Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 01.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Formål Helsefagarbeideren utfører omsorg, grunnleggende sykepleie og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenesten. Helsearbeiderfaget skal medvirke til å dekke behovet for kompetente helsefagarbeidere som kan møte pasienter, brukere og pårørende på en profesjonell måte, og bidra til at samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt både i helse- og sosialtjenesten i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Faget skal bidra til å utdanne helsefagarbeidere som samarbeider med andre yrkesgrupper, fremmer trivsel, fysisk og psykisk helse og ivaretar brukermedvirkning og pasientrettigheter. Opplæringen i lærefaget skal utvikle evnen til å møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn i ulike livssituasjoner og med ulik evne og mulighet for kommunikasjon. Videre skal opplæringen bidra til å utvikle profesjonelle yrkesutøvere med evne til innlevelse og samspill med mennesker med ulike hjelpebehov. Helsefagarbeideren skal gjennom opplæringen bli i stand til å observere og bruke kunnskap om ulike sykdommer, skader og lidelser, og til å iverksette forebyggende eller behandlende tiltak innen eget ansvars- og kompetanseområde. Gjennom helsefremmende arbeid skal helsefagarbeideren bidra til å forebygge isolasjon og legge til rette for et mer aktivt liv. Opplæringen skal utvikle helsefagarbeidere som kan delta aktivt i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og bidra til et godt arbeidsmiljø. Hovedområdene utgjør en helhet. I opplæringen skal det legges til rette for varierte arbeidsoppgaver på ulike tjenesteområder som kan bidra til å fremme kreativitet og helhetlig kompetanse som er anvendelig både i helse- og sosialtjenesten i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er helsefagarbeider. Struktur Helsearbeiderfaget består av tre hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområdene: Årstrinn Vg3 / opplæring i bedrift Hovedområder Helsefremmende arbeid Kommunikasjon og samhandling Yrkesutøvelse
Side: 2 av 7 Hovedområder Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold betyr for å forebygge sykdom og fremme fysisk og psykisk helse. Det handler videre om profesjonell helsehjelp, pleie, omsorg og aktiviteter som fremmer mestring, helse, trivsel og livskvalitet. I hovedområdet inngår grunnleggende sykepleie, praktiske hygienetiltak og forebygging av smitte. Videre dreier hovedområdet seg om sammenhenger mellom kroppens oppbygning og funksjoner og sykdomslære. Kultur som helsefremmende og mobiliserende tiltak, helse, miljø og sikkerhet, førstehjelp og forebygging av belastningslidelser inngår i hovedområdet. Kommunikasjon og samhandling Hovedområdet handler om hvordan kommunikasjon med mennesker kan fremme helse og sosial utvikling. Empati, respekt og toleranse som grunnleggende verdier for den enkeltes selvfølelse og integritet står sentralt. Videre inngår også ulike kommunikasjonsteknikker og konflikthåndtering. Objektiv observasjon, korrekt tilbakemelding, relevant regelverk om taushetsplikt og personvern inngår i hovedområdet. Yrkesutøvelse Hovedområdet handler om hvordan det helhetlige menneskesyn kan ivaretas. Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid inngår i hovedområdet. Det handler videre om relevant regelverk og yrkesetiske retningslinjer. Helsefagarbeiderens rolle og ansvar i samarbeid med andre yrkesgrupper står sentralt. Videre handler hovedområdet om ulike planer som brukes i helse- og sosialsektoren, dokumentasjon og gjennomføring av helse-, omsorgs- og sosialtiltak. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I helsearbeiderfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i helsearbeiderfaget innebærer å rapportere og informere andre på korrekt og hensiktsmessig måte. Det vil også si å kunne fylle ut skjemaer og utarbeide planer. Videre innebærer det å kunne kommunisere og legge til rette for dialog i møte med pasienter, brukere, pårørende og kollegaer. Å kunne lese i helsearbeiderfaget innebærer å forstå innholdet i ulike tekster og skjemaer, pasientdokumenter og planer, statistikk og relevant regelverk. Å kunne lese innebærer også å kunne forstå og sette seg inn i faglitteratur for å holde seg faglig oppdatert. Å kunne regne i helsearbeiderfaget innebærer å beregne og vurdere kostnader knyttet til ulike aktiviteter i boliger og institusjoner. Tallforståelse innebærer også å kunne vurdere mengde, mål og vekt i måltider.
Side: 3 av 7 Å kunne bruke digitale verktøy i helsearbeiderfaget innebærer å utveksle dokumentasjon og informasjon i faglig arbeid. Det vil si å kunne kommunisere med andre og utføre kontortekniske rutiner. Kompetansemål Etter Vg3 Helsefremmende arbeid Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring planlegge, gjennomføre og vurdere forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak iverksette og begrunne tiltak ved sykdom og skade i samarbeid med andre yrkesgrupper utføre grunnleggende sykepleie pleie alvorlig syke og døende følge gjeldende regelverk for hygiene på arbeidsplassen planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer trivsel og bidrar til økt livskvalitet vurdere faktorer som kan fremme psykisk helse planlegge og gjennomføre aktiviteter i dagliglivet tilpasset brukerens funksjonsnivå bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende tiltak veilede i bruk av aktuelle hjelpemidler vurdere risiko for brann og andre hjemmeulykker og foreslå forebyggende tiltak utføre førstehjelp og følge rutiner for varsling observere og rapportere om virkninger og bivirkninger av legemidler følge ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen følge gjeldende regelverk for helse-, miljø og sikkerhet Kommunikasjon og samhandling Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne utføre arbeidet på en måte som vekker tillit, skaper troverdighet og positiv dialog med bruker, pasient og pårørende kommunisere med brukere og pasienter med ulik kommunikasjonsevne observere og rapportere den enkelte brukers helhetlige behov følge gjeldende regelverk for taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren veilede brukere, pasienter og pårørende i helsefaglige spørsmål orientere brukere og pårørende om deres grunnleggende rettigheter innen helse- og sosialtjenesten bruke ulike strategier for konflikthåndtering håndtere aggressive og truende personer utføre arbeidet i tråd med miljøterapeutiske målsettinger
Side: 4 av 7 Yrkesutøvelse Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og foreslå forbedringstiltak identifisere underernæring og feilernæring og foreslå tiltak for å forebygge og behandle disse yte profesjonell helsehjelp i tråd med gjeldende regelverk utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer drøfte etiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen utføre arbeidet på en måte som ivaretar den enkelte brukers selvstendighet, følelse av likeverd og tilhørighet følge gjeldende regelverk for bruk av tvang delta i tverrfaglig samarbeid ivareta brukermedvirkning kartlegge brukerens funksjonsnivå og bistandsbehov, og gjennomføre tiltak i samhandling med brukeren foreslå og sette i verk tiltak som fremmer mestring, helse, trivsel og stimulerer til et aktivt liv utføre arbeidet i samsvar med gjeldende regelverk og arbeidsplassens planer og rutiner følge gjeldende regelverk og arbeidsplassens rutiner for medikamenthåndtering gjøre rede for begrepet myndiggjorte medarbeidere
Side: 5 av 7 PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjelder fra 1. august 2007. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 yrkesfaglige utdanningsprogram, fastsatt 16. januar 2006. 1 Formål 1.1 Formål med prosjekt til fordypning på Vg1 Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 1.2 Formål med prosjekt til fordypning på Vg2 Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. Fellesfag, felles programfag og prosjekt til fordypning i Vg2 gir elevene faglig utgangspunkt for å inngå lærekontrakt, jf. 6-23 i forskrift til opplæringsloven. Lærebedriften avgjør selv om den vil tegne lærekontrakt, og kan stille andre faglige krav, jf. forskrift til opplæringsloven 6-39 første ledd. I slike tilfeller kan fylkeskommunen i samarbeid med lærebedriften tilby nødvendig faglig fordypning. Det må gå fram av lærekontrakten hvem som har ansvaret for denne eventuelle opplæringen. 2 Omfang 2.1 Omfang på Vg1 Timerammen for prosjekt til fordypning er 168 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 140 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 112 timer.
Side: 6 av 7 2.2 Omfang på Vg2 Timerammen for prosjekt til fordypning er 253 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 225 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 197 timer. 3 Valg av innhold 3.1 Valg av innhold på Vg1 Prosjekt til fordypning skal brukes til opplæring i a) kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift) eller kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift fra andre utdanningsprogram, når det er faglig relevant eller b) fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Når timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. 3.2 Valg av innhold på Vg2 Prosjekt til fordypning skal brukes til opplæring i a) kompetansemål fra læreplanene fra eget programområde for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift) eller b) fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene Elever som følger utdanningsprogrammene for elektrofag, helse- og sosialfag, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, kan i tillegg bruke prosjekt til fordypning til opplæring i c) kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift (fra eget og) i andre utdanningsprogrammer når det er faglig relevant. Fylkeskommunen har ansvaret for vurdering av faglig relevans etter råd fra det lokale næringslivet.
Side: 7 av 7 3.3 Generelle bestemmelser om valg av innhold Dersom prosjekt til fordypning brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift), skal det utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene. Det skal framgå av den lokale læreplanen hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for læreplanen. Dersom timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene eller fellesfag i fremmedspråk, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene, slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Når timetallet i fellesfag eller programfaget er lavere enn timene som er satt av til prosjekt til fordypning, må resten av timene brukes til prosjekt til fordypning etter punkt 3.1a på Vg1 og etter punkt 3.2a eller 3.2c på Vg2. Prosjekt til fordypning skal ikke svekke elevenes rett til spesialundervisning. Prosjekt til fordypning kan derfor ikke brukes til å styrke opplæringen, da dette krever vedtak om spesialundervisning. Kryssreferanser Eksterne referanser