefelt: 2 4.11.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei trespenns platebru i betong. Spennviddene er tilpassa vegen under. Brua er vist på teikning K203. 4.11.3 Fundamentering Brua vert fundamentert på lausmassar. Landkara ligg på sprengsteinsfylling. 16
4.12 Holten, bru over E39 (Teikn. K204) 4.12.1 Generelle data På Bekkjaholten er det planlagt ei bru som kryssar E39. Denne brua gir tilkomst mellom foreslått ny E39-trasé, og eksisterande E39. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Spennarmert platebru 14+23+14m / 51m Bredde: 8,5m Kjørefelt: 2 4.12.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei trespenns spennarmert platebru i betong. Spennviddene er tilpassa vegen under. Brua er vist på teikning K204. 4.12.3 Fundamentering Brua er antatt fundamentert på masseutskifta lausmassar. Landkara ligg på sprengsteinsfylling. 17
4.13 Reset, bru over E39 (Teikn. K205) 4.13.1 Generelle data På Reset er det planlagt ei rampe som kryssar E39. Denne rampen gir tilkomst mellom foreslått ny E39-trasé i sørleg retning, og eksisterande E39. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Spennarmert platebru 25+18m / 43m Bredde: 6,75m Kjørefelt: 1 4.13.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei tospenns spennarmert platebru i betong. Spennviddene er tilpassa vegen under. Brua er vist på teikning K205. 4.13.3 Fundamentering Brua vert antatt fundamentert direkte til fjell. 18
4.14 Brulandsberget, bru over rundkøyring (Teikn. K206) 4.14.1 Generelle data På Brulandsberget er det planlagt to like bruer på E39 som går over underliggande rundkøyring. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Bredde: Kjørefelt: Spennarmert platebru 17+24+24+17m / 82m 6,75m pr bru 1 pr bru 4.14.2 Valt konstruksjonsløysning Bruene er tenkt som to firespenns spennarmerte platebruer i betong. Spennviddene er tilpassa plassering av rundkøyring under. For å sikre best mogleg sikt i rundkøyringa under, er søylene plassert midt i rundkøyringa i lengderetning. Det er valt ei søyle per søyleakse per bru. Dette gir også betre sikt og meir opning under brua. Brua er vist på teikning K206. 4.14.3 Fundamentering Brua vert antatt fundamentert på pelar. 19
4.15 Pinndalen 1, bru over E39 (Teikn. K207) 4.15.1 Generelle data I Pinndalen er det planlagt to alternative bruer som kryssar E39. Denne brua vert lagt over E39 som kjem i tunnel frå Myra, og gir tilkomst til eksisterande E39 inn mot Førde og planlagt ny veg inn mot Førde over Soleide. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Platebru 12+18+12m / 42m Bredde: 8,5m Kjørefelt: 2 4.15.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei trespenns platebru i betong. Spennviddene er tilpassa vegen under. Brua er vist på teikning K207. 4.15.3 Fundamentering Brua vert antatt fundamentert på masseutskifta lausmassar. Landkara ligg på sprengsteinsfylling. 20
4.16 Pinndalen 2, bru over E39 (Teikn. K208) 4.16.1 Generelle data I Pinndalen er det planlagt to alternative bruer som kryssar E39. Denne brua vert lagt over utbetra E39 frå Kronborg. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Platebru 12+18+12m / 42m Bredde: 8,5m Kjørefelt: 2 4.16.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei trespenns platebru i betong. Spennviddene er tilpassa vegen under. Brua er vist på teikning K208. 4.16.3 Fundamentering Brua vert antatt fundamentert på masseutskifta lausmassar. Landkara ligg på sprengsteinsfylling. 21
4.17 Moskog, bru over E39 (Teikn. K209) 4.17.1 Generelle data På Moskog er det planlagt ei bru som kryssar E39. Denne brua gir tilkomst mellom Moskog og E39 i sørleg retning. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Platebru 13+19+15m / 47m Bredde: 8,5m Kjørefelt: 2 4.17.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei trespenns platebru i betong. Spennviddene er tilpassa E39 under. Brua er også forlenga med eit ekstra spenn på sida av E39 for at tilfyllinga langs vegen ikkje skal bli for stor og dominerande. Brua er vist på teikning K209. 4.17.3 Fundamentering Brua vert antatt fundamenter på masseutskifta lausmassar. Landkara ligg på sprengsteinsfylling. 22
4.18 Kronborg gangbru 4.18.1 Generelle data På Kronborg er det planlagt ei gang- og sykkelbru som kryssar over E39 for vegalternativa med tunnel til Kronborg. Konstruksjonstype: Spennvidder/Lengde: Bredde: Kjørefelt: Spennarmert bjelkebru 24+27+24m / 75m 4m 1 G/S felt 4.18.2 Valt konstruksjonsløysning Brua er tenkt som ei trespenns bjelkebru i betong. Spennviddene er tilpassa E39 og avkøyringar under. 4.18.3 Fundamentering Brua vert antatt fundamenter på masseutskifta lausmassar. 23
4.19 Kulvertar (Teikn. K300, K301, K302 og K303) 4.19.1 Generelle data For nokre av vegalternativa må det byggjast kulvertar for sidevegar som skal gå under E39. For ei oversikt over kulvertane i dei forskjellige vegalternativa vert det vist til teikning K300. I tabellen under er det sett opp ei oversikt over kulvertane med tilhøyrande lengder. Teikningsnr. Stad Lengde [m] K301 Skilbreid 20 K301 Skianlegg 19 K301 Reset 30 K302 Brulandsberget 35 K302 Soleide 20 K303 Storehaug 14 K303 Bruland 30 K303 Pinndalen 25 4.19.2 Valt konstruksjonsløysning Alle kulvertane vert bygd i betong. To generelle kulvertar er tenkt brukt for underkøyringane. Dei er vist på teikning K301 og K302. Begge vegkulvertane har flatt tak og er utført med botnplate. Ein generell kulvert for gang- og sykkelvegar er vist på teikning K303. Denne har bua tak og er og utført med botnplate. Ei oversikt over kvar dei forskjellige kulverttypane er brukt, er vist i tabellen i kapittel 4.19.1. 4.19.3 Fundamentering Det er ikkje gjort geotekniske undersøkingar for kulvertane sør for Førde (Storehaug, Skilbreid, Skianlegget og Reset). Lausmassekart indikerer at det er fast morene på desse stadane. Aust for Førde (Brulandsberget og Soleide) har det vorte gjort grunnundersøkingar som viser at kulvertane kan fundamenterast på faste masser. Noko masseutskifting må påreknast på Soleide. 24
4.20 Tunnelportalar (Teikn. K400, K401 og K402) 4.20.1 Generelle data Det nyttast to typar portalar for dei aktuelle tunnelopningane på dei forskjellige vegalternativa. Ei oversikt over dei forskjellige portalane er vist på teikning K400. I tabellen under er det sett opp ei oversikt over tunnelportalane med tilhøyrande lengder. Type portal Stad Lengde v. + h. portal [m] 2 stk T9,5 Myra 130+70 2 stk T9,5 Bekkjaholten Sør 15+15 2 stk T9,5 Bekkjaholten Nord 40+40 2 stk T9,5 Reset 15+15 2 stk T9,5 Holten 15+15 2 stk T7,5 Hafstad 25+25 2 stk T9,5 Kronborg 50+50 2 stk T9,5 Brulandsberget 15+15 2 stk T9,5 Viegjerdet 20+20 2 stk T9,5 Pinndalen 25+25 2 stk T9,5 Soleide 20+20 2 stk T9,5 Moskog 15+15 4.20.2 Valt konstruksjonsløysning Alle portalane er planlagt i plasstøpt betong og er utforma med traktform. Det er tenkt å bruke ei generell løysing for alle portalane med tunnelprofil T9,5. Denne er vist på teikning K401. Tunnelportalane på Hafstad får tunnelprofil T7,5. Det er vist eit prinsipp for ein av disse på teikning K402, men den er vist med eitt løp og tunnelprofil T10.5. Det er vist to ulike alternative portalopningar på dei to teikningane. På teikning K401 er det lagt inn ei helling på 1:1,5 i front for at landskapet skal kunne tilpassast med oppfylte massar. Teikning K402 viser ei løysing der ein murar opp med tørrmurar rundt portalopninga. 4.20.3 Fundamentering Alle portalane vert fundamenterte på sprengsteinspute over fjell. 25
5 Kostnadsoverslag 5.1 Generelle føresetnader Kostnadsoverslaga er entreprisekostnader eks. rigg og drift (eks. MVA). Kostnader for planlegging, grunnerverv og byggeleiing er heller ikkje inkludert i prisoverslaget. Det er ikkje utført statiske berekningar, dimensjonering eller masseberekning for dei ulike konstruksjonane. 5.2 Grunnlag for einingsprisar av ulike konstruksjonar For bruene er kostnadsrekninga basert på einingsprisar pr. m 2 bru for tilsvarande brutypar gitt i Statens vegvesen sin database Brupriser frå 2006. Prisane er justert til 2012-nivå etter tal frå Statistisk Sentralbyrå (SSB). Følgjande forhold er tatt i betraktning ved utarbeidinga av kostnadsoverslaga: - Brutype - Tverrsnittshøgde - Lengde av konstruksjonar - Grunnforhold/fundamentering - Tilkomst For portalane og kulvertane er kostnaden basert på einingspris pr løpemeter konstruksjon. Einingsprisane er basert på erfaringstal frå tilsvarande gjennomførte prosjekt. 5.3 Kostnadsoverslag for konstruksjonar I dette kapitlet er det vist ei oversikt over entreprisekostnader pr konstruksjon på dei forskjellige veglinjene. Prisane er fordelt på fire tabellar etter konstruksjonstype. 26
Tabell 5.3.1 under viser grunnlag for prising, og utrekna entreprisekostnad på bruer som kryssar elveløp. Løpemeterprisen er berekna pr bru. Der vi har to bruer som ligg ved sida av kvarandre er løpemeterprisen multiplisert med brubredda og deretter dividert på to bruer. Konstruksjon Lengde [m] Bredde [m] kr/m 2 kr/m pr. bru Entreprisekostnad K101 Storelva 90 21 kr 12 480 kr 131 040 kr 23 587 200 K102 Bekkjavatnet 86 24 kr 12 480 kr 149 760 kr 25 758 720 K103 Halbrendselva 40 20,5 kr 11 440 kr 117 260 kr 9 380 800 K104 Viegjerdet 140 20,5 kr 16 640 kr 170 560 kr 47 756 800 K105 Bergavatnet 115 11,5 kr 16 640 kr 191 360 kr 22 006 400 K106 Soleide 168 13,5 kr 16 640 kr 224 640 kr 37 739 520 Førde sentrum, K110 vestre alternativ 242 13,5 kr 22 880 kr 308 880 kr 74 748 960 K111 Førde sentrum, austre alternativ 98 13,5 kr 22 880 kr 280 800 kr 27 518 400 Tabell 5.3.1 Entreprisekostnader pr elvekryssing Tabell 5.3.2 under viser grunnlag for prising, og utrekna entreprisekostnad på bruer i samband med planfrie kryss på nye E39. Konstruksjon Lengde [m] Bredde [m] kr/m 2 kr/m pr. bru Entreprisekostnad K201 Storehaug 39 8,5 kr 12 480 kr 106 080 kr 4 137 120 K202 Myra 39 8,5 kr 12 480 kr 106 080 kr 4 137 120 K203 Kleiva 39 8,5 kr 12 480 kr 106 080 kr 4 137 120 K204 Holten 51 8,5 kr 13 520 kr 114 920 kr 5 860 920 K205 Reset 43 6,75 kr 15 600 kr 105 300 kr 4 527 900 K206 Brulandsberget 82 13,5 kr 15 600 kr 105 300 kr 17 269 200 K207 Pinndalen 1 42 8,5 kr 12 480 kr 106 080 kr 4 455 360 K208 Pinndalen 2 42 8,5 kr 12 480 kr 106 080 kr 4 455 360 K209 Moskog 47 8,5 kr 13 520 kr 114 920 kr 5 401 240 - Kronborg gangbru 75 4 kr 10 400 kr 41 600 kr 2 740 000 - Pinndalen gangbru 75 4 kr 10 400 kr 41 600 kr 2 740 000 Tabell 5.3.2 Entreprisekostnader pr kryssbru 27
Tabell 5.3.3 under viser grunnlag for prising, og utrekna entreprisekostnad for kulvertar under dei føreslegne nye traséane for E39. Konstruksjon Lengde [m] Pris i [kr/m] Entreprisekostnad K301 Skilbreid 20 kr 114 560 kr 2 291 200 K301 Skistadion 19 kr 114 560 kr 2 176 640 K301 Reset 30 kr 114 560 kr 3 436 800 K302 Brulandsberget 35 kr 209 920 kr 7 347 200 K302 Soleide 20 kr 209 920 kr 4 198 400 K303 Storehaug 14 kr 42 880 kr 600 320 K303 Bruland 30 kr 42 880 kr 1 286 400 K303 Pinndalen 25 kr 42 880 kr 1 072 000 Tabell 5.3.3 Entreprisekostnader pr kulvert Tabell 5.3.4 under viser grunnlag for prising, og utrekna entreprisekostnad for portalar på dei føreslegne nye traséane for E39. Konstruksjon Total lengde [m] Pris i [kr/m] Entreprisekostnad K401 Myra 200 kr 168 960 kr 33 792 000 K401 Bekkjaholten sør 30 kr 147 840 kr 4 435 200 K401 Bekkjaholten nord 80 kr 147 840 kr 11 827 200 K401 Reset 30 kr 147 840 kr 4 435 200 K401 Holten 30 kr 147 840 kr 4 435 200 K402 Arm Hafstad 50 kr 140 000 kr 7 000 000 K401 Kronborg 100 kr 147 840 kr 14 784 000 K401 Brulandsberget 30 kr 147 840 kr 4 435 200 K401 Viegjerdet 40 kr 147 840 kr 5 913 600 K401 Pinndalen 50 kr 147 840 kr 7 392 000 K401 Soleide 40 kr 147 840 kr 5 913 600 K401 Moskog 30 kr 147 840 kr 4 435 200 Tabell 5.3.4 Entreprisekostnader pr portal 28