NO EN Norskdidaktikk - mastermodul Studiet er beregnet for deg som vil ha utvidet kompetanse i skolens største fag, norskfaget. Studiet behandler en rekke fagdidaktiske problemstillinger, som gir en utvidet faglig forståelse. NORSKDIDAKTIKK - MASTERMODUL Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2017 Språk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Bodø Søknadsfrist 15.04.2017 JOSTEIN GREIBROKK Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 72 58 E-post: jostein.greibrokk@nord.no CHARLOTTA MARIA LANGEJAN Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 75 51 73 24 E-post: charlotta.m.langejan@nord.no YRKESMULIGHETER Erfaringsvis er det alltid stort behov for velkvalifiserte norsklærere i skolen. VIDERE UTDANNING Emnet kan kvalifisere for opptak til studiet Master i tilpassa opplæring. OPPTAKSKRAV Godkjent lærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng norsk med karakter C eller bedre. eller Godkjent faglærerutdanning med PPU inklusiv 60 studiepoeng norsk med karakter C eller bedre. Side 1 av 8
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Norskdidaktikk - mastermodul (1/2) NOR5008 30 SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Vår 2018 Norskdidaktikk - mastermodul (2/2) NOR5008 30 SP Side 2 av 8
Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Emnet tar for seg nasjonal og internasjonal forskning om lesing, skriving samt litteratur- og språkdidaktikk. Studiet fokuserer på norskfagets plass i norsk skole og samfunnsliv, historisk og i samtida. Emnet tar videre for seg språklige og litterære endringer i norskfaget og ser disse i et nordisk perspektiv. Norsk språk og litteratur skal også studeres i sitt samspill med andre medier og kulturelle ytringer. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Kandidaten skal: ha inngående kunnskap om hvordan dagens norskfag (læreplaner, læreverk med mer) står i forhold til fagets historiske utvikling i grunnskole og lærerutdanning og til norskfagets plassering i forhold til skolens generelle mål og til andre skolefag. ha inngående kunnskap om nyere forskning innenfor norsk litteratur- og språkdidaktikk og kunne anvende kunnskapen på nye områder innenfor norskfaget ha inngående kunnskap om sammenheng mellom samfunnsforhold og et samfunns litterære og språklige uttrykk ha inngående kunnskap om kulturfaget norsk som også tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor ha god kunnskap om bruken av digitale hjelpemidler og utviklingen av digital kompetanse i norskfaget FERDIGHETER Kandidaten skal kunne: analysere og utforske relevante norskfaglige og norskdidaktiske problemstillinger samt vurdere læreplaner og ulike former for læremidler i norskfaget anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder på en selvstendig og kritisk måte, for eksempel ved å delta i faglige debatter om norskfagets utforming finne, vurdere og henvise til fagstoff, og fremstille dette kritisk slik at det belyser en problemstilling anvende sine kunnskaper om norskfaget i samvirke med andre skolefag anvende digitale verktøy på en måte som fremmer læring GENERELL KOMPETANSE Kandidaten skal kunne: ta i bruk didaktisk og faglig kunnskap for å vurdere og drøfte ulike problemstillinger knyttet til undervisningens innhold og form formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser og bidra til å styrke flerkulturelle dimensjoner i norskfaget legge til rette for gode arbeidsprosesser som ivaretar grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, muntlighet og utvikling av digital kompetanse OPPTAKSKRAV Godkjent lærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng norsk med karakter C eller bedre. eller Godkjent faglærerutdanning med PPU inklusiv 60 studiepoeng norsk med karakter C eller bedre. YRKESMULIGHETER Erfaringsvis er det alltid stort behov for velkvalifiserte norsklærere i skolen. Side 3 av 8
VIDERE UTDANNING Emnet kan kvalifisere for opptak til studiet Master i tilpassa opplæring. UTENLANDSOPPHOLD Nei. KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende regler. Kontakt studieveilederen for mer informasjon om opptak på bakgrunn av realkompetanse. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 4 av 8
Emnebeskrivelser (1) Norskdidaktikk - mastermodul NOR5008 Emnet tar for seg nasjonal og internasjonal forskning om lesing, skriving samt litteratur- og språkdidaktikk. Studiet fokuserer på norskfagets plass i norsk skole og samfunnsliv, historisk og i samtida. Emnet tar videre for seg språklige og litterære endringer i norskfaget og ser disse i et nordisk perspektiv. Norsk språk og litteratur skal også studeres i sitt samspill med andre medier og kulturelle ytringer. Semesteravgift og pensumlitteratur. NORSKDIDAKTIKK - MASTERMODUL NOR5008 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk i Norskdidaktikk, mastermodul. Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø. Profesjonshøgskole n JOSTEIN GREIBROKK Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 72 58 E-post: jostein.greibrokk@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 8
LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP Kandidaten skal: ha inngående kunnskap om hvordan dagens norskfag (læreplaner, læreverk med mer) står i forhold til fagets historiske utvikling i grunnskole og lærerutdanning og til norskfagets plassering i forhold til skolens generelle mål og til andre skolefag. ha inngående kunnskap om nyere forskning innenfor norsk litteratur- og språkdidaktikk og kunne anvende kunnskapen på nye områder innenfor norskfaget ha inngående kunnskap om sammenheng mellom samfunnsforhold og et samfunns litterære og språklige uttrykk ha inngående kunnskap om kulturfaget norsk som også tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor ha god kunnskap om bruken av digitale hjelpemidler og utviklingen av digital kompetanse i norskfaget FERDIGHETER Kandidaten skal kunne: analysere og utforske relevante norskfaglige og norskdidaktiske problemstillinger samt vurdere læreplaner og ulike former for læremidler i norskfaget anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder på en selvstendig og kritisk måte, for eksempel ved å delta i faglige debatter om norskfagets utforming finne, vurdere og henvise til fagstoff, og fremstille dette kritisk slik at det belyser en problemstilling anvende sine kunnskaper om norskfaget i samvirke med andre skolefag anvende digitale verktøy på en måte som fremmer læring GENERELL KOMPETANSE Kandidaten skal kunne: ta i bruk didaktisk og faglig kunnskap for å vurdere og drøfte ulike problemstillinger knyttet til undervisningens innhold og form formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser og bidra til å styrke flerkulturelle dimensjoner i norskfaget legge til rette for gode arbeidsprosesser som ivaretar grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, muntlighet og utvikling av digital kompetanse FORKUNNSKAPSKRAV Godkjent lærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng norsk med karakter C eller bedre i snitt. eller Godkjent yrkesfaglærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng norsk med karakter C eller bedre i snitt. UNDERVISNINGSFORM Campus-undervisning. Nett- og samlingsbasert undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning og forelesninger på campus. Gruppediskusjoner, arbeid i kollokvier og andre nettbaserte aktiviteter. PENSUM A NORSKFAGET Greibrokk, Jostein: «Skolen, faget og læreren» i I storm og i stille, en diskusjon av norsklæreres litteraturundervisning, Ph.d. avhandling, Universitetet i Nordland, 2014. (74 s.) Side 6 av 8
Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. 2012. Utdanningsdirektoratet 05.12.2012. Oslo. Larsen, Leif Johan 1991. Ungdommelighet og tyranni. Om Thomas Ziehe og norskfaget. Norsklæreren nr 4 1991:5-16. Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del 1996. Oslo. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1996. Oslo. Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni 2006. 2006. Oslo. Kunnskapsdepartementet. Oslo. [Revidert norskplan 2013] Skirbekk, Gunnar 2012. NORSKFAGET kva bør gjerast? I Norsklæreren nr 2 2012:35-41. Steinfeld, Torill 2012. Norskplanen som verneplan. Om kulturarv i norskfaget. I Norsklæreren nr 2 2012:29-34. Aasen, Arne Johannes og Nome, Sture (red.) 2005. Det nye norskfaget. Fagbokforlaget, Bergen. B LITTERATURDIDAKTIKK Felski, Rita 2009 Uses of Literature, New Jersey, USA (utdrag) Hennig, Åsmund 2010. Litterær forståelse innføring i litteraturdidaktikk. Oslo. (utdrag) Kvalsvik og L. Aase (red.) 2005 Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo (utvalgte artikler) Persson, Magnus 2007. Varför lesa litteratur? Om litteraturundervisningen efter den kulturella vändingen. Studentlitteratur (Lund). (utdrag) Rosenblatt, Louise M. 1995. Literature as Exploration, 5. utg. (1938). New York. Finnes i svensk oversettelse: Litteraturläsning som utforskning och upptäcktsresa (2002) med forord av Gun Malmgren. Lund. (utdrag) Greibrokk, Jostein 2007. En teori for norsk litteraturundervisning? I Norsklæreren 2007 (nr 4):24 31. Nyere forskningslitteratur om barne- og ungdomslitteratur (artikler, foreligger ved studiestart) Elise Seip Tønnesen: Tekst og tegn. Utvalgte kapitler Tekstpensum: Seks verk: To romaner (klassiker og samtidsroman), ei sakprega bok, ei samling av utvalgte dikt, en sammensatt tekst samt ei samling av essay og noveller. C SPRÅKDIDAKTIKK Nabospråk og norsk som andrespråk Jens Cramer og Peter Kirkegaard: Dansksproglære for nordmænd Per Mårtenson og Anton Fjeldstad: Svenska för normänn Begge bøkene i nabospråk er tilgjengelige i elektronisk versjon fra Bokhylla Nasjonalbiblioteket http://www.nb.no/nbsok/nb/4d9b4f4850783d9e6508b277d07dcdb3?index=2#0 http://www.nb.no/nbsok/nb/4cfec5ef912e333a98f693e6a4d381c8?index=4#0 Berggreen, Harald, Sørland, Kjartan og Alver, Vigdis. 2012. God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo 2012: Cappelen Damm Akademisk (Et utdrag på ca. 80 sider) Moskvil, Maria Elisabeth. 2009. «Når den minoritetsspråklige møter fagteksten». I Maagerø, E. og Tønnesen E.S. (red.): Å lese i alle fag. Oslo 2006: Universitetsforlaget, 147-164 (17s.). Leseteori og lesedidaktikk Askeland, Norunn 2006. «Metaforar i fagtekstar og lesebøker. Pedagogiske og kulturelle utfordringar.» I E. Maagerø og E. S. Tønnesen (red.): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, 88-108. (20 sider) Side 7 av 8
Skjelbred, Dagrun 2006. «Sjangrer og lesemåter i fagtekster.» I E. Maagerø og E. S. Tønnesen (red.): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, 31-46. (15 sider) Svennevig, Jan. 2009. Kapittel 8 «Sjanger og stil» i Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen akademisk, 245-280. (35 sider) Skriveopplæring på bokmål, nynorsk og samisk Helander, Nils Øivind 2005. «Lese- og skriveopplæring på samisk» i G. Alhaug, E. Mørck og A.K. Pedersen (red) Mot rikare mål å trå. Festskrift til Tove Bull. Oslo: Novus, 107-117. (10 sider) Jansson, B. 2011. «Nynorsk som sidemål på ungdomstrinnet: Korfor det da?» I B. K. Jansson og S. Skjong: Norsk=nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Samlaget, 162-178. (16 sider) Skjong, Synnøve 2011. «Toskriftskompetanse på barnetrinnet: Nynorsk for elevar med bokmål som opplæringsskriftspråk.» I B. K. Jansson og S. Skjong: Norsk=nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Samlaget, 136-161. (25 sider) Kommunikasjon og samtale Johnsen, Odd Egil 2012. «Liksom som diskursmarkør i norsk talespråk. En studie av Big Brother-korpuset.» I Maal og Minne hefte 2, 91-109. (18 sider) Nesse, Agnete 2008. Bydialekt, Riksmål og Identitet sett fra Bodø.: Kapittel 5: Spesielle uttrykksmåter (10 sider) Svennevig, Jan. 2012. «Og jeg bare hallo liksom Diskursmarkøren hallo i samtale». I Språk och interaktion 3, 157-174 (16 sider) Norsk talemål ungdomsspråk Hårstad, Stian og Opsahl, Toril. 2013. Språk i byen: Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Bergen: Fagbokforlaget. (Et utdrag på ca. 150 sider) Nesse, Agnete 2008. Bydialekt, Riksmål og Identitet Sett fra Bodø. Kapittel 7: «Lydene». Oslo: Novus, 91-108 (18 sider) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Kurset bygger på at studenten har grunnleggende norskdidaktiske kunnskaper fra lærerutdanning eller praktiskpedagogisk utdanning. HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. PRAKSIS Nei. Side 8 av 8