Planbeskrivelse og konsekvensutredning. Reguleringsplan for Syltemoa bre-elvavsetning, Norddal kommune.

Planbeskrivelse og konsekvensutredning Reguleringsplan for Syltemoa bre-elvavsetning, Norddal kommune. Februar 2015

Forord Syltemoa Sandtak AS som tiltakshavere i samarbeid med Consilium AS, legger med dette frem reguleringsplan med konsekvensutredning for detaljregulering av Syltemoa bre-elvavsetning. Som det fremgår av forsidebildet, har det over lengre tid vært drift i området. Dette har vært et viktig utgangspunkt for planleggingen. Syltemoa Sandtak AS Peter Melchior Daglig leder Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 1

Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn... 5 2.1 Hensikten med planen... 5 2.2 Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold... 5 2.2.1 Plankonsulent... 6 2.2.2 Eierforhold... 6 2.3 Krav om konsekvensutredning... 7 3 Planprosessen... 7 4 Planstatus og rammebetingelser... 7 4.1 Overordnede planer... 7 4.2 Fylkeskommunale planer... 7 4.3 Kommuneplanen... 8 4.4 Gjeldende reguleringsplan og tilgrensende planer... 9 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 11 5.1 Beliggenhet og arealbruk... 11 5.2 Kulturminner og kulturmiljø... 12 5.3 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk... 12 5.4 Trafikkforhold... 13 5.5 Støy- og støvforhold... 13 6 Beskrivelse av planforslaget... 14 6.1 Planlagt arealbruk og reguleringsformål... 14 6.2 Reguleringsformålene og løsningene... 16 6.3 Tilknytning til infrastruktur... 16 6.4 Miljøoppfølging... 17 6.5 Kulturminner... 17 6.6 Avbøtende tiltak/løsninger - Risiko og sårbarhet... 17 Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 2

7 Konsekvensutredning... 18 7.1 Planprinsipper... 18 7.2 Alternative driftsopplegg... 19 7.3 Utredninger... 20 7.3.1 Forekomstbeskrivelse... 20 7.3.2 Virksomheten åpning og tilbakestilling i ulike etapper... 21 7.3.3 Støy... 22 7.3.4 Støv... 23 7.3.5 Avrenning og utslipp til vann... 23 7.3.6 Landskapsbildet... 24 7.3.7 Nærmiljø... 28 7.3.8 Kulturmiljø... 28 7.3.9 Naturmiljø... 32 7.3.10 Øvrige naturressurser... 33 7.3.11 Skred... 33 7.3.12 Kraftledningen fra Tafjord til Giskemo... 34 7.3.13 Valldal vassverk... 35 8 Virkninger av planforslaget/avbøtende tiltak... 36 9 Risiko og sårbarhet... 37 10 Overvåkningsprogram... 37 11 En sammenstilling av virkningene slik de nå vurderes... 37 12 Høringsuttalelser... 37 Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse Støyutbredelse Naturmiljø Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 3

1 Sammendrag Planprosessen er gjennomført etter krav fra Norddal kommune. Tiltakets størrelse, samt at området ikke er vurdert for formålet i overordnet plan, har utløst en konsekvensutredning. Det har lenge vært tatt ut sand og grus fra området. Ressursgrunnlaget, slik uttaket nå er planlagt, er ca. 2.7 mill. m3. Med forventet årlig uttak gir dette grunnlag for 27 års drift. Uttaket er godt synlig. Virkningen er forsøkt dempet ved bruk av naturlige landskapselementer ved utformingen av uttaket, og ved tiltak langs fylkesvegen. Den dominerende støykilden, knusning og sikting, belaster ikke omgivelsene utover den grensen som er satt for denne type virksomhet. Sand og grus har naturlig et relativt høyt vanninnhold. Støvsituasjonen kan håndteres med enkle tiltak. Det er foretatt støvnedfallsmålinger over en 12 måneders periode uten at etablert norm er overskredet. Det er normalt ingen avrenning fra området. Vann går ned i grunnen. Reguleringsplanen medfører at det automatisk fredede veganlegget Olavsvegen får en redusert sikringssone. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 4

2 Bakgrunn Forekomsten ligger på Syltemoa i Norddal kommune. Et punkt sentralt i området har koordinatene, Sone 32, 409600E, 6909500N, i EUREF 89. Følgende figur viser uttaksområdet markert med en blå pinn: 2.1 Hensikten med planen Råstoffutvinning har funnet sted i området i lang tid. Tiltakshaver, grunneier av 27/5, driver nå etter avtale med eierne av 27/3 og 27/1. Det var tidligere tre drivere. Planarbeidet skal formalisere igangværende drift, og hensikten med planen er å sikre langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for driften, samtidig med at andre samfunnsinteresser blir tatt i vare på en tilfredsstillende måte. 2.2 Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold Forslagsstillere er Syltemoa Sandtak AS. Syltemoa Sandtak ble etablert i 1971 og har for tiden 7 ansatte. I tillegg til leveranser av sand og grus til byggeformål, leveres ferdigbetong. Uttaket er ca. 100 000 m3 pr år. Bedriften har hatt økende driftsinntekter, fra ca. 14 millioner i 2010 til 15.5 millioner i 2013. Driftsresultatet var ca. 2.0 millioner i 2013. Selskapets daglige leder og største aksjonær er Peter Jarl Melchior. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 5

2.2.1 Plankonsulent Plankonsulent er Erik Stabell Ludvigsen, Consilium AS 2.2.2 Eierforhold Reguleringsplanen berører eiendommene: 27/1, 27/3 og 27/5 Planavgrensning og eiendomsgrenser fremgår av følgende figur: Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 6

2.3 Krav om konsekvensutredning Tiltak over en viss størrelse utløser automatisk en konsekvensutredning. Det som her utløser utredningen, er at det er planlagt et uttak på over 2 mill. m3, samt at hele området ikke er avsatt til formålet i kommuneplanens arealdel. 3 Planprosessen Norddal kommune har tidligere kunngjort oppstart av en offentlig plansak for deler av Syltemoa. Oppstart ble senere varslet på nytt. Forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 22.9-7.11.11 på Norddal kommune sin hjemmeside og oppstart annonsert i to aviser. Berørte parter og myndigheter ble varslet pr. brev. Innkomne merknader er kommentert og delvis innarbeidd i planprogrammet. Planprogrammet er lagt frem for Direktoratet for mineralforvaltning. Planprogrammet ble vedtatt av Det faste utvalg for plansaker 15.4.2013. Det er foretatt befaringer med nærmeste nabo og representanter fra kommunen og fylkeskommunens kulturavdeling. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Planarbeidet berører ikke spesielle nasjonale planer. Det er heller ikke spesielle rikspolitiske retningslinjer som berører dette temaet eller området. 4.2 Fylkeskommunale planer Fylkesplan for Møre og Romsdal 2013-2016 har fire satsningsområder: Kultur, kompetanse, verdiskapning og samferdsel. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 7

Bergindustrien i Norge omsatte i henhold til Mineralressurser i Norge 2013, for 13 milliarder. Følgende figur fra statistikken viser at Møre og Romsdal stod for en betydelig del av verdiskapningen som skjer innenfor denne næringen: Spesielt fylkesplanens resultatmål innen verdiskapning og samferdsel har betydning for utvinning av mineralske råstoffer. Satsning på sentrum i byer og tettsteder og samferdsel krever byggeråstoffer. Transportkostnadene knyttet til disse råstoffene er høye. Avstandene til utvinningsstedene påvirker således kostnadene forbundet med utvikling av infrakstruktur, og derved også fylkets forutsetninger for å nå resultatmålene. Det er et resultatmål for verdiskapning i fylket at areal- og naturressursene skal forvaltes på en måte som gir grunnlag for næringsutvikling samtidig som miljø og artsmangforld tas vare på. Mineralnæringen forvalter en ikke fornybar naturressurs som oftest medfører betydelige inngrep i naturen. Det må derfor legges vekt på tiltak som kan redusere miljøpåvirkningene for at dette resultatmålet kan nås. 4.3 Kommuneplanen Kommuneplanen for det aktuelle området fremgår av følgende figur. Plangrensen for reguleringsplanen er lagt inn på kommuneplanen med tykk stiplet linje. Vist med fiolett i figuren er området regulert til råstoffutvinning. Gjennom planarbeidet søkes arealet regulert til råstoffutvinning utvidet mot nord, øst og sør. Med rødt er det vist en mulig fremtidig fylkesveg. Omlegging av fylkesvegen er ikke lenger aktuelt. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 8

4.4 Gjeldende reguleringsplan og tilgrensende planer Planarbeidet er tilpasset planer for tilgrensende områder: Reguleringsplan for Valldal vassverk Detaljregulering for Valldal skule, Kultur- og idrettsformål i Valldal Reguleringsplanen for Valldal vassverk har regulert avkjørselen fra masseuttaket som det fremgår av følgende figur: Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 9

Det sentrale området regulert til råstoffutvinning, er omkranset i nord av et område for industri/lager, i vest av veg og annen veggrunn - tekniske anlegg, og i sør av annen veggrunn - tekniske anlegg og annen veggrunn - grøntareal. Hensynssonen vist med rød skravur, er en faresone knyttet til oppskyllingshøyde for flodbølge. Det er en sikringssone for grunnvannsforsyning, skravert med svart strek. Områdene som omfattes av denne reguleringsplanen, har fått sin endelige utforming og er i hovedsak utelatt i reguleringsplanen for masseuttaket. En installasjon som kunne påvirke grunnvannsforsyningen, er flyttet utenfor sikringssonen. Dagens arealbruk gjør at deler av området regulert til veggrunn grøntareal, nå blir regulert til råstoffutvinnng Reguleringsplanen i sør, Detaljregulering for Valldal skule, Kultur- og idrettsformål i Valldal, har regulert et område til offentlig tjenesteyting innenfor varslet plangrense. Reguleringsplanen knyttet til masseuttaket vil omfatte en del av dette området. Arealet med rødt er regulert til Offentlig tjenesteyting. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 10

5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet og arealbruk Syltemoa Sandtak ligger ved Fylkesveg 63, ca. 1 km nord for Valldal sentrum. Planområdet fremstår som vist på følgende figur: Området bærer preg av at det tidligere var tre drivere. Utformingen av masseuttaket har også vært styrt av kraftledningen som går gjennom området. Masten som var av betydning for driften, er nå flyttet. Som det fremgår av følgende figur, er tilbakestillingen i nord startet. Masseuttaket har gitt arealer til annen næringsvirksomhet. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 11

Arealet innenfor plangrensen er 243,0 daa. For en mer omfattende beskrivelse av området henvises det til konsekvensutredningen. 5.2 Kulturminner og kulturmiljø Riksantikvarens database for kulturminnesøk gir to oppslag, to gravrøyser med en bauta og et veganlegg (Olavsvegen): Ifølge tradisjonen (Snorres kongesaga) var det her Olav Haraldsson (den hellige) gikk da han flyktet innover Storfjorden og drog oppover Valldalen (Skjærsurda) i 1028. På Korsbrekka skal han ha reist et kors. Her står i dag en minnebauta på en gravhaug. 5.3 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk Toppen av avsetningen fremstår som et verdifullt og mye brukt turområde. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 12

5.4 Trafikkforhold Det er etablert en kai for utskipning av produktene i Valldal. Den ca. en kilometer lange transporten fra uttaksområdet til kaien foregår med ordinære lastebiler. Det tar ca. to timer å laste en båt. I løpet av denne tiden går det ut ca. 70 lastebillass fra området. Det lastes i gjennomsnitt tre båter pr. uke. 5.5 Støy- og støvforhold Dominerende støykilde er knusing og sikting. Denne virksomheten er søkt skjermet med voller og hauger av knust og siktet materiale. Støvnedfallsmålinger viser at virksomheten, i henhold til etablert norm, ikke forurenser. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 13

6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk og reguleringsformål Området innenfor reguleringsgrensen er regulert til følgende arealformål, jf. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5: Bebyggelse og anlegg, jf. PBL 12-5 nr. 1 Råstoffutvinning 179.1 daa Innen området for råstoffutvinning kan det foretas uttak, transport, bearbeiding og lagring av masser. Det kan produseres ferdigbetong. Veger og andre anlegg, samt midlertidige bygninger som er nødvendige for driften, kan etableres. Driften skal gjennomføres i tråd med bestemmelsene i mineralloven og forurensningsforskriftens kapittel 30. Minerallovens bestemmelser medfører blant annet at Direktoratet for mineralforvaltning skal føre tilsyn med virksomheten, at det stilles krav til driverens kompetanse, og at det skal avsettes midler som skal sikre tilbakestillingen av området. Forurensningsforskriften setter grenser for utslipp av støy, støv og avrenning til vann. Forkortet utdrag fra «FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)»: Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, ol skal ikke overskride følgende grenser ved mest støyutsatte fasade: Mandagfredag Lørdag Kveld mandagfredag Søn- /helligdager Natt (kl. 23-07) Natt (kl. 23-07) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 14

L evening er A-veiet ekvivalentnivå for fire timers kveldsperiode kl. 19-23. L night er A-veiet ekvivalentnivå for åtte timers nattperiode kl. 23-07. L AFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp. Støv Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Utslipp til vann Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjøeller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Offentlig tjenesteyting 1.6 daa Bruk knyttet til Valldal skole. Landbruks-, natur-, og friluftsområder, jf. PBL 12-5 nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål 61.4 daa Det automatisk fredede kulturminnet Olavsvegen begrenser bruken av området. Overdekningsmasser lagret i området i 1970-årene, skal tas ut når det blir behov for disse massene til tilbakestilling. Hensynssoner, jf. PBL 12-6 Faresone Skredfare Høyspenningsanlegg 70.2 daa 13.6 daa 30 m brei sone for høgspent kraftledning i luftstrekk. Kulturmiljø 43.1 daa Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 15

Bestemmelsesområder jf. PBL 12-7 Felt: #1 4.5 daa Område for sikring av masseuttaket. Felt: #2 1.5 daa Område for sikring av masseuttaket og skjerming av bebyggelse. Det skal kunne legges opp en maks 4 m høy voll. Felt: #3 3.1 daa Område hvor overdekningsmasser er lagret, og hvor uttak av disse er mulig i forbindelse med tilbakestilling av uttaksområdet. 6.2 Reguleringsformålene og løsningene Råstoffutvinning Bre-elvavsetningen er godt egnet til betongproduksjon og andre byggeformål. Variasjoner i forekomsten, samt at det trengs stor plass til lagring av ulike fraksjoner av mellom- og ferdigprodukter, gjør at et relativt stort areal må holdes åpent. Offentlig tjenesteyting Bruken skal være i henhold til reguleringsplanen for «Detaljregulering for Valldal skule, Kultur- og idrettsformål i Valldal», i tillegg til sikrings og skjermingstiltak i uttaksområdet. Landbruks-, natur- og friluftsformål Området skal holdes inngrepsfritt, bortsett fra at sikringstiltak og uttak av lagrede overdekningsmasser kan gjennomføres i henhold til bestemmelsene i bestemmelsesområdene. 6.3 Tilknytning til infrastruktur Nødvendig infrastruktur er etablert i forbindelse med den igangværende drift. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 16

6.4 Miljøoppfølging Skjerming og beredskap for vanning av i veger i tørkeperioder skal kontrollere utslipp av støv og støy. Det er normalt ikke avrenning fra området. Ytre miljø inngår som en del av bedriftens internkontrollsystem. 6.5 Kulturminner Det er satt inn følgende i reguleringsbestemmelsene: I god tid før iverksetting av tiltak i områder som ikke er avdekket, nærmere Olavsvegen enn 55 m, skal det tas kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune slik at eventuelle arkeologiske granskninger kan gjennomføres. Fellesbestemmelser: Dersom det under arbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. lov om kulturminner av 9. juli 1978 nr. 50 (Kulturminneloven) 8. 6.6 Avbøtende tiltak/løsninger - Risiko og sårbarhet Mineralutvinning medfører miljøbelastende inngrep i naturen. De grunnleggende avbøtende tiltak er nedfelt i de lover og forskrifter denne type virksomhet må følge. Viktige avbøtende tiltak for utvinning av forekomsten på Syltemoa er: Det skal legges opp en voll som reduserer innsynet fra fylkesvegen. Naturlige landskapselementer skal brukes ved utformingen av tiltaket. Føringene konkretiseres i driftsplanen. Aktiviteter nær Olavsvegen skal søkes gjennomført i perioder med liten ferdsel langs vegen. Risiko- og sårbarhetsanalysen avdekket ikke behov for tiltak utover de som følger av lover og forskrifter. Analysen er tatt med i vedlegg 1. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 17

7 Konsekvensutredning Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven er å klargjøre virkningene av planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og/eller samfunn. Det som her utløser utredningen, er primært at det er planlagt et uttak på over 2 mill. m3. Konsekvensutredningen rettes mot vesentlige konsekvenser av planforslaget. Detaljutforming gjøres normalt i forbindelse med driftsplanleggingen. 7.1 Planprinsipper En mineralforekomst er en ikke-fornybar ressurs. Vi søker en bærekraftig forvaltning av ressursen. Bærekraftig råstoffutvinning kan synes selvmotsigende, men industrien har indikatorer blant annet innen økonomisk utvikling, miljø, og sosiale forhold, som tilkjennegir bærekraft. En mineralforekomst må utvinnes der den forekommer i naturen. Dette begrenser ofte planalternativene. Det skilles mellom ressurser og reserver. Reservene er den delen av forekomsten som kan utvinnes. Overgangen fra den delen av forekomsten som i utgangspunktet var ressursen, til reservene som kan utvinnes, styres blant annet av forekomstens geometri og variometri (interne råstoffvariasjoner), som igjen påvirker kostnader ved utvinning og inntekter fra forekomsten. De forhold som påvirker overgangen fra ressurser til reserver, forandres over tid. For eksempel kan ny teknologi eller endret etterspørsel styre overgangen. Som det fremgår av følgende figur, er overgangen fra ressurs til reserve avhengig av tilgjengelighet. Tilgjengelighet handler i stor utstrekning om samfunnsaksept slik den fremkommer gjennom arbeidet med reguleringsplanen. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 18

Et viktig planprinsipp er naturlig eller kunstig skjerming. Naturlig skjerming kan oppnås ved at en setter igjen fronten på en forekomst, og eventuelt tar denne i en sluttfase. Kunstig skjerming oppnås ved å legge opp avdekningsmasser eller produkter slik at disse hindrer innsyn og reduserer utslipp av støv og støy. Det planlegges, i den utstrekning det er mulig, kontinuerlig tilbakestilling av berørte arealer, samt å holde det arealet som er avdekket, så lite som mulig. Konsentrert drift er ofte økonomisk og miljømessig gunstig, men vanskelig å gjennomføre på grunn av variasjoner i forekomsten, og behovet for plass til lagring av mellomprodukter og ferdigvarer. Dette er forhold som inngår i uttakets driftsplan. Det er ofte slik at en ved mineralutvinning låner et areal, som etter tilbakestilling vil kunne oppfattes å ha større verdi for samfunnet enn arealet slik det var i utgangspunktet. Uttak av mineralske råstoffer er regulert av mineralloven. Loven krever driftskonsesjon, med en driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen er driverens redskap for gjennomføring av uttaket. Omfanget og innholdet i planen er avklart med Direktoratet for mineralforvaltning, som fører tilsyn med at den godkjente planen følges. 7.2 Alternative driftsopplegg Forekomstens beliggenhet er gitt. Dette begrenser antall alternativer. I og med at virksomheten allerede er etablert i området, er hovedtrekkene i planen lagt. 0-alternativet vil være drift som i dag begrenses av at en ikke kan gå nærmere Olavsvegen enn 50-60 m. Driften vil med denne begrensningen opphøre om ca. 17 år. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 19

7.3 Utredninger 7.3.1 Forekomstbeskrivelse Norges geologiske undersøkelser (NGU) sin avgrensning av forekomsten fremgår av følgende figur. «Avsetningen er homogen og godt sortert. Mektigheten er 40-50 m. Materialet egner seg i særlig grad som betongtilslag på grunn av den konstante middelkornstørrelsen i sandfraksjonen». Bre-elvterrassen er av NGU karakterisert som meget viktig. Betong består av sand og stein som samlet omtales som tilslag, samt vann og sement. Betong må ha en bestemt gradering, en riktig blanding av sand og stein. En optimal utnyttelse av forekomsten krever drift i flere områder, slik at materiale fra områder rike på stein blandes med materiale fra steinfattige områder. Den nordlige delen av forekomsten har mer stein enn i sør. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 20

7.3.1.1 Ressursgrunnlaget Om en ikke måtte ta hensyn til andre samfunnsinteresser enn de områdene som allerede er nedbygget, er ressursgrunnlaget i forekomsten over 10 mill. m3. Innen det arealet som er regulert til råstoffutvinning i kommuneplanen er ressursgrunnlaget ca. 1.7 mill. m3. Produksjonen, slik den er beskrevet i neste kapittel, medfører et årlig inngrep på ca. 100 000 m3. Det vil si at innen kommuneplanens begrensninger er det grunnlag for 17 års drift. Denne type virksomhet bør kjennetegnes ved langsiktighet. Det har allerede vært drift i området i 40 år. Et 50 til 100 års perspektiv er det vi ønsker å legge til grunn for planleggingen. For hver meter en forskyver avslutningen mot øst, vil en øke ressursgrunnlaget med ca. 20 000 m3. Reguleringsplanen som legges frem, omfatter 2.7 millioner m3, som vil gi råstofftilgang til 27 års drift. 7.3.2 Virksomheten åpning og tilbakestilling i ulike etapper Reguleringsplanen skal formalisere over 40 års drift. Dagens drift viser hvordan uttak og tilbakeføring er planlagt videreført. Det er derfor ikke vist flere etapper. Utvidelsen i henhold til de rammer reguleringsplanen skal gi, medfører en relativt liten utvidelse i inngrepsfrie soner. Hvordan uttaksområdet er planlagt utvidet, utdypes i kapitlet om landskapsbildet. Drift på denne type forekomster starter ved at en fjerner overdekningen, som er humusholdige løsmasser. Avdekningen skjer i kampanjer. Det avdekkes vanligvis et areal tilstrekkelig til noen års drift. Det var tidligere tre drivere i området. Dette har medført at et relativt stort område er avdekket. For å avslutte uttaket etter de planene som nå er lagt, kreves ytterligere avdekning av ca. 36 daa. Massene tas ut ved foten av forekomsten. Etter hvert som masser blir fjernet, raser ny masse ned til foten. Om fronten eller skråningen som på denne måten oppstår blir for høy, etableres det mellomnivåer. I Syltemoa sandtak ligger foten av forekomsten ca. 8 moh. Det er etablert et mellomnivå på ca. 36 moh. Følgende figur viser et karakteristisk tverrsnitt. I snittet er vist som opphavelig terreng, situasjonen i år 2000 med grønt, dagens situasjon med lys fiolett, og avslutning med mørk fiolett. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 21

Naturlige skråninger i området har en helling ca. 1:1.6. Over tid er disse skråningene blitt stabile slik at vegetasjonen har etablert seg. Det er valgt slakere skråning, 1:1.8, for at vegetasjonen skal kunne etablere seg raskere. I den vestlige delen av forekomsten er driften avsluttet. Tilbakestillingen har startet. Driften, i henhold til reguleringsplanen, vil legge til rette for at gjenstående tilbakestilling i syd kan starte. Det vil bli etablert en forholdsvis lang front mot øst på grunn av at det er variasjoner i forekomsten som krever flere angrepspunkter. Fronten vil i fremtiden gå parallelt med dalretningen. Dette gjør at inngrepet blir mindre fremtredende. 7.3.3 Støy Dominerende støykilde er knusing og sikting. Det er utarbeidet et støysonekart i henhold til T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, som vist i følgende figur. Rød sone ligger innen driftsområdet, og er ikke modellert. Målinger og beregninger er tatt med i vedlegg 2. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 22

7.3.4 Støv Utgangspunkt er forurensningsforskriftens kapittel 30: «Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m 2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt.» Det er gjennomført støvnedfallsmålinger ved nærmeste nabo i perioden 03.04.11 30.03.2012: Midlere støvnedfall, mineralsk andel, var 0.96 gram/m2 og 30 døgn. De høyeste verdiene var 1.64 gram/m2 og 30 døgn i juni, og 2.68 gram/m2 og 30 døgn i desember. 7.3.5 Avrenning og utslipp til vann I henhold til forurensningsforskriften kan prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Forholdene i området er slik at det normalt er vanskelig å finne et definert utslippspunkt fordi vann trekker ned i grunnen. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 23

7.3.6 Landskapsbildet 7.3.6.1 Fjernvirkningen Følgende figur er et ortofoto fra 2013 som viser i grove trekk dagens situasjon. På fotoet er veger lagt inn med rød strek, høydekoter med grått, og vannsystemer med blått. Grensen for avsluttet uttak er lagt inn med fiolett strek, Olavsvegen med rød stiplet strek. Fjernvirkningen vil være inntrykket sett fra sør. Det mest iøynefallende er i dag en sentral del som er satt igjen på grunn av høyspenningsmasten som tidligere sto her. Dette området blir nå senket. Av størst betydning for å redusere fjernvirkningen, er den konkave utformingen av uttaket mot øst, som gjør at en kan bruke landskapets form til skjerming. Dette utdypes i kapitlet om nærvirkningen. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 24

7.3.6.2 Nærvirkningen Fra bebyggelsen på den andre siden av Valldalen er det direkte innsyn til virksomheten, slik det fremgår av følgende bilde. Bildet viser at et område på høyre side (mot sør) er avsluttet, samt at det er lagt til rette for at vegetasjon skal kunne etablere seg. Den fiolette linjen opp til høyre viser hvor langt uttaket er planlagt utvidet. Følgende modeller viser dagens situasjon, henholdvis sett fra sør, vest og øst. Hele vestsiden tilbakestilt. Det sentrale området blir nå senket ned til et mellomnivå. På modellene er endelig uttaksgrense vist med fiolett strek. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 25

Den neste modellen viser situasjonen etter en etappe ca. fire år frem i tid. Det meste av den sentrale delen er tatt ned til mellomnivået og uttaket har fått sin endelig form i sør. Det som styrer avslutningen i den sørlige delen, er et naturlig søkk, bedre sett på den midterste av de tre foregående modellene. Etter dette kommer mellomnivået til å bli utviklet i hele uttakets lengde. Den følgende modellen viser endelig utforming av uttaksområdet: Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 26

Fra fylkesvegen er det forsøkt å dempe uttrykket ved at det er lagt opp en voll som vist med følgende bilder: Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 27

7.3.7 Nærmiljø Toppen av bre-elvavsetningen oppfattes som et verdifullt friluftsområde. Utvidelsen vil i liten grad påvirke dagens bruk av området. 7.3.8 Kulturmiljø En skiller mellom eldre og nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er alle kulturminner som er yngre enn 1536. 7.3.8.1 Eldre tids kulturminner Riksantikvarens database for kulturminnesøk gir som tidligere nevnt to oppslag, to gravrøyser med en bauta og et veganlegg. Olavsvegen er viktig som kulturminne og for friluftsliv. Følgende bilder viser hvordan vegen går gjennom terrenget: Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 28

Deler av partiet inn mot vegen er avdekket. Det er også markert en veg inn mot fjellsiden, som i en tidlig fase av driften ble benyttet til transport av overdekningsmassene som ligger plassert her. Driftsformen gjør at det er liten aktivitet oppe på det samme platået som Olavsvegen går over. Aktiviteten her vil være avdekking, og tildekking av skråninger når endelig uttaksgrense er nådd. Avdekking vil foregå ca. hvert tredje år, og da med 2-3 ukers varighet. I forbindelse med avdekkingen er det planlagt helt eller delvis å legge opp en voll inn mot Olavsvegen. I all hovedsak vil altså driften foregå ca. 37 og 65 meter lavere enn Olavsvegen. Den dominerende støykilden er anlegget for knusing og sikting, som ligger ca. 64 meter lavere enn vegen. Planforslaget påvirker ikke selve vegen, men sikringssonen mellom vegen og masseuttaket. Følgende figur viser arealet regulert til råstoffutvinning med rosa, og senteret av Olavsvegen med gul heltrukket strek. Stiplet hvit strek er grensen for et bestemmelsesområde, hvor det inn mot masseuttaket vil kunne legges opp en voll eller settes opp et gjerde. På figuren er sikringssonen for Olavsvegen lagt inn med 55 m bredde. Den planlagte virksomheten vil i dette området påvirke 22.8 daa av sikringssonen. Dette er det skraverte arealet på figuren. Av dette arealet er 7.6 daa avdekket. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 29

I henhold til planen er minste avstand fra grensen for råstoffutvinning til senter av Olavsvegen 11.3 m som vist i følgende figur.: Siden virksomheten ikke påvirker selve veganlegget, men sikringssonen langs anlegget, er konsekvensene planforslaget har for kulturminnet primært knyttet til opplevelsen ved ferdsel langs vegen. Bortsett fra de to-tre ukene ca. hvert tredje år, vil støv og støy fra virksomheten være av liten betydning for opplevelsen. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 30

Som det fremgår av overstående bilder, er det over lengre strekninger vegetasjon tett inn til vegen som ikke vil bli berørt av planene. Følgende bilde viser skråningen ned mot fylkesvegen og elven sett mot sør. Skråningen er her brattere en den planlagte avslutningen av masseuttaket, og viser hvordan en fremtidig overgang mot et avsluttet masseuttak etter en tid vil kunne se ut. Bildet over viser også en sti som følger kanten. Dette er et trekk en ofte ser. Folk og dyr følger kanten for å få oversikt. At en langs Olavsvegen kan få åpne partier med utsikt til Valldalen og Norddalsfjorden vil kunne øke opplevelsesverdien ved ferdsel langs vegen. Avbøtende tiltak med hensyn til kulturminnet vil være at en i størst mulig utstrekning bevarer eksisterende vegetasjon i området mellom vegen og masseuttaket, og at det i denne sonen legges til rette for at stedegen vegetasjon raskt skal kunne etablere seg. En ser ikke behovet for en miljøoppfølging utover den generelle oppfølging av bedriftens ytre miljø. Om det er mulig å endre vernestatusen på en del av sikringssonen, må avklares i henhold til lov om kulturminner 3. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 31

7.3.8.2 Nyere tids kulturminner SEFRAK-registeret er et landsomfattende register over nyere tids kulturminner. Det er ikke registrert nyere tids kulturminner i det aktuelle området. 7.3.9 Naturmiljø Alv Ottar Folkestad, Albicilla naturfagrådgjeving, foretok i 2007 en befaring i området, og utarbeidet rapporten «Vurdering av biologisk mangfald i samband med planar om utvida grustak Valldalsmona i Norddal kommune». Rapporten er tatt med i vedlegg 3 Vedlegget omfatter også en omtale utarbeidet av Dag Holtan i 2011 av en lokalt viktig naturtype, hentet fra Miljødirektoratets naturbase. Folkestad omtaler fire delområder. Følgende figur viser ruten som ble fulgt og plasseringen av de fire delområdene. Etter hans vurdering kommer ikke tiltaket i konflikt med områder eller forekomster som er av spesiell verdi for å ta vare på det biologiske mangfoldet i nærområdet, eller sett i en videre sammenheng i kommunen eller tilgrensende distrikt. Den lokalt viktige naturtypen avgrenset av Dag Holtan vil bli påvirket av tiltaket i en randsone. Følgende figur viser avgrensningen med grønn skravur. Med stiplet linje vises bestemmelsesområder som grenser mot arealet regulert til råstoffutvinning. Arealet for råstoffutvinning, slik det er avgrenset i dette området, er styrt av uttakets tilpasning til eksisterende terrengform. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 32

Konfliktområdet er ca. 1.7 daa, og utgjør ca 5 % av den avgrensede naturtypen. Området vil etter inngrepet bli tilbakestilt slik at stedegen vegetasjon kan etablere seg. Naturbasen viser også at Syltemoa er en del av et stort, viktig beiteområde for hjort og rådyr, videre at området nord for uttaket er et viktig yngleområde for fossekall. Miljødirektoratets rovbase viser at Syltemoa ligger i randsonen for et forvaltningsområde for jerv. Med tanke på hjort, rådyr og jerv vil utvidelsen av masseuttaket, 36 daa, utgjøre en svært liten del av det avgrensede området. Med tanke på fossekallen vil tiltaket i liten grad påvike miljøet langs elven. 7.3.10 Øvrige naturressurser I tillegg til råstoffutvinning er skogbruk aktuelt. Det meste av skogen i området regulert til råstoffutvinning, er allerede tatt ut. Skogen langs Olavsvegen skal ikke hugges. 7.3.11 Skred Følgende figur viser utløpsområdet for steinsprang (svart raster) og snøskred (rødt raster) slik disse er avgrenset på www.skrednett.no. Figuren viser også plangrensen og hensynssonen for skred slik grensen er tegnet i reguleringsplanen. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 33

Utløpssonene er automatisk beregnet ut fra «alfa-beta modellen for steinsprang». For middels høye og høye fjellsider er det en kjensgjerning at utløpsområdene blir en del større enn de reelle utløpsområdene. Hensynssone for steinsprang er lagt inn på plankartet i henhold til avgrensningen i kommuneplanen. Det skal ikke etableres permanente eller midlertidige bygg som kan påvirkes av skred. 7.3.12 Kraftledningen fra Tafjord til Giskemo Mastepunktene som tidligere sto innen planbegrensningen, er nå flyttet. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 34

7.3.13 Valldal vassverk Grunnvann fra området skal være reservevannkilde for Valldal. Lagring og uhell ved bruk av petroleumsprodukter vil kunne påvirke vannkvaliteten. Areal regulert til råstoffutvinning ligger innenfor sonen markert med grønt i følgende figur, sone 3, slik denne er avgrenset av Asplan Viak AS. Installasjoner som tidligere lå innenfor sikringssonen for grunnvannsforsyning, er nå flyttet ut fra denne sonen. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 35

8 Virkninger av planforslaget/avbøtende tiltak Det er relativt små miljømessige konflikter, forutsatt at bestemmelsene i forurensningsforskriftens kapittel 30 følges. Naturmangfoldloven sier i 7 at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8 Kunnskapsgrunnlaget Det foreligger opplysninger om området i Miljødirektoratets naturbase. Basen er etablert for å gi beslutningsstøtte ved arealforvaltning. Ut fra de oppslag en har for området, samt konklusjonen fra den miljøfaglige rapporten som er utarbeidet, er det konkludert med at området ikke påvirkes i en grad som krever spesielle avbøtende tiltak. Med utgangspunkt i foreliggende kunnskap og hvordan eldre tiders bruksformer har preget området, ser andre avsnitt i denne paragrafen ikke ut til å være relevante med hensyn til bruk og vern av naturmangfoldet. 9 Føre-var-prinsippet Med referanse til omtalen av kunnskapsgrunnlaget, er ikke føre-var-prinsippet spesielt aktuelt i forbindelse med dette tiltaket. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Økosystemet er innenfor planområdet i utgangspunktet preget av menneskelig aktivitet og inngrep. Det er åpnet et masseuttak. Utvidelsen av masseuttaket påvirker et relativt lite upåvirket areal. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Mineralloven krever driftskonsesjon for denne type virksomhet. Konsesjonsbetingelsene omfatter blant annet at det skal avsettes midler til tilbakestilling. Direktoratet for mineralforvaltning tar pant i de avsatte midlene for å sikre disse ved en eventuell konkurs. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Tiltakshaver anvender teknikker for uttak og tilbakestilling, som er basert på den best tilgjengelige teknologi så vel med tanke på drift som miljø. Landskapsvirkningen vil på sikt bli mindre iøynefallende ved at bruddet ved utforming tar opp i seg elementer fra eksisterende terreng. Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 36

Planene vil resultere i at et automatisk fredet kulturminne påvirkes ved at en sikringssone reduseres. Bortsett fra i korte perioder, vil det ikke være aktivitet nær dette området. 9 Risiko og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyser innebærer å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere farer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og viktige samfunnsfunksjoner. Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen er tatt med i vedlegg 4. Områder hvor tiltak er nødvendige, er regulert av lover og forskrifter. 10 Overvåkningsprogram Det er ikke beskrevet et overvåkningsprogram. Ytre miljø inngår som en del av bedriftens internkontrollsystem. 11 En sammenstilling av virkningene slik de nå vurderes Det er drift i området. Miljømessig vil et utvidet uttaksområde ikke gi en vesentlig endring i forholdene. Det er relativt små miljømessige konflikter. Deler av sikringssonen til et automatisk fredet kulturminne må frigis. 12 Høringsuttalelser Syltemoa Sandtak AS Consilium AS 37