SJØMANNSORGANISASJONENES FELLESSEKRETARIAT

Like dokumenter
DNMFs høringsuttalelse til utredning fra Wikborg Rein advokatfirma og Oslo Economics

Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3 Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Anonymisert uttalelse av sak: 09/1481

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

ROV-personell PTIL/PSA

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift om endring i forskrift om utsendte arbeidstakere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.

Lover som regulerer arbeidslivet

Uttalelse i klagesak spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Forskrift om utsendte arbeidstakere

Høringssvar - forslag om ny skipsarbeiderlov

Sammendrag av høringsinnspill til forskriften om virkeområdet for skipsarbeidsloven

Arbeids og sosialdepartementet

Prop. 136 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i skipsarbeidsloven (rederiets garantiplikt)

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK,

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/ AKL

Deres ref Vår ref Dato

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO

2. Hva loven omfatter Hva loven omfatter 1-3. Petroleumsvirksomhet til havs 1-4. Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker mv.

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Bemanning/sikkerhet/HMS. Terje Hernes Pettersen, Advokat, Norsk Sjømannsforbund

Norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel - det vil alle tjene på. Odd Rune Malterud og Terje Hernes Pettersen 2. mars 2016

SJØMANNSORGANISASJONENES FELLESSEKRETARIAT

Nyheter fra arbeidsretten. NBBL Autorisasjonskurs, Cambridge 31. august 2017, Astrid Flesland, SAMFO

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

8 innhold. kapittel 8 LØNN

Nye forskrifter. Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning

Webversjon - uttalelse i sak 07/1061

Kontraktsvilkår for etisk handel og sosial dumping

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

FAFO ØSTFORUM. «Lovløse forhold i norske farvann?» 26. November Advokat Mari Kimsås-Otterbech Norges Rederiforbund

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Likestillings- og diskrimineringsrett

Prosedyre Risikohåndtering

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/ AKL

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 27. mai 2015 nr. 815 om allmenngjøring av tariffavtaler for persontrafikk med turbil

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Tilsyn - ÅMLI PLEIE- OG OMSORGSSENTER

Hvilke utfordringer ser vi?

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Klagesak - pålegg om å stanse aktiviteter utført av enkelte underleverandører/bemanningsforetak under NEM ved StatoilHydros raffineri på Mongstad

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

Finn Arnesen, professor dr. juris. EØS og norske arbeidsvilkår i norske farvann

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

Informasjon om arbeidsmiljøforskriftene

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak

Forskrift om utsendte arbeidstakere

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av på vegne av A.

Fastsettelsesdokument juni 2006

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg.

Graviditetsdiskriminering. Graviditet, fødsel og foreldrepermisjon

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/ /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 /

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010.

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til høringsbrev av der vi er invitert til å avgi et høringssvar.

Sosial dumping. Erfaringer og utfordringer sett fra Arbeidstilsynet.

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Jeg er skuffet over at ikke Norsk Industri er her for å redegjøre for sine synspunkter.


Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Nyheter i arbeidsretten

Seminar Rovaniemi mars 2015

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET

Econas arbeidslivspolitiske dokument

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

NOTAT. Anonymiert versjon av sak: 08/570 ANONYMIERT VERSJON AV SAK: 08/570. Til: Fra: Serap Helin Hartwig Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

Econas arbeidslivspolitiske dokument Vedtatt av styret

Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen

Kjenner du ditt ansvar som kaptein? Terje Hernes Pettersen Adv.fullm. Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat

ILO 188 arbeids- og levevilkår i fiskerisektoren

07/16-20/LDO-311//AAS

RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN.

Hvilke krav stilles til HMS

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 11. mai 2015 nr. 554 om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei

Diskriminering på grunn av graviditet/foreldrepermisjon Iselin Huuse, rådgiver i LDO

ANSKAFFELSE AV BÅTAMBULANSETJENESTE - ADGANG TIL Å STILLE KRAV OM VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

Hordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen. Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen

Tilsyn - SELBU KOMMUNE NESTANSRINGEN BOFELLELSKAP

Tariffnemndas vedtak 27. november 2014 om fortsatt allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter

Informasjon om de nye HMS-forskriftene

Høring - forslag om endring av aktivitetsforskriften 31 tredje ledd og ny bestemmelse om nattarbeid i rammeforskriften

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Transkript:

SJØMANNSORGANISASJONENES FELLESSEKRETARIAT Arbeids- og sosialdepartementet V/ Arbeids- og sosialministeren Dato: 10.02.2017 Høringsuttalelse Ptil rapport om flerbruksfartøy 1. Innledning Petroleumstilsynet avga som kjent en rapport om flerbruksfartøy den 12. september 2016. Først vil vi rose departementet som satte i gang arbeidet med å se på bruken av flerbruksfartøy, lovverket og tilsynet med slike fartøy og at vi fikk lagt frem våre synspunkter på møtet tirsdag 7. februar i år. Våre synspunkter på Ptils rapport er utdypet lenger ned, men de viktigste innspill er disse: Det er et dokumentert ulikt sikkerhetsnivå mellom EU flaggede og ikke EU flaggede flerbruksfartøy. Dette skaper også ulik konkurranse til fordel for bekvemmelighetsflagg. Det pågår en sosial dumping i stor skala på norsk sokkel gjennom flerbruksfartøy. Disse er som regel ikke registrert i norsk register. På fartøyene: o Lønnes mannskap ned mot 35 kroner timen o Jobber de 12 timer per dag, 7 dager i uken, 9 måneder i strekk (3200 timer) o Uten fast ansettelse o Uten stillingsvern o Uten permisjonsrettigheter o Uten rettigheter når de er hjemme o Er de ansatte underlagt regelverk i en av de store bekvemmelighetsstatene som, Panama, Liberia, Marshall Island, Antigua Barbuda etc. o Er de ansatte ikke underlagt norsk tilsyn, men ovennevnte flaggstater Norske arbeidstakere taper i konkurransen og får ikke mulighet til å ta del i utnyttelsen av det norske fellesskapets ressurser på norsk sokkel. Folkeretten utgjør ingen begrensning for å regulere arbeidsmarkedet på norsk sokkel. Norsk sokkel er nå en av de siste som ikke regulerer sitt arbeidsmarked. Regjeringen har med dette aktivt lagt til rette for sosial dumping og arbeidsledighet for norske arbeidstakere. Vi ber om at denne utviklingen reverseres ved å: o Fastslå at norsk lov gjelder for virksomhet på all del av norsk sokkel, herunder flerbruksfartøy o Kreve norske lønns- og arbeidsvilkår, slik de fleste andre kyststater har gjort. For de arbeidstakere om bord på flerbruksfartøy som utgjør den maritime besetningen vil det være naturlig å gi skipsarbeidsloven anvendelse. SJØMANNSORGANISASJONENES FELLESSEKRETARIAT: Det norske maskinistforbund Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøoffisersforbund Besøksadr.: Rosenkrantz gate 15-17, Oslo Tlf.: 22 00 55 50 Postadresse: Postboks 2000 Vika Fax: 22 42 30 56 N-0125 Oslo E-post: terje.hernes.pettersen@sjomannsunion.no kirsti.hauge@sjomannsunion.no stian.grothe@sjomannsunion.no

2. Stadig mer aktivitet på sokkelen flyttes fra innretninger til skip Det ble hevdet at stadig flere aktiviteter på sokkelen som tidligere skjedde med innretninger nå skjer ved hjelp av fartøy. Det er et uomtvistet faktum at norsk sokkel bygges ut mer på havbunnen enn over havbunnen. Det er således positivt at tilsynet erkjenner dette når det i rapporten slås fast: «Utviklingen viser imidlertid at moderne fartøy med stor kapasitet for løfting har kunnet overta enkelte konstruksjons- og vedlikeholdsoppgaver som før ble utført av tradisjonelle boreinnretninger, eller av større kran- og rørleggingsfartøy. Dette kan være aktivitet knyttet til rørledninger og havbunnsanlegg, som for eksempel konstruksjon, innstallering av strukturer på havbunnen, vedlikeholdsoppgaver, og inspeksjon av rørledninger.» 3. Hovedproblemstillingene Sjømannsorganisasjonene i Norge (DSO) ga omfattende innspill i dette arbeidet. Vi har stor forståelse for at tilsynet hadde et stort stykke arbeid som skulle utføres på relativt kort tid. Men vi hadde håpet at rapporten i større grad hadde tatt tak i det som ble identifisert underveis i prosessen. Flere av de utfordringer vi tok opp og dokumenterte ble enten definert som utenfor mandatet eller ble ikke kommentert i det hele tatt. Gjennomgangstonen i rapporten er at flerbruksfarfartøy i all hovedsak er underlagt flaggstatsregelverket, og det slår man seg tydeligvis til ro med i tilsynet. At flaggstatsregelverket gjelder i et uregulert marked som norsk kontinentalsokkel kom ikke som noen overraskelse på oss. Men hele problemet er nettopp at utenlandske fartøy på norsk sokkel ikke er gjenstand for norsk lovgivning og ikke er underlagt tilsyn fra norske myndigheter. Slike fartøy kan operere med lavere sikkerhet, dårligere rettigheter for arbeidstakere og langt lavere lønninger enn norskregistrerte fartøy. Dette skaper en betydelig skjevhet sikkerhetsmessig så vel som konkurransemessig. Norske rederier som velger norsk flagg og norske sjøfolk kommer dårligst ut slik dagens regime fungerer. Dette kan det imidlertid gjøres noe med. Tilsynet innhentet informasjon fra flere entrepenører om flerbruksfartøy. Vi ba tilsynet innhente informasjon om hvor fartøyene var registrert. Tilsynet fulgte ikke det opp. Dermed mangler rapporten en viktig informasjon. Men Fartsområdeutvalget, nedsatt av Monica Mæland i 2014, gjør det klart at de fleste fartøyene ikke har norsk flagg og uttaler: 4. Sosial dumping Det er en kjensgjerning at utenlandsk mannskap lønnes ned mot 35 kr timen på utenlandske flerbruksfartøy (og andre offshorefartøy) på norsk sokkel. Dette er sosial dumping. Etter vårt syn er det totalt uakseptabelt at det norske folks oljeressurser skal utvinnes på denne måten. Tilsynet, som i sitt tildelingsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet har fått som en særskilt oppgave å motvirke nettopp sosial dumping på sokkelen, går imidlertid ikke inn problemstillingen, men viser til at det falt utenfor mandatet. Det er mulig, men vi mener sosial dumping i seg selv er en uakseptabel måte å utvinne oljeressursene på som skaper en betydelig konkurranseulikhet, og må ses nærmere på. For vår del ønsker vi arbeidstakere og selskaper av alle nasjonaliteter velkommen på norsk sokkel. Men Side 2 av 8

det må skje på like vilkår norske vilkår - ellers får vi en situasjon hvor verken norske rederier eller norske arbeidstakere kan konkurrere om jobber og oppdrag på sitt eget territorium. 5. En global næring i et globalt marked? Arbeidsgiversiden trekker ofte frem at offshorebransjen er global og opererer i et internasjonalt marked og forsøker på den måten å skape et inntrykk av at bransjen ikke skal reguleres. Dette synet kommer også til uttrykk i tilsynets rapport (se utdrag) Rapporten fra tilsynet viser at fartøyene i gjennomsnitt har kontrakter på drøye fire måneder på norsk sokkel. Vi er ikke uenige i at dette er en global næring, men stiller oss følgende spørsmål: Ville det vært akseptabelt om en utenlandsk entreprenør som utførte et byggeoppdrag på fastlandet i 4 måneder var unntatt norsk lov og at norske myndigheter ikke brydde seg om å kontrollere arbeidstakerne, hvilke rettigheter de har og hvilke arbeidsforhold de lever under? Ville vi akseptert lønninger ned mot 35 kroner timen? De færreste ønsker et slikt arbeidsmarked, hvorfor skal vi da ha et slikt arbeidsmarked på vårt eget territorium på sokkelen? 6. Lavere sikkerhetsstandarder ulikt sikkerhetsnivå Tilsynet bruker mye plass i rapporten på å forklare om de internasjonale minstestandarder for sikkerhet vedtatt av FN. Det er vel og bra. Men Sjømannsorganisasjonene opplyste tilsynet om at EU har vedtatt 20-30 direktiver om helse, miljø og sikkerhet som kun gjelder EU flaggede fartøy, og ikke bekvemmelighetsflagg registrert i stater utenfor EU. Det gjelder bl.a. følgende regler: Konsultasjon med de som har sitt arbeid om bord av alle sentrale spørsmål om helse, miljø og sikkerhet Påbud om bruk av personlig verneutstyr Informasjon om farer ved bruk av arbeidsutstyr Krav til å velge verneombud Plikten til å opprette verne- og miljøutvalg Arbeidstakerens rett til å stanse farlig arbeid Særlige beskyttelsesregler for arbeidstaker som er gravid Særskilte krav til arbeid i høyden Side 3 av 8

Bestemmelser om vern mot eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer Bestemmelser om vern mot mekaniske vibrasjoner Vi vet at en rekke fartøy registrert utenfor EU opererer på norsk sokkel. Hvor mange det er fremgår dessverre ikke av rapporten. Sjømannsorganisasjonene poengterte i vårt innspill tidlig i rapportprosessen konsekvensene av et ulikt sikkerhetsnivå. Skyldes dette manglende oversikt? Tilsynet nevner i et avsnitt i sin rapport at EU har regler, men har valgt å ikke undersøke nærmere hvilke negative sikkerhetskonsekvenser dette har. Det er en kjensgjerning at skip som fører bekvemmelighetsflagg ikke er forpliktet til å følge EUs strengere regler. Dermed oppstår to uheldige konsekvenser: Et vesentlig ulikt sikkerhetsnivå, og en ulik konkurranse til skade for norske og andre EØS flaggede skip. 7. Svake rettigheter for arbeidstakere Rapporten fra Petroleumstilsynet beskriver de internasjonale minstestandarder som ILO har vedtatt for sjøfolk. Disse standardardene ligger milevis unna de rettigheter arbeidstakere i Norge har. EU har kommet et stykke på vei med å gi arbeidstakernes et arbeidsrettslig vern. Bl.a. er følgende rettigheter for arbeidstakere fastsatt: rettigheter ved masseoppsigelse rettigheter ved virksomhetsoverdragelse betinget rett til fast ansettelse (forbud mot gjentatte midlertidige ansettelser) lønnsrettigheter ved arbeidsgivers konkurs medbestemmelse på arbeidsplassen likebehandling i arbeidslivet vern mot diskriminering Problemet er at EUs regler kun gjelder for fartøy flagget i en EØS stat. Det betyr at skip som fører bekvemmelighetsflagg ikke er forpliktet til å følge dem. På samme måte som for sikkerhetskrav oppstår det nok en gang to uheldige konsekvenser: Et vesentlig ulikt arbeidsrettslig vern, og en ulik konkurranse til skade for norske og EØS flaggede skip. Rapporten ville vært bedre om de arbeidsrettslige ulikhetene hadde vært beskrevet. 8. Krav til norsk språk sikkerhetsutfordring/håndheving Det er i dag et krav om bruk av norsk språk på norsk sokkel, også for fartøy. Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med dette. Vi vet også at det skjer en utvikling hvor stadig flere norske arbeidstakere erstattes med utlendinger på utenlandske flerbruksfartøy og andre offshorefartøy. Vi stilte tilsynet spørsmål om hvilke konsekvenser manglende oppfyllelse av språkkravet kan ha for sikkerheten når vi av erfaring vet at mange ulykker skyldes kommunikasjonssvikt. Vi anmodet tilsynet om tilbakemelding på hvordan språkkravet etterleves i dag, gitt disse forutsetningene. Vi har dessverre ikke fått svar på spørsmålene og de er ikke omtalt i rapporten. Vi stiller oss derfor fortsatt spørsmål om hva tilsynet i fremtiden vil gjøre for å håndheve språkkravet. Vi håper ikke det må en ulykke til pga. kommunikasjonssvikt før tiltak iverksettes. Side 4 av 8

9. Hva gjør andre sokkelstater? Vi påpekte overfor Petroleumstilsynet at en rekke sokkelstater som USA, Canada, Brasil, Australia, Indonesia m.fl. stiller egne krav til sikkerhet, helse, miljø og sikkerhet og nasjonal lønn til fremmed flaggede skip som opererer på deres sokler. Erfaringer fra andre stater vil være nyttig når det skal vurderes å gjøre vår lovgivning på flerbruksfartøyene, som i stor utstrekning bygger ut norsk sokkel på havbunnen. Det er også interessant at Storbritannias transportminister i forrige uke gikk ut og varslet at han nå vil iverksette tiltak for å unngå at britiske arbeidstakere blir utkonkurrert av billig utenlandsk arbeidskraft. 10. Handlingsrom og folkerett Mandatet ba tilsynet redegjøre for hvilket handlingsrom Norge som sokkelstat har til å iverksette tiltak overfor utenlandsk registrerte fartøy på sokkelen. Rapportens fremstilling på dette punkt er unødvendig omstendelig og ustrukturert. Det kommer likevel frem, som helt riktig er, at det er adgang innenfor folkeretten til å kunne regulere utenlandsk registrerte fartøy. Det er for så vidt ingen overraskende konklusjon. Det klare utgangspunktet etter folkeretten er nemlig at Norge som sokkelstat kan gi norsk lov anvendelse på skip som opererer på kontrakt på norsk sokkel, både når det gjelder rettigheter, arbeidsmiljø og sikkerhet. Professor Ringbom har gjort en omfattende utredning om dette og vært klar på at det er et handlingsrom. I dag er det som nevnt stadig flere sokkelstater som iverksetter tiltak overfor utenlandske skip på sine sokler. Norge er en av få stater som ikke gjør det. Ingen land har protestert mot at stater som USA, Canada og Australia har iverksatt tiltak som nasjonal lønn, nasjonale sikkerhetskrav, endog krav til nasjonalt flagg og nasjonalitet på arbeidstakerne, på sine sokler. Hvis man virkelig er av den oppfatning at alle disse stater bryter folkeretten, så er det underlig at ikke norske myndigheter eller noen andre myndigheter har protestert overfor denne praksisen. FNs folkerettsdomstol er også et egnet forum for en stat som mener en annen stat bryter folkeretten. Ingen stater har blitt brakt inn for domstolen med påstand om at det er i strid med folkeretten å gjøre kyststatens regler gjeldende på deres sokkel. Vi minner også om at det i allmenngjøringsloven er en hjemmel til å gi norske lønns- og arbeidsvilkår anvendelse for utenlandsk registrerte flerbruksfartøy på norsk sokkel. Videre minner vi om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser. Denne innebærer at ved innkjøp av tjenester så som transporttjenester til sjøs av det offentlige, skal norske lønns- og arbeidsvilkår benyttes i hele leverandørtjenesten. I tillegg har yrkestransportloven et krav om at den som skal frakte passasjerer i rute i norske farvann må oppfylle norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi kan også nevne at Kystverket ved siste anbud av beredskapsfartøy krevde at disse skulle være registrert i NOR. Det er med andre ord flere steder i norsk lov allerede slått fast et krav om norsk lov og vilkår, uansett flagg fartøyet fører. Side 5 av 8

11. Hva må gjøres? Dersom vi skal heve sikkerheten på norsk sokkel, få bukt med sosial dumping, og sikre like vilkår for arbeidstakere på norsk sokkel, må det iverksettes tiltak. Når det gjelder sikkerhet må disse gå ut på at alle fartøy har de samme standarder som gjelder for EØS flaggede fartøy og at tilsyn underlegges norske myndigheter. Videre må det stilles krav om at norsk lov på norsk sokkel og at de som jobber der oppfyller norske lønns- og arbeidsvilkår. For de arbeidstakere om bord som utgjør den maritime besetningen vil det være naturlig å gi skipsarbeidsloven anvendelse. Det er staten som forvalter ressursene på havbunnen på vegne av felleskapet og det er staten som må stille slike betingelser gjennom lov. Folkeretten gir adgang til regulering; andre sokkelstater gjør det; nå må også norske politikere ta grep for å sørge for et sikkert og anstendig arbeidsmarked på norsk sokkel med like vilkår og i henhold til norsk lov. Vi håper arbeids- og sosialministeren deler denne oppfatningen, og tar nødvendig initiativ til en prosess som gir en positiv utvikling for norske arbeidstakere og sikkerheten på sokkelen. Med hilsen Terje Hernes Pettersen Leder Sjømannsorganisasjonenes fellessekretariat Vedlegg 1: Tabelloversikt som viser 55 skjevheter på norsk sokkel i dag Side 6 av 8

Vedlegg 1: 55 skjevheter på norsk sokkel I tabellen nedenfor har vi, på bakgrunn av funnene som nevnt i dokumentet, satt inn en oversikt over hvor ulike standarder som gjelder avhengig av hvor skipet er registrert. Listen kunne vært gjort enda mer detaljert og lengre og er således ingen uttømmende oversikt, men viser 55 ulikheter. Normer NOR - flagg Lønnsvilkår Norsk lønnsnivå Rett til lønn ved sykdom utover 16 uker Rett til lønn ved sykdom som oppstår i fritiden Lønnsgaranti ved arbeidsgivers konkurs Arbeidsvilkår Turnusordning med jobb/fritid Rett til fast ansettelse Rettigheter mellom arbeidsoppdrag Krav til saklig grunn til oppsigelse Krav til begrunnelse ved oppsigelse Drøftingsrett før oppsigelse Forhandlingsrett etter oppsigelse Oppsigelsesvern ved sykdom Rettigheter ved virksomhetsoverdragelse Rettigheter ved masseoppsigelse Fortrinnsrett ved ny ansettelse Likebehandling i arbeidslivet Medbestemmelse på arbeidsplassen Rettigheter ved varsling om kritikkverdige forhold Diskrimineringsvern/likebehandling Diskriminering pga. politisk syn, organisering mv. Diskriminering pga. etnisitet, religion, opprinnelse Diskriminering pga. kjønn Diskriminering pga. seksuell orientering Diskriminering pga. funksjonshemming Permisjonsrettigheter Permisjon ved svangerskapskontroll Svangerskapspermisjon (6 mnd i graviditeten) Omsorgspermisjon for far ved fødsel (14 dager) EU - flagg Betinget rett Bekvemmelighetsflagg Side 7 av 8

Fødselspermisjon (6 uker til mor) Foreldrepermisjon (12 mnd) Permisjon for utførelse av militærtjeneste mv Arbeidsmiljø Tilrettelegging og organisering av arbeidet Konsultasjon med de som har sitt arbeid om bord av alle sentrale spørsmål om helse, miljø og sikkerhet Informasjon til de som har sitt arbeid om bord om sikkerhets- og miljørisiko Opplæring i sikkerhets- og miljøarbeid av de som har sitt arbeid om bord Helsekontroll av alle som har sitt arbeid om bord Påbud om bruk av personlig verneutstyr Krav til CE-merking for personlig verneutstyr Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr Informasjon om farer ved bruk av arbeidsutstyr Opplæring om bruk av arbeidsutstyr Krav til å velge verneombud Verneombudets rett til midlertidig å stanse farlig arbeid Plikten til å opprette verne- og miljøutvalg Krav til å sette av nødvendig tid til verneombudet til verne- og miljøarbeid Arbeidstakerens rett til å stanse farlig arbeid Tiltak for å unngå manuell håndtering av gjenstander Krav til bruk av sikkerhets- og verneutstyr ved særskilte arbeidsoperasjoner Særskilte krav til arbeid i høyden Bestemmelser om vern mot eksponering for kjemikalier Bestemmelser om vern mot eksponering for biologiske faktorer Bestemmelser om vern mot mekaniske vibrasjoner Bestemmelser om vern mot støy Bestemmelser om vern mot kunstig optisk stråling Tilsyn og kontroll Norsk tilsyn på flerbruksfartøy Tilsyn med prosjektmannskap på flerbruksfartøy Statens havarikomm. undersøker ulykke på sokkelen Side 8 av 8