Undersøkelse om Skolefrukt. Rapport Gjennomført juni 2009



Like dokumenter
Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse blant foresatte som ikke har bestilt Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om epler med vekt på økologisk

Undersøkelse om Skolefrukt. Gjennomført for våren 2008 med Questback

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt. Gjennomført for høsten 2007 med Questback

Undersøkelse om Skolefrukt

Presentasjon skolefrukt oktober 2014

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt foresatte og elever. Gjennomført mai 2017 med Questback

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om norske epler - Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt

FRUKT OG GRØNT BLANT ELEVER I GRUNNSKOLEN VÅREN 2018 SISTE NYTT OM POTETER

Bli kjent med Skolefrukt på nettet en orientering til Skolefruktansvarlig

Bli kjent med Skolefrukt på nettet - en orientering til Skolefruktansvarlig

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

Bli kjent med Skolefrukt på nettet en orientering til Skolefruktansvarlig

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Skolefrukt i Norge - Blant barn i klasse. TNS Gallup, Mars 2011

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland

Spørreundersøkelse Evaluering av driftsstyreordningen

Vann- og avløpstjenesten. Time Kommune 2011

Til skolen IKF Rundskriv Oslo, J.nr.: /B ØNSKE OM UTTALELSER FRA IKF-SKOLENE TIL IKFs STRATEGIPLAN

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

Skolelederes ytringsfrihet

Laget for. Språkrådet

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Rammeavtale som Skolefrukt-leverandør

MerDesign. Spørreundersøkelse - bedrifter. Per Ødegård og Anne Kathrin Waage

Lokale brukerundersøkelse høsten fylkessammenligning

Lederskap hands on eller hands off?

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

Frukt og grønt i sjette

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Informasjon til hjemmene

:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om Fruktcupen

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Omdømmerapport Rapport dato 8. oktober Markedsinfo as 20 08

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Kostvaner hos skolebarn

Medlemsundersøkelsen 2014 intervju med 144 medlemmer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Hvem er våre medlemmer og hvilke signaler gir disse om NBEF?

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Våler. - Kommunesammenslåing

KLP Fagseminar for meglere

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

- Spørreundersøkelsen er sendt til ledere i Øvre Eiker, helse- og kulturnæringer og lag og foreninger, i alt 425 e-post adresser.

Pårørendeundersøkelse i boliger. 1. Syns du at bruker blir behandlet med høflighet? Pårørendeundersøkelse i boliger :40 100% 90% 80%

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune Resultater og analyse

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Ungdom og svart arbeid. Tirsdag 8. februar 2011

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/ Dato 3. november Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Dine sterke sider slik andre ser dem. Hartmark Consulting AS Jon Fredrik Alfsen

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Navn: with Timon and Pumbaa:

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Spørreundersøkelsen vil ta om lag 9-13 minutter å besvare.

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

Kidsmonitor tutorials for nettsiden

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Transkript:

Undersøkelse om Skolefrukt i norske kommuner Rapport Gjennomført juni 2009

Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen var å få forståelse for hvordan ansatte i norske kommuner og politikere i kommunene vurderer skolefrukt. Vi ønsket også tilbakemelding på hvordan de vurderte ulike måter å administrere skolefruktordningen på. Målgruppenfor undersøkelsen var én folkevalgt og én administrativt ansatt i norske kommuner. Vi sendte e-post til alle 430 kommunene i Norge og ba dem videresende e-post med link til undersøkelsen. Vi informerte om at det var en fordel om personene var involvert i skole, utdanning, innkjøp eller skolefrukt. Det var totalt 260som svarte, 178 registrerte seg som administrativt ansatte og 76 som folkevalgte. Blant de administrative ansatte var det 3 rådmenn, 47 administrative ledere, 61 ledere for utdanningsetaten, 30 saksbehandlere, 3 innkjøpere og ellers noen rektorer og rådgivere. Metode: Undersøkelsen ble gjennomført av Opplysningskontoret for frukt og grønt ved bruk av Questback, noe som også innebærer spørsmål/svar på Internet. Gjennomføring: Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 27.5. til 11.6. 2009. Hovedansvarlig for gjennomføring og analyse: Tore Angelsen

Oppsummering/konklusjoner Ansatte i kommunene og politisk valgte i kommunene svarer bekreftende på at det er positivt med skolefrukt. Det at skolefrukt er bra for elevenes helse er noe som nesten alle oppfatter som positivt, men også mange peker på at elevene lærer bedre og at det blir mer ro i timene. Når det gjelder hva som er den største fordelen med gratis frukt svarer 4 av 5 at det gjør at flere elever spiser frukt i løpet av skoledagen. 94 av de administrativt ansatte i kommunene svarer at skoler med ungdomstrinn har gratis skolefrukt, og 2 svarer at det er delvis innført. 85 av de administrativt ansatte oppfatter at skolefruktordningen fungerer svært godt eller godt. Tilsvarende for de folkevalgte er 59. 2 av 3 i kommunene liker tanken på skolefrukt som en nasjonal ordning uten at kommunene blir involvert. Det som likes mest med en nasjonal ordning er at den vil være effektiv, gir lite byråkrati og en får færre ledd. Noen nevner også det at alle elevene vil få tilbud om gratis frukt. Det som likes ved en ordning hvor pengene blir overført til kommunene som så har ansvaret for å kjøpe inn frukt og grønt er den lokale forankringen. Men det er flere som misliker en slik ordning (21) sammenliknet med en nasjonal ordning (12). Det som mislikes med at pengene blir overført til kommunene er først og fremst at enkelte kommuner bruker penger til skolefrukt på andre formål. På spørsmål om hva som foretrekkes av en nasjonal ordning eller et kommunalt ansvar svarer 53 at de foretekker nasjonal ordning og 42 at det skal være kommunalt ansvar. Det er altså sterke indikasjoner på at nasjonal ordning foretrekkes fremfor dagens ordning hvor pengene overføres til kommunene. Det er også en klar tilbakemelding på at skolefrukt generelt er et statlig ansvar. På spørsmål om hvem som bør ha ansvar for at elevene skal få frukt/grønt til skolene svarer 64 staten, 11 kommunene og 22 foreldrene.

Oppfatning av skolefrukt i kommunene

Omtrent alle synes det har en positiv betydning at elevene spiser frukt/grønt i løpet av skoledagen. Spørsmål : Synes du det har noen positiv betydning at elevene spiser frukt/grønt i løpet av skoledagen? Alle (260) 96 13 0 20 40 60 80 100 Ja Nei Vet ikke Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback, juni 2009. Antall som har svart på spørsmålet står i parentes etter målgruppebeskrivelsen. Alle består av administrativt ansatte i kommunen (178) og folkevalgte (76)

Omtrent samtlige oppfatter at frukt/grønt er positivt ut fra et helseperspektiv. Spørsmål : Hva er positivt med at elevene spiser frukt/grønt i løpet av skoledagen? (flere kryss mulig) 97 Svart at skolefrukt er positivt (250) 1 6 17 42 0 20 40 60 80 100 Det er bra for elevenes helse Elevene lærer bedre Det blir mer ro i timene Annet Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback, juni 2009. Antall som har svart på spørsmålet står i parentes etter målgruppebeskrivelsen.

Det at elevene spiser frukt i løpet av skoledagen oppfattes som den største fordelen med gratis skolefrukt Spørsmål : Hva mener du er den største fordelen med gratis frukt til elevene? Sett kun ett kryss eller skriv inn på annet noter. Alle (260) 80 7 8 42 0 20 40 60 80 100 Tilbudet gjør at flere elever spiser frukt i løpet av skoledagen Tilbudet reduserer sosiale forskjeller mellom elevene Det er enklere for skolen/kommunen enn den gamle foreldrebetalte ordningen Annet Ser ingen fordeler Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback, juni 2009. Antall som har svart på spørsmålet står i parentes etter målgruppebeskrivelsen. Alle består av administrativt ansatte i kommunen (178) og folkevalgte (76)

77 synes skolefrukt fungerer svært godt eller godt i sin kommune. De ansatte i kommunen synes det fungerer bedre enn de folkevalgte Spørsmål: Hvor godt synes du skolefrukt fungerer i din kommune? Alle (260) 24 53 11 42 6 Folkevalgte (76) 22 37 17 9 1 14 Ansatte 178) 24 61 8 223 0 20 40 60 80 100 Svært godt Godt Passe Dårlig Svært dårlig Vet ikke Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback, juni 2009. Antall som har svart på spørsmålet står i parentes etter målgruppebeskrivelsen. Alle består av administrativt ansatte i kommunen og folkevalgte.

Det er ingen spesielle faktorer som skiller seg ut med hensyn til forbedringer, men det bør være fokus på flere forhold ved skolefrukt Spørsmål : Hvilke av følgende faktorer mener du kan forbedres ved skolefrukt? (flere kryss mulig) Alle (260) 3 24 15 24 12 17 21 32 0 20 40 60 80 100 Kvaliteten på frukten Oppbevaring og lagring på skolene Distribusjonen Ingen faktorer kan forbedres Variasjonen i utvalget Kostnaden/prisen Annet Vet ikke

Oppfatning av ulike måter å organisere skolefrukt på i kommunene

67 liker tanken på en nasjonal ordning for skolefrukt uten av kommunene blir involvert. Det er indikasjon på flere på meget bra på nasjonal ordning sammenliknet med kommunenes ansvar. Spørsmål: Vi ber deg nå vurdere ulike måter å organisere skolefrukt på uavhengig av dagens ordning (Merk: Utvalget ble delt, slik at omtrent halve utvalget vurderte nasjonal ordning først og den andre halvdelen kommunens ansvar). Skolefrukt blir organisert som en nasjonal ordning der frukten blir levert direkte til skolene basert på skolenes bestillinger, uten at kommunene blir involvert. Hvor godt eller dårlig liker du denne måten å organisere en gratis fruktordning på? Skolefrukt finansieres av staten. Pengene overføres til kommunene som har ansvaret for å kjøpe inn frukt/grønt til skolene. Hvor godt eller dårlig liker du denne måten å organisere en gratis fruktordning på? Alle (253) -Nasjonal ordning Alle (253) -Kommunenes ansvar 40 27 16 4 8 5 31 32 14 11 10 2 Det er flere som mener kommunens ansvar er en dårlig organisering (21) enn nasjonal ordning (12). Signifikant forskjell på 95 - nivå) 0 20 40 60 80 100 Meget bra Ganske bra Verken eller Ganske dårlig Meget dårlig Vet ikke Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback, juni 2009. Antall som har svart på spørsmålet står i parentes etter målgruppebeskrivelsen. Alle består av administrativt ansatte i kommunen og folkevalgte.

Det som er spesielt bra med en nasjonal ordning er at det oppfattes mer effektivt og mindre byråkratisk. Det som er bra ved å overføre penger til kommunene er lokale tilpasninger. Nasjonal ordning Spørsmål: HVIS SVART MEGET ELLER GANSKE BRA PÅ SPØRSMÅLET UNDER: Hva er bra med denne måten å organisere det på (169 respondenter)? Kommunenes ansvar Spørsmål: HVIS SVART MEGET ELLER GANSKE BRA PÅ SPØRSMÅLET UNDER: Hva er bra med denne måten å organisere det på? (158 respondenter) Skolefrukt blir organisert som en nasjonal ordning der frukten blir levert direkte til skolene basert på skolenes bestillinger, uten at kommunene blir involvert. Hvor godt eller dårlig liker du denne måten å organisere en gratis fruktordning på? Skolefrukt finansieres av staten. Pengene overføres til kommunene som har ansvaret for å kjøpe inn frukt/grønt til skolene. Hvor godt eller dårlig liker du denne måten å organisere en gratis fruktordning på? Effektivt/enkelt/lite byråkrati/færre ledd 37,3 Bedre kontroll/skolen kjenner behovet 17,2 Alle elevene får/likt tilbud/ikke bruke pengene på andre ting 10,1 Kommune/skole slipper å inngå avtaler 0,6 Eksempler på hva som er bra med nasjonal ordning: Det er skolene som kjenner behovet og skal praktisere ordningen, unødvendig å gå om et ekstra ledd Enklare for kommuneadm., færre ledd Mindre administrasjon, det er skulensom har oversikt over eiga drift og kan tinge rett mengde etter det. Mindre byråkrati. Spesielt siden de fleste kommuner en Nivå 2 kommuner og ikke har egne skolekontor De få (32 respondenter) som mener det er en dårlig løsning er imot sentralisering, og ønsker at skoler skal kunne kjøpe fra lokal butikk Lokalte styrt/lokale tilpasninger/kommunen løser oppgaven 12,0 Fungerer greit nå/enkelt administrativt 7,6 Kommunen får dekket kostandene/ikke avhengig av økonomien i kommunen 5,1 Eksempler på hva som er bra med kommunal ordning: Det er lokalt og nært forankret, og en kan snakke direkte med den lokale dagligvarebutikken dersom ting ikke fungerer Kommunen har kontroll på hvor mye som skal brukes på ordningen At ordningen ikke er avhengig av økonomien i den enkelte kommune Mange av de 54 respondenter som mener det er en dårlig løsning peker på at kommunene bruker pengene på andre ting enn skolefrukt Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback, juni 2009. Antall som har svart på spørsmålet står i parentes etter spørsmålet.

Det er indikasjon* på at flere foretrekker nasjonal ordning sammenliknet med kommunalt ansvar Spørsmål: Hvordan ville du ideelt sett ønsket at skolefrukt ble organisert? - Som i dag, dvssom et kommunalt ansvar finansiert av staten - Som en nasjonal ordning der frukten blir levert direkte til skolene basert på skolenes bestillinger, uten at kommunene blir involvert Andel foretrekker 5 42 53 Nasjonal ordning Kommunalt ansvar Vet ikke Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback, juni 2009. 247 har svart på spørsmålet, 175 administrativt ansatte og 72 folkevalgte * Ikke signifikant på 95 -nivå.

Ansatte og folkevalgte i kommunene mener at staten bør ha ansvar for at elevene skal få frukt/grønt på skolen Spørsmål: Hvem du bør ha ansvaret for at elevene skal få frukt/grønt i skolen? Sett ett kryss. Andel foretrekker 4 11 22 64 Staten Kommunen Foreldrene Vet ikke Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback, juni 2009. 254 har svart på spørsmålet, 178 administrativt ansatte og 76 folkevalgte * Ikke signifikant på 95 -nivå.

Hvor mange kommuner har gratis frukt/har ikke gratis frukt

Kun 3 av kommunene i Norge oppgir at de ikke har gratis skolefrukt Spørsmål: Er det en ordning med gratis frukt og grønt til elever på skoler med ungdomstrinn (8-10 og 1-10 skoler) i din kommune? 2 3 1 Andel Ja, alle skoler med ungdomstrinn har gratis Delvis, noen skoler med ungdomstrinn har gratis Nei Vet ikke 94 Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questback, juni 2009. 178 administrativt ansatte som har svart på spørsmålet * Ikke signifikant på 95 -nivå.